Kurs for Newtonrom 27.mars
|
|
- Haldor Kristoffersen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kurs for Newtonrom 27.mars Utforskende arbeidsmåter Kari Beate Remmen Førsteamanuensis ved Institutt for skoleforskning og lærerutdanning, UiO
2 Kari Beate Remmen PhD feltundervisning i geofag for vgs Samarbeid UiO to videregående skoler Lektor2-ordningen, Energiskolene, Forskerføtter og Leserøtter Forskningsinteresse: utforskende aktiviteter i naturfag og geofag inne og utenfor klasserommet
3 Mål med denne seansen 27.mars Sette dere i stand til å diskutere, reflektere og kanskje redesigne Newton-aktiviteter slik at det bidrar til elevenes utforsking og motivasjon For å oppnå det skal vi: Problematisere hva som menes med utforskende Bygge på Merethe Frøylands innlegg for nettverkssamling oktober 2016 Få en didaktisk modell for design av utforskende undervisning inne og utenfor klasserommet Bruke N-modul som utgangspunkt for diskusjon og refleksjon i grupper
4 Skriv i to minutt Skriv det som faller deg inn når du ser teksten. IKKE løft blyanten fra papiret. UTFORSKENDE ELEVER
5 Skrev du noe av dette? Fem kjennetegn på utforskende arbeidsmåter Engasjere seg i vitenskapelige spørsmål Fokusere på evidens/data Formulere forklaringer basert på evidens/data Evaluere forklaringer i lys av alternative forklaringer Kommunisere og begrunne forklaringer Inquiry and the national Science Education Standards, 2000
6 Eller dette? Utforsking er de praksisene forskere og elever deler i sin jakt på naturvitenskapelig kunnskap En utforsking består av: Velge tema eller observasjon vi vil undersøke Spesifikt «forskerspørsmål» Lage hypotese Planlegge og gjennomføre et eksperiment Notere og organisere data Analysere resultater Lage en forklaring basert på evidens Kommunisere resultater Stille et nytt spørsmål Mork & Sørvik (2016) På forskerføtter i naturfag
7 Eller dette? «Inquiry» byttet ut med «scientific practices» Stille spørsmål og identifisere problemer Utvikle og anvende modeller Planlegge og gjennomføre undersøkelser Analysere og tolke data Bruke matematisk computational thinking Utvikle forklaringer og designe løsninger Delta i argumentasjon basert på evidens Tilegne seg, evaluere og kommunisere informasjon US National Science Standards 2012
8 Eller skrev du noe slikt? Merethe Frøylands kjennetegn på utforskende aktiviteter Mange mulige svar (ikke bare ett) Det er hvordan man argumenterer som er viktig Fokuserer på prosess (ikke bare fakta og teori) Lærer mer av å gjøre aktiviteten sammen med andre Det er elevene som resonnerer (ikke bare læreren) Fra nettverkssamling i Bodø oktober 2016
9 Fortsett å skrive i ett minutt til Er det noe du vil legge til om UTFORSKENDE ELEVER?
10 men utforskende undervisning er utskjelt og misforstått?
11 Utforsking er praktiske gjøringer, eksperimenter Elevene er vant til at oppgaven har ett riktig svar Utforsking er at elevene oppdager naturlovene selv Lærerne ser ikke sammenhengen mellom utforsking og naturvitenskapens egenart Utforskende undervisning tar for lang tid Abrahams & Reiss, 2009; Capps et al., 2016
12 Kritikk mot utforskende undervisning Internasjonale forskningsfunn Læreres kunnskap om utforskende undervisning er ufullstendig og gjenspeiler ikke alltid hvordan læreplaner beskriver utforskende naturfagundervisning Lærerne beskriver utforskende undervisningsom praktiske hands-on aktiviteter eller discovery learning som kan gjøres uten å være særlig utforskende. Lærerne beskriver utforskende aktivitetersom spørsmålsformulering og undersøkelse, men utelater andre viktige elementer som å tolke og forklare data og resonnere seg frem til argumenter. Capps, Shemwell, & Young (2016): Over reported and misunderstood? A study of teachers reported enactment and knowledge of inquiry-based science teaching.
13 Så hva gjør vi med det? Hvordan kan undervisningen bli mer utforskende? «Utvidet klasserom» Et rammeverk for å designe undervisning for dybdeforståelse Remmen & Frøyland, under publisering
14 Målet med utforskende undervisning Målet er dybdeforståelse Et menneske forstår Kompetanse et begrep en teori Dybdeen ferdighet læring et kunnskapsområde når han/hun er i stand til å anvende det i en ny situasjon som krever problemløsning, argumentasjon, vurdere ulike perspektiver etc.
15 «Utvidet klasserom» 1. Velg rike tema 2. Finn et oppdrag elevene skal løse 3. Hva må elevene forstå for å løse oppdraget 4. Hva er det unike med den andre læringsarenaen 5. Aktiviteter som setter elevene i stand til å løse oppdraget Utforskende aktiviteter Progresjon
16 1. Velg tema som er interessant for deg og elevene som er relevant for læreplanen gjenspeiler kjernen i naturvitenskap som kan undersøkes fra mange innfallsvinkler som kan jobbes med over tid, i og utenfor klasserommet
17 Har temaet mange innfallsvinkler? Har det en fortelling? Har det tallmateriale, statistikk? Er det vakkert, estetisk? Har det en eksistensiell innfallsvinkel? Kan temaet praktiseres? Er det en logisk innfallsvinkel? Hvis da Har det en innfallsvinkel som krever samarbeid?
18 Tema: Kartlegging av naturtyper Hvorfor må forskere kartlegge natur? Hva brukes denne kunnskapen til? Fortellingen om landskapet som utviklet seg fra villmark til et boligområde Hva slags natur liker du? Er noen naturtyper vakrere/finere enn andre? Trenger vi natur? Hvordan jobber forskere for å kartlegge natur? Stemmer kart og terreng? Hvor stort areal dekker en naturtype? Kan en naturtype være mer utbredt enn andre? Remmen et al. (2016), Eksempel fra Lektor2 Foto: L.L. Delsett, NHM
19 Produksjon av elektrisk energi Praktisk fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Estetisk EKSISTENSIELL Logisk? Hvis da Fortelling Matematisk/tall materiale Tallmateriale/ utregninger Sosial, samarbeidende Illustrasjon: ferieboligejer.dk
20 Hvorfor mange innfallsvinkler til temaet? Fordeler for lærer Hjelp til å kartlegge egen kunnskap Hjelp til å variere aktiviteter i temaet Lettere å se forbindelser til flere tema Fordeler for eleven Variasjon: Gir flere elever muligheten til å engasjere seg i temaet, ikke bare dem som er interessert fra før Foto: M. Frøyland, Naturfagsenteret Brovold, 2014; DeWitt et al., (2014); Gardner (1998)
21 Hvis målet er dybdeforståelse så må elevene få en større oppgave som krever det Et menneske forstår et begrep en teori en ferdighet et kunnskapsområde når han/hun er i stand til å anvende det i en ny situasjon
22
23 Hvorfor oppdrag? Klinger godt i skolen Feltarbeid i geofag Fungerte bedre når elevene skulle bruke feltarbeidet til å løse et oppdrag Energiskolene Samarbeid mellom skole og bedrifter Elevene gjorde en jobb for bedriften Lektor2-ordningen Elevene skal løse et oppdrag som kommer fra bedrift/samarbeidspartner Å starte med slutten «baklengs planlegging» Kostøl & Remmen, 2016; Remmen & Frøyland, 2015; Remmen, 2016; Wiske, 1998.
24 Oppdrag: Operabyggets faremomenter Elever i geofag 2 Brukte Operabygget til å lære om klimaendringer, georessurser, meteorologi Mål med feltarbeid: anvende geofag til å utforske Operabyggets faremomenter Remmen & Frøyland, 2015
25 Eksempel fra Lektor2 Laue et al., 2016
26 Oppdragsbrev: Klimasenter i Naturhistorisk museums botaniske hage Naturhistorisk museum har fått penger til å bygge et klimasenter i botanisk hage. Klimasenteret skal være åpent for skoleelever og andre som ønsker å lære mer om jordens klima og hvordan det har forandret seg gjennom tiden. Men det er en utfordring. Hvor skal klimasenteret bygges? I botanisk hage har vi mange fine trær, plener og bygg. Noen planter og trær er sjeldne eller kommer fra den andre siden av jordkloden. Folk som jobber på museet er derfor litt usikre på hvor klimasenteret bør ligge. For å finne ut dette ønsker vi innspill fra elever i naturfag og geografi ved Hersleb videregående skole. Det er viktig for oss å vite hva elevene mener, fordi klimasenteret skal være for skoleelever, familier og andre som har lyst til å besøke museet. Vi gir dere herved i oppdraget å komme med forslag på hvor klimasenteret skal ligge. Oppdraget består i å: Tegne kart over botanisk hage og finne ut hvilke naturtyper vi har her Gjennomføre feltarbeid i botanisk hage for å kartlegge naturtypene i botanisk hage Forslå plassering av klimasenteret. Valget skal begrunnes med deres observasjoner av naturtyper. Løsning på oppdraget med plassering på kart presenteres for en jury fra Naturhistorisk museum, Hersleb vgs og Universitetet i Oslo 12. mai. Vi håper dere stiller dere positive til oppdraget og imøteser deres tilbakemelding på saken. Med vennlig hilsen Tone Lindheim, Direktør Heidrun A. Ullerud, PhD stipendiat
27 Hva er et godt oppdrag, egentlig? Et oppdrag er en fiktiv eller ekte situasjon fra arbeidslivet som krever anvendelse av realfag. Et godt oppdrag har følgende kjennetegn: Har en oppdragsgiver og mottaker utenfor skolen Ligner på problemstillinger fra arbeidslivet utenfor skolen som krever anvendelse av realfag Gir elevene noen valgmuligheter Kan ikke løses uten å forstå, dvs. løsningen kan ikke «googles» Remmen, Kostøl, Johansen, Reitan og Frøyland, under arb., Johansen (2016)
28 Fordel med oppdrag? Elevene må bruke kunnskap og ferdigheter til noe Bygger forståelse «beyond» memorering! Elevene synliggjør hva de har forstått Målet blir tydeligere for elevene, lærer og partner Elevene ser at de må lære noe for å løse oppdraget Elevene ser at det de lærer i realfag er nyttig for arbeidsliv og/eller bredere samfunnsspørsmål Læreren vet hva og hvordan hun/han skal undervise Partneren vet hva som elevenes mål og kan veilede dem Motiverer mange elever, lærer og partner Gjør det enklere å inkludere andre perspektiver, for eksempel miljø og økonomi? Gjør det enklere å samarbeide med andre fag? Elevene kan gå i dybden Utfordrer de faglig sterke og svake Remmen & Frøyland (2015) Wiske (1998). Teaching for Understanding. Realfagsstrategien Lektor2 s undersøkelser
29 Oppdrag i Newtonrom «Bygg en kulebane» s. 12 i Newton basedokument Hvordan stemmer dette oppdraget med kjennetegn for et godt oppdrag? Har oppdragsgiver utenfor skolen Ligner problemstillinger fra arbeidsliv Gir elevene noen valgmuligheter Kan ikke løses uten å forstå Er det mulig å formulere et oppdrag for hele modulen?
30 3. Hva må elevene forstå for å løse oppdraget? Kompetansemålene Fakta, nøkkelbegrep, teorier, formler Kunnskap Metode, ferdigheter Hvordan samle data/informasjon til å løse oppdraget Hensikt Hvorfor skal vi gjøre dette, Formål hva med brukes denne kunnskapen til i arbeidsliv og/eller samfunnet faget Form/formidling Forskerspiren Hvordan formidles kunnskapen, hva slags Grunnleggende form og regler har formidlingssjangeren ferdigheter
31 Eksempel oppdrag Klimasenter Kunnskap: Naturtype er en bestemt type natur og alt som lever i den. Alt er en naturtype Målestokk og areal Metode: Anvende tre grunnleggende kartleggingsregler i felt Observere noen naturtyper i felt Begrunne plassering av klimasenter basert på egne observasjoner i felt Hensikt: Forskere og myndigheter trenger en oversikt over naturtyper: Hva vi har mye av og lite av. Dette har med bærekraftig utvikling å gjøre. i geografi Form/formidling: Presentere egne observasjoner i et naturtypekart 4 kompetansemål i naturfag, 5 kompetansemål Argumentere for en løsning ved hjelp av egne feltobservasjoner og andre perspektiver (estetiske, økonomiske, praktiske)
32 Dybdeforståelse har flere dimensjoner Kunnskap Metode, ferdigheter Hensikt Form/formidling
33 Tenk-par-del: Hvilke dimensjoner i N-modulens læringsmål? Kunnskap Metode Hensikt Form/ formidling
34 Hva med aktivitetene i N-modulen? Kunnskapsdimensjonen? Metodedimensjonen? Hensiktsdimensjonen? Form/formidlings-dimensjonen? Vanskelig å få til utforsking hvis det bare er kunnskapsdimensjonen som dekkes?
35 4. Hva er det unike med den andre læringsarenaen? Hvorfor skal lærer og elever ta seg bryet å «utvide klasserommet»
36 Eksempel fra Lektor2 Hva er det unike med den andre læringsarenaen, hva kan en samarbeidspartner bidra med? Gi reelle oppdrag, og være en ekte oppdragsgiver- og mottaker Tilby lån av utstyr som skolen ikke har selv Ansatte som kan intervjues Gi elevene tilgang til forskningsdata/tall Faglig veiledning, ekspertise La elevene gjøre aktiviteter på arbeidsplassen Rollemodeller for utdanningsvalg og karriere
37 Eksempel: Kartlegging av naturtyper Hva er det unike med den andre læringsarenaen? Anvende kartleggingsregler i felt Identifisere noen naturtyper vanlig i by og tettsted Hva kan samarbeidspartneren (forskeren) bidra med som læreren ikke kan? Ekspertkunnskap om naturtyper Kartleggingsmetode feltarbeid Utstyr til kartlegging flyfoto, ipad med digitale kart
38 Tenk-par-del: Hva er det unike med Newtonrommet? Hva gjør elevene i Newtonrommet som de ikke kan gjøre i klasserommet?
39 5. Velg aktiviteter som hjelper elevene å løse oppdraget Foto: J.H. Nitter, Hersleb VGS
40 Gimp og Mopi var akler. En gring muffet Gimp og Mopi i bogsen. Mopi pyttet en av Gimps fropper, fordi di ikke kunne skruppe sim. Gimp bofte «Komp app froppen min!» Men Mopi ville ikke kompe hen til ilt. Derfor svurpet Gimp Mopi, og aklene breste til skvitt. Etter det forvittet Armp i sleppen. Hen taplet begge aklene, og luppet dem til boppen. 1) Hva var Gimp og Mopi? 2) Hvorfor pyttet Mopi en av Gimps fropper? 3) Hvorfor svurpet Gimp Mopi? Hood, S. and Solomon, N. (1985): Focus on Reading. A Handbook for Teachers
41 Eksempel fra lærebok i geofag 1 58% av «Gimp og Mopi»-typen Kan gjøres uten å forstå? Johansen, 2014
42 Kan aktiviteten gjøres uten å forstå? Foto: Pål Christensen, Aftenbladet.no
43 Foto: K.B. Remmen Kan aktiviteten gjøres uten å forstå?
44 I grupper: Se igjennom aktiviteter i Newtonmodulen Er det noen aktiviteter i Newtonmodulen som kan gjøres uten å forstå?
45 Foto: K.B. Remmen må kombineres med andre aktiviteter kan det bidra til elevenes forståelse
46 Hva slags aktiviteter er det? Hvilke utforskende aktiviteter bygger forståelse? Foto: J.H. Nitter, Hersleb VGS
47 Kjennetegn på elevens utforskende tenkning Basert på observasjoner av elever Når elever får ny innsikt, utvider og utfordrer forståelse i. Hva gjør de da? ii. Hvordan ser det ut? iii. Kan det generaliseres?
48 Læringsaktivitetene bør legge til rette for at elevene gjør noe av dette: Observere nøye og beskrive hva som er der Bygge forklaringer og tolke Resonnere basert på bevis Sammenligne og koble ulik informasjon Vurdere ulike synspunkter og perspektiver Avdekke kompleksitet og gå i dybden Undre seg og stille spørsmål «Thinking moves» som bygger forståelse (Ritchhart et al., 2011) Kan du «se» at elevene gjør dette mens de holder med aktivitetene? Fange essensen og formulere egne konklusjoner Ritchhart, Church & Morrison (2011): Making Thinking Visible. How to promote engagement, understanding, and independence for all learners. San Fransisco: Jossey-Bass
49 Hva ser du? Hva tror du har skjedd?
50 Hvilke «thinking moves» brukte du? Observere nøye og beskrive hva som er der? Bygge forklaringer og tolke? Resonnere basert på bevis? Sammenligne og koble ulik informasjon? Vurdere ulike synspunkter og perspektiver? Avdekke kompleksitet og gå i dybden? Undre deg og sette spørsmålstegn ved det du observerte? Fange essensen og formulere egne konklusjoner? Ritchhart, Church & Morrison (2011): Making Thinking Visible. How to promote engagement, understanding, and independence for all learners. San Fransisco: Jossey-Bass
51 De åtte «thinking moves» er et verktøy til å: designe aktiviteter/oppgaver som får elevene til å tenke ikke bare «copy & paste» variere undervisningen observere elevenes læringsprosess vurdere elevenes læringsprosess
52 I grupper: Velg en aktivitet i Newton-modulen som ikke kan gjøres uten å forstå Hvilke tankeprosesser/ «thinking moves» krever aktiviteten at elevene gjør? må noen aktiviteter forbedres?
53 Kan aktivitetene deles inn i ulike faser progresjon? Hvordan skal elevene settes i stand til å løse oppdraget? Hvilke aktiviteter må elevene få til å begynne med? Hvilke aktiviteter må de fortsette med for å få kunnskap og ferdigheter de trenger til å løse oppdraget? Kan oppdraget deles inn i ulike faser? Fase 1 forarbeid motivasjon og forkunnskap Elevene får oppdraget? Fase 2 varierte oppgaver som bygger forståelse Fase 3 anvende ny kunnskap og ferdigheter til å løse oppdraget Fase 4 refleksjon hva lærte vi av det vi har vært med på
54 Utfordring for eleven 1 Aktivere elevenes bakgrunnskunnskap, tidligere erfaringer og interesser «Thinking move» Sammenligne og koble ulik informasjon
55 Hvorfor kan det være utfordring for eleven? Naturfaglærere er flinke til å aktivere elevenes bakgrunnkunnskap, men bruker det ikke videre i undervisningen Energi Haug (2016)
56 I grupper: Hvordan bygger N-modul på elevenes forkunnskap? Hva skjer her? Hvordan bygger man videre på svarene som elevene kommer med? Side 9
57 Forslag til aktivitet: Koble ulik informasjon Ritchhart et al., 2011
58 Utfordring for eleven 2 Elevene skal ofte observere Tankeprosessen Observere nøye og beskriver det som er der
59 Elevene visste ikke hvordan de skulle observere teorien i praksis Ja, magmatisk bergart Ja, det har blitt avsatt.. Di-ag-enese Ååå, vi ikke vet hva vi skal se etter???? Det kalles gneis når det har sånne bånd Gang sedimentær Hull i bergart feltspat Gråsvart Svart og små mineralkorn MAGMATISK Kvarts Metamorf Isens retning Små korn Store korn
60 Elevene observerer feil ting L: Husker dere den elektriske klokka? Elever: JAAA!!! L: Bra, observerte dere gjorde dere noen observasjoner av klokka? Susann: Vibrasjoner L: MMM tja, viseren vibrerte. Lyd. Hva annet observerte dere? Tom: Det var lyd L: Det er ikke helt det jeg tenker på. Husk klokka. Dere gjorde eksperimentet Jason: Det gnistret L: Varme! Observerte dere varme? Jason: Det gnistret L: Hva var det sa du? Jason: Gnistring L: Det var gnister, ja. Men la oss heller konsentrere oss om varmen. Det var litt varme her med denne. Oversatt fra Mortimer & Scott (2003)
61 Teori stenger for elevens observasjon? Studier av praktiske forsøk i klasserommet hvordan elever kobler observasjoner av eksperimentet til naturfaglige begrep Læreren la vekt på teorien og begrepene, og forventet at elevene skulle tolke observasjonene riktig og koble det til de riktige begrepene. Vektlegging av teori hindret elevene i å øve seg på, teste ut sine koblinger mellom observasjoner og teori. = elevene fikk ikke jobbet med egen forståelse Mestad & Kolstø, 2014;2016
62 Til diskusjon: Observasjon i N-aktivitet Hva skal de observere, hva skal de se etter? Hvordan påvirker teorien elevenes observasjoner? Fra Elevarket i N-modulen
63 . hvis teori skal begrunnes med observasjoner fra praktiske forsøk, må elevene lære hva som er viktige observasjoner. Hodson, 1986; Frøyland et al., 2016; Kolstø, 2011
64 Forslag til aktivitet: Observere nøye og beskrive det som er der
65 Utfordring for eleven 3 Etterarbeid Elevene skal sette erfaringer i sammenheng med teori og reflektere over det de har lært «Thinking moves» Resonnere basert på evidens Bygge forklaringer og tolkninger Vurdere ulike synspunkt og perspektiver Fange essensen og formulere konklusjoner
66 Eksempel: Kan etterarbeidet gjøres uten å ha gjort feltarbeidet? Forarbeid med teori Feltarbeid/ Praktisk aktivitet/ Museumsbesøk Etc. Etterarbeid lage en muntlig presentasjon UTFORDRING: INGEN PROGRESJON? Remmen & Frøyland, 2014
67 I grupper: Etterarbeid N-modul Kunne elevene ha gjort oppgavene uten å ha vært i Newton-rommet? Må de bruke observasjoner fra de praktiske aktivitetene? Eller kan de «google» seg til svarene?
68 Forslag til aktivitet: Begrunne svar med evidens
69 Forslag til aktivitet: Løse oppdraget Elevene må anvende observasjoner og erfaringer fra praktiske aktiviteter/feltarbeid Løsningen på oppdraget begrunnes med elevens egne observasjoner
70 Forslag til aktivitet: Refleksjon Hvordan jobbet vi som forskere nå? Hvordan er det dere har lært i oppdraget/nrommet viktig for arbeidslivet/samfunnet /våre liv?
71 «Utvidet klasserom» - oppsummering Er det mange innfallsvinkler til temaet? Start med slutten: Hva skal elevene være i stand til å gjøre i siste fase av undervisningsopplegget/i etterarbeidet? Bruke observasjoner/data til å løse et oppdrag? Hva må elevene forstå for å løse oppdraget? Kunnskap, metode, hensikt og form/formidling Hva kan elevene gjøre i N-rommet som de ikke kan gjøre i klasserommet? Kan aktivitetene gjøres uten å forstå? Tankeprosesser og progresjon
72 Forberedelsen til dette kurset var: å ta med en modul/aktivitet som dere synes er spesielt utfordrende å undervise så nå er kanskje spørsmålet: Kan dere bruke elementer fra «Utvidet klasserom» til å løse utfordringene med modulen/aktiviteten? Nye ideer til hvordan modulen kan skape mer utforskende elever?
73 Forslag til videre lesing Å designe undervisning Remmen & Frøyland (i trykk). «Utvidet klasserom». Nordic Studies in Science Education. På forskerføtter i naturfag Ødegaard, Haug, Mork & Sørvik (2016) Utforskende samtaler Munkebye (2016): Den utforskende samtalen. Naturfag 2.
Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Flere læringsarena Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU)
DetaljerUtvidet klasserom beriker læringen. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Utvidet klasserom beriker læringen Merethe Frøyland Naturfagsenteret Mitt oppdrag i dag Hvordan bruk av «det utvidede klasserommet» kan bidra til å: - øke læringsutbyttet skape dybdeforståelse - gi fysiske
DetaljerEnergiskolene 19.november Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl
Energiskolene 19.november 2015 Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl Oppdrag Energiskolesamling hjelpe skole og bedrift til å designe og gjennomføre et undervisningsopplegg som bygger elevenes forståelse
DetaljerFire overordnede mål:
2016 Fire overordnede mål: Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres. Andelen barn og unge på lavt nivå i realfag skal reduseres. Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå. Barnehagelæreres
DetaljerFYR-samling 12.oktober 2015 Kari Beate Remmen
Hvordan samarbeide om å designe undervisningsopplegg? Et verktøy for samarbeid basert på Lektor2-modellen FYR-samling 12.oktober 2015 Kari Beate Remmen Ressurssenter for naturfag i opplæringen, fra barnehage
Detaljer7.september 2016 Kari Beate Remmen (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO) Anette Braathen (Naturfagsenteret)
7.september 2016 Kari Beate Remmen (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO) Anette Braathen (Naturfagsenteret) Vellykket samarbeid Lettere sagt enn gjort? Foto: Naturfagsenteret Foto: tu.no
DetaljerFlere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Flere læringsarena Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU)
DetaljerHva er god naturfagundervisning? Historien om to lærere. Geoprogrammets lærerløft. De forskningsbaserte rådene våre. Hvordan dokumenterte vi?
Hva er god naturfagundervisning? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Historien om to lærere Lang undervisningserfaring Trygg i lærerrollen Veldig godt likt av sine elever Faglig sterk og engasjert Deltok
DetaljerLektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg
Lektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg Oppstartssamling 9.september 2015 Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl Hva er det beste med Lektor2-opplegg, ifølge elevene? Men
DetaljerMange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland
Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU) En måte
DetaljerFra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl
Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Kjært barn, mange navn Andre læringsarenaer, feltarbeid, uteundervisning,
DetaljerLektor2-modellen. - et verktøy for samarbeid om undervisning. Anette Braathen og Kristine B. Kostøl
Lektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisning Anette Braathen og Kristine B. Kostøl Lettere sagt enn gjort? Foto: Naturfagsenteret Foto: tu.no Hva kan gå galt? «Samarbeidet» handler om å
DetaljerHvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisningsmodellen: Mange erfaringer i mange rom En måte å organisere undervisningen (TfU) En måte å anvende læringsarena (energibedrift)
DetaljerMange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisningsmodellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen
DetaljerHvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse
Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Handlingsrom og rammer Læreplan: Formål for naturfag Beskrivelse
DetaljerKartlegging av naturtyper
Kartlegging av naturtyper Av: Heidrun A. Ullerud (NHM), Johanne H. Nitter og Tore Hana (HVGS), Kari Beate Remmen (UiO). Fag og trinn: Naturfag og geografi, Vg1 Skole: Hersleb videregående skole Samarbeidspartner:
DetaljerHvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse
Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse Handlingsrom og rammer Læreplan: Formål for naturfag Beskrivelse av
DetaljerMange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland
Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland Undervisningsmodellen Mange erfaringer i mange rom ble presentert for deltakerne i Energiskolene på første samling. Målet var at
DetaljerPlan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg
Lektor2-ordningen Mål: å øke elevenes interesse for realfag og øke deres kunnskap innen realfag Gjennom å anskueliggjøre bruken av kunnskap ved å involvere eksterne fagpersoner direkte i undervisningen
DetaljerINTERAKTIVITET. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
INTERAKTIVITET Merethe Frøyland Naturfagsenteret Missforståelse «Learning by doing» - å gjøre er det samme som å forstå Dewey sa egentlig - "learn to know by doing and to do by knowing Det er ikke bare
DetaljerHvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning?
Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning? Eksempler fra samarbeidsprosjekt mellom Hersleb VGS og NHM Av: Kari Beate Remmen, Lene L. Delsett, og Kristin Vesterkjær
DetaljerForord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag
Innhold Forord...9 Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag....11 Idafossilet et eksempel på hvordan forskere jobber...11 Utvikling
DetaljerHvordan kommuniserer utstillingen med publikum?
Hvordan kommuniserer utstillingen med publikum? Erfaringer og funn fra studier ved 8 vitensentre i Norge. Ida Marie Bøe, VilVite Bergen Vitensenter Introduksjon Vitensentrene i Norge Utvite, forskningsprosjekt
DetaljerUtforskende feltarbeid i geofag. Merethe Frøyland
Utforskende feltarbeid i geofag Merethe Frøyland Kari Beate Remmen & Merethe Frøyland Strategier for feltarbeid i en geotop Bakgrunn 2009-2010 Lærere på videreutdanningskurs i geofag og didaktikk 2010-2011
DetaljerGeorøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop
Kari Beate Remmen & Merethe Frøyland Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop Georøtter og Feltføtter i tid 1. ÅR Lærere på videreutdanningskurs i geofag og didaktikk 2. ÅR Undersøkelse
DetaljerUtforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret
Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret «Elevene de gjør og de gjør og de forstår ingenting» Rosalind Driver,
DetaljerMange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hva skal til for at unge blir motivert og engasjert og lærer? Målet = dybde forståelse Å forstå innebærer å forstå et kunnskapsområde (kunnskap)
DetaljerFORSKERFØTTER OG LESERØTTER
FORSKERFØTTER OG LESERØTTER EN KLASSEROMSSTUDIE AV UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER OG LESE-, SKRIVE- OG MUNTLIGE FERDIGHETER I NATURFAG Koder til bruk i videoanalyse av naturfagundervisning av Marianne Ødegaard,
DetaljerGjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø
FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene
DetaljerNaturfagkonferansen Naturfag i fagfornyelsen
Naturfagkonferansen 2018 Naturfag i fagfornyelsen Hvem er dere? Hvem var her i fjor? Barnehage Barneskole (1-7) Ungdomsskole (8-10) Videregående skole Lærerutdanning Studenter Andre Praktisk info Spørsmål
DetaljerLa oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes
La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter Eli Munkebye og Ingunn Skalstad 8. februar 2019 Workshop Hva vil det si å være utforskende? Eksempler
DetaljerHvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?
Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort
DetaljerForskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerOBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret
OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret Oversikt Utforskende arbeid Språk og begreper Praksisnære aktiviteter Å, se! Det blir gult! Hm, ja. Det er et eller annet som
DetaljerS-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?
S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret
DetaljerForskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerBUDDING SCIENCE AND LITERACY
BUDDING SCIENCE AND LITERACY Et moderat forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådets program Utdanning 2020 Marianne Ødegaard Merethe Frøyland Sonja Mork En longitudinell studie av å bruke utforskende
DetaljerProgram. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause
Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15
DetaljerBudding Science and Literacy
Budding Science and Literacy BUDDING SCIENCE AND LITERACY Utdanning 2020 prosjektledersamling 5. mars 2010 Marianne Ødegaard Merethe Frøyland og Sonja M. Mork En longitudinell studie av å bruke undersøkende
DetaljerSentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer
Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer Marianne Ødegaard, prosjektleder Sonja M. Mork, Berit S. Haug, Gard Ove Sørvik, Høste-konferanse, Oslo 04.11.2014 Forskerføtter
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring
DetaljerModul nr Gull og gråstein
Modul nr. 1943 Gull og gråstein Tilknyttet rom: Newton Alta 1943 Newton håndbok - Gull og gråstein Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Modulplan Forarbeid i skolen I Newton-rommet 9.00-9.15:
DetaljerStarter med forsøk: Egg i flaske
Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i
DetaljerNy læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag
Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
DetaljerYrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen
Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap
DetaljerAndre læringsarenaer MODULHEFTE. Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Merethe Frøyland UNIVERSITETET I OSLO
, Andre læringsarenaer MODULHEFTE Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Merethe Frøyland UNIVERSITETET I OSLO Innholdsfortegnelse HVORFOR UTEUNDERVISNING?... 3 KRITERIER FOR OPPDRAG... 8 JAKTA PÅ GODE
DetaljerSesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?
Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Presentasjon av to ulike modeller for etterutdanning i naturfag, erfaringer fra deltakere og diskusjon Kirsten Fiskum, Majken Korsager, Sonja
DetaljerHalvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017
Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Vurdering i faget Kjennetegnene på måloppnåelse skal være til støtte for standpunkt, men skal også brukes underveis i opplæringen: - Kjennetegnene skal
DetaljerRemmen, Kostøl, Johansen, Reitan og Frøyland, under arb. Johansen (2016) Hva er et oppdrag?
Oppdrag er sentralt Hva er et oppdrag? Remmen, Kostøl, Johansen, Reitan og Frøyland, under arb. Johansen (2016) Et oppdrag er en situasjon fra arbeidslivet som krever anvendelse av realfag. Oppdraget fungerer
DetaljerHvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium?
Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium? Kirsten Fiskum og Berit Haug Samling 4 for realfagskommuner pulje 1 26.09.2016 http://www.naturfagsenteret.no/
DetaljerLITTERATURLISTE. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk H-V 2017/18
1 LITTERATURLISTE Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk H-V 2017/18 http://www.uib.no/emne/geovdid200-p Undervisningen vil skje i seminarform og studenter & foreleser blir enig om fordeling av tema og tidspunkt
DetaljerInnhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38
Forord... 13 Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag... 17 Liv Oddrun Voll og Anne Holt Den lærende hjernen... 18 Mentale modeller som hierarkiske strukturer... 18 Hjernens organisering i nettverk............................
DetaljerEnergikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019
Energikonferanse for Lektor2-skoler Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019 Energikonferanse for Lektor2-skoler 2019 Lektor2 modellen Dybdelæring og progresjon Tverrgående tema: Demokratisk deltakelse
DetaljerNewton-kurs 14. april
Newton-kurs 14. april Newton-moduler FORARBEID PÅ SKOLEN UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID PÅ SKOLEN Undervisningen i Newton-rommet FORARBEID UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID Velkommen og innledning til
DetaljerKvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010
Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1 Noen grunnleggende spørsmål: Hva kjennetegner Newtonrom? Hvilke muligheter
DetaljerNewton Energirom, en læringsarena utenfor skolen
Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort
DetaljerLæring og kompetanse. Line Tyrdal
Læring og kompetanse Line Tyrdal Sentrale begreper Undervisning (synlig) Vurdering Undervisning Læring (usynlig) Vurdering «Assessment is the bridge between teaching and learning» (Dylan Wiliam) Læring
DetaljerÅ fremme begrepsforståelse i naturfag
Å fremme begrepsforståelse i naturfag Berit Haug Stipendiat Høstekonferanse Forskerføtter & Leserøtter 4. november 2013 Overordnet mål Hvordan kan begrepsundervisning styrke naturfaglig forståelse? - hvordan
Detaljer5E-modellen og utforskende undervisning
Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og
DetaljerHelse- og oppvekstfag og naturfag
Helse- og oppvekstfag og naturfag TEMA: ANSVARLIG: FORELESER: Eksempler på undervisningsforløp for helse og oppvekstfag Hva finnes av ressurser på NDLA? Naturfagsenteret Tove Wiig, FYR- koordinator Sør-Trøndelag
DetaljerFormål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
DetaljerNy veiledning til læreplanen i naturfag
Ny veiledning til læreplanen i naturfag «Hva har du lært på skolen i dag?» Lillestrøm 14. oktober 2013 Anders Isnes Naturfagsenteret 1 Overordnet budskap ord for timen The biggest effects on student learning
DetaljerLESING I NATURFAG. Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo
LESING I NATURFAG Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo Lesesenteret ved UiS, Stavanger 13. november 2009 BUDDING SCIENCE AND LITERACY Et moderate forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådets
DetaljerRegional DNS samling. BODØ våren 2016
Regional DNS samling BODØ våren 2016 Onsdag (rom «Pauline Skar») Program 12:15-12:30 Registrering og kaffe. Velkommen til samling 12:30-13:15 Lunsj 13:15 14:30 Utforskende undervisning og læring. Eksempler
DetaljerRegning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter
Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy
DetaljerGjenvinn spenningen!
Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1630 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1630 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
DetaljerUtforskende matematikkundervisning
Utforskende matematikkundervisning DATO: FEBRUAR 2018 Ingvill M. Stedøy NTNU Innholdsfortegnelse HVA ER UTFORSKING?... 3 STRUKTUR PÅ TIMEN... 3 UNDERVISNING FOR FORSTÅELSE... 3 Nøkkelelementer i utforskende
Detaljer14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG
14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG Hva opplever dere gir læring? Tenk par - del Hva vet vi gir læring? gode relasjoner trygt læringsmiljø motiverte og engasjerte elever aktive og reflekterende
DetaljerElever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til...
Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til... Faglig- pedagogisk dag 4. feb. 11 Stein Dankert Kolstø Idar Mestad Del av ElevForsk finansiert av NFR Å delta krever naturfaglig språk 1 PISA+
DetaljerDybdelæring med literacy og utforskende arbeidsmåter i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Nasjonal konferanse om lesing 2017
Dybdelæring med literacy og utforskende arbeidsmåter i naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Nasjonal konferanse om lesing 2017 Oversikt Dybdelæring Hvordan naturvitenskapeligkunnskap utvikles Utforskende
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere, Oslo, Akershus, Østfold Tirsdag 10. april Universitetet i Oslo Velkommen Velkommen Konferanse i Oslo STED:
DetaljerÅrsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn
Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,
DetaljerAndøya Mission Control Rapporter og etterarbeid
Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten Denne øvelsen er ment som etterarbeid for gjennomføring av oppdraget Andøya Mission Control. Aktivitetene
DetaljerUndersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016
Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring
DetaljerDybdelæring 29. MAI Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO
Dybdelæring 29. MAI 2019 Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO Innhold DYBDELÆRING... 3 HVORDAN LEGGE TIL RETTE FOR DYBDELÆRING?... 3 KUNNSKAPER MÅ ORGANISERES.... 4 FERDIGHETER MÅ AUTOMATISERES... 5 UNDERVISNING
DetaljerElever som forskere i naturfag - ElevForsk ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN
ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN Hva har vi holdt på med? Hva skjer med polarbjørnen? Hvorfor stiger vannet? Hva kan hver av oss gjøre for å bekjempe global oppvarming? Hva skjer med Atlanterhavet når vannet
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende
DetaljerFremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet
Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser
DetaljerBoblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret
Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret Oversikt Introduksjon Hovedprinsipper bak Forskerføtter og leserøtter Les det! Gjør det! Skriv det! Si det! Oppsummering
DetaljerMellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no
Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg 26.11.2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Mål for prosjektet t Elevene
DetaljerVELDIG FORELØPIG LITTERATURLISTE. Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk Våren 2017
1 VELDIG FORELØPIG LITTERATURLISTE Emne GEOVDID200-P Geofagdidaktikk Våren 2017 http://www.uib.no/emne/geovdid200-p Faget omfatter 2,5 stp realfagsdidaktikk 2 og 5,0 stp spesifikk geofagdidaktikk. Det
DetaljerLivslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene
Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som
DetaljerLæreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn
Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2018-19 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert
DetaljerNaturfag 6. trinn
Naturfag 6. trinn 2016-17 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1796 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Sørfold 1796 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere i Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud Tirsdag 17. april 2018 Høgskolen i Sørøst-Norge,
DetaljerElevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevenes læringsutbytte?
Elevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevenes læringsutbytte? Stein Dankert Kolstø og Idar Mestad Institutt for fysikk og teknologi 6. februar 2009 Elevøvelser gjør naturfag gøy? 5750 norske elever,
DetaljerHva kjennetegner god undervisning i Newtonrommet?
Hva kjennetegner god undervisning i Newtonrommet? Skolelaboratoriet ved NTNU Kvalitetssikrer Newtonrom Hva betyr det? Hva kjennetegner god undervisning i et Newtonrom? Hva kjennetegner god undervisning
DetaljerNaturfag 6. trinn 2015-16
Naturfag 6. trinn 2015-16 Gjennomgående mål til alle emne: Forskarspiren Disse målene vil være gjennomgående til alle tema vi arbeider med dette skoleåret. Noen mål er skrevet inn i planen på enkelte tema,
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Hedmark, Oppland og Akershus nord. Onsdag 18. april rom 218 i 2. etasje Hedmark Oppland Akershus nord Konferanse
DetaljerLEGO NXT. Lærerveiledning
Lærerveiledning LEGO NXT Passer for: Antall elever: Varighet: 5. - 7. trinn Hel klasse 150 minutter LEGO NXT er et skoleprogram hvor elevene skal bygge en robot ved hjelp av byggebeskrivelser og programmere
DetaljerLærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv
Lærerveiledning Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Hvorfor spille Byen? En underholdende måte å lære på Dekker 6 kompetansemål i læreplanen Raskt og enkelt å sette
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1631 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton energi- og havbruksrom Midt-Troms 1631 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare
DetaljerModul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1635 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Åfjord 1635 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort
DetaljerÅrsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Lærebok: Yggdrasil 7 Utarbeidd av Jostein Dale, Sæbø skule Bokmål Uke 34-41 Emne: Høye fjell og vide vidder Kompetansemål: Undersøke og beskrive blomsterplanter.
Detaljer