Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Transkript

1 Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Naturfagsenteret

2 Hva skal til for at unge blir motivert og engasjert og lærer?

3 Målet = dybde forståelse

4 Å forstå innebærer å forstå et kunnskapsområde (kunnskap) å forstå metodene som ble brukt for å komme fram til kunnskapen (metode) å forstå meningen med kunnskapen og hva den har å gjøre med deg (hensikt) å forstå hvordan du skal formidle kunnskapen videre til andre (form) Ulike grader av forståelse I begynnelsen da du ble presentert for kunnskapsområdet, før du hadde gjort noen erfaringer, hadde du en naiv forståelse, en ureflektert forståelse. Etter hvert som du gjorde deg noen erfaringer, ble kjent med kunnskapsområdet, ble din forståelse lik en nybegynners forståelse. Med mer erfaring og veiledning når forståelsen din et lærlingnivå. Til slutt kan du bruke forståelsen i ukjente situasjoner, og den har blitt en del av deg. Da har du nådd en mesters forståelse.

5 MEN ingen når et punkt der hun forstår alt

6 Hvordan legge til rette for at elevene kan forstå? Gi dem mange og varierte erfaringer 2...i mange og varierte rom..over tid

7 1. Mange erfaringer fordi Fordi vi tar inn kunnskap på mange måter Gjennom varierte aktiviteter får elevene: mestringsopplevelse utfordring variert og nyansert kunnskap Howard Gardner: Teorien om mange intelligenser

8 Hvordan variere et tema? Entry points (Howard Gardner) PLATETEKTONIKK TEORIEN Fortellende Nummerisk Logisk Eksistensielle Estetiske Praktiske Interpersonlige Fortellinger Antall/statistikk Hvis da Filosofi/meningen Kunst/Mønster Hands on Gruppearbeid Historien om Wegener Hvor langt beveger platene seg i året? Hva var argumentene til Wegener? Hvorfor er det viktig å kunne noe om platetektonikk? Forklare mønsteret av registrerte jordskjelv og vulkaner i verden Puslespill, ut i naturen Diskutere i gruppe argumentene for og imot teorien

9 2. Mange rom klasserom bedrift naturen fordi det er ikke uvesentlig for læringen hvor man er bibliotek Satt kunnskapen inn i ulike sammenhenger Får koblet det konkrete med det teoretiske Får førstehåndserfaringer i autentiske miljø Letter å se relevansen av skolefaget vitensenter

10 Vi skal se nærmere på: Begrunnelser for å gå ut Hva skjer i praksis? Hva er løsningene på utfordringene?

11 Begrunnelse 1 Nytt perspektiv på det kjente Motivasjon

12 Wow - effekt Magien bak gjenstanden

13 Unike erfaringer Begrunnelse 2: Gir autentiske erfaringer

14 Den vi kan sette ord på Den tause Eksplisitt og implisitt kunnskap Teoretisk kunnskap og erfaringsbasert kunnskap lagres ulike steder i hjernen Den erfaringsbaserte kunnskapen bruker vi til daglig den første vi tyr til er mer hardfør er ofte styrt av følelser og motivasjon lagres som bilder av situasjonen konteksten er derfor viktig Skolen gir oss fakta og teorier (ofte løsrevet fra sammenheng) eksplisitt kunnskap Livet utenfor skolen gir oss erfaringer satt i sammenheng implisitt kunnskap Vi behøver både eksplisitt og implisitt kunnskap for å forstå - UT av klasserommet Bjørklund, 2008: Från novis till Expert... Doktoravhandling fra Lindkøpings universitet

15 NB! Implisitt kunnskap kan noen ganger bli eksplisitt Hvilke bergarter er dette? Sett ord på observasjonene Hvordan vet du det?

16 Begrunnelse 3: Balanserer elev lærer forholdet Mindre autoritært

17 Begrunnelse 4: Stille elever blir aktive Bryter sosiale mønstre

18 Begrunnelse 5: Stimulerer språket Mer utforskende

19 Variasjon OBS! Gutten som ikke ville se

20 Gi nye perspektiver til det kjente Vektlegg Wow-effekten Skill mellom hva som bør undervises hvor - finn det unike Varier aktiviteter og rom Lærer: Benytt anledningen til å undre sammen og bli kjent med alle elevene Godt utgangspunkt for at læring skjer

21 Noen konkrete eksempler og hva vi har lært av det?

22 Stipendiat Kari Beate Remmen & Førsteamanuensis Merethe Frøyland, NATURFAGSENTERET Georøtter og Feltføtter Geofag i klasserommet Geofag i felt/geotopen

23 To lærere fikk i oppgave å..utvikle og prøve ut et feltarbeid i programfag geofag. Design-prinsipper for feltarbeidet var progresjon gjennom: Forarbeid Feltaktiviteter (selvstendig i små elevgrupper) Etterarbeid Basert på Bamberger & Tal (2007); DeWitt & Osborne (2007); Orion (1994, 2007)

24 Case 1 Ca 9t feltarbeid 1 dags felttur Busstur Geologi Case 2 Ca 8t feltarbeid Operaen som feltområde Gangavstand fra skolen Klimaendringer Forarbeid (2,7t) Feltaktiviteter (3t) Etterarbeid (3,2t) Felt: Forarbeid ute i felt (0,9t) Forarbeid i klasseroomet (1,3 t) Feltaktiviteter (0,7t) Etterarbeid i klasserommet (1,3t) Etterarbeid i klasserommet (0,6t) Felt: Etterarbeid ute i felt (0,7 t) Etterarbeid i klasserommet (1,3t) Etterarbeid i klasserommet (1t) Lineært feltarbeid Integrert feltarbeid

25 To ulike feltdesign Ut med buss - ekskursjon Powerpoint forelesning Lærer bruker mye faktaspørsmål I felt: Oppgaveark med over 30 oppgaver Elevene tar ikke ansvar for egen Variasjon MEN læring ikke utforskende Eleven blir overstimulert Ut til fots - lokalmiljø Startet med lærplanen ute i felt elevene fant oppgaver og oppsummerte hva de kunne En oppgave Elevene om tar gangen ansvar for egen læring Hver oppgave Elevene hadde blir flere løsninger engasjert Elevenes snakk er på høyt faglig nivå Variasjon OG utforskende

26 Integrert feltarbeid = geofaglige forskningsmetode Øglegraverne Felt: Forarbeid ute i felt 2004 Forarbeid: opplæring av preparant 2005 Feltaktiviteter: kartlegging 2006 Etterarbeid ved NHM (2006) lansering av funn Etterarbeid ved NHM planlegging av utgravning Felt: utgravning 2007 Etterarbeid: preparering ved NHM Flere feltsesonger forskere, studenter, phd er osv Photo: Hans Arne Nakrem

27 Hvordan få elevene til tenke geologisk? Eks 1: Relativ alder Forelesning om geologi Lærer kommer inn på relativ alder Undervisningen endret seg fra lærer som spør til elever som spør

28 Hva er relativ alder? Å bruke observasjoner til å bestemme steinens alder Hva ser du? Hva er eldst og yngst? Hvorfor?

29 Hva skjer? Elevene klarer å ta i bruk kunnskapen i felt - kan overføres til ukjent situasjon Elevene bryner argumentene mot hverandre høyere kognitivt nivå Når elevene får praktisert kan de dette et år etter undervisningen Begrunnelsene inneholder grunnleggende prinsipper uten faguttrykk

30 Eks 2: Steinundervisning i skolen

31 Min erfaring med steinundervisning Mange steiner Mange navn Mye memorering Lite jeg klarte å anvende Aldri hvorfor dette var viktig

32 Fra universitet- til skoleundervisning Hvorfor er stein viktig? De forteller historier (geologiske prosesser) Hvordan kan barn lese historiene? (anvendelse) altså hvordan kan barn anvende kunnskap om stein reduserte fra mange hundre faguttrykk til kun tre og brukte seks uker på de! Vi valgte historiene (prosessene) til steinen, framfor navnene på steinen. Vi fokuserte på mønsteret framfor faguttrykket

33 prikkete steiner lava og vulkaner Magmatiske bergarter Steinfamilier stripete steiner stein som har fått juling Metamorfe bergarter lag på lag steiner sand grus og leire som elva har samlet Sedimentære bergarter

34 Hvordan fungerte steinprosjektet? Barna klarte å sortere stein Barna klarte å fortelle historier om stein Leken til barna ble mer faglig Barna fortsatte å samle stein 6mnd. etter De lærte videre til de andre barna

35 Hvorfor fungerte det? endret fokus fra faguttrykk til mønster begrenset innholdet til noe få overordnet poeng/faguttrykk kunnskap som var overførbar bygget broer mellom fragmenter av kunnskap som allerede var der Jobbet med temaet over tid og på mange ulike måter i flere læringsrom

36

37 Oppsummering Grundig for- og etterarbeid er viktig Heller korte og mange turer ut framfor en lang integrert feltarbeid Fokuser på kunnskap som kan overføres til flere situasjoner La elevene få øve seg på å anvende kunnskapen i flere situasjoner og på flere ulike måter