Naturfagkonferansen Naturfag i fagfornyelsen

Transkript

1 Naturfagkonferansen 2018 Naturfag i fagfornyelsen

2 Hvem er dere? Hvem var her i fjor? Barnehage Barneskole (1-7) Ungdomsskole (8-10) Videregående skole Lærerutdanning Studenter Andre

3 Praktisk info Spørsmål etc Ansatte på Naturfagsenteret har egne skilt, bare spør oss! Det er ansatte i innsjekkingen hele dagen. Lunsj Lunsj serveres nede under foajeen. Navneskiltet er matbillett. Allergier, vegetar etc ligger på eget bord med navn på Det er noen sitteplasser i Kafé Georg, en trapp opp. Besøk stand i lunsjpausen pausene Undervisningsrommene Georg Sverdrups hus er opp trappen forbi Kafé Georg. Helga Eng (se kart) Rømningsveier

4 Konferanse og kurs Naturfagkonferansen Kursdag - fredag 19. oktober

5 Solveig Kristensen Prodekan, professor - ansvar for utdanning og likestilling

6 Naturfagkonferansen 2018 Dybdelæring i naturfag Kjerneelementer i naturfag Tverrgående tema Naturfag i fagfornyelsen

7 Pågående prosesser i fagfornyelsen

8 Hva tenker du på når du hører ordet dybdelæring? Tenk individuelt Par snakk med sidemannen

9

10 Ulike perspektiver Eleven Undervisningen Læreren Teorier

11 Tre sentrale nettverk Hjerneforskning

12 Dybdelæring Dybdelæring består av kunnskaper, ferdigheter og holdninger Psykologen Mayer Kunnskap fakta, modeller, teori, lover Ferdigheter prosedyrer og strategier Holdning, som motivasjon og tro på egne evner, må øves inn Målet er robuste mentale nettverk Modifisert etter Mayer 2010

13 Mål med dybdelæring er å gi elever robuste mentale nettverk som gjør de i stand til å: overføre kunnskap til flere situasjoner se komplekse sammenhenger

14 Når for eksempel...og begynner å bygge forståelse Kunnskap fakta, modeller, teori, lover forstår hvordan hun skal gjøre aktiviteten Ferdigheter prosedyrer og strategier..eleven er motivert og har trua Holdning, som motivasjon og tro på egne evner, må øves inn Målet er robuste mentale nettverk..hva gjør eleven da?

15 Det er et godt utgangspunkt for å utvikle dybdelæring men for å komme dit starter elevene ofte med overflatelæring Overflatelæring Elevar jobbar med nytt lærestoff utan å relatere det til kva dei kan frå før. Elevar behandlar lærestoff som åtskilde kunnskapselement. Djupnelæring Elevar relaterer nye idear og omgrep til tidlegare kunnskap og erfaringar. Elevar organiserer eigen kunnskap i omgrepssystem som heng saman. Elevar memorerer fakta og utfører prosedyrar utan å forstå korleis eller kvifor. Eleven har vanskeleg for å forstå nye idear som er forskjellige frå dei dei har møtt i læreboka. Elevar ser etter mønster og underliggande prinsipp. Hvordan legge til rette for progresjon fra overflatelæring til dybdelæring? Eleven vurderer nye idear og knyter dei til konklusjonar. Eleven behandlar fakta og prosedyrar som statisk kunnskap, overført frå ein allvetande autoritet. Eleven memorerer utan å reflektere over formålet eller over egne læringsstrategiar. Eleven forstår korleis kunnskap blir til gjennom dialog og vurderer logikken i eit argument kritisk. Eleven reflekterer over si egen forståing og sin egen læringsprosess. Sawyer 2006: The Cambridge Handbook of the Learning Sciences

16 Når eleven. observerer nøye og beskriver hva som er der bygger forklaringer og tolkinger resonnerer basert på evidens vurderer ulike synspunkt og perspektiv gjør forbindelser/koplinger avdekker kompleksitet og går i dybden undrer og stiller spørsmål fanger essensen og formulerer konklusjoner..involveres de i tankeprosesser som kan bidra til dybdelæring. Ron Ritchhart, Mark Church og Karin Morrison (2011): Making Thinking Visible. How to promote engagement, understanding, and independence for all learners

17 Undervisningen må åpne «læringsdørene» Ikke for mye, kjerneelementer, bruke tid Naturfaglige praksiser må innøves for å øke kapasitet Relevant, kontekst og gi mestringsopplevelse Kunnskap fakta, modeller, teori, lover Ferdigheter prosedyrer og strategier må øves inn Holdning, som motivasjon og tro på egne evner, Målet er robuste mentale nettverk Modifisert etter Mayer 2010

18 Å gi eleven mestringsopplevelse relevans og anvendelse Andre parallell Les variert! Naturfagundervisning i og utenfor klasserommet Teknologi i naturfag Yrkesretting av naturfag Programmering i naturfag

19 Mange elever sliter med å se på naturfag som noe som er relevant for deres liv, og som er for dem. Men hva er relevant for.. The Science Capital Teaching Approach. (Godec, et al, 2017)

20 Det kommer an på hva Har av naturfaglig kapital

21 Hva elevene har av kunnskaper, holdninger, erfaringer og nettverk som er relatert til naturfag Naturfaglig kapital Hva er forskjellen på forkunnskaper og naturfaglig kapital? The Science Capital Teaching Approach. (Godec, et al, 2017) Naturfaglig kapital som en sekk du bærer med deg gjennom livet. Images 2015 Cognitive

22 Å utvide hva som teller som naturfag The Science Capital Teaching Approach. (Godec, et al, 2017) Naturfaglig kapital som en sekk du bærer med deg gjennom livet. Images 2015 Cognitive

23 Å gjenkjenne naturfag i ulike yrker

24

25 Halvparten tar yrkesfag når de begynner på videregående skole. Vi må heie frem ungdommene som går yrkesfag, fordi arbeidslivet trenger flere med yrkesfagutdanning enn vi utdanner nå. regjeringen.no

26 Kampanjen skal øke innsikt om yrkesfag og arbeidsliv hos målgruppene, øke unges interesse for yrkesfaglige utdanningsvalg, øke antall lærebedrifter og læreplasser.

27 Film om yrkesfag

28 Å la eleven ta i bruk naturvitenskapelige arbeidsmåter Nytt

29 Utforskende arbeidsmåter Aktiviteter som elever jobber med for å lære fagstoff, metoder, ferdigheter og praksiser som er relevante innen naturvitenskapene

30 Ikke bare praktisere, men også lære OM naturvitenskapelige praksiser Dybdelæring Anvende kunnskap i andre situasjoner Hvordan naturvitenskapelig kunnskap dannes Forholde seg kritisk til informasjon Skille mellom naturvitenskap og annen informasjon Naturvitenskapelig praksiser er relevant for alle læreplaner

31 Å la elevene jobbe tverrfaglig tverrgående tema Bærekraftig utvikling + demokrati og medborgerskap Folkehelse og livsmestring + demokrati og medborgerskap

32 Hvorfor bør naturfagundervisningen bidra til å forebygge mobbing? Å forebygge mobbing er viktig for: elevers akademisk utvikling (Merril & Hanson, 2016). å øke elevens bevissthet over egen atferd og aksept for andres synspunkter (Gustafsson et al., 2010). Å jobbet systematisk med emosjonell kompetanse gir elever (Holen, 2012): positive mestringsstrategier, bedre sosiale ferdigheter, bedre klassemiljø mindre mobbing og fungerer bedre faglig Mange mulige paralleller mellom naturfag og sosiale relasjoner som evolusjonsteori, systemteori, osv.

33 Hvordan kan naturfagundervisningen bidra til å forebygge mobbing? Lærer kan påvirke elevers oppførsel positivt gjennom undervisningsstrategier og aktiviteter. Utforskende undervisning i naturfag gir rom for: å oppdage, diskutere og akseptere forskjellige synspunkter, å reflektere, kommunisere og samarbeide med andre. Som igjen kan bidra til å etablere gode relasjoner i elevgruppa Dersom dette kombineres med kunnskap om mobbing vil en slik undervisning fungere forebyggende

34 Å gi lærer mulighet til å reflektere over egen undervisningen

35 du ønsker å få inspirasjon til hvordan du kan engasjere elevene dine i naturfag Prøv å forestill deg at du nettopp erfart at «aktiv lytting» var vellykket og du brenner for å dele det med kollegaene dine

36 Prøv å forestill deg at Det finnes et kompetanseutviklingstilbud som gir deg mulighet for begge deler Og som er helt gratis! He går det an?

37

38 gjennomføres i fellesskap av de ansatte lokalt på skolen eller i barnehagen deltakerne går steg for steg gjennom fagstoff, praktiske verktøy og ressurser

39

40

41 Fint dette fikk vi lyst å prøve men hvordan gjør vi det?

42 Animasjonsfilm

43 Dersom vi ønsker at elever skal trives og utvikle seg i en turbulent og kompleks tid, slik at de kan ta i bruk kunnskap i flere situasjoner og bidra til å endre verden, må vi retenke læring: hva er viktig å lære, hvordan utvikles læring, hvor skjer læring og hvordan vet vi at de har lært. Vi må utvikle læringsmiljøer som utfordrer, provosere, stimulere og feirer læringen. Kap 2, side 13 Endringsprosjekt: Fra en skole som sortere talenter, til en skole som utvikler talenter fra mange ulike elever Vi kaller dette synet på læring for dybdelæring, og mener at det må bli det nye målet med utdanningen. Fritt oversatt av Naturfagsenteret