Djupnelæring 19. SEPTEMBER. Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO
|
|
- Erling Bjørnstad
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Djupnelæring 19. SEPTEMBER Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO
2 Innhald DJUPNELÆRING... 3 EIN LÆRANDE HJERNE... 3 KONSEKVENSAR FOR UNDERVISNING... 5 KUNNSKAPAR MÅ ORGANISERAST... 5 FERDIGHEITER MÅ AUTOMATISERAST 6 UNDERVISNING MÅ OPPLEVAST MEININGSFULL 6 KORLEIS SER DET UT NÅR ELEVAR BLIR INVOLVERTE I DJUPNELÆRINGSPROSESSAR
3 Djupnelæring Ludvigsenutvalet fekk i oppdrag å vurdere innhaldet i faga i grunnskolen opp mot krav til kompetanse i eit framtidig samfunns- og arbeidsliv 1. Som resultat av faggjennomgangen konkluderte utvalet med at innhaldet i skolen er for omfattande og fragmentert. Dette gjeld også for naturfag. I engelskspråkleg litteratur har naturfagundervisninga i skolen blitt karakterisert som «a mile wide and an inch deep». For å betre læringsutbyttet anbefalte Ludvigsenutvalet at skolen heller bør konsentrere seg om djupnelæring i nokre sentrale og grunnleggande byggesteinar i faga 2. Men kva inneber djupnelæring og kva betyr det for naturfaget i norsk skole? Djupnelæring betyr at elevane gradvis og over tid utviklar forståinga si av omgrep og samanhengar innanfor eit fag. Læringsutbyttet til elevane aukar når dei gjennom djupnelæring utviklar ei heilskapleg forståing av fag og ser samanhengar mellom fag, og greier å bruke det dei har lært til å løyse problem og oppgåver i nye samanhengar. 3 Omgrepet djupnelæring har bakgrunn i kognitiv og psykologisk utdanningsforsking om korleis elevar lærer. Læringsforskinga har over fleire tiår fremma språk og sosial samhandling som avgjerande for læring. Læring skjer ikkje i isolasjon, men i samhandling med andre gjennom bruk av språk. Djupnelæring føreset at elevar forstår korleis kunnskap blir til gjennom dialog, noko som krev at dei lærer å vere kritiske og kan vurdere logikken i eit argument. Djupnelæring er ikkje noko nytt for norske lærarar. Det har lenge vore kjend at læring krev meir enn det å huske fakta utan å reflektere over formålet eller eigne læringsstrategiar. Rapporten til Ludvigsenutvalet om skolen i framtida har bidratt til eit forsterka fokus på djupnelæring. Ein lærande hjerne Når vi erfarer noko nytt, mottar vi informasjon frå sansane. Det kan vere visuelt (sjå, lese), auditivt (høyre), taktilt (røre ved), gjennom lukt, smak eller posisjon (stillingssans og balanse). Hjernen rettar merksemda mot det han oppfattar som den viktigaste informasjonen han tar imot. På grunnlag av informasjon frå sansane bygger vi opp modellar av verda og oss sjølve. På den måten kan vi seie at hjernen skapar verkelegheita vår som eit produkt av nervesystemet. Hjernen bygger ikkje opp objektive representasjonar av verda, men lagar «mentale modellar» som er vår tolking av verkelegheita. Å «forstå» betyr at vi har laga ein 1 NOU 2014:7 Elevens læring i fremtidens skole 2 NOU 2015:8 Fremtidens skole 3 Meld. St. 28, Fag-Fordypning-Forståelse. 3
4 mental modell som gir meining for oss og som vi opplever at beskriv verkelegheita på ein hensiktsmessig måte. Dei mentale modellane våre blir lagra i hjernen i form av eit nettverk av samband mellom hjernecellene våre. Koplingane mellom nervecellene er prega av «use it or loose it». Det blir sterkare koplingar når dei mentale modellane jamleg blir tatt fram igjen og lagra på nytt 4. Vi tilarbeider dei mentale modellane våre ved å formidle dei til oss sjølve eller andre. Gjennom samarbeid og diskusjon må vi formulere kunnskapen og forståinga vår munnleg eller skriftleg. På denne måten er dei mentale modellane våre resultat av erfaringane våre, eigen tilarbeiding og kommunikasjon med andre i eit sosialt fellesskap. Djupnelæring betyr å bygge mentale modellar som består av eit robust nettverk mellom ulike kunnskapselement som er lagra i hjernen. Vi lærer eit abstrakt omgrep betre om vi kan knytte det til ei rekke ulike fenomen og kontekstar i ein kunnskapsstruktur som består av mange kognitive koplingar i hjernen. Vi organiserer kunnskap hierarkisk når vi ser etter generelle mønster og prinsipp i staden for isolerte kunnskapselement. Ei overordna oppgåve for hjernen er å skape orden og gjere livet vårt føreseieleg og gi oss kontroll over oss sjølve og omgivnadane våre 5, og det er tre faktorar som er spesielt viktige for at hjernen skal klare å bygge robuste kunnskapsstrukturar. For det første må vi oppleve at det vi lærer er «viktig for meg». For å kunne velje ut kva sansestimuli og hendingar vi skal gje merksemd (og eventuelt hugse seinare), må hjernen ha system som raskt gir oss informasjon om verdi kva er viktig for meg akkurat her og nå, kva er viktig på lengre sikt, kva kan eg helst oversjå og ikkje sløse bort merksemda mi på. Kor viktig noko er for oss er avhengig av kor mykje kjensler som er knytt til det. Oppleving av meining er sterkt personleg: Det som skal gi meining må ha noko med meg å gjere og med mine førestillingar om meg sjølv og forholdet mitt til verda. For det andre må vi oppleve at vi har kontroll over oss sjølve og omgivnadane våre. Om eg skal oppleve å ha kontroll over livet mitt, må eg ha erfaring for at eg meistrar viktige utfordringar. Vi opplever stor glede når vi får til noko, sikkert fordi det er assosiert med oppleving av meistring og erfaring av å kunne kontrollere. Det tredje er at vi må unngå mental overbelasting. Den delen av hjernen som styrer den fokuserte merksemda vår har avgrensa kapasitet og klarar berre å ha merksemd på mellom fem og sju element om gongen. Læring er hemma av kor stor kapasitet hjernen har, men det hjelper å strukturere informasjonen hierarkisk i større strukturar 6. Dnene ensitnga rgi eimnign 4 Schneider&Stern. The cognitive perspective om learning. OECD Brodal,P (2013). Læringsorientert fysioterapi. Universitetsforlaget 6 Schneider&Stern. The cognitive perspective om learning. OECD
5 lsjøv om bsoktavane re tbyt om fordi vi kodar heile ord og ikkje kvar bokstav uavhengig av kvarandre. Ord er på eit høgare hierarkisk nivå enn bokstavar. Det hjelper for læring dersom det er mogleg å organisere og gruppere kunnskap saman til større strukturar. Dei færraste menneske klarar å hugse ei tilfeldig rekke med tal, men alle med litt kunnskap om norsk historie vil klare å hugse Grunnen til at vi klarar å hugse denne rekka, er at vi assosierer talrekka med informasjon vi allereie har lagra i minnet. Hjernen grupperer tala til fire element med kvar sin samanheng til ei historisk hending. Og det blir overkommeleg for hjernen. Konsekvensar for undervisning Djupnelæring inneber at vi organiserer kunnskapen hierarkisk og ser etter samanhengar, mønstre og generelle prinsipp. Og for at hjernen skal lære, treng han oppleve meining, kontroll (meistring) og å unngå mental overbelasting. Dette får konsekvensar for undervisning for djupnelæring. TABELL 1: KJENNETEIKN PÅ DJUPNELÆRING 7 (TILPASSA) Kunnskapar må organiserast. Djupnelæring inneber ei hierarkisk organisering av kunnskap og å sjå etter generelle mønster og samanhengar. Målet med undervisning er at forståinga til eleven og dei mentale modellane eleven brukar for å beskrive verkelegheita skal samsvare med forklaringsmodellane til naturvitskapen. Nytt fagstoff må bli knytt til det eleven kan frå før, og samanhengar, generelle prinsipp og mønster må bli løfta fram og synleggjorde. Dette krev ein tydeleg progresjon i undervisninga. 7 Sawyer, (2005). The new science of learning. Cambridge: Cambridge University Press. 5
6 Ferdigheiter må automatiserast Naturfag er eit praktisk fag som består av prosedyrar og ferdigheiter i bruk av utstyr og gjennomføring av ulike typar undersøkingar og observasjonar. Det kan vere bruk av mikroskop, gassbrennar, skalpell, batteri og leidningar eller måleutstyr av ulikt slag. Eller det kan vere å kunne gjennomføre kjemiske forsøk, skrive naturfaglege rapportar, utføre rekneoperasjonar (for eksempel førstegradslikningar v=s/t) eller bruke felthandbøker og bestemmingsnøklar. Det betyr også å kunne formulere hypotesar, gjere observasjonar og sjå etter kjenneteikn. Når vi skal ta fatt på ei oppgåve, brukar vi ulike strategiar eller metodar for å komme i gang og gjennomføre oppgåva. Vi har for eksempel spesifikke strategiar for å rekne ut areal og volum, strategiar for å klassifisere steinar, måle ph i ei væske eller finne resistansen til ein komponent i ein elektrisk krets. Lesestrategiar er spesifikke metodar til å trekke ut informasjonen frå ein tekst. Når vi skal lære ein prosedyre eller strategi, går all merksemda eller den mentale kapasiteten vår til å utføre sjølve handlinga. Men når vi har øvd på slike ferdigheiter, blir dei automatiserte, slik at vi kan bruke den mentale kapasiteten vår på det fagstoffet som er i fokus. Djupnelæring inneber at elevane må få tilstrekkeleg tid til å øve på sentrale faglege ferdigheiter, slik at dei blir automatiserte. Da vil hjernen få frigjort kapasitet til å rette merksemda mot fagleg forståing. Undervisning må opplevast meiningsfull Hjernen er avhengig av å oppleve sanseinformasjon som relevant for at han skal bli lagra og knytt til tidlegare kunnskap. Elevane må oppleve at naturfag er relevant for dei og kvardagen deira, og at dei har noko å bidra med i undervisninga. For at vi skal rette merksemda vår mot ei oppgåve, er vi også avhengige av å ha tru på at vi kan meistre ho. Forsking viser at det er mogleg å endre tankane våre om oss sjølve 8. Det gir betre læring om vi trur at meistring er avhengig av innsats og arbeid, ikkje berre av medfødde evner og eigenskapar. 8 Dweck, C. (2017). Mindset 6
7 Korleis ser det ut når elevar blir involverte i djupnelæringsprosessar? Overflatelæring er karakterisert av at elevane jobbar med ny kunnskap utan å kople han til det dei kan frå før, at fakta og prosedyrar blir memorert utan refleksjon og forståing og at elevane har problem med å overføre eksempel til nye oppgåver. Djupnelæring har fokus på samanhengar mellom omgrep og mellom ny kunnskap og forkunnskapane til elevane. Elevane er aktive i eigen læringsprosess, brukar relevante læringsstrategiar og reflekterer over eig læring. Vi kan sjå på prosessen frå overflatelæring til djupnelæring som ein progresjon frå nybegynnar til ekspert. Kunnskapen til ein nybegynnar kan vi karakterisere som overflatekunnskap som gradvis utviklar seg mot den djupnekunnskapen som kjenneteiknar ein ekspert. Derfor meiner vi at vi kan bruke tabell 2 som ein progresjonstabell. TABELL 2: OVERFLATELÆRING OG DJUPNELÆRING 9 (TILPASSA) Overflatelæring Elever jobbar med nytt lærestoff utan å relatere det til kva dei kan frå før. Elevar behandlar lærestoff som separate kunnskapselement. Elevar memorerer fakta og utfører prosedyrar utan å forstå korleis eller kvifor. Eleven har vanskeleg for å forstå nye idear som er forskjellige frå dei dei har møtt i læreboka. Eleven behandlar fakta og prosedyrar som statisk kunnskap, overført frå ein allvitande autoritet. Eleven memorerer utan å reflektere over formålet eller over eigne læringsstrategiar Djupnelæring Elevar relaterer nye idear og omgrep til tidlegare kunnskap og erfaringar. Elevar organiserer eigen kunnskap i omgrepssystem som heng saman. Elevar ser etter mønster og underliggande prinsipp. Eleven vurderer nye idear og knyter dei til konklusjonar. Eleven forstår korleis kunnskap blir til gjennom dialog og vurderer logikken i eit argument kritisk. Eleven reflekterer over si eig forståing og sin eigen læringsprosess. Elevane startar ofte i overflatelæringa og ved hjelp av gode støttestrukturar kan læraren hjelpe og rettleie eleven på veg mot djupnelæring. Læraren kan bruke tankeprosessar (sjå skjemaet under) 10 til å vurdere kor langt elevane er komne i prosessen. Tankeprosessane beskriv kva elevar gjer når dei blir engasjerte i læringsprosessar som bidrar til å utvikle Tankeprosessar 1. Observere nøye og beskrive det som er der 2. Bygge forklaringar og tolkingar 3. Resonnere basert på bevis (evidens) 4. Gjere koplingar 5. Vurdere ulike synspunkt og perspektiv 6. Fange essensen og formulere konklusjonar 7. Undre seg og stille spørsmål 8. Avdekke kompleksitet og gå i djupna forståing. Lærarar bør reflektere over kva undervisninga får elevane deira til å gjere, og om dette er fruktbart for læringa til elevane. 9 Sawyer, (2005). The new science of learning. Cambridge: Cambridge University Press. 10 Ritchart, R., Perkins, D (2011). Making Thinking Visible 7
Dybdelæring 29. MAI Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO
Dybdelæring 29. MAI 2019 Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO Innhold DYBDELÆRING... 3 HVORDAN LEGGE TIL RETTE FOR DYBDELÆRING?... 3 KUNNSKAPER MÅ ORGANISERES.... 4 FERDIGHETER MÅ AUTOMATISERES... 5 UNDERVISNING
DetaljerDjupnelæring 15. JANUAR Liv Oddrun Voll NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO
Djupnelæring 15. JANUAR 2018 Liv Oddrun Voll NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO Innhald DJUPNELÆRING... 3 KOMPONENTAR I DJUPNELÆRING... 4 KUNNSKAPAR... 4 FERDIGHEITER... 4 OPPFATNINGAR... 5 UNDERVISE
DetaljerNaturfagkonferansen Naturfag i fagfornyelsen
Naturfagkonferansen 2018 Naturfag i fagfornyelsen Hvem er dere? Hvem var her i fjor? Barnehage Barneskole (1-7) Ungdomsskole (8-10) Videregående skole Lærerutdanning Studenter Andre Praktisk info Spørsmål
DetaljerNOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole
NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Presentasjon av delutredningen for Komite for opplæring og kompetanse 04.02.2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav
DetaljerFag og fornying sentrale begrep. Smakebitar frå temanotatet med problemstillingar til drøfting. fagfornying
Fag og fornying sentrale begrep Smakebitar frå temanotatet med problemstillingar til drøfting fleirfagleg tverrfagleg kjerneelement kompetanse vurdering læreplanar fagfornying byggesteinar djupnelæring
DetaljerFagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene
Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene Uttalelse - Utdanningsforbundet Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av
DetaljerRettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.
Norsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.04.2016 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn
DetaljerNOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse
NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp
DetaljerInnhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38
Forord... 13 Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag... 17 Liv Oddrun Voll og Anne Holt Den lærende hjernen... 18 Mentale modeller som hierarkiske strukturer... 18 Hjernens organisering i nettverk............................
DetaljerSpråklæringsstrategiar Ordlæringsstrategiar. Gardermoen 23. mai 2012
Språklæringsstrategiar Ordlæringsstrategiar Gardermoen 23. mai 2012 asta.haukas@if.uib.no Innhald 1 Kva er språklæringsstrategiar? 2 Forsking på ordlæring 3 Undervisning i språklæringsstrategiar med ordlæring
DetaljerVeiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve
Veiledning til læreplanen i samfunnsfag 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve Oppdraget vårt Veiledningen skulle lages over fire kapitler Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Fagets egenart Skulle
DetaljerHva kjennetegner god matematikkundervisning? Click to edit Master title style
Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Click to edit Master title style Ålesund 23.10.2018 Plan for dagen 1.økt, «Hva er god matematikkundervisning?» ca 60 min Pause, ca 15 min 2.økt, LIST-oppgaver,
DetaljerNOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015
NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO 10.3 2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig
DetaljerVurdering i naturfag NOVEMBER Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO
Vurdering i naturfag NOVEMBER 2018 Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO Innhald MODUL 1 ARTIKKEL: ELEVAR PÅ VEG MOT FORSTÅING KORLEIS KAN DET SJÅ UT?...
DetaljerModulhefte: Undervegsvurdering i praksis
Modulhefte: Undervegsvurdering i praksis NOVEMBER 2018 Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO Innhald ELEVAR PÅ VEG MOT FORSTÅING KORLEIS KAN DET SJÅ UT?...
DetaljerNOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid
NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig
Detaljer«Mestringsforventningar»
Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor Førde barneskule Mestringsforventningar
DetaljerRettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i rekning. 8. steget
Versjon 8. september 2009 Nynorsk Rettleiing del 3 Oppfølging av resultata frå nasjonal prøve i rekning 8. steget Hausten 2009 1 Dette heftet er del 3 av eit samla rettleiingsmateriell til nasjonal prøve
DetaljerEnergikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019
Energikonferanse for Lektor2-skoler Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019 Energikonferanse for Lektor2-skoler 2019 Lektor2 modellen Dybdelæring og progresjon Tverrgående tema: Demokratisk deltakelse
DetaljerKlasseleiing Læringsstøtte. Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg
Klasseleiing Læringsstøtte Grete Sørensen Vaaland Sigrun K. Ertesvåg Læringsstøtte - kva læringstøtte er - ulike områder læringsstøtte Innhaldsforståing Læringsformat Tilbakemelding Feste blikket på formål
DetaljerVurdering på barnesteget. No gjeld det
Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev
DetaljerÅ observere saman med barn
Å observere saman med barn APRIL 2019 Omskrive versjon av originalteksten Å se sammen med barn av Anne Lea (2001) Det er verdifullt å ha evnen til å undre seg, og denne evnen kan både sløves og utvikles.
DetaljerModulhefte PROGRESJON I BARNEHAGEN
Modulhefte PROGRESJON I BARNEHAGEN Leseoppdrag Mens du les skal du skrive ned eller gule ut formuleringar om progresjon som du synest er annleis/overraskande i forhold korleis du tidlegare har oppfatta
DetaljerAlle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor
Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til
DetaljerRefleksjon og skriving
Refleksjon og skriving I denne delen skal vi øve oss på å skrive ein reflekterande tekst om eit av temaa i boka om «Bomulv». Teksten skal presenterast høgt for nokre andre elevar i klassen. 1 Å reflektere
DetaljerRettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.
Engelsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.04.2017 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn
DetaljerEksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen
Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,
DetaljerLæreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21.6.2018 etter delegasjon i brev 13. september 2013 frå Kunnskapsdepartementet med heimel i lov 17.
DetaljerDybdelæring i matematikk
Dybdelæring i matematikk APRIL 2018 Mona Nosrati og Kjersti Wæge NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) Innholdsfortegnelse DYBDELÆRING... 3 DYBDELÆRING I MATEMATIKK FEM KOMPONENTER... 4
DetaljerKorleis kan fagfornyinga forandre tanken vår om læring? INGVILD VIKINGSEN SKOGESTAD, KNAPPSKOG SKULE
Korleis kan fagfornyinga forandre tanken vår om læring? INGVILD VIKINGSEN SKOGESTAD, KNAPPSKOG SKULE Mål for digitaliseringa Heilskapleg digital undervisning Pedagogikken i førarsetet Mål - ikkje verktøy
DetaljerFrå novelle til teikneserie
Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).
DetaljerElevars koplingar under feltarbeid i geofag
UNIVERSITETET I BERGEN Elevars koplingar under feltarbeid i geofag - Ei undersøking av korleis elevar koplar mellom ulike kunnskapar under feltarbeid i geofag Hellseminaret 2017 Espen Tangnes Presentasjonsens
DetaljerPrinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006.
Prinsipper for opplæringen Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. ARTIKKEL SIST ENDRET: 25.08.2015 Innhold Innleiing Læringsplakaten Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv
DetaljerPedagogiske rom UTVIKLINGSPLAN Deltakarar; Alle i personalet i samarbeid med barna Hovudansvarlege; Veronica, Iselin, Eva Lisa og Marianne
UTVIKLINGSPLAN 2015 Pedagogiske rom Deltakarar; Alle i personalet i samarbeid med barna Hovudansvarlege; Veronica, Iselin, Eva Lisa og Marianne Tiltak og arbeidsmetodar: Mål; Skape rom - som inspirerer
DetaljerEasyresearch. FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet. Velkomen til Studiebarometeret!
Easyresearch FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet Velkomen til Studiebarometeret! Takk for at du vil seie di meining om studieprogrammet ditt, slik
DetaljerProgramområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
DetaljerStudieplan 2009/2010
Studieplan 2009/2010 Norsk 2 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Opptakskrav fritekst Norsk 2 Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester S1(H) 2NO224-2 Norsk 2 - Litterær
DetaljerRettleiar. Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar
Rettleiar Undervisningsvurdering ein rettleiar for elevar og lærarar Til elevar og lærarar Føremålet med rettleiaren er å medverke til at elevane og læraren saman kan vurdere og forbetre opplæringa i fag.
DetaljerProgramområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
DetaljerVurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det
Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande
DetaljerKandidaten viser god evne til å tilrettelegge og utnytte brukerens ressurser. Kandidaten har gode holdninger, samarbeidsevner og. ne.
Vurderingskriterier for aktivitørfaget Planleggingsdel Bestått meget Bestått Ikke bestått - Innsamling av info -Dagsplan - Mål og observasjonsmuligheter av bruker og aktivitet - Motivasjon av brukere -
DetaljerArbeidshefte om kommunereforma for ungdomsskulane i Bremanger
Arbeidshefte om kommunereforma for ungdomsskulane i Bremanger Læringsmål frå LK06: Gjennom arbeidet med heftet kjem du til å arbeide med følgjande læringsmål: Norsk: * delta i diskusjoner med begrunnede
DetaljerEit lærande utdanningssystem?
07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»
DetaljerRettleiing. Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, nynorsk
Rettleiing Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn Versjon: juli 2010, nynorsk Nasjonale prøver i rekning for 5. steget Her får du informasjon om nasjonale prøver i rekning og kva prøva måler. Vidare er
DetaljerVaksenopplæringa i Sula
Vaksenopplæringa i Sula Vedlikehald av kunnskap, læring og utvikling. Kommunikasjon Meistring Engasjement Glede og latter Sosial kompetanse Kommunikasjon For oss kan kommunikasjon vere å formidle og å
DetaljerSkulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing
Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø
DetaljerOm lærande nettverk. Korleis organisere/bruke lærande nettverk. som metode i eigen organisasjon, evt. i samarbeid med andre skular?
Korleis organisere/bruke lærande nettverk som metode i eigen organisasjon, evt. i samarbeid med andre skular? Samling for ressurslærarar 3.-4.9.2014 Lærande nettverk, lærande organisasjon, lærande møte...
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag
Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
DetaljerLag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12
Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege
DetaljerKvifor? Matematikksamtalen Munnlege arbeidsmetodar Munnleg kompetanse i matematikk?
Kvifor? Matematikksamtalen Munnlege arbeidsmetodar Munnleg kompetanse i matematikk? Læreplan i matematikk fellesfag - formål Matematisk kompetanse inneber å bruke problemløysing og modellering til å analysere
DetaljerEigenvurdering som undervegsvurdering Fylkesnettverket VFL Molde, 3.des Siv M. Gamlem
Eigenvurdering som undervegsvurdering Fylkesnettverket VFL Molde, 3.des 2015 Siv M. Gamlem Sivmg@hivolda.no Vår (for)forståing? Egenvurdering er (skriv ein definisjon ut frå di forståing om kva eigenvurdering
DetaljerLeiing i skolen. Oppgåver kan delegerast, men ikkje ansvar ARTIKKEL SIST ENDRET: Leiing er å ta ansvar for at
Leiing i skolen Skoleleiinga, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innverknad på læringsmiljøet og elevane sitt læringsutbytte. Dette føreset utøving av god leiarskap. Her beskriv vi kva for krav
DetaljerSPØRJESKJEMA FOR ELEVAR
SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig
DetaljerProgramområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2
Læreplankode: AKT2-01 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-
DetaljerStillaste jenta i klassa
Stillaste jenta i klassa Førsteamanuensis Sigrun K. Ertesvåg er fast spaltist i Aftenbladet Pluss. Les hennes første spalte om stille barn. Eg hugsar henne så vel, den stille jenta som nærast var usynleg
DetaljerFlere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Flere læringsarena Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU)
DetaljerForord Sosialt arbeid og praksisteorier Interaksjonistiske praksisteoriar
Innhold Forord... 9 Sosialt arbeid og praksisteorier... 11 Innledning... 11 Hva er praksisteorier i sosialt arbeid, og hvilken funksjon har de?... 13 Teori og praksis... 13 Praksisteorier i sosialt arbeid...
DetaljerRegional Satsting Psykisk Helse
Sogn regionråd Regional Satsting Psykisk Helse Fagdag for barnehagane Sogndal, 09.10.2017 Magnus Lia, psykolog Sogn Regionråd/Høgskulen på Vestlandet Overordna tema Arbeidet med Regional plan for psykisk
DetaljerFra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl
Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Kjært barn, mange navn Andre læringsarenaer, feltarbeid, uteundervisning,
DetaljerLæreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon
Læreplan i Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon Om faget Fagrelevans Informasjonsteknologi og medieproduksjon inngår i alle delar av eit moderne samfunn, der teknologi stadig gir nye måtar å kommunisere
DetaljerEksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar
Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 Framandspråk Elevar og privatistar Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga
DetaljerLærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette?
I skuleåret 2015/16 gjekk vi frå å ha både nynorsk- og bokmålsundervisning kvart semester til å berre bruke ei målform kvart semester og berre vurdere elevane i den eine målforma det semesteret. I samband
DetaljerForskerspiren. Didaktisk modell for ope forsøk. Idar Mestad
Forskerspiren Didaktisk modell for ope forsøk Idar Mestad Kvifor opne forsøk? Korleis kan elevane få betre kjennskap til naturvitskapleg arbeidsmåte? Korleis utvikle elevane sin evne til å vurdere kritisk
DetaljerBRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO
BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera
DetaljerOm læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking. Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane
Om læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane Omgrepet læring Omstridt på byrjinga av det 21. århundret usemje om korleis
DetaljerHvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisningsmodellen: Mange erfaringer i mange rom En måte å organisere undervisningen (TfU) En måte å anvende læringsarena (energibedrift)
Detaljer8.trinn. Formål med faget:
8.trinn Periode: 10 veker Tema: Reisen und Ferien Formål med faget: Faget er delt i hovudområde, og dei ulike kompetansemåla er fordelt under desse. Hovudområda utfyller kvarandre og må derfor sjåast i
DetaljerÅrsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B
Årsplan i matematikk 8.trinn, 2014-2015 Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: 8A og 8B Grunnleggende ferdigheter i faget: Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber
DetaljerEksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar
Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2017 Framandspråk Elevar og privatistar Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga
DetaljerLeiing i skolen. Krav og forventningar til ein rektor
Leiing i skolen Krav og forventningar til ein rektor Innleiing Skoleleiinga, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innverknad på læringsmiljøet og elevane sitt læringsutbytte. Dette føreset utøving
DetaljerÅ utforske nynorsk gjennom skjønnlitteratur
Å utforske nynorsk gjennom skjønnlitteratur Dette opplegget, som handlar om å kunne jobbe med nynorsk i eit komparativt perspektiv og finne reglar for korleis nynorsk er bygd opp, er blitt til i samarbeid
Detaljer12.03.2015. «1 + 1 = 3» Gruppa som læringsarena. Teoretiske perspektiv. Kven kan skildre elefanten? Kva skal til for å lære i gruppe?
«1 + 1 = 3» Gruppa som læringsarena Teoretiske perspektiv Helsepedagogikk dag 4 Ved Kari Vik Stuhaug Kven kan skildre elefanten? Fabelen frå austen om ti blinde som skulle skildre elefanten Kva skal til
DetaljerORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i Matematikk for ungdomstrinnet Del 1, Modul 1, 4MX130UM1-K 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 11.12.09. Sensur faller innen
DetaljerSjøstjerna Synne. Historia om jenta som (nesten) ingen trudde kunne lære matematikk
Sjøstjerna Synne Historia om jenta som (nesten) ingen trudde kunne lære matematikk OBS! Filmar, lydopptak m.m. er fjerna frå denne oppsummeringa. Innhaldet i denne presentasjonen: 1. Litt om omgrepa læring
DetaljerNOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Eli Gundersen og Sten Ludvigsen
NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Eli Gundersen og Sten Ludvigsen Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et framtidig
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerFrå fint! og flott! til vurdering for læring VFL frå ein skuleleiar sitt perspektiv. Åge Stafsnes Rektor, Halbrend skule
Frå fint! og flott! til vurdering for læring VFL frå ein skuleleiar sitt perspektiv Åge Stafsnes Rektor, Halbrend skule HALBREND SKULE 5.-10. TRINN 440 ELEVAR Første pulje i vurdering for læring. Har arbeidd
DetaljerSamtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering.
Å laga forbindelser mellom teksten og eleven sjølv Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering. ARTIKKEL SIST ENDRET: 10.09.2015 Innanfor
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN FOR 1.-7.KLASSE I SULDAL KOMMUNE
SOSIAL KOMPETANSEPLAN FOR 1.-7.KLASSE I SULDAL KOMMUNE EMPATI - SAMARBEID SJØLVHEVDING SJØLVKONTROLL ANSVARLEGGJERING Dimensjonar i sosial kompetanse I Kunnskapsløftet (LK06) heiter det at opplæringa skal
DetaljerÅ bli gamal i eigen heim
Å bli gamal i eigen heim Eldre sitt syn på og erfaring med å bu i eigen bustad Master i Samhandling innan helse- og sosialtenester Heidi M. Starheim Avdelingsleiar Hogatunet bu- og behandlingssenter Oppgåva
DetaljerKommunal barnehagepolitikk i eit organisasjonsperspektiv
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Kommunal barnehagepolitikk i eit organisasjonsperspektiv Kjetil Børhaug Innleiing Kommunal barnehagepolitikk ekspanderer Utfordringar for styring/organisering (eigar-styresmakt).
DetaljerElevane sin motivasjon for skulearbeidet: Ein nøkkel til å skjøna tidleg fråfall.
Elevane sin motivasjon for skulearbeidet: Ein nøkkel til å skjøna tidleg fråfall. Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet I Bergen ERASMUS+ OPPSTARTS- OG ERFARINGSSEMINAR 2018 Senter
DetaljerOppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.
Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Anne Randi Fagerlid Festøy Stipendiat ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Innlandet Forskningsspørsmål Kva funksjon
DetaljerPedagogisk plattform
Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:
DetaljerTIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN
KOPI TIL HEIMEN TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN Zippys venner er eit skuleprogram kor barna øver på å fungera godt saman og å forstå eigne kjensler. Dei får øve på korleis dei
DetaljerMindre av det same og meir av noko anna
Petter Holm-Olsen og Liv Storheim Mindre av det same og meir av noko anna Vi er to lærarar som i 8 år har vore heldige å få arbeida saman på småskuletrinnet. Vi har hatt klassar som har vore like over
DetaljerÅrsplan Matematikk 8. trinn
Årsplan Matematikk 8. trinn Innhold Vurdering...1 Årsplan/vekeplan...4 Vurdering Matematikk: Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunkt etter 10. trinn Kjenneteikna på måloppnåing
DetaljerÅ skrive brev. Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing. Læringsmål: Å skrive kort og brev. Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt
Å skrive brev Oppgåve 10 og I mål-oppgåve i kapittel 1 «Send ei helsing» Å skrive kort og brev Skrive stad, tid, opningshelsing og underskrift Skrive ei innleiing, ein hovuddel og ei avslutning Eg greier
DetaljerSFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO
SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO Samling, Atheno, Stord, 22. mai 2019 Petter Steen jr., rådgjevar Sveio kommune 1 Bakgrunnen for at vi har SFO Skulefritidsordninga (SFO) blei gradvis etablert i norske
DetaljerDe Bonos tenkehattar. Slik arbeider de i Luster Tipset er laget av Ragnhild Sviggum. Til bruk i samtalegruppene og i klassemøtene
De Bonos tenkehattar Slik arbeider de i Luster Tipset er laget av Ragnhild Sviggum Til bruk i samtalegruppene og i klassemøtene De Bonos tenkehattar Ein metode for å belyse alle sider av ei sak Ei øving
DetaljerGjesdal kommune ROBUST- meir eller mindre. Rådmannsrefleksjonar frå glastaket
Gjesdal kommune ROBUST- meir eller mindre. Rådmannsrefleksjonar frå glastaket Gjesdal kommune er ein fjell- og innlandskommune som ligg i overgangen mellom Jæren og Dalane ca. 30 km søraust for Stavanger.
DetaljerRegnbogen Natur-og kulturbarnehage
Regnbogen Natur-og kulturbarnehage Om å vera på - vår forståing av vaksenrolla i uterommet Kva vil det seie å vera ein deltakande/engasjert vaksen i ungane sitt læringsmiljø? - Her tenkjer vi at ungane
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,
DetaljerPåstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon
Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva
DetaljerTverrfaglighet, dybdelæring og bærekraftig utvikling i fremtidens skole
Tverrfaglighet, dybdelæring og bærekraftig utvikling i fremtidens skole Den naturlige skolesekken Blindern fredag 9. februar 2018 Anders Isnes «De syv elevtypene» Den meningssøkende elev Ikke den rett-troende
DetaljerInformasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers
Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers Alle foto: Elisabeth Tønnessen Kjære føresette Barnet ditt skal byrje i første klasse på ein skule som har takka ja til å vere med
Detaljer