Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret
|
|
- Bård Christophersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret
2 Undervisningsmodellen: Mange erfaringer i mange rom En måte å organisere undervisningen (TfU) En måte å anvende læringsarena (energibedrift) En måte å undervise (variasjon og refleksjon)..og valg av faglig innhold (overførbar)
3 En måte å organisere undervisningen (TfU) 1. Velg et tema: hva er sentralt å forstå hva er overførbar kunnskap? (Rike tema) 2. Hva vil du at elvene skal forstå? (Mål for forståelse) 3. Hvordan vil du hjelpe elevene til å nå den forståelsen? (Demonstrasjon av forståelse) 4. Bidrar aktivitetene til produktive tankeprosesser kan du se dem? (Underveis vurdering) Blyth, T. (1998): Teaching for Understanding, TfU
4 En måte å anvende andre læringsarena Hva er relevant både for læreplan og bedrift? Hva kan energibedrift bidra med som ikke skolen kan bidra med? Hvordan kan energibedriften gi elevene unike erfaringer? Kan elevene gjøre noe for energibedriften? Hvordan skal elevene bruke erfaringene fra bedriften et sluttprodukt Løse et dilemma Flere løsninger Begrunne løsningene ved hjelp av data fra bedriften
5 En måte å undervise på: variasjon og refleksjon utforskende aktiviteter
6 Fokus Fokus Synlige Læring = Læring tankeprosesser Tilrettelegging formidlings materiale Målgruppe Formidling
7 Basert på observasjoner i klasserommet Hva kan vi se at elever/studenter gjør som bringer dem ett skritt videre i sin forståelse?
8 Synlige og produktive tankeprosesser Undrer og stiller spørsmål Observerer nøye og beskriver hva som er der Bygger forklaringer og tolkninger Resonnerer basert på evidens Gjør forbindelse/koblinger Vurderer ulike synspunkter og perspektiver Avdekker kompleksitet og går i dybden Fanger essensen og formulerer konklusjoner Ron Ritchhart, Mark Church og Karin Morrison (2011): Making Thinking Visible. How to promote engagement, understanding, and independence for all learners
9 Hvordan stimulere produktive tankeprosesser? Fokus Synlige og Læring = produktive tankeprosesser Læring tankeprosesser Tilrettelegging Formidlings materiale Målgruppe Formidling
10 Hvordan er slike aktiviteter? aktiviteter som utvikler elevens forståelse kan elevene gjøre aktiviteten uten å forstå? aktiviteter som hjelper elevene til å anvende den nye kunnskapen. Aktiviteter som stimulerer tankeprosesser
11 Hva er det ikke? Memorere begreper Ekskursjon Omvisning Lese en bok Gjøre et eksperiment som er beskrevet step by step FORDI dette går det an å gjøre uten å forstå. MEN i kombinasjon med andre aktiviteter kan disse bli utforskende.
12 Lesing kan gjøres utforskende
13 Utforskende aktiviteter stimulerer blant annet følgende tankeprosesser Undre seg og stille spørsmål Observere nøye og beskrive hva som er der Resonnere ved hjelp av evidens Bygge forklaringer og tolkninger Gjøre koblinger se sammenhenger Vurdere ulike synspunkter og perspektiv Avdekke kompleksitet og gå i dybden Finne hovedideen og lage en konklusjon Richhart, R., Church, M. and Morrison, K. (2011): Making thinking visible. How to promote Engagement, Understanding, and Independence for all learners
14 Genbordet
15 Utforskende aktiviteter stimulerer blant annet følgende tankeprosesser Undre seg og stille spørsmål Observere nøye og beskrive hva som er der Resonnere ved hjelp av evidens Bygge forklaringer og tolkninger Gjøre koblinger se sammenhenger Vurdere ulike synspunkter og perspektiv Avdekke kompleksitet og gå i dybden Finne hovedideen og lage en konklusjon Richhart, R., Church, M. and Morrison, K. (2011): Making thinking visible. How to promote Engagement, Understanding, and Independence for all learners
16 Hva ser du? Hva tror du har skjedd? Skill mellom observasjon og tolkning
17 Utforskende aktiviteter stimulerer blant annet følgende tankeprosesser Undre seg og stille spørsmål Observere nøye og beskrive hva som er der Resonnere ved hjelp av evidens Bygge forklaringer og tolkninger Gjøre koblinger se sammenhenger Vurdere ulike synspunkter og perspektiv Avdekke kompleksitet og gå i dybden Finne hovedideen og lage en konklusjon Richhart, R., Church, M. and Morrison, K. (2011): Making thinking visible. How to promote Engagement, Understanding, and Independence for all learners
18 Eksempel på et opplegg som inkluderer klasserom og feltarbeid og fokuserer på overførbar kunnskap
19 Sluttoppgave: hva er den geologiske historien i ditt lokalmiljø begrunn svaret med egen observasjoner. Start bergarts undervisningen med å gi elevene en samling bergarter, be dem: - Sortere i likheter og ulikheter
20 Utforskende aktiviteter stimulerer blant annet følgende tankeprosesser Undre seg og stille spørsmål Observere nøye og beskrive hva som er der Resonnere ved hjelp av evidens Bygge forklaringer og tolkninger Gjøre koblinger se sammenhenger Vurdere ulike synspunkter og perspektiv Avdekke kompleksitet og gå i dybden Finne hovedideen og lage en konklusjon Richhart, R., Church, M. and Morrison, K. (2011): Making thinking visible. How to promote Engagement, Understanding, and Independence for all learners
21 prikkete steiner har en gang vært lava Magmatiske bergarter stripete steiner har fått juling Metamorfe bergarter Hvordan gjøre elever i stand til å identifisere bergarter? Observasjon og tolkningsverktøy for bergarter lag på lag steiner med fossiler sand og grus som elva har samlet Sedimentære bergarter
22 Hva er rekkefølgen på historiene? Stratigrafiske prinsipper relativ alder I en lagrekker vil det yngste laget ligge øverst og det eldste laget ligge nederst (dette kalles overleringsprinsippet). Sedimentene er eldre enn de sedimentære bergartene En bergart som skjærer gjennom en annen bergart, er yngre enn bergarten den skjærer gjennom Bergarter må dannes, før de kan omdannes Observasjon og tolkningsverktøy for relativ alder
23 Bruk av andre læringsarena les historien Lag på lag - sedimentære bergarter - hav Prikker - magmatiske bergarter - vulkan Lag på lag - sedimentære bergarter - hav Hva er den geologiske historien her? Hvordan vet du det?
24 Utforskende aktiviteter stimulerer blant annet følgende tankeprosesser Undre seg og stille spørsmål Observere nøye og beskrive hva som er der Resonnere ved hjelp av evidens Bygge forklaringer og tolkninger Gjøre koblinger se sammenhenger Vurdere ulike synspunkter og perspektiv Avdekke kompleksitet og gå i dybden Finne hovedideen og lage en konklusjon Richhart, R., Church, M. and Morrison, K. (2011): Making thinking visible. How to promote Engagement, Understanding, and Independence for all learners
25 Små endringer kan gjøre en stor forskjell
26 Samtaler i zoo
27 Utforskende aktiviteter stimulerer blant annet følgende tankeprosesser Undre seg og stille spørsmål Observere nøye og beskrive hva som er der Resonnere ved hjelp av evidens Bygge forklaringer og tolkninger Gjøre koblinger se sammenhenger Vurdere ulike synspunkter og perspektiv Avdekke kompleksitet og gå i dybden Finne hovedideen og lage en konklusjon Richhart, R., Church, M. and Morrison, K. (2011): Making thinking visible. How to promote Engagement, Understanding, and Independence for all learners
28 Et eksempel fra Minnesota
29 Utforskende aktiviteter stimulerer blant annet følgende tankeprosesser Undre seg og stille spørsmål Observere nøye og beskrive hva som er der Resonnere ved hjelp av evidens Bygge forklaringer og tolkninger Gjøre koblinger se sammenhenger Vurdere ulike synspunkter og perspektiv Avdekke kompleksitet og gå i dybden Finne hovedideen og lage en konklusjon Richhart, R., Church, M. and Morrison, K. (2011): Making thinking visible. How to promote Engagement, Understanding, and Independence for all learners
30 Tankerutiner Tips til hvordan vi kan få i gang tankeprosessene Uavhengig av fag, alder og nivå Eleven skal bli oppmerksom på rutinen slik at de kan bruke den selv Skal ikke lokke fram et bestem svar, men heller avdekke elevens begynnende forståelse.
31 Connect Extend Challenge Observere nøye og beskrive hva som er der Gjøre forbindelse/koblinger Avdekke kompleksitet og gå i dybden Undre og stille spørsmål
32 Tankeprosessene et robust verktøy til planlegging av formidling til evaluering av formidling
33 Gruppearbeid Ta utgangspunkt i undervisningsoppleggene i Energiskolene satte de i gang noen av tankeprosessene hos elevene? evt foreslå endringer slik at de stimulerer tankeprosessene
Utforskende feltarbeid i geofag. Merethe Frøyland
Utforskende feltarbeid i geofag Merethe Frøyland Kari Beate Remmen & Merethe Frøyland Strategier for feltarbeid i en geotop Bakgrunn 2009-2010 Lærere på videreutdanningskurs i geofag og didaktikk 2010-2011
DetaljerUtvidet klasserom beriker læringen. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Utvidet klasserom beriker læringen Merethe Frøyland Naturfagsenteret Mitt oppdrag i dag Hvordan bruk av «det utvidede klasserommet» kan bidra til å: - øke læringsutbyttet skape dybdeforståelse - gi fysiske
DetaljerFlere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Flere læringsarena Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU)
DetaljerINTERAKTIVITET. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
INTERAKTIVITET Merethe Frøyland Naturfagsenteret Missforståelse «Learning by doing» - å gjøre er det samme som å forstå Dewey sa egentlig - "learn to know by doing and to do by knowing Det er ikke bare
DetaljerFlere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Flere læringsarena Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU)
DetaljerMange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland
Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU) En måte
DetaljerMange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisningsmodellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen
DetaljerPlan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg
Lektor2-ordningen Mål: å øke elevenes interesse for realfag og øke deres kunnskap innen realfag Gjennom å anskueliggjøre bruken av kunnskap ved å involvere eksterne fagpersoner direkte i undervisningen
DetaljerHva er god naturfagundervisning? Historien om to lærere. Geoprogrammets lærerløft. De forskningsbaserte rådene våre. Hvordan dokumenterte vi?
Hva er god naturfagundervisning? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Historien om to lærere Lang undervisningserfaring Trygg i lærerrollen Veldig godt likt av sine elever Faglig sterk og engasjert Deltok
DetaljerHvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse
Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Handlingsrom og rammer Læreplan: Formål for naturfag Beskrivelse
DetaljerHvordan kommuniserer utstillingen med publikum?
Hvordan kommuniserer utstillingen med publikum? Erfaringer og funn fra studier ved 8 vitensentre i Norge. Ida Marie Bøe, VilVite Bergen Vitensenter Introduksjon Vitensentrene i Norge Utvite, forskningsprosjekt
DetaljerFire overordnede mål:
2016 Fire overordnede mål: Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres. Andelen barn og unge på lavt nivå i realfag skal reduseres. Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå. Barnehagelæreres
DetaljerFra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl
Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Kjært barn, mange navn Andre læringsarenaer, feltarbeid, uteundervisning,
DetaljerHvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse
Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Handlingsrom og rammer Læreplan: Formål for naturfag Beskrivelse av
DetaljerMange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland
Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland Undervisningsmodellen Mange erfaringer i mange rom ble presentert for deltakerne i Energiskolene på første samling. Målet var at
DetaljerFYR-samling 12.oktober 2015 Kari Beate Remmen
Hvordan samarbeide om å designe undervisningsopplegg? Et verktøy for samarbeid basert på Lektor2-modellen FYR-samling 12.oktober 2015 Kari Beate Remmen Ressurssenter for naturfag i opplæringen, fra barnehage
DetaljerGeorøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop
Kari Beate Remmen & Merethe Frøyland Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop Georøtter og Feltføtter i tid 1. ÅR Lærere på videreutdanningskurs i geofag og didaktikk 2. ÅR Undersøkelse
DetaljerMange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hva skal til for at unge blir motivert og engasjert og lærer? Målet = dybde forståelse Å forstå innebærer å forstå et kunnskapsområde (kunnskap)
DetaljerLektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg
Lektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg Oppstartssamling 9.september 2015 Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl Hva er det beste med Lektor2-opplegg, ifølge elevene? Men
DetaljerSteinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler
DetaljerEnergiskolene 19.november Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl
Energiskolene 19.november 2015 Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl Oppdrag Energiskolesamling hjelpe skole og bedrift til å designe og gjennomføre et undervisningsopplegg som bygger elevenes forståelse
DetaljerNaturfagkonferansen Naturfag i fagfornyelsen
Naturfagkonferansen 2018 Naturfag i fagfornyelsen Hvem er dere? Hvem var her i fjor? Barnehage Barneskole (1-7) Ungdomsskole (8-10) Videregående skole Lærerutdanning Studenter Andre Praktisk info Spørsmål
Detaljer17.03.2016. Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo
Barn + stein og fossiler noe magisk skjer Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Undring 1 2 3 Formidlingen av geologi En av de første vitenskapene unger støter
DetaljerFeltarbeid Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Feltarbeid Geotop arbeid Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hvordan drive feltarbeid i geologi 1. time Mål: Ålese stein En case fra barnehagen 2. time Mål: Ålese landskapet Stein i barnehagen Mål Lære å
DetaljerÅ lese landskapet - Geotop arbeid. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Noen nettsider www.earthlearningidea.com www.naturfag.no (søk etter stein som historieforteller) www.viten.no (olje + Norge blir til) http://www.naturfag.no/forsok/vis.html?tid= 1140489 Å lese landskapet
DetaljerSamarbeid skole og bedrift mange erfaringer i mange rom januar 2011 Merethe Frøyland, Naturfagsenteret
Samarbeid skole og bedrift mange erfaringer i mange rom 20.- 21. januar 2011 Merethe Frøyland, Naturfagsenteret Hvilke forventninger har du? Skriv på det utdelte arket: Navn Institusjon (bedrift eller
DetaljerModulhefte: Undervegsvurdering i praksis
Modulhefte: Undervegsvurdering i praksis NOVEMBER 2018 Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO Innhald ELEVAR PÅ VEG MOT FORSTÅING KORLEIS KAN DET SJÅ UT?...
DetaljerAndre læringsarenaer MODULHEFTE. Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Merethe Frøyland UNIVERSITETET I OSLO
, Andre læringsarenaer MODULHEFTE Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Merethe Frøyland UNIVERSITETET I OSLO Innholdsfortegnelse HVORFOR UTEUNDERVISNING?... 3 KRITERIER FOR OPPDRAG... 8 JAKTA PÅ GODE
DetaljerVurdering i naturfag NOVEMBER Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO
Vurdering i naturfag NOVEMBER 2018 Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO Innhald MODUL 1 ARTIKKEL: ELEVAR PÅ VEG MOT FORSTÅING KORLEIS KAN DET SJÅ UT?...
DetaljerPrikker, striper og lag på lag Stein i barnehagen. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Prikker, striper og lag på lag Stein i barnehagen Merethe Frøyland Naturfagsenteret Mål Lære å observere stein Lære å sortere stein Gjenkjenne mønster i stein Bruke mønster i stein til å lese steinens
DetaljerKurs for Newtonrom 27.mars
Kurs for Newtonrom 27.mars Utforskende arbeidsmåter Kari Beate Remmen Førsteamanuensis ved Institutt for skoleforskning og lærerutdanning, UiO Kari Beate Remmen PhD feltundervisning i geofag for vgs Samarbeid
DetaljerParallellsesjon bygg- og anleggsteknikk og naturfag
Parallellsesjon bygg- og anleggsteknikk og naturfag Hvordan lage gode undervisningsforløp? Mål for økta: - Finne relevante tema for samarbeid mellom bygg og naturfag - Bruke verktøy for å designe gode
DetaljerLæring ved bruk av ulike læringsarenaer. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Læring ved bruk av ulike læringsarenaer Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hva skal til for at unge blir motivert og engasjert til å lære? Og faktisk lærer? Målet = dybde forståelse Å forstå innebærer å
DetaljerHvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning?
Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning? Eksempler fra samarbeidsprosjekt mellom Hersleb VGS og NHM Av: Kari Beate Remmen, Lene L. Delsett, og Kristin Vesterkjær
Detaljer7.september 2016 Kari Beate Remmen (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO) Anette Braathen (Naturfagsenteret)
7.september 2016 Kari Beate Remmen (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO) Anette Braathen (Naturfagsenteret) Vellykket samarbeid Lettere sagt enn gjort? Foto: Naturfagsenteret Foto: tu.no
DetaljerLæring og kompetanse. Line Tyrdal
Læring og kompetanse Line Tyrdal Sentrale begreper Undervisning (synlig) Vurdering Undervisning Læring (usynlig) Vurdering «Assessment is the bridge between teaching and learning» (Dylan Wiliam) Læring
DetaljerDybdelæring 29. MAI Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO
Dybdelæring 29. MAI 2019 Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO Innhold DYBDELÆRING... 3 HVORDAN LEGGE TIL RETTE FOR DYBDELÆRING?... 3 KUNNSKAPER MÅ ORGANISERES.... 4 FERDIGHETER MÅ AUTOMATISERES... 5 UNDERVISNING
DetaljerHvordan skal du hjelpe eleven til å forstå? Valg av aktiviteter
Hvordan skal du hjelpe eleven til å forstå? Valg av aktiviteter 3. Valg av aktiviteter aktiviteter som utvikler elevens forståelse aktiviteter som krever at elever bruke det de kan på nye måter. aktiviteter
DetaljerLektor2-modellen. - et verktøy for samarbeid om undervisning. Anette Braathen og Kristine B. Kostøl
Lektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisning Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Lettere sagt enn gjort? Foto: Naturfagsenteret Foto: tu.no Hva kan gå galt? «Samarbeidet» handler om å
DetaljerYrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen
Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap
DetaljerModul nr Gull og gråstein
Modul nr. 1943 Gull og gråstein Tilknyttet rom: Newton Alta 1943 Newton håndbok - Gull og gråstein Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Modulplan Forarbeid i skolen I Newton-rommet 9.00-9.15:
DetaljerVær sett med barns øyne
fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt
DetaljerSlik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement
Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold
DetaljerOppfølging og opplæring gjennom skoleløpet
Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Disposisjon Kunnskapsløftet inn i klasserommet Læringsmål, underveisvurdering og halvårsvurdering. Hvordan jobbe med kollektiv kompetanseheving til beste for
DetaljerModul nr Bergarter og mineraler - et steintøft opplegg
Modul nr. 1928 Bergarter og mineraler - et steintøft opplegg Tilknyttet rom: Newton Meløy 1928 Newton håndbok - Bergarter og mineraler - et steintøft opplegg Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon
DetaljerOm grunnleggende ferdigheter
Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet Kjernekompetanser : ikke noe man har, men noe man tilegner seg (DeSeCo, Rychen og Salganik, 2003) Elever som
DetaljerGjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø
FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene
DetaljerBergartenes kretsløp i voks
Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein
DetaljerLa oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes
La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen
DetaljerKommunikasjon og muntlig aktivitet
Kommunikasjon og muntlig aktivitet 1. 4. trinn Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no Kunnskapsløftet: Det er en del av den matematiske kompetansen å kunne kommunisere i og med matematikk.
DetaljerVil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt
Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt På gamle kirkegårder finner vi gravstøtter består av mange forskjellige Årstall er inngravert i disse gravstøttene. Dette gir
Detaljer5E modellen. engage, explain, explore, extend, evaluate
5E - modellen 5E modellen engage, explain, explore, extend, evaluate Den norske 5E-modellen bygger på 5E-modellen utviklet av BSCS (Biological Sciences Curriculum Study) på 1980-tallet. 5E-modellen er
DetaljerElevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevenes læringsutbytte?
Elevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevenes læringsutbytte? Stein Dankert Kolstø og Idar Mestad Institutt for fysikk og teknologi 6. februar 2009 Elevøvelser gjør naturfag gøy? 5750 norske elever,
DetaljerHvordan «geobriller» kan hjelpe...
«Jammen vi vet jo ikke hva vi skal se etter...» - Hvordan «geobriller» kan hjelpe elevene til å anvende geofaglig kunnskap ute i felt av Kari Beate Remmen og Merethe Frøyland, Naturfagsenteret Feltarbeid
DetaljerNy veiledning til læreplanen i naturfag
Ny veiledning til læreplanen i naturfag «Hva har du lært på skolen i dag?» Lillestrøm 14. oktober 2013 Anders Isnes Naturfagsenteret 1 Overordnet budskap ord for timen The biggest effects on student learning
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerSamtaler i grupper. Tilpasset fra Thinking Together resources:
Samtaler i grupper Denne ressursen viser hvorfor læringssamtaler i grupper er viktig. Indikatorer på dialogisk interaksjon, og hvordan en lærer kan stimulere elevenes refleksjon blir også belyst. Tilpasset
DetaljerUndersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016
Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring
DetaljerStarter med forsøk: Egg i flaske
Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i
Detaljer2018/19. undersøkelser
Håndbok om Kjemiske Lektor2 undersøkelser 2018/19 Suzanna Loper Program oppstartssamling 10.00 Åpning av samlingen v/ kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner 10.15 Presentasjon av Lektor2-ordningen
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET 2016-2017 Faglærer: Asbjørn Tronstad og Jon Erik Liebermann Fagbøker/lærestoff: Gaia 5 Naturfag, 1,5 klokketimer dvs. 2 skoletimer (45 min) pr. uke Læringstrategier/Gr
DetaljerSpillbasert læring Spill som verktøy for dialogisk undervisning. Skolelederdagen 2019 Kenneth Silseth
Spillbasert læring Spill som verktøy for dialogisk undervisning Skolelederdagen 2019 Kenneth Silseth Learners are not empty vessels waiting to be filled. They come to the classroom with preconceptions
DetaljerKRITISK TENKNING. Kritisk tenkning i skolen- i et møtested mellom fagdidaktiske retninger, sett fra elev- og lærerperspektiv.
KRITISK TENKNING Kritisk tenkning i skolen- i et møtested mellom fagdidaktiske retninger, sett fra elev- og lærerperspektiv. Evy Jøsok ICCS 2016 (24 land, 6271 9. kl. 148 skoler. ) Hva er det viktigste
DetaljerIALOG DIALO. Lærerveiledning. Snakke. speaking. for BuildToExpress. Lytte. Dialogue Dialogue. Reflektere. Reflection. Reflection
rereflektere rereflektere IALOG GING speaking Dialogue Dialogue Snakke Reflektere Lytte Reflektere Reflection Reflection DIALO Lytte Lærerveiledning for BuildToExpress LEGOeducation.com LEGO and the LEGO
DetaljerSELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo
SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo 16.02.2018 HVORFOR FORSKE I EGEN PRAKSIS? 2h. Skolen skal utarbeide prosedyre
DetaljerUtforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret
Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret «Elevene de gjør og de gjør og de forstår ingenting» Rosalind Driver,
DetaljerLÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.
LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. Deltakere i prosjektet Atle Ivar Olsen (prosjektleder, 1. amanuensis) Bjørn Sture Pedersen (1. lektor) Johs.
DetaljerForord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag
Innhold Forord...9 Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag....11 Idafossilet et eksempel på hvordan forskere jobber...11 Utvikling
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter Eli Munkebye og Ingunn Skalstad 8. februar 2019 Workshop Hva vil det si å være utforskende? Eksempler
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring
Detaljernaturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater
VÅGSBYGD SKOLE Varme Vekst Vennskap Årsplan i naturfag 5.klasse Uke Fag Kompetansemål L06 34 35 Forskerspiren Samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske
DetaljerNaturfag 6. trinn 2015-16
Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,
DetaljerRAPPORT FOR PROSJEKTET cungtklima 4. APRIL 30. APRIL.
RAPPORT FOR PROSJEKTET cungtklima 4. APRIL 30. APRIL 2018 INNHOLD SAMMENDRAG... 3 KORT OM PROSJEKTET... 4 OVERSIKT OG GJENNOMFØRING... 4 UTBYTTE FOR ELEVENE... 5 ERFARINGER OG ANBEFALINGER... 6 SAMARBEIDSPARTNERE
DetaljerBUDDING SCIENCE AND LITERACY
BUDDING SCIENCE AND LITERACY Et moderat forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådets program Utdanning 2020 Marianne Ødegaard Merethe Frøyland Sonja Mork En longitudinell studie av å bruke utforskende
DetaljerMed «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.
Lesson study Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. SIST ENDRET: 29.03.2016 Lesson Study er en metode brukt i sammenheng med læreres læring innenfor prosjektet
DetaljerLast ned Mange erfaringer i mange rom - Merethe Frøyland. Last ned
Last ned Mange erfaringer i mange rom - Merethe Frøyland Last ned Forfatter: Merethe Frøyland ISBN: 9788279352952 Antall sider: 201 Format: PDF Filstørrelse:33.06 Mb En variert undervisning er for viktig
Detaljer5E-modellen og utforskende undervisning
Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og
DetaljerForskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerEnergikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019
Energikonferanse for Lektor2-skoler Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019 Energikonferanse for Lektor2-skoler 2019 Lektor2 modellen Dybdelæring og progresjon Tverrgående tema: Demokratisk deltakelse
DetaljerInnhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38
Forord... 13 Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag... 17 Liv Oddrun Voll og Anne Holt Den lærende hjernen... 18 Mentale modeller som hierarkiske strukturer... 18 Hjernens organisering i nettverk............................
DetaljerOBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret
OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret Oversikt Utforskende arbeid Språk og begreper Praksisnære aktiviteter Å, se! Det blir gult! Hm, ja. Det er et eller annet som
DetaljerSMART knyttet til kompetansemål i fag
SMART knyttet til kompetansemål i fag Samfunnsfag Formål for faget Samfunnsfag skal bidra til å fremme elevenes forståelse for betydningen av teknologi og entreprenørskap. på denne måten vil faget, gjennom
DetaljerModelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker
Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering
DetaljerDybdelæring i læreplanfornyelsen
Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.
DetaljerNaturfag 6. trinn
Naturfag 6. trinn 2016-17 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,
DetaljerProgram. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause
Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15
DetaljerNordisk modul for bærekraftig utvikling. Seminar og workshop, Lysebu mai 2016
Nordisk modul for bærekraftig utvikling Seminar og workshop, Lysebu 23.-24. mai 2016 Program tirsdag 24. mai 09:15 09:30 Oppstart dag 2 intro på lekse 09:30 10:30 Materiell og verktøy 10:30 11:30 Design
DetaljerHvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?
Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende
DetaljerTemaoversikt PPU og LUR
Temaoversikt PPU og LUR 2017-2018 Grønt: Innføringssamlinger med didaktikk og pedagogikk Blått: Didaktikk-samlinger Svart: Pedagogikk-samlinger PPU heltid og LUR 4. år skal delta på alle samlingsukene.
DetaljerDialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter
Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,
DetaljerSkjema for undervisningsplanlegging
Skjema for undervisningsplanlegging 2. trinn Naturfag fra vann til is Opplegget skal foregå over to økter, med en totaltid på 3,5 timer. Det vil være 14 dagers mellom øktene. Dette kan være en utfordring,
DetaljerStudieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn
NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30
DetaljerRegional DNS samling. BODØ våren 2016
Regional DNS samling BODØ våren 2016 Onsdag (rom «Pauline Skar») Program 12:15-12:30 Registrering og kaffe. Velkommen til samling 12:30-13:15 Lunsj 13:15 14:30 Utforskende undervisning og læring. Eksempler
DetaljerÅrsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn
Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,
DetaljerNaturfagsenteret. Merethe Frøyland 1. Februar 2016
Naturfagsenteret Merethe Frøyland 1. Februar 2016 Hvem er Naturfagsenteret? Vi er et av 10 nasjonale sentre styrt av Utdanningsdirektoratet Vi representerer et sammensatt fag, Naturfag er: Fysikk Kjemi
DetaljerPraksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag
Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag
DetaljerSLUTTRAPPORT FOR HJERTE AV GLASS. Prosjektnummer 2016/FB78737
SLUTTRAPPORT FOR HJERTE AV GLASS Prosjektnummer 2016/FB78737 Innledning: I løpet av skoleåret 2016/17 ble forestillingen Hjerte av glass fremført for nærmest alle elever fra 5.-10.trinn i Kristiansand
DetaljerRegning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter
Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,
DetaljerTILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018
TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING Tidlig innsats 1. mars 2018 Program 1. mars: Erfaringsdeling: litterære samtaler og bruk av eksempeltekster som støtte for skriving Når lesing og skriving blir
Detaljer