Fire overordnede mål:
|
|
- Mia Arntsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 2016
2 Fire overordnede mål: Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres. Andelen barn og unge på lavt nivå i realfag skal reduseres. Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå. Barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres.
3 Fagfornyelse: Nye læreplaner big ideas dybde og progresjon
4 Hovedoppdraget er å utvikle kvalitetssikrete læringsressurser på nettet Vi har flere nettsider Konferanser / seminar Tre tidsskrifter: NorDiNa Naturfag Kimen
5 De tre pilarene Grunnpilar 1 Læringsressurser Grunnpilar 2 Lærernettverk Grunnpilar 3 Klasseromsforskning..som bidrar til variasjon og refleksjon hos eleven..som bidra til at lærer reflektere og utvikler en slik undervisning..som gir oss kunnskap om hva gir elevene refleksjon og forståelse og hvordan kan lærere bidra?
6
7 Hva er kjennetegner god naturfag undervisning Merethe Frøyland
8 Historien om to lærere Henrik Lang undervisningserfaring Trygg i lærerrollen Veldig godt likt av sine elever Faglig sterk og engasjert Deltok på EVU-kurs Anne Kort undervisningserfaring Litt usikker i lærerrollen Litt sjenert i forhold til sine elever Relevant faglig bakgrunn Deltok på EVU-kurs
9 På studiet lærte de Feltarbeid må deles opp i tre faser Begge leverte gode eksamensoppgaver 1. Forbered elever godt faglig og hva som skal skje 2. La elevene være aktive ute mindre lærerguiding 3. I etterarbeidet bør elevene koble data til teori, og lage et sluttprodukt EVU utviklet av NATURFAGSENTERET i samarbeid med Institutt for geofag ved UiO
10 Hva gjorde lærerne etter studiet? Forskningsprosjekt ved NATURFAGSENTERET ved Kari Beate Remmen og Merethe Frøyland,
11 La oss besøke Henrik s klasse
12 Grundig forarbeid Forelesninger om stein Oppgaver i læreboka
13 Løser 34 oppgaver i grupper Ute en hel dag
14 Hvordan opplevde elevene feltarbeidet? Ååå, vi vet ikke hva vi skal se etter???? Hull i bergart Ja, det har blitt avsatt.. Di-ag-enese ETTERARBEID: Gjore ferdig oppgavearket, og fant sedimentær løsninger på nettet Kvarts Ja, magmatisk bergart Gråsvart Det kalles gneis når det har sånne bånd feltspat Svart og små mineralkorn Metamorf MAGMATISK Gang Små korn Isens retning Store korn
15 Henriks undervisningen fra to perspektiv Lærer Henrik Bruker lang tid Følger rådene fra studiet Varierer undervisningen MEN Oppgavene har et svar som finnes i boka eller på nettet Lærer fornøyd når elevene kan svare på: Hva er det? Elevenes reaksjoner Elevene er usikre Leter etter fasiten Må sjekke med lærer Forsøker å huske svaret Leser manus under presentasjonen MEN De liker undervisning
16 Vi besøker Anne s klasse
17 Operabygget var feltet Oppdrag: Du skal bygge Operabygget hvilken bergart vil du bruke Elevene studerte styrker og svakheter ved ulike bergarter på Operabygget og ved museet Elevene valgte en bergart og begrunnet valget ut ifra observasjoner, økonomi, transport
18 Annes undervisningen fra to perspektiver Lærer Anne Bruker lang tid Følger rådene fra studiet Varierer undervisning MEN Gir eleven oppdrag Elevene lærer å observere Elevene er ute i felt flere ganger Hun er fornøyd når elevene kan svare på: Hvordan vet du det? Elevenes reaksjoner Elevene tar ansvar Diskutere mye - utforskende samtaler Bruker observasjonene og kunnskapen til å ta egne avgjørelser Viser engasjement Får eierforhold til bidraget sitt Presentasjon uten manus
19 Hva lærte vi? Begge fulgte rådene våre Begge laget varierte og grundige undervisningsopplegg MEN Vi hadde glemt eleven Vi lærte at det kommer an på hva lærere får eleven til å gjøre! HVA skjer i klasserommet ditt? Hva får du elevene dine til å gjøre? Henrik ga oppgaver med et svar - det stimulerte memorering og overflatelæring Anne ga elevene oppdrag med flere løsninger det stimulerte forståelse og dybdelæring Feltarbeid i en geotop
20 Læringsaktivitetenes kvalitet Gimp og Mopi var akler. En gring muffet Gimp og Mopi i bogsen. Mopi pyttet en av Gimps fropper, fordi di ikke kunne skruppe sim. Gimp bofte «Komp app froppen min!» Men Overflatelæring- Mopi ville ikke kompe hen til ilt. Derfor svurpet Gimp Henrik Mopi, og aklene breste til skvitt. Etter det forvittet Armp i sleppen. Hen taplet begge aklene, og luppet dem til boppen. 1) Hva var Gimp og Mopi? 2) Hvorfor pyttet Mopi en av Gimps fropper? 3) Hvorfor svurpet Gimp Mopi? Hood, S. and Solomon, N. (1985): Focus on Reading. A Handbook for Teachers. Oversatt av Naturfagsenteret.
21 Hva ser du? Hva tror du har skjedd? Utforskende læringsaktivitet Anne
22 Noen kjennetegn på utforskende læringsaktiviteter Fordi dette får eleven til å tenke selv og ikke bare memorere Mange mulige svar (ikke bare et) Det er hvordan man argumenterer som er viktig (ikke bare å gi et svar) Fokuserer på prosess (ikke bare fakta og teori) Lærer mer av å gjøre aktiviteten sammen med andre Hvordan kan du skape Det er elevene som gjennomfører resonnementene, refleksjonene (ikke ditt klasserom? bare læreren) utforskende undervisning i
23 Noen kjennetegn på elevens selvstendig tenkning Basert på observasjoner i klasserommet Når elevene forstår noe, får ny innsikt, kommer et skritt nærmere en forståelse: Hva gjør de da? Kan vi se det? Kan det generaliseres?
24 Læringsaktivitetene bør legge til rette for at elevene gjør følgende: Observerer nøye og beskriver hva som er der Bygger forklaringer og tolkninger Resonnerer basert på evidens Vurderer ulike synspunkter og perspektiver Gjør forbindelse/koblinger Avdekker kompleksitet og går i dybden Undrer og stiller spørsmål Fanger essensen og formulerer konklusjoner Når elevene gjør dette bygger de sin forståelse - tankeprosesser Ron Ritchhart, Mark Church og Karin Morrison (2011): Making Thinking Visible. How to promote engagement, understanding, and independence for all learners
25 Hva ser du? Hva tror du har skjedd? Hvilke tankeprosesser setter denne i gang?
26 Denne læringsaktiviteten får oss til å gjøre følgende: Observerer nøye og beskriver hva som er der Bygger forklaringer og tolkninger Resonnerer basert på evidens Vurderer ulike synspunkter og perspektiver Gjør forbindelse/koblinger Avdekker kompleksitet og går i dybden Undrer og stiller spørsmål Fanger essensen og formulerer konklusjoner Ron Ritchhart, Mark Church og Karin Morrison (2011): Making Thinking Visible. How to promote engagement, understanding, and independence for all learners
27 Tankeprosessene et viktig verktøy De er verktøy til å designe undervisning til å variere undervisning til å skape refleksjon hos elevene til å vurdere undervisningen Kan dere bruke disse verktøyene? MEN det dreier seg også om fag
28 Vi besøker Henrik igjen De tre bergartstypene og dannelsesprosessene: Læringsaktivitetene hadde stort sett et svar og lærer var fornøyd når elevene «husket» det
29 = min erfaring med steinundervisning Mange steiner Mange navn Mye memorering Lite jeg klarte å anvende Aldri hvorfor dette var viktig Hvordan få elevene til å tenke som en geolog?
30 Fra memorering til utforskende Dette ble utgangspunktet mitt for å lage et undervisningsopplegg for andre klasse på barnetrinn. Hvorfor er stein viktig? De forteller historier (geologiske prosesser) Hvordan kan elever lese historiene når de er ute? (anvendelse) Vi valgte de tre hovedhistoriene. Vi reduserte fagbegreper fra mange hundre til kun tre Vi koblet fagbegrepene til noe som kunne observeres: 1. Magmatiske er prikkete 2. Metamorfe er stripete 3. Sedimentære er lag på lag med fossiler Og en erfaren lærer uten geologisk bakgrunn gjennomførte undervisningen Prikker, striper og lag på lag
31 Vi startet med mønster: - kjent for eleven - mulig å observere - nær koblet til steinens historie Elevene sammenlignet mønster og stein. De var ute og leita etter stein
32 Historiene forklarer mønsteret Elevene koblet historiene til stein og gjennomførte flere aktiviteter
33 Prikkete steiner Magmatiske bergarter Steinsmelte som har størknet - vulkaner Stripete steiner Metamorfe bergarter Bergarter som er omvandlet pga trykk og temp - fjellkjeder Lag på lag steiner med fossiler Sedimentære bergarter Sedimenter som er samlet over lang tid - området har vært dekket av hav Elevene øvde ute og inne på å bruke Observasjon og tolkningsverktøy..og da brukte de flere tankeprosesser
34 Vi gav elevene geobriller Kan det være en måte å tenke faglig innhold på? Kan fagbriller være noe dere diskuterer på skolen?
35 1 år etter undervisning Besøker to klasser videregående, 3. klasse (Håkon) barnetrinnet, 3. klasse Begge har fått undervisning i geologi (bergarter) Kan elevene anvende kunnskapen? Oppgaven er
36 Task Sorter steinene og forklar
37 - Denne her er ehhh.. magmatisk - Mmhmm - Her ser du siller - Hva gjør du? - Tester hardhet...ja den riper - Og hva fant du ut? - Neeei, det er en eller annen sånn greier over eller under 5 - Jammen det bruker man i forbindelse med mineraler, dette er en bergart VGS: Etter 10 minutter har elevene sortert steinene i to grupper - Denne ser ut som en skifer, men den er svart så den kan være en basalt også
38 Barnetrinn filmen
39 Hva sitter elevene igjen med? Videregående: Erfaring med stein Innføring i mange begreper og navn Øvelse i å memorere 1 år seinere: kan mange geologiske begrep, men ikke anvende dem Barnetrinnet: Verktøy til å observere geologisk Verktøy til å skille hovedgruppene Verktøy til å lese steinens historie 1 år senere: Kan anvende kunnskap + flere geologiske begrep
40 Det dreier seg om byggesteinene i undervisningen, nemlig læringsaktivitetene: hvordan du legger til rette for at eleven skal tenke selvstendig (tankeprosesser)? - hvordan du gjør eleven i stand til å bruke kunnskapen selvstendig (fagbriller)? Elevene speiler det læreren har fokus på Undervisningen gjør en forskjell
41 Feltarbeid i en geotop Prikker, striper og lag på lag
Utvidet klasserom beriker læringen. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Utvidet klasserom beriker læringen Merethe Frøyland Naturfagsenteret Mitt oppdrag i dag Hvordan bruk av «det utvidede klasserommet» kan bidra til å: - øke læringsutbyttet skape dybdeforståelse - gi fysiske
DetaljerHva er god naturfagundervisning? Historien om to lærere. Geoprogrammets lærerløft. De forskningsbaserte rådene våre. Hvordan dokumenterte vi?
Hva er god naturfagundervisning? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Historien om to lærere Lang undervisningserfaring Trygg i lærerrollen Veldig godt likt av sine elever Faglig sterk og engasjert Deltok
DetaljerMange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland
Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU) En måte
DetaljerFlere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Flere læringsarena Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU)
DetaljerFlere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Flere læringsarena Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU)
DetaljerHvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisningsmodellen: Mange erfaringer i mange rom En måte å organisere undervisningen (TfU) En måte å anvende læringsarena (energibedrift)
DetaljerMange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisningsmodellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen
DetaljerINTERAKTIVITET. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
INTERAKTIVITET Merethe Frøyland Naturfagsenteret Missforståelse «Learning by doing» - å gjøre er det samme som å forstå Dewey sa egentlig - "learn to know by doing and to do by knowing Det er ikke bare
DetaljerFYR-samling 12.oktober 2015 Kari Beate Remmen
Hvordan samarbeide om å designe undervisningsopplegg? Et verktøy for samarbeid basert på Lektor2-modellen FYR-samling 12.oktober 2015 Kari Beate Remmen Ressurssenter for naturfag i opplæringen, fra barnehage
DetaljerEnergiskolene 19.november Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl
Energiskolene 19.november 2015 Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl Oppdrag Energiskolesamling hjelpe skole og bedrift til å designe og gjennomføre et undervisningsopplegg som bygger elevenes forståelse
DetaljerLektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg
Lektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg Oppstartssamling 9.september 2015 Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl Hva er det beste med Lektor2-opplegg, ifølge elevene? Men
DetaljerHvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse
Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Handlingsrom og rammer Læreplan: Formål for naturfag Beskrivelse
DetaljerGeorøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop
Kari Beate Remmen & Merethe Frøyland Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop Georøtter og Feltføtter i tid 1. ÅR Lærere på videreutdanningskurs i geofag og didaktikk 2. ÅR Undersøkelse
DetaljerNaturfagsenteret. Merethe Frøyland 1. Februar 2016
Naturfagsenteret Merethe Frøyland 1. Februar 2016 Hvem er Naturfagsenteret? Vi er et av 10 nasjonale sentre styrt av Utdanningsdirektoratet Vi representerer et sammensatt fag, Naturfag er: Fysikk Kjemi
DetaljerFra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl
Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Kjært barn, mange navn Andre læringsarenaer, feltarbeid, uteundervisning,
DetaljerUtforskende feltarbeid i geofag. Merethe Frøyland
Utforskende feltarbeid i geofag Merethe Frøyland Kari Beate Remmen & Merethe Frøyland Strategier for feltarbeid i en geotop Bakgrunn 2009-2010 Lærere på videreutdanningskurs i geofag og didaktikk 2010-2011
DetaljerHvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse
Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Handlingsrom og rammer Læreplan: Formål for naturfag Beskrivelse av
DetaljerHvordan kommuniserer utstillingen med publikum?
Hvordan kommuniserer utstillingen med publikum? Erfaringer og funn fra studier ved 8 vitensentre i Norge. Ida Marie Bøe, VilVite Bergen Vitensenter Introduksjon Vitensentrene i Norge Utvite, forskningsprosjekt
Detaljer7.september 2016 Kari Beate Remmen (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO) Anette Braathen (Naturfagsenteret)
7.september 2016 Kari Beate Remmen (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO) Anette Braathen (Naturfagsenteret) Vellykket samarbeid Lettere sagt enn gjort? Foto: Naturfagsenteret Foto: tu.no
DetaljerKurs for Newtonrom 27.mars
Kurs for Newtonrom 27.mars Utforskende arbeidsmåter Kari Beate Remmen Førsteamanuensis ved Institutt for skoleforskning og lærerutdanning, UiO Kari Beate Remmen PhD feltundervisning i geofag for vgs Samarbeid
DetaljerLektor2-modellen. - et verktøy for samarbeid om undervisning. Anette Braathen og Kristine B. Kostøl
Lektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisning Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Lettere sagt enn gjort? Foto: Naturfagsenteret Foto: tu.no Hva kan gå galt? «Samarbeidet» handler om å
DetaljerMange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hva skal til for at unge blir motivert og engasjert og lærer? Målet = dybde forståelse Å forstå innebærer å forstå et kunnskapsområde (kunnskap)
DetaljerPlan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg
Lektor2-ordningen Mål: å øke elevenes interesse for realfag og øke deres kunnskap innen realfag Gjennom å anskueliggjøre bruken av kunnskap ved å involvere eksterne fagpersoner direkte i undervisningen
DetaljerMange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland
Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland Undervisningsmodellen Mange erfaringer i mange rom ble presentert for deltakerne i Energiskolene på første samling. Målet var at
DetaljerNaturfagkonferansen Naturfag i fagfornyelsen
Naturfagkonferansen 2018 Naturfag i fagfornyelsen Hvem er dere? Hvem var her i fjor? Barnehage Barneskole (1-7) Ungdomsskole (8-10) Videregående skole Lærerutdanning Studenter Andre Praktisk info Spørsmål
DetaljerHvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning?
Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning? Eksempler fra samarbeidsprosjekt mellom Hersleb VGS og NHM Av: Kari Beate Remmen, Lene L. Delsett, og Kristin Vesterkjær
DetaljerÅ lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Noen nettsider www.earthlearningidea.com www.naturfag.no (søk etter stein som historieforteller) www.viten.no (olje + Norge blir til) http://www.naturfag.no/forsok/vis.html?tid= 1140489 Å lese landskapet
DetaljerSteinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler
DetaljerOppfølging av Nasjonal prøver i lesing Prøven, veiledningen og rapportene i PAS Eva Narvhus, ILS
Oppfølging av Nasjonal prøver i lesing Prøven, veiledningen og rapportene i PAS Eva Narvhus, ILS Hva vil det si å lese? Gimp og Mopi var akler. En gring muffet Gimp og Mopi i bogsen. Mopi pyttet en av
DetaljerModul nr Gull og gråstein
Modul nr. 1943 Gull og gråstein Tilknyttet rom: Newton Alta 1943 Newton håndbok - Gull og gråstein Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Modulplan Forarbeid i skolen I Newton-rommet 9.00-9.15:
DetaljerLITTERATURLISTE. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk H-V 2017/18
1 LITTERATURLISTE Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk H-V 2017/18 http://www.uib.no/emne/geovdid200-p Undervisningen vil skje i seminarform og studenter & foreleser blir enig om fordeling av tema og tidspunkt
DetaljerFeltarbeid Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Feltarbeid Geotop arbeid Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hvordan drive feltarbeid i geologi 1. time Mål: Ålese stein En case fra barnehagen 2. time Mål: Ålese landskapet Stein i barnehagen Mål Lære å
Detaljer17.03.2016. Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo
Barn + stein og fossiler noe magisk skjer Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Undring 1 2 3 Formidlingen av geologi En av de første vitenskapene unger støter
DetaljerHvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium?
Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium? Kirsten Fiskum og Berit Haug Samling 4 for realfagskommuner pulje 1 26.09.2016 http://www.naturfagsenteret.no/
DetaljerDybdelæring 29. MAI Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO
Dybdelæring 29. MAI 2019 Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO Innhold DYBDELÆRING... 3 HVORDAN LEGGE TIL RETTE FOR DYBDELÆRING?... 3 KUNNSKAPER MÅ ORGANISERES.... 4 FERDIGHETER MÅ AUTOMATISERES... 5 UNDERVISNING
DetaljerUndersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016
Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring
DetaljerForord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag
Innhold Forord...9 Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag....11 Idafossilet et eksempel på hvordan forskere jobber...11 Utvikling
DetaljerYrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen
Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap
DetaljerMuntlighet i opplæringen
17. NOVEMBER 2015 Muntlighet i opplæringen NAFO 12.november 2015 Førstelektor Beate Børresen Generelt Muntlighet er en av fem grunnleggende ferdigheter i LK06 Ferdighetene skal være midler til læring Vi
DetaljerLæring ved bruk av ulike læringsarenaer. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Læring ved bruk av ulike læringsarenaer Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hva skal til for at unge blir motivert og engasjert til å lære? Og faktisk lærer? Målet = dybde forståelse Å forstå innebærer å
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerModulhefte: Undervegsvurdering i praksis
Modulhefte: Undervegsvurdering i praksis NOVEMBER 2018 Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO Innhald ELEVAR PÅ VEG MOT FORSTÅING KORLEIS KAN DET SJÅ UT?...
DetaljerÅrsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn
Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,
DetaljerVil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt
Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt På gamle kirkegårder finner vi gravstøtter består av mange forskjellige Årstall er inngravert i disse gravstøttene. Dette gir
DetaljerModul nr Bergarter og mineraler - et steintøft opplegg
Modul nr. 1928 Bergarter og mineraler - et steintøft opplegg Tilknyttet rom: Newton Meløy 1928 Newton håndbok - Bergarter og mineraler - et steintøft opplegg Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon
DetaljerVELDIG FORELØPIG LITTERATURLISTE. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk Våren 2017
1 VELDIG FORELØPIG LITTERATURLISTE Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk Våren 2017 http://www.uib.no/emne/geovdid200-p Faget omfatter 2,5 stp realfagsdidaktikk 2 og 5,0 stp spesifikk geofagdidaktikk. Det
DetaljerLa oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes
La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen
DetaljerFremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet
Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser
DetaljerLæring og kompetanse. Line Tyrdal
Læring og kompetanse Line Tyrdal Sentrale begreper Undervisning (synlig) Vurdering Undervisning Læring (usynlig) Vurdering «Assessment is the bridge between teaching and learning» (Dylan Wiliam) Læring
DetaljerMUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT
MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode
DetaljerProgram. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause
Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15
DetaljerVurdering i naturfag NOVEMBER Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO
Vurdering i naturfag NOVEMBER 2018 Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO Innhald MODUL 1 ARTIKKEL: ELEVAR PÅ VEG MOT FORSTÅING KORLEIS KAN DET SJÅ UT?...
DetaljerForståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning
Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet
DetaljerHelse- og oppvekstfag og naturfag
Helse- og oppvekstfag og naturfag TEMA: ANSVARLIG: FORELESER: Eksempler på undervisningsforløp for helse og oppvekstfag Hva finnes av ressurser på NDLA? Naturfagsenteret Tove Wiig, FYR- koordinator Sør-Trøndelag
DetaljerBergartenes kretsløp i voks
Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein
DetaljerSammen leker vi matematikk
Sammen leker vi matematikk Bergen, 10.11.17 Kontakt oss gjerne på: Anne.Nakken@matematikksenteret.no Camilla.Justnes@matematikksenteret.no Helhet Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig
DetaljerAndøya Mission Control Rapporter og etterarbeid
Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten Denne øvelsen er ment som etterarbeid for gjennomføring av oppdraget Andøya Mission Control. Aktivitetene
DetaljerSentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer
Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer Marianne Ødegaard, prosjektleder Sonja M. Mork, Berit S. Haug, Gard Ove Sørvik, Høste-konferanse, Oslo 04.11.2014 Forskerføtter
DetaljerGjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø
FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene
DetaljerMed «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.
Lesson study Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. SIST ENDRET: 29.03.2016 Lesson Study er en metode brukt i sammenheng med læreres læring innenfor prosjektet
DetaljerUtforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret
Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret «Elevene de gjør og de gjør og de forstår ingenting» Rosalind Driver,
DetaljerParallellsesjon bygg- og anleggsteknikk og naturfag
Parallellsesjon bygg- og anleggsteknikk og naturfag Hvordan lage gode undervisningsforløp? Mål for økta: - Finne relevante tema for samarbeid mellom bygg og naturfag - Bruke verktøy for å designe gode
DetaljerHvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:
Kjære lærer, Tusen takk for at du tar deg tid til å identifisere elever med stort læringspotensial i realfag som skal delta i prosjekt LUR ved Mailand VGS. Før du fyller ut den vedlagte sjekklisten, ber
DetaljerInnhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38
Forord... 13 Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag... 17 Liv Oddrun Voll og Anne Holt Den lærende hjernen... 18 Mentale modeller som hierarkiske strukturer... 18 Hjernens organisering i nettverk............................
DetaljerAndre læringsarenaer MODULHEFTE. Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Merethe Frøyland UNIVERSITETET I OSLO
, Andre læringsarenaer MODULHEFTE Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Merethe Frøyland UNIVERSITETET I OSLO Innholdsfortegnelse HVORFOR UTEUNDERVISNING?... 3 KRITERIER FOR OPPDRAG... 8 JAKTA PÅ GODE
DetaljerBruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011
Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Digitale Elever: lære om globale klimaendringer 66% virtuelle forsøk,
DetaljerForeldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.
Foreldremøte 28. september og 4. oktober 2017 Kjersti Melhus Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Gerd Inger Moe Tidligere lærer ved Smeaheia skole Vårt utgangspunkt Barn
DetaljerSpørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
og aktiviteter på ulike nivåer Blooms taksonomi Evaluering Analyse Syntese Kunnskap Forståelse Anvende Kunnskap Her starter elevene med egen tekstproduksjon. Bilder, tegninger o.l. vil kunne hjelpe til
DetaljerHva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO
Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO Hvem skal ut? pen pil ku penn Hvem skal ut? Hva kan være felles for denne
DetaljerModelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker
Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,
DetaljerOBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret
OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret Oversikt Utforskende arbeid Språk og begreper Praksisnære aktiviteter Å, se! Det blir gult! Hm, ja. Det er et eller annet som
DetaljerClick to edit Master title style
Click to edit Master title style Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning København, 9. april 2019 astrid.bondo@matematikksenteret.no Et innblikk i MAM-prosjektet hva vi legger i ambisiøs matematikkundervisning
DetaljerHvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen?
Hvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen? skrevet av seniorrådgiver Cecilie Weyergang og rådgiver Morten Skar ved ILS, UIO De nasjonale prøvene i lesing er et godt
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,
DetaljerStarter med forsøk: Egg i flaske
Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerDialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter
Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,
DetaljerGEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerSkjema for undervisningsplanlegging
Skjema for undervisningsplanlegging 2. trinn Naturfag fra vann til is Opplegget skal foregå over to økter, med en totaltid på 3,5 timer. Det vil være 14 dagers mellom øktene. Dette kan være en utfordring,
DetaljerNy læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag
Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
DetaljerIALOG DIALO. Lærerveiledning. Snakke. speaking. for BuildToExpress. Lytte. Dialogue Dialogue. Reflektere. Reflection. Reflection
rereflektere rereflektere IALOG GING speaking Dialogue Dialogue Snakke Reflektere Lytte Reflektere Reflection Reflection DIALO Lytte Lærerveiledning for BuildToExpress LEGOeducation.com LEGO and the LEGO
DetaljerSiste nytt fra naturfags-norge
Siste nytt fra naturfags-norge Bodø 22. oktober 2018 Newton nettverkssamling Anders Isnes Naturfagsenteret 1 Fagfornyelsen og dybdelæring «Keiserens nye klær?» Trinn 1: Definere kjerneelementer i naturfag
DetaljerFaglig drypp: Ulike typer kommunikasjon
Faglig drypp: Ulike typer kommunikasjon Utdrag fra Anne Øvstebø Vesterdals masteroppgave: Kommunikasjon mellom lærer og elever i et undersøkende og et tradisjonelt matematikklasserom. Evert Dean DIM-verksted
DetaljerHvordan «geobriller» kan hjelpe...
«Jammen vi vet jo ikke hva vi skal se etter...» - Hvordan «geobriller» kan hjelpe elevene til å anvende geofaglig kunnskap ute i felt av Kari Beate Remmen og Merethe Frøyland, Naturfagsenteret Feltarbeid
DetaljerFORELØPIG LITTERATURLISTE OG SEMINAROVERSIKT. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk (7,5 stp) Våren 2016
1 FORELØPIG LITTERATURLISTE OG SEMINAROVERSIKT Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk (7,5 stp) Våren 2016 http://www.uib.no/emne/geovdid200-p Faget omfatter 2,5 stp realfagsdidaktikk 2 og 5,0 stp spesifikk
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort
DetaljerEksempler på lekpregede læringsaktiviteter
Eksempler på lekpregede læringsaktiviteter Illustrasjon: Pixabay.com Eksempel 1 Sorteringsaktivitet Ute: planter, blader, kongler, steiner, skjell, sportegn etter dyr, småkryp Inne: leketøy, geometriske
DetaljerFORELDREMØTE 8.februar 2017
FORELDREMØTE 8.februar 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Utfordringer - Erfaringer - Hvordan kan foresatte hjelpe? Hentet fra Russland
DetaljerMatematikk 1-10 trinn
Matematikk 1-10 trinn FAG: Matematikk 1-10 1. Uttrykker læreplanen tydelig det viktigste alle elevene skal lære? 2. Gir læreplanen tilstrekkelig handlingsrom for skolen og lærerne? 3. Gir læreplanen rom
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigpermetoden. Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigpermetoden 2 Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerNysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv
Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden
DetaljerSPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 SPRÅK dag 1
SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 SPRÅK dag 1 Vi blir kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa di Navn Arbeidssted
DetaljerKritisk tenkning i læreplanfornyelsen
Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen Workshop 2018 DEKOM FØN utviklingsveilederne i Akershus Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse for kritisk tenkning i arbeidet med læreplanfornyingen.
DetaljerMatematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen
Matematisk samtale Multiaden 2015 Tine Foss Pedersen Matematisk samtale - muntlige ferdigheter Vi bør vektlegge bruk av ulike uttrykksmåter, strategier og løsningsmetoder. Det skaper grunnlag for diskusjon:
Detaljernaturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater
VÅGSBYGD SKOLE Varme Vekst Vennskap Årsplan i naturfag 5.klasse Uke Fag Kompetansemål L06 34 35 Forskerspiren Samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske
DetaljerProsjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet
Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Questback-undersøkelse sendt til 177 tidligere naturfagstudenter ved Høgskolen i Oslo, 132 svar (svarprosent ca. 75) Formål: Tilbakemelding
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerELEVRÅDSKURS BARNETRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
ELEVRÅDSKURS BARNETRINN 07.12.2016 Kl 9.30 13.30 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Plan for møtet 1. Velkommen 2. Å være tillitsvalgt 3. Oppdrag: å presentere elevenes synspunkter ovenfor lærerne
Detaljer