Djupnelæring 19. SEPTEMBER. Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Djupnelæring 19. SEPTEMBER. Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO"

Transkript

1 Djupnelæring 19. SEPTEMBER Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO

2 Innhald DJUPNELÆRING... 3 EIN LÆRANDE HJERNE... 3 KONSEKVENSAR FOR UNDERVISNING... 5 KUNNSKAPAR MÅ ORGANISERAST... 5 FERDIGHEITER MÅ AUTOMATISERAST 6 UNDERVISNING MÅ OPPLEVAST MEININGSFULL 6 KORLEIS SER DET UT NÅR ELEVAR BLIR INVOLVERTE I DJUPNELÆRINGSPROSESSAR

3 Djupnelæring Ludvigsenutvalet fekk i oppdrag å vurdere innhaldet i faga i grunnskolen opp mot krav til kompetanse i eit framtidig samfunns- og arbeidsliv 1. Som resultat av faggjennomgangen konkluderte utvalet med at innhaldet i skolen er for omfattande og fragmentert. Dette gjeld også for naturfag. I engelskspråkleg litteratur har naturfagundervisninga i skolen blitt karakterisert som «a mile wide and an inch deep». For å betre læringsutbyttet anbefalte Ludvigsenutvalet at skolen heller bør konsentrere seg om djupnelæring i nokre sentrale og grunnleggande byggesteinar i faga 2. Men kva inneber djupnelæring og kva betyr det for naturfaget i norsk skole? Djupnelæring betyr at elevane gradvis og over tid utviklar forståinga si av omgrep og samanhengar innanfor eit fag. Læringsutbyttet til elevane aukar når dei gjennom djupnelæring utviklar ei heilskapleg forståing av fag og ser samanhengar mellom fag, og greier å bruke det dei har lært til å løyse problem og oppgåver i nye samanhengar. 3 Omgrepet djupnelæring har bakgrunn i kognitiv og psykologisk utdanningsforsking om korleis elevar lærer. Læringsforskinga har over fleire tiår fremma språk og sosial samhandling som avgjerande for læring. Læring skjer ikkje i isolasjon, men i samhandling med andre gjennom bruk av språk. Djupnelæring føreset at elevar forstår korleis kunnskap blir til gjennom dialog, noko som krev at dei lærer å vere kritiske og kan vurdere logikken i eit argument. Djupnelæring er ikkje noko nytt for norske lærarar. Det har lenge vore kjend at læring krev meir enn det å huske fakta utan å reflektere over formålet eller eigne læringsstrategiar. Rapporten til Ludvigsenutvalet om skolen i framtida har bidratt til eit forsterka fokus på djupnelæring. Ein lærande hjerne Når vi erfarer noko nytt, mottar vi informasjon frå sansane. Det kan vere visuelt (sjå, lese), auditivt (høyre), taktilt (røre ved), gjennom lukt, smak eller posisjon (stillingssans og balanse). Hjernen rettar merksemda mot det han oppfattar som den viktigaste informasjonen han tar imot. På grunnlag av informasjon frå sansane bygger vi opp modellar av verda og oss sjølve. På den måten kan vi seie at hjernen skapar verkelegheita vår som eit produkt av nervesystemet. Hjernen bygger ikkje opp objektive representasjonar av verda, men lagar «mentale modellar» som er vår tolking av verkelegheita. Å «forstå» betyr at vi har laga ein 1 NOU 2014:7 Elevens læring i fremtidens skole 2 NOU 2015:8 Fremtidens skole 3 Meld. St. 28, Fag-Fordypning-Forståelse. 3

4 mental modell som gir meining for oss og som vi opplever at beskriv verkelegheita på ein hensiktsmessig måte. Dei mentale modellane våre blir lagra i hjernen i form av eit nettverk av samband mellom hjernecellene våre. Koplingane mellom nervecellene er prega av «use it or loose it». Det blir sterkare koplingar når dei mentale modellane jamleg blir tatt fram igjen og lagra på nytt 4. Vi tilarbeider dei mentale modellane våre ved å formidle dei til oss sjølve eller andre. Gjennom samarbeid og diskusjon må vi formulere kunnskapen og forståinga vår munnleg eller skriftleg. På denne måten er dei mentale modellane våre resultat av erfaringane våre, eigen tilarbeiding og kommunikasjon med andre i eit sosialt fellesskap. Djupnelæring betyr å bygge mentale modellar som består av eit robust nettverk mellom ulike kunnskapselement som er lagra i hjernen. Vi lærer eit abstrakt omgrep betre om vi kan knytte det til ei rekke ulike fenomen og kontekstar i ein kunnskapsstruktur som består av mange kognitive koplingar i hjernen. Vi organiserer kunnskap hierarkisk når vi ser etter generelle mønster og prinsipp i staden for isolerte kunnskapselement. Ei overordna oppgåve for hjernen er å skape orden og gjere livet vårt føreseieleg og gi oss kontroll over oss sjølve og omgivnadane våre 5, og det er tre faktorar som er spesielt viktige for at hjernen skal klare å bygge robuste kunnskapsstrukturar. For det første må vi oppleve at det vi lærer er «viktig for meg». For å kunne velje ut kva sansestimuli og hendingar vi skal gje merksemd (og eventuelt hugse seinare), må hjernen ha system som raskt gir oss informasjon om verdi kva er viktig for meg akkurat her og nå, kva er viktig på lengre sikt, kva kan eg helst oversjå og ikkje sløse bort merksemda mi på. Kor viktig noko er for oss er avhengig av kor mykje kjensler som er knytt til det. Oppleving av meining er sterkt personleg: Det som skal gi meining må ha noko med meg å gjere og med mine førestillingar om meg sjølv og forholdet mitt til verda. For det andre må vi oppleve at vi har kontroll over oss sjølve og omgivnadane våre. Om eg skal oppleve å ha kontroll over livet mitt, må eg ha erfaring for at eg meistrar viktige utfordringar. Vi opplever stor glede når vi får til noko, sikkert fordi det er assosiert med oppleving av meistring og erfaring av å kunne kontrollere. Det tredje er at vi må unngå mental overbelasting. Den delen av hjernen som styrer den fokuserte merksemda vår har avgrensa kapasitet og klarar berre å ha merksemd på mellom fem og sju element om gongen. Læring er hemma av kor stor kapasitet hjernen har, men det hjelper å strukturere informasjonen hierarkisk i større strukturar 6. Dnene ensitnga rgi eimnign 4 Schneider&Stern. The cognitive perspective om learning. OECD Brodal,P (2013). Læringsorientert fysioterapi. Universitetsforlaget 6 Schneider&Stern. The cognitive perspective om learning. OECD

5 lsjøv om bsoktavane re tbyt om fordi vi kodar heile ord og ikkje kvar bokstav uavhengig av kvarandre. Ord er på eit høgare hierarkisk nivå enn bokstavar. Det hjelper for læring dersom det er mogleg å organisere og gruppere kunnskap saman til større strukturar. Dei færraste menneske klarar å hugse ei tilfeldig rekke med tal, men alle med litt kunnskap om norsk historie vil klare å hugse Grunnen til at vi klarar å hugse denne rekka, er at vi assosierer talrekka med informasjon vi allereie har lagra i minnet. Hjernen grupperer tala til fire element med kvar sin samanheng til ei historisk hending. Og det blir overkommeleg for hjernen. Konsekvensar for undervisning Djupnelæring inneber at vi organiserer kunnskapen hierarkisk og ser etter samanhengar, mønstre og generelle prinsipp. Og for at hjernen skal lære, treng han oppleve meining, kontroll (meistring) og å unngå mental overbelasting. Dette får konsekvensar for undervisning for djupnelæring. TABELL 1: KJENNETEIKN PÅ DJUPNELÆRING 7 (TILPASSA) Kunnskapar må organiserast. Djupnelæring inneber ei hierarkisk organisering av kunnskap og å sjå etter generelle mønster og samanhengar. Målet med undervisning er at forståinga til eleven og dei mentale modellane eleven brukar for å beskrive verkelegheita skal samsvare med forklaringsmodellane til naturvitskapen. Nytt fagstoff må bli knytt til det eleven kan frå før, og samanhengar, generelle prinsipp og mønster må bli løfta fram og synleggjorde. Dette krev ein tydeleg progresjon i undervisninga. 7 Sawyer, (2005). The new science of learning. Cambridge: Cambridge University Press. 5

6 Ferdigheiter må automatiserast Naturfag er eit praktisk fag som består av prosedyrar og ferdigheiter i bruk av utstyr og gjennomføring av ulike typar undersøkingar og observasjonar. Det kan vere bruk av mikroskop, gassbrennar, skalpell, batteri og leidningar eller måleutstyr av ulikt slag. Eller det kan vere å kunne gjennomføre kjemiske forsøk, skrive naturfaglege rapportar, utføre rekneoperasjonar (for eksempel førstegradslikningar v=s/t) eller bruke felthandbøker og bestemmingsnøklar. Det betyr også å kunne formulere hypotesar, gjere observasjonar og sjå etter kjenneteikn. Når vi skal ta fatt på ei oppgåve, brukar vi ulike strategiar eller metodar for å komme i gang og gjennomføre oppgåva. Vi har for eksempel spesifikke strategiar for å rekne ut areal og volum, strategiar for å klassifisere steinar, måle ph i ei væske eller finne resistansen til ein komponent i ein elektrisk krets. Lesestrategiar er spesifikke metodar til å trekke ut informasjonen frå ein tekst. Når vi skal lære ein prosedyre eller strategi, går all merksemda eller den mentale kapasiteten vår til å utføre sjølve handlinga. Men når vi har øvd på slike ferdigheiter, blir dei automatiserte, slik at vi kan bruke den mentale kapasiteten vår på det fagstoffet som er i fokus. Djupnelæring inneber at elevane må få tilstrekkeleg tid til å øve på sentrale faglege ferdigheiter, slik at dei blir automatiserte. Da vil hjernen få frigjort kapasitet til å rette merksemda mot fagleg forståing. Undervisning må opplevast meiningsfull Hjernen er avhengig av å oppleve sanseinformasjon som relevant for at han skal bli lagra og knytt til tidlegare kunnskap. Elevane må oppleve at naturfag er relevant for dei og kvardagen deira, og at dei har noko å bidra med i undervisninga. For at vi skal rette merksemda vår mot ei oppgåve, er vi også avhengige av å ha tru på at vi kan meistre ho. Forsking viser at det er mogleg å endre tankane våre om oss sjølve 8. Det gir betre læring om vi trur at meistring er avhengig av innsats og arbeid, ikkje berre av medfødde evner og eigenskapar. 8 Dweck, C. (2017). Mindset 6

7 Korleis ser det ut når elevar blir involverte i djupnelæringsprosessar? Overflatelæring er karakterisert av at elevane jobbar med ny kunnskap utan å kople han til det dei kan frå før, at fakta og prosedyrar blir memorert utan refleksjon og forståing og at elevane har problem med å overføre eksempel til nye oppgåver. Djupnelæring har fokus på samanhengar mellom omgrep og mellom ny kunnskap og forkunnskapane til elevane. Elevane er aktive i eigen læringsprosess, brukar relevante læringsstrategiar og reflekterer over eig læring. Vi kan sjå på prosessen frå overflatelæring til djupnelæring som ein progresjon frå nybegynnar til ekspert. Kunnskapen til ein nybegynnar kan vi karakterisere som overflatekunnskap som gradvis utviklar seg mot den djupnekunnskapen som kjenneteiknar ein ekspert. Derfor meiner vi at vi kan bruke tabell 2 som ein progresjonstabell. TABELL 2: OVERFLATELÆRING OG DJUPNELÆRING 9 (TILPASSA) Overflatelæring Elever jobbar med nytt lærestoff utan å relatere det til kva dei kan frå før. Elevar behandlar lærestoff som separate kunnskapselement. Elevar memorerer fakta og utfører prosedyrar utan å forstå korleis eller kvifor. Eleven har vanskeleg for å forstå nye idear som er forskjellige frå dei dei har møtt i læreboka. Eleven behandlar fakta og prosedyrar som statisk kunnskap, overført frå ein allvitande autoritet. Eleven memorerer utan å reflektere over formålet eller over eigne læringsstrategiar Djupnelæring Elevar relaterer nye idear og omgrep til tidlegare kunnskap og erfaringar. Elevar organiserer eigen kunnskap i omgrepssystem som heng saman. Elevar ser etter mønster og underliggande prinsipp. Eleven vurderer nye idear og knyter dei til konklusjonar. Eleven forstår korleis kunnskap blir til gjennom dialog og vurderer logikken i eit argument kritisk. Eleven reflekterer over si eig forståing og sin eigen læringsprosess. Elevane startar ofte i overflatelæringa og ved hjelp av gode støttestrukturar kan læraren hjelpe og rettleie eleven på veg mot djupnelæring. Læraren kan bruke tankeprosessar (sjå skjemaet under) 10 til å vurdere kor langt elevane er komne i prosessen. Tankeprosessane beskriv kva elevar gjer når dei blir engasjerte i læringsprosessar som bidrar til å utvikle Tankeprosessar 1. Observere nøye og beskrive det som er der 2. Bygge forklaringar og tolkingar 3. Resonnere basert på bevis (evidens) 4. Gjere koplingar 5. Vurdere ulike synspunkt og perspektiv 6. Fange essensen og formulere konklusjonar 7. Undre seg og stille spørsmål 8. Avdekke kompleksitet og gå i djupna forståing. Lærarar bør reflektere over kva undervisninga får elevane deira til å gjere, og om dette er fruktbart for læringa til elevane. 9 Sawyer, (2005). The new science of learning. Cambridge: Cambridge University Press. 10 Ritchart, R., Perkins, D (2011). Making Thinking Visible 7

Dybdelæring 29. MAI Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO

Dybdelæring 29. MAI Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO Dybdelæring 29. MAI 2019 Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO Innhold DYBDELÆRING... 3 HVORDAN LEGGE TIL RETTE FOR DYBDELÆRING?... 3 KUNNSKAPER MÅ ORGANISERES.... 4 FERDIGHETER MÅ AUTOMATISERES... 5 UNDERVISNING

Detaljer

Djupnelæring 15. JANUAR Liv Oddrun Voll NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO

Djupnelæring 15. JANUAR Liv Oddrun Voll NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO Djupnelæring 15. JANUAR 2018 Liv Oddrun Voll NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO Innhald DJUPNELÆRING... 3 KOMPONENTAR I DJUPNELÆRING... 4 KUNNSKAPAR... 4 FERDIGHEITER... 4 OPPFATNINGAR... 5 UNDERVISE

Detaljer

Naturfagkonferansen Naturfag i fagfornyelsen

Naturfagkonferansen Naturfag i fagfornyelsen Naturfagkonferansen 2018 Naturfag i fagfornyelsen Hvem er dere? Hvem var her i fjor? Barnehage Barneskole (1-7) Ungdomsskole (8-10) Videregående skole Lærerutdanning Studenter Andre Praktisk info Spørsmål

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Presentasjon av delutredningen for Komite for opplæring og kompetanse 04.02.2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav

Detaljer

Fag og fornying sentrale begrep. Smakebitar frå temanotatet med problemstillingar til drøfting. fagfornying

Fag og fornying sentrale begrep. Smakebitar frå temanotatet med problemstillingar til drøfting. fagfornying Fag og fornying sentrale begrep Smakebitar frå temanotatet med problemstillingar til drøfting fleirfagleg tverrfagleg kjerneelement kompetanse vurdering læreplanar fagfornying byggesteinar djupnelæring

Detaljer

Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene

Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene Uttalelse - Utdanningsforbundet Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av

Detaljer

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. Norsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.04.2016 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp

Detaljer

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38 Forord... 13 Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag... 17 Liv Oddrun Voll og Anne Holt Den lærende hjernen... 18 Mentale modeller som hierarkiske strukturer... 18 Hjernens organisering i nettverk............................

Detaljer

Språklæringsstrategiar Ordlæringsstrategiar. Gardermoen 23. mai 2012

Språklæringsstrategiar Ordlæringsstrategiar. Gardermoen 23. mai 2012 Språklæringsstrategiar Ordlæringsstrategiar Gardermoen 23. mai 2012 asta.haukas@if.uib.no Innhald 1 Kva er språklæringsstrategiar? 2 Forsking på ordlæring 3 Undervisning i språklæringsstrategiar med ordlæring

Detaljer

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle

Detaljer

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Click to edit Master title style

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Click to edit Master title style Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Click to edit Master title style Ålesund 23.10.2018 Plan for dagen 1.økt, «Hva er god matematikkundervisning?» ca 60 min Pause, ca 15 min 2.økt, LIST-oppgaver,

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015 NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig

Detaljer

Vurdering i naturfag NOVEMBER Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO

Vurdering i naturfag NOVEMBER Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO Vurdering i naturfag NOVEMBER 2018 Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO Innhald MODUL 1 ARTIKKEL: ELEVAR PÅ VEG MOT FORSTÅING KORLEIS KAN DET SJÅ UT?...

Detaljer

Modulhefte: Undervegsvurdering i praksis

Modulhefte: Undervegsvurdering i praksis Modulhefte: Undervegsvurdering i praksis NOVEMBER 2018 Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO Innhald ELEVAR PÅ VEG MOT FORSTÅING KORLEIS KAN DET SJÅ UT?...

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig

Detaljer

«Mestringsforventningar»

«Mestringsforventningar» Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor Førde barneskule Mestringsforventningar

Detaljer

Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i rekning. 8. steget

Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i rekning. 8. steget Versjon 8. september 2009 Nynorsk Rettleiing del 3 Oppfølging av resultata frå nasjonal prøve i rekning 8. steget Hausten 2009 1 Dette heftet er del 3 av eit samla rettleiingsmateriell til nasjonal prøve

Detaljer

Energikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019

Energikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019 Energikonferanse for Lektor2-skoler Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019 Energikonferanse for Lektor2-skoler 2019 Lektor2 modellen Dybdelæring og progresjon Tverrgående tema: Demokratisk deltakelse

Detaljer

Klasseleiing Læringsstøtte. Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg

Klasseleiing Læringsstøtte. Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg Klasseleiing Læringsstøtte Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg Læringsstøtte - kva læringstøtte er - ulike områder læringsstøtte Innhaldsforståing Læringsformat Tilbakemelding Feste blikket på formål

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

Å observere saman med barn

Å observere saman med barn Å observere saman med barn APRIL 2019 Omskrive versjon av originalteksten Å se sammen med barn av Anne Lea (2001) Det er verdifullt å ha evnen til å undre seg, og denne evnen kan både sløves og utvikles.

Detaljer

Modulhefte PROGRESJON I BARNEHAGEN

Modulhefte PROGRESJON I BARNEHAGEN Modulhefte PROGRESJON I BARNEHAGEN Leseoppdrag Mens du les skal du skrive ned eller gule ut formuleringar om progresjon som du synest er annleis/overraskande i forhold korleis du tidlegare har oppfatta

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Refleksjon og skriving

Refleksjon og skriving Refleksjon og skriving I denne delen skal vi øve oss på å skrive ein reflekterande tekst om eit av temaa i boka om «Bomulv». Teksten skal presenterast høgt for nokre andre elevar i klassen. 1 Å reflektere

Detaljer

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. Engelsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.04.2017 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21.6.2018 etter delegasjon i brev 13. september 2013 frå Kunnskapsdepartementet med heimel i lov 17.

Detaljer

Dybdelæring i matematikk

Dybdelæring i matematikk Dybdelæring i matematikk APRIL 2018 Mona Nosrati og Kjersti Wæge NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) Innholdsfortegnelse DYBDELÆRING... 3 DYBDELÆRING I MATEMATIKK FEM KOMPONENTER... 4

Detaljer

Korleis kan fagfornyinga forandre tanken vår om læring? INGVILD VIKINGSEN SKOGESTAD, KNAPPSKOG SKULE

Korleis kan fagfornyinga forandre tanken vår om læring? INGVILD VIKINGSEN SKOGESTAD, KNAPPSKOG SKULE Korleis kan fagfornyinga forandre tanken vår om læring? INGVILD VIKINGSEN SKOGESTAD, KNAPPSKOG SKULE Mål for digitaliseringa Heilskapleg digital undervisning Pedagogikken i førarsetet Mål - ikkje verktøy

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Elevars koplingar under feltarbeid i geofag

Elevars koplingar under feltarbeid i geofag UNIVERSITETET I BERGEN Elevars koplingar under feltarbeid i geofag - Ei undersøking av korleis elevar koplar mellom ulike kunnskapar under feltarbeid i geofag Hellseminaret 2017 Espen Tangnes Presentasjonsens

Detaljer

Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006.

Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. Prinsipper for opplæringen Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. ARTIKKEL SIST ENDRET: 25.08.2015 Innhold Innleiing Læringsplakaten Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

Pedagogiske rom UTVIKLINGSPLAN Deltakarar; Alle i personalet i samarbeid med barna Hovudansvarlege; Veronica, Iselin, Eva Lisa og Marianne

Pedagogiske rom UTVIKLINGSPLAN Deltakarar; Alle i personalet i samarbeid med barna Hovudansvarlege; Veronica, Iselin, Eva Lisa og Marianne UTVIKLINGSPLAN 2015 Pedagogiske rom Deltakarar; Alle i personalet i samarbeid med barna Hovudansvarlege; Veronica, Iselin, Eva Lisa og Marianne Tiltak og arbeidsmetodar: Mål; Skape rom - som inspirerer

Detaljer

Easyresearch. FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet. Velkomen til Studiebarometeret!

Easyresearch. FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet. Velkomen til Studiebarometeret! Easyresearch FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet Velkomen til Studiebarometeret! Takk for at du vil seie di meining om studieprogrammet ditt, slik

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Studieplan 2009/2010 Norsk 2 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Opptakskrav fritekst Norsk 2 Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) 2NO224-2 Norsk 2 - Litterær

Detaljer

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar

Rettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Rettleiar Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Til elevar og lærarar Føremålet med rettleiaren er å medverke til at elevane og læraren saman kan vurdere og forbetre opplæringa i fag.

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande

Detaljer

Kandidaten viser god evne til å tilrettelegge og utnytte brukerens ressurser. Kandidaten har gode holdninger, samarbeidsevner og. ne.

Kandidaten viser god evne til å tilrettelegge og utnytte brukerens ressurser. Kandidaten har gode holdninger, samarbeidsevner og. ne. Vurderingskriterier for aktivitørfaget Planleggingsdel Bestått meget Bestått Ikke bestått - Innsamling av info -Dagsplan - Mål og observasjonsmuligheter av bruker og aktivitet - Motivasjon av brukere -

Detaljer

Arbeidshefte om kommunereforma for ungdomsskulane i Bremanger

Arbeidshefte om kommunereforma for ungdomsskulane i Bremanger Arbeidshefte om kommunereforma for ungdomsskulane i Bremanger Læringsmål frå LK06: Gjennom arbeidet med heftet kjem du til å arbeide med følgjande læringsmål: Norsk: * delta i diskusjoner med begrunnede

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

Rettleiing. Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, nynorsk

Rettleiing. Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, nynorsk Rettleiing Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn Versjon: juli 2010, nynorsk Nasjonale prøver i rekning for 5. steget Her får du informasjon om nasjonale prøver i rekning og kva prøva måler. Vidare er

Detaljer

Vaksenopplæringa i Sula

Vaksenopplæringa i Sula Vaksenopplæringa i Sula Vedlikehald av kunnskap, læring og utvikling. Kommunikasjon Meistring Engasjement Glede og latter Sosial kompetanse Kommunikasjon For oss kan kommunikasjon vere å formidle og å

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Om lærande nettverk. Korleis organisere/bruke lærande nettverk. som metode i eigen organisasjon, evt. i samarbeid med andre skular?

Om lærande nettverk. Korleis organisere/bruke lærande nettverk. som metode i eigen organisasjon, evt. i samarbeid med andre skular? Korleis organisere/bruke lærande nettverk som metode i eigen organisasjon, evt. i samarbeid med andre skular? Samling for ressurslærarar 3.-4.9.2014 Lærande nettverk, lærande organisasjon, lærande møte...

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

Kvifor? Matematikksamtalen Munnlege arbeidsmetodar Munnleg kompetanse i matematikk?

Kvifor? Matematikksamtalen Munnlege arbeidsmetodar Munnleg kompetanse i matematikk? Kvifor? Matematikksamtalen Munnlege arbeidsmetodar Munnleg kompetanse i matematikk? Læreplan i matematikk fellesfag - formål Matematisk kompetanse inneber å bruke problemløysing og modellering til å analysere

Detaljer

Eigenvurdering som undervegsvurdering Fylkesnettverket VFL Molde, 3.des Siv M. Gamlem

Eigenvurdering som undervegsvurdering Fylkesnettverket VFL Molde, 3.des Siv M. Gamlem Eigenvurdering som undervegsvurdering Fylkesnettverket VFL Molde, 3.des 2015 Siv M. Gamlem Sivmg@hivolda.no Vår (for)forståing? Egenvurdering er (skriv ein definisjon ut frå di forståing om kva eigenvurdering

Detaljer

Leiing i skolen. Oppgåver kan delegerast, men ikkje ansvar ARTIKKEL SIST ENDRET: Leiing er å ta ansvar for at

Leiing i skolen. Oppgåver kan delegerast, men ikkje ansvar ARTIKKEL SIST ENDRET: Leiing er å ta ansvar for at Leiing i skolen Skoleleiinga, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innverknad på læringsmiljøet og elevane sitt læringsutbytte. Dette føreset utøving av god leiarskap. Her beskriv vi kva for krav

Detaljer

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Læreplankode: AKT2-01 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Stillaste jenta i klassa

Stillaste jenta i klassa Stillaste jenta i klassa Førsteamanuensis Sigrun K. Ertesvåg er fast spaltist i Aftenbladet Pluss. Les hennes første spalte om stille barn. Eg hugsar henne så vel, den stille jenta som nærast var usynleg

Detaljer

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Flere læringsarena Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU)

Detaljer

Forord Sosialt arbeid og praksisteorier Interaksjonistiske praksisteoriar

Forord Sosialt arbeid og praksisteorier Interaksjonistiske praksisteoriar Innhold Forord... 9 Sosialt arbeid og praksisteorier... 11 Innledning... 11 Hva er praksisteorier i sosialt arbeid, og hvilken funksjon har de?... 13 Teori og praksis... 13 Praksisteorier i sosialt arbeid...

Detaljer

Regional Satsting Psykisk Helse

Regional Satsting Psykisk Helse Sogn regionråd Regional Satsting Psykisk Helse Fagdag for barnehagane Sogndal, 09.10.2017 Magnus Lia, psykolog Sogn Regionråd/Høgskulen på Vestlandet Overordna tema Arbeidet med Regional plan for psykisk

Detaljer

Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl

Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Kjært barn, mange navn Andre læringsarenaer, feltarbeid, uteundervisning,

Detaljer

Læreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon

Læreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon Læreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon Om faget Fagrelevans Informasjonsteknologi og medieproduksjon inngår i alle delar av eit moderne samfunn, der teknologi stadig gir nye måtar å kommunisere

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 Framandspråk Elevar og privatistar Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga

Detaljer

Lærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette?

Lærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette? I skuleåret 2015/16 gjekk vi frå å ha både nynorsk- og bokmålsundervisning kvart semester til å berre bruke ei målform kvart semester og berre vurdere elevane i den eine målforma det semesteret. I samband

Detaljer

Forskerspiren. Didaktisk modell for ope forsøk. Idar Mestad

Forskerspiren. Didaktisk modell for ope forsøk. Idar Mestad Forskerspiren Didaktisk modell for ope forsøk Idar Mestad Kvifor opne forsøk? Korleis kan elevane få betre kjennskap til naturvitskapleg arbeidsmåte? Korleis utvikle elevane sin evne til å vurdere kritisk

Detaljer

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera

Detaljer

Om læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking. Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane

Om læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking. Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane Om læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane Omgrepet læring Omstridt på byrjinga av det 21. århundret usemje om korleis

Detaljer

Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisningsmodellen: Mange erfaringer i mange rom En måte å organisere undervisningen (TfU) En måte å anvende læringsarena (energibedrift)

Detaljer

8.trinn. Formål med faget:

8.trinn. Formål med faget: 8.trinn Periode: 10 veker Tema: Reisen und Ferien Formål med faget: Faget er delt i hovudområde, og dei ulike kompetansemåla er fordelt under desse. Hovudområda utfyller kvarandre og må derfor sjåast i

Detaljer

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: 8A og 8B Grunnleggende ferdigheter i faget: Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2017 Framandspråk Elevar og privatistar Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga

Detaljer

Leiing i skolen. Krav og forventningar til ein rektor

Leiing i skolen. Krav og forventningar til ein rektor Leiing i skolen Krav og forventningar til ein rektor Innleiing Skoleleiinga, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innverknad på læringsmiljøet og elevane sitt læringsutbytte. Dette føreset utøving

Detaljer

Å utforske nynorsk gjennom skjønnlitteratur

Å utforske nynorsk gjennom skjønnlitteratur Å utforske nynorsk gjennom skjønnlitteratur Dette opplegget, som handlar om å kunne jobbe med nynorsk i eit komparativt perspektiv og finne reglar for korleis nynorsk er bygd opp, er blitt til i samarbeid

Detaljer

12.03.2015. «1 + 1 = 3» Gruppa som læringsarena. Teoretiske perspektiv. Kven kan skildre elefanten? Kva skal til for å lære i gruppe?

12.03.2015. «1 + 1 = 3» Gruppa som læringsarena. Teoretiske perspektiv. Kven kan skildre elefanten? Kva skal til for å lære i gruppe? «1 + 1 = 3» Gruppa som læringsarena Teoretiske perspektiv Helsepedagogikk dag 4 Ved Kari Vik Stuhaug Kven kan skildre elefanten? Fabelen frå austen om ti blinde som skulle skildre elefanten Kva skal til

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen

ORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Matematikk for ungdomstrinnet Del 1, Modul 1, 4MX130UM1-K 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 11.12.09. Sensur faller innen

Detaljer

Sjøstjerna Synne. Historia om jenta som (nesten) ingen trudde kunne lære matematikk

Sjøstjerna Synne. Historia om jenta som (nesten) ingen trudde kunne lære matematikk Sjøstjerna Synne Historia om jenta som (nesten) ingen trudde kunne lære matematikk OBS! Filmar, lydopptak m.m. er fjerna frå denne oppsummeringa. Innhaldet i denne presentasjonen: 1. Litt om omgrepa læring

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Eli Gundersen og Sten Ludvigsen

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Eli Gundersen og Sten Ludvigsen NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Eli Gundersen og Sten Ludvigsen Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Frå fint! og flott! til vurdering for læring VFL frå ein skuleleiar sitt perspektiv. Åge Stafsnes Rektor, Halbrend skule

Frå fint! og flott! til vurdering for læring VFL frå ein skuleleiar sitt perspektiv. Åge Stafsnes Rektor, Halbrend skule Frå fint! og flott! til vurdering for læring VFL frå ein skuleleiar sitt perspektiv Åge Stafsnes Rektor, Halbrend skule HALBREND SKULE 5.-10. TRINN 440 ELEVAR Første pulje i vurdering for læring. Har arbeidd

Detaljer

Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering.

Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering. Å laga forbindelser mellom teksten og eleven sjølv Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering. ARTIKKEL SIST ENDRET: 10.09.2015 Innanfor

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEPLAN FOR 1.-7.KLASSE I SULDAL KOMMUNE

SOSIAL KOMPETANSEPLAN FOR 1.-7.KLASSE I SULDAL KOMMUNE SOSIAL KOMPETANSEPLAN FOR 1.-7.KLASSE I SULDAL KOMMUNE EMPATI - SAMARBEID SJØLVHEVDING SJØLVKONTROLL ANSVARLEGGJERING Dimensjonar i sosial kompetanse I Kunnskapsløftet (LK06) heiter det at opplæringa skal

Detaljer

Å bli gamal i eigen heim

Å bli gamal i eigen heim Å bli gamal i eigen heim Eldre sitt syn på og erfaring med å bu i eigen bustad Master i Samhandling innan helse- og sosialtenester Heidi M. Starheim Avdelingsleiar Hogatunet bu- og behandlingssenter Oppgåva

Detaljer

Kommunal barnehagepolitikk i eit organisasjonsperspektiv

Kommunal barnehagepolitikk i eit organisasjonsperspektiv U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Kommunal barnehagepolitikk i eit organisasjonsperspektiv Kjetil Børhaug Innleiing Kommunal barnehagepolitikk ekspanderer Utfordringar for styring/organisering (eigar-styresmakt).

Detaljer

Elevane sin motivasjon for skulearbeidet: Ein nøkkel til å skjøna tidleg fråfall.

Elevane sin motivasjon for skulearbeidet: Ein nøkkel til å skjøna tidleg fråfall. Elevane sin motivasjon for skulearbeidet: Ein nøkkel til å skjøna tidleg fråfall. Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet I Bergen ERASMUS+ OPPSTARTS- OG ERFARINGSSEMINAR 2018 Senter

Detaljer

Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.

Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Anne Randi Fagerlid Festøy Stipendiat ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Innlandet Forskningsspørsmål Kva funksjon

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN

TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN KOPI TIL HEIMEN TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN Zippys venner er eit skuleprogram kor barna øver på å fungera godt saman og å forstå eigne kjensler. Dei får øve på korleis dei

Detaljer

Mindre av det same og meir av noko anna

Mindre av det same og meir av noko anna Petter Holm-Olsen og Liv Storheim Mindre av det same og meir av noko anna Vi er to lærarar som i 8 år har vore heldige å få arbeida saman på småskuletrinnet. Vi har hatt klassar som har vore like over

Detaljer

Årsplan Matematikk 8. trinn

Årsplan Matematikk 8. trinn Årsplan Matematikk 8. trinn Innhold Vurdering...1 Årsplan/vekeplan...4 Vurdering Matematikk: Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunkt etter 10. trinn Kjenneteikna på måloppnåing

Detaljer

Å skrive brev. Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing. Læringsmål: Å skrive kort og brev. Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt

Å skrive brev. Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing. Læringsmål: Å skrive kort og brev. Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt Å skrive brev Oppgåve 10 og I mål-oppgåve i kapittel 1 «Send ei helsing» Å skrive kort og brev Skrive stad, tid, opningshelsing og underskrift Skrive ei innleiing, ein hovuddel og ei avslutning Eg greier

Detaljer

SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO

SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO Samling, Atheno, Stord, 22. mai 2019 Petter Steen jr., rådgjevar Sveio kommune 1 Bakgrunnen for at vi har SFO Skulefritidsordninga (SFO) blei gradvis etablert i norske

Detaljer

De Bonos tenkehattar. Slik arbeider de i Luster Tipset er laget av Ragnhild Sviggum. Til bruk i samtalegruppene og i klassemøtene

De Bonos tenkehattar. Slik arbeider de i Luster Tipset er laget av Ragnhild Sviggum. Til bruk i samtalegruppene og i klassemøtene De Bonos tenkehattar Slik arbeider de i Luster Tipset er laget av Ragnhild Sviggum Til bruk i samtalegruppene og i klassemøtene De Bonos tenkehattar Ein metode for å belyse alle sider av ei sak Ei øving

Detaljer

Gjesdal kommune ROBUST- meir eller mindre. Rådmannsrefleksjonar frå glastaket

Gjesdal kommune ROBUST- meir eller mindre. Rådmannsrefleksjonar frå glastaket Gjesdal kommune ROBUST- meir eller mindre. Rådmannsrefleksjonar frå glastaket Gjesdal kommune er ein fjell- og innlandskommune som ligg i overgangen mellom Jæren og Dalane ca. 30 km søraust for Stavanger.

Detaljer

Regnbogen Natur-og kulturbarnehage

Regnbogen Natur-og kulturbarnehage Regnbogen Natur-og kulturbarnehage Om å vera på - vår forståing av vaksenrolla i uterommet Kva vil det seie å vera ein deltakande/engasjert vaksen i ungane sitt læringsmiljø? - Her tenkjer vi at ungane

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon

Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva

Detaljer

Tverrfaglighet, dybdelæring og bærekraftig utvikling i fremtidens skole

Tverrfaglighet, dybdelæring og bærekraftig utvikling i fremtidens skole Tverrfaglighet, dybdelæring og bærekraftig utvikling i fremtidens skole Den naturlige skolesekken Blindern fredag 9. februar 2018 Anders Isnes «De syv elevtypene» Den meningssøkende elev Ikke den rett-troende

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers

Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers Alle foto: Elisabeth Tønnessen Kjære føresette Barnet ditt skal byrje i første klasse på ein skule som har takka ja til å vere med

Detaljer