Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Transkript

1 Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Hedmark, Oppland og Akershus nord. Onsdag 18. april rom 218 i 2. etasje

2 Hedmark Oppland Akershus nord

3 Konferanse i Oslo STED: Blindern, Universitetet i Oslo TID: 9. februar 2018 Lærernes år 4 min Konferanse Underveisarbeid 20. nov Regionsamling STED: Hamar, Høgskolen i Innlandet TID: 18. april 2018 kl. 09:30 16:00 Seminar i nettverket Seminar i nettverket Regionsamling STED: Høgskolen i Innlandet TID: 25. september 2017 Kontrakt Rapport/artikkel på fullført prosjekt 25. juni Søknad

4 Mål for dagen bidra til refleksjon og framtidsplanlegging i skolens DNS-prosjekt øke bevisstheten rundt bruk av kritisk tenkning og utforskende arbeidsmåter i undervisning for bærekraftig utvikling.

5 Innhold 09:30 10:45 Innledning med økt om status i skoleprosjektene. 10:45 11:00 Pause 11:00 12:00 Aktivitet om kritisk tenkning 12:00 13:00 Lunsj 13:00 14:00 Utforskende arbeidsmåter, sammensatte problemstillinger og kritisk tenkning 14:00 14:15 Pause 14:15 15:45 Potensialet og framtidsplanlegging i eget prosjekt.

6 Oppdrag 1 Hva ser du på bildet?

7 Oppdrag 2 Hvilke tanker og følelser gir dette bildet?

8 Oppdrag 3 Hvis dette bildet skulle illustrere et nyhetsoppslag Har du et forslag til hva overskriften kunne være?

9 Oppdrag 4 Har du noen mening om bildet eller om temaet det tar for seg?

10 Oppdrag 5 Kan bildet knyttes til noe dere har jobbet med på skolen (andre fag, temaer.)?

11 Hvordan engasjere alle elevene? Man kan starte med et tankekart når man skal introdusere et nytt tema, enten felles eller individuelt. Hvorfor? Det kan være en fin måte å komme i gang på. Aktiviserer elevenes forkunnskaper. For noen kan terskelen for å delta bli høy dersom temaet oppleves ukjent eller for vanskelig - Da hekter vi av mange med en gang klimaendringer miljøeffekter

12 Romslige og trange samspillsmønstre Romslige samspillsmønstre Kjennetegnes av en dialogatmosfære hvor den enkelte elev har frihet til og trygghet til å dele egne tanker og refleksjoner og gjennomføre aktiviteter ut fra sitt subjektive ståsted Det er forståelse for at det ikke alltid finnes én riktig måte å se ting på eller gjøre ting på. Lærerne møter elevene som likeverdig subjekt, respekterer elevenes ulike oppfatninger og tanker og lar de få ha sine oppfatninger og tanker uten for mye vurderinger. Konsekvens: Trygge elever som lærer å tenke kritisk og selvstendig.

13 Romslige og trange samspillsmønstre Trange samspillsmønstre Kjennetegnes av at den voksnes perspektiv dominerer. Lite dialog. Eleven får få muligheter til å åpne opp for og artikulere egne tanker, opplevelser og følelser og tre fram som subjekt. Preges av lærere som er kontrollerende, stiller lukkede ja/nei-spørsmål, evaluerer alt som sies, er emosjonelt distansert og har vansker med å balansere individuelle og kollektive hensyn. Preger lærere som i for liten grad tar elevens perspektiv, og som i for liten grad lytter til elevene. Konsekvens: Utrygge elever som ikke lærer å tenke kritisk og selvstendig.

14 Hvordan kan bilder være en god innfallsvinkel når man skal jobbe med komplekse problemstillinger? Alle kan si noe om bildet Alle kan være med Alle får muligheten til å bli engasjert ut fra sitt ståsted Tenk par del- en strategi som gir mulighet for alle til å både tenke, fortelle og diskutere. Avdekker elevenes forkunnskaper Elevene får del i andres antagelser og meninger Bildet kan være en enkel inngang til et komplisert tema for eksempel klimaendringer - global oppvarming. Et komplekst tema som bør involvere flere fag: Naturfag Samfunnsfag KRLE - Norsk

15 Programmet fra konferansen 9. februar Klimaendringene Potensialet i skoleprosjektene & erfaringsdeling Aktiviteter som bidrar til engasjement & forståelse

16 Kompetansemål LK06 Naturfag Etter 7. trinn - forklare begrepet klima, kjenne til noen årsaker til klimaendringer og undersøke og registrere konsekvenser av ekstremvær Etter 10. trinn - forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på

17 KRLE Etter 7. trinn - samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn Etter 10. trinn - drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati

18 Samfunnsfag Etter 7. trinn - gjere greie for klima- og vegetasjonssoner i verda og korleis menneske gjer seg nytte av dei - beskrive korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast Etter 10. trinn - gjere greie for indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn - undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt

19 Norsk Etter 7. trinn - lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta - forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst Etter 10. trinn - presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier - skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

20 Erfaringsdeling Skolens UBU prosjekt Undervisningen Hvilke fag er med og hvorfor? Vi får til tverrfaglig undervisning? Fokus på alle tre perspektiver får vi det til? Fokus på utforskende arbeidsmåter og kritisk tenkning Tverrfaglig oppgaver som skaper sammenheng og forståelse. Organisering på skolen Skoleleder planlegger deling i fellestid Setter av egen møtetid Timeplanen justeres i forhold til prosjektet En del av skolens profil UBU faktorer Utvikling & planlegging over tid Evaluering og utvikling med kolleger Deling av erfaringer på skolen Tverrfaglig samarbeid på skolen Planlegging av prosjektet over tid Lokalsamfunnet & samarbeid med eksterne Skolens prosjekt er av interesse for lokalsamfunnet Vi samarbeider godt med eksterne? Elevene har erfart at de kan delta i diskusjoner i lokal samfunnet?

21 Undervisningen Organisering på skolen ÅR 2 ÅR 3 ÅR1 Utvikling og planlegging over tid Lokalsamfunn & samarbeid med eksterne

22 Erfaringsdeling Egen skole 20 min: Status i dag hva har vi fått til? Ta utgangspunkt i de sentrale UBU-faktorene og noter ned for egen skole. Deling med samarbeidsskole 20 min: Del med annen skole rundt de sentrale UBU-faktorene

23 10:45 11:00 PAUSE

24 AKTIVITET OM KRITISK TENKNING KRITISK TENKNING

25 Sentrale forutsetninger for god læring Forskning viser at det fremmer læring at elevene deltar aktivt i og forstår læringsprosesser elevene deltar i kommunikasjon og samarbeid Elever forstår hvordan kunnskap blir til gjennom dialog og vurderer logikken i et argument kritisk elevene får utvikle dybdeforståelse og får hjelp til å forstå sammenhenger elevene får utfordringer som gjør at de strekker seg undervisningen er tilpasset elevenes ulike forkunnskaper og erfaringer elever og lærere er orientert mot mål og progresjon i læringen læringsmiljøet tar hensyn til elevenes relasjoner, motivasjon og følelser NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag

26 Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. (Opplæringsloven 1-1)

27 Kunnskap om UBU Et viktig mål for UBU er å utvikle uavhengige, kritiske tenkere utstyrt med kunnskap, holdninger og ferdigheter som er nødvendige for langsiktig og ansvarlig adferd (Short, 2009)

28 Hva kjennetegner en kritisk tenker? Tenk par - del

29 Mange kjennetegn på en kritisk tenker..

30 Diskuter og sorter utsagnene om «Hva kjennetegner en kritisk tenker» 1. Les utsagnene som ligger i konvolutten 2. Prøv å grovsorter utsagnene i grupper diskuter (ingen fasit!) 3. Hvilke kategorier kom dere frem til?

31 Hvilke kategorier kom dere frem til?

32 Kritisk tenkning Tolke og beskrive Analysere Slutte KRITISK TENKNING Vurdere Forklare

33 LUNSJ I KANTINA (kl ) (i hovedbygget) Ta med sakene deres vi skal til auditorium 3 etter vi har spist

34 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER, SAMMENSATTE PROBLEMSTILLINGER OG KRITISK TENKNING KRITISK TENKNING

35 Utforskende undervisning Inquiry-based teaching Inquiry: «Prosessen å utforske et tema eller en problemstilling»

36 Læreplanen i naturfag Hovedområdet Forskerspiren legger vekt på at elevene gjennom hele grunnopplæringen skal møte naturfag på en undrende og utforskende måte. De skal på en mer systematisk måte enn tidligere få innsikt i naturvitenskapelige arbeidsmåter tilpasset deres nivå ved å lage hypoteser eksperimentere og observere diskutere vurdere og argumentere.

37 Utforskende undervisning Tre sentrale kjennetegn: Kritisk tenkning 1. Spørsmålsformulering: Arbeidet bygger på et spørsmål formulert innledningsvis 2. Datainnsamling: Elevene bruker data og informasjon aktivt til å utvikle, etterprøve og velge mellom ulike svar 3. Kunnskapsbygging: Egne ideer og tenkemåter sees opp mot egne og andres resultater, faglitteratur og andres forståelser

38 Observer! Hva vil det si å observere? TENK PAR DEL Forskerord Observasjon Teori Hva vil det si å forklare? Fordøyelsen 3-4 trinn Molekyler/næringsstoffer pluss mat og helse 5-7 trinn Blodsukkernivå (insulin) pluss mat og helse 8-10 trinn

39 Lag hypotese! - kvalifisert gjetning Forskerord Observasjon Hypotese Teori

40 Naturvitenskapens egenart Typisk for (natur)vitenskapens arbeidsmåter: Forskerord Observasjon Hypotese Teori Utforskende undersøkelser

41 Elevenes utforskende tilnærming til læring Spørsmålsformulering Datainnsamling Kunnskapsbygging Kilde: Forskerføtter og leserøtter, Naturfagsenteret

42 Kritisk tenkning Tolke og beskrive Analysere Slutte KRITISK TENKNING Vurdere Forklare

43 5E-modellen Engage Explore Explain Elaborate - Evaluate Bybee, R. W., Taylor, J. A., Gardner, A., Van Scotter, P, Powell, J. C., Westbrook, A., & Landes, N. (2006) Fiskum, K. & Korsager, M. (2013)

44 Vurdering som en integrert del av undervisningen Undervisning som motiverer og bygger på forkunnskaper Å bruke fagkunnskap i nye kontekster Mulighet for selv å undersøke og samle informasjon Å bruke faglige begreper og forklaringer

45 Ulike perspektiver og konsekvenser av valg BILLIG? RETTFERDIG? KORTREIST? SUNT? KVALITET? MILJØBEVISST?

46 Det er viktig å støtte den lokale bonden. Økonomi/status /kvalitet er viktig for meg! Jeg er opptatt av å spise sunt! Det er viktig å være miljøbevisst! Rettferdig handel er viktig!

47 Utforske konsekvenser av ulike livsstilsvalg Ta utgangspunkt i gruppas utdelte livsstilsprofil Du skal ha gjester. Foreslå en meny og begrunn valg av ingredienser

48 Sammensatt problem Målet er at eleven gjennom utforsking skal tilegne seg nok faglig kunnskap for å kunne vurdere problemstillingen fra ulike synsvinkler, og argumentere for mulige løsninger. Bør det bygges ut et nytt havneanlegg i Narvik?

49 Kritisk tenkning Identifisere hva saken handler om, hva du allerede vet og hvilken argumenter som er i saken Tolke og beskrive Analysere Analysere ulike påstander og argumenter Konkludere på bakgrunn av ulike argumenter og bevis Slutte KRITISK TENKNING Forklare Vurdere Oppklar og ta i betraktning ulike perspektiver og egne og andres innspill Formuler forklaringer med bakgrunn i ulike påstander/argumenter og alternativer

50 Nysgjerrighet Søker klarhet og nøyaktighet Identifisere hva saken handler om, hva du allerede vet og hvilken argumenter som er i saken. Tolke og beskrive Analysere Ser på en sak fra flere sider Identifiserer informasjon fra bestemte interessegrupper Analysere ulike påstander og argumenter Venter til alle fakta er på bordet før en bedømmer Konkludere på bakgrunn av ulike argumenter og bevis Identifiserer konsekvenser ved bestemte handlinger Søker bevis for å støtte antagelser Slutte KRITISK TENKNING Forklare Vurdere Formuler forklaringer med bakgrunn i ulike påstander/argumenter og alternativer Skiller mellom presise og upresise beskrivelser Oppklar og ta i betraktning ulike perspektiver og egne og andres innspill Skiller mellom fakta og meninger Åpen for å forandre mening Sammenlikner egne meninger med andres meninger

51 Mer fokus på den «kritiske tenkeren» 1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet. Kritisk og vitenskapelig tenkning innebærer å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer.. Elevene skal kunne vurdere ulike kilder til kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles. forstå at deres egne erfaringer, standpunkter og overbevisninger kan være ufullstendige eller feilaktige. Kunnskapsdepartementet 2017, Overordnet del, kap 1 Verdigrunnlaget

52 også i ny definisjon av kompetanse Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

53 POTENSIALET OG FRAMTIDS- PLANLEGGING I EGET PROSJEKT.

54 Erfaringsdeling Grupper 20 min: Idemyldring - hva er mulig å få til i egne prosjekter få innspill. Ta med innspill på Post-it lappene. Bruk UBU faktorene i samtalene. Egen skole -25 min: Fyll inn punkter for framtidsplanlegging og diskuter med kollega (10 min). Skriv e-post til skoleleder (15 min).

55 Erfaringsdeling Skolens UBU prosjekt Undervisningen Hvilke fag er med og hvorfor? Vi får til tverrfaglig undervisning? Fokus på alle tre perspektiver får vi det til? Fokus på utforskende arbeidsmåter og kritisk tenkning Tverrfaglig oppgaver som skaper sammenheng og forståelse. Organisering på skolen Skoleleder planlegger deling i fellestid Setter av egen møtetid Timeplanen justeres i forhold til prosjektet En del av skolens profil UBU faktorer Utvikling & planlegging over tid Evaluering og utvikling med kolleger Deling av erfaringer på skolen Tverrfaglig samarbeid på skolen Planlegging av prosjektet over tid Lokalsamfunnet & samarbeid med eksterne Skolens prosjekt er av interesse for lokalsamfunnet Vi samarbeider godt med eksterne? Elevene har erfart at de kan delta i diskusjoner i lokal samfunnet?

56 Undervisningen Organisering på skolen ÅR 2 ÅR 3 ÅR1 Utvikling og planlegging over tid Lokalsamfunn & samarbeid med eksterne

57 E-post til rektor

58 Videre arbeid Årsrapport 25. juni ken.no/seksjon.html?t id= Deltaker neste år Regionale samlinger september 2018 Nasjonal konferansen februar 2019 Regionale samlinger april no