Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen

Transkript

1 Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen

2 Innhold Innledning 5 prinsipper som kobler utforskende arbeid og GRF Læreres erfaringer med prinsippene Eksempler på praksisnære aktiviteter

3 Tenk par - del Hva forbinder du med utforskende aktiviteter? Tenk i ett minutt Diskuter med naboen i 1 minutt Del i plenum

4 "Utforskende undervisning er drevet av nysgjerrighet. Det involverer undring, å stille spørsmål, og å observere. Det er også å lese bøker om hva andre har lært, planlegge undersøkelser, samle og analysere informasjon, tenke over hva man har lært i lys av nye bevis, og å foreslå forklaringer og forutsigelser. Utforskende undervisning fordrer kritisk og logisk tenkning, å overveie alternative forklaringer og evnen til å forandre egne ideer. Både forskere og gode lesere er utforskende!" (Barber, 2009)

5 5 prinsipper som kobler utforskning og GRF 1. 1 Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter 2. 2 Gjør det! Les det! Si det! Skriv det! 3. 3 Fokus på få begreper 4. 4 Eksplisitt undervisning 5. 5 Hvordan forskere jobber

6 Utforskende aktiviteter Tema/ Observasjon Still et spørsmål Lage en hypotese Stille et nytt spørsmål Planlegge og gjennomføre et eksperiment Kommunisere resultater Notere og organisere data Lage en forklaring basert på bevis Analysere resultater 1 Modell fra Seeds/Roots, Barber (2009)

7 Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter Førstehånds- og andrehånds undersøkelser Systematisk veksling Erfaring Tekst 1 Fokus på språk og begreper

8 Gjør det! Si det! Les det! Skriv det! Si det! Les det! Skriv det! Gjør det! Skriv det! Si det! Gjør det! Les det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det! Gjør Variasjon det! Si det! i Les aktiviteter det! Skriv det! Si det! Les det! Skriv det! Gjør det! Skriv det! Si det! Gjør det! Les det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det! Gjør det! Si det! Les det! Skriv det! Si det! Les det! Skriv det! Gjør det! Skriv det! Si det! Gjør det! Les det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det! Gjør det! Si det! Les det! Skriv det! Si det! Les det! Skriv det! Gjør det! Skriv det! Si det! Gjør det! Les det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det! Gjør det! Si det! Les det! Skriv det! Si det! Les det! Skriv det! Gjør det! Skriv det! Si det! Gjør det! Les det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det! Skriv det! Si det! Gjør det! Les det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det! Gjør det! Si det! Les det! Skriv det! Si det! Les det! Skriv det! Gjør det! Si det! Skriv det! Si det! Gjør det! Les det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det! Skriv det! Diskutere resultater. Gjør det! Si det! Les det! Skriv det! Si det! Les Skriv Hvilket det! Gjør lim er det det! Skriv Les det! det! Si Gjør Gjør det! Les det! Elever skriver ned Gjør det! Skriv det! Les beste? det! Si det! oppskriften Gjør Undre det! over Si hva det! ting er Les Elever det! lager Skriv sitt eget det! lim Si det! Les det! Skriv det! Gjør det! Skriv laget det! av og hvorfor Si det! Gjør det! Les det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det! Skriv det! Si det! Gjør det! Les det! Gjør det! Skriv det! Les det! Si det! 2

9 Begreper Fokus på et lite utvalg nøkkelbegreper som elevene møter gjentatte ganger gjennom skrive, gjøre, lese og snakke 3 Nøkkelbegreper er de begrepene som er absolutt nødvendig for å forstå et naturfaglig emne, for eksempel materialer og egenskaper og sammenhengen mellom dem

10

11 Fra ord til begrep Diskusjonsfasen synliggjør hva elevene har lært kan bruke «fra ord til begrep» til å tolke elevutsagn og se hvor langt de har kommer i begrepsforståelsen og handle deretter Observasjon /Observere Se Lukte Føle Høre Observasjon Begrep Forklaring Bevis/ Evidens Slutning Jeg observerte at blandingen ble varm når jeg kjente på den. Gjenkjennelse Definisjon Nettverk Kontekst Anvendelse Syntese 3 Lav Passiv Aktiv Observasjon: Å bruke sansene til å samle informasjon om noe. En observasjon er å høre at noe bruser. En observasjon er at epler faller nedover. Vi kobler observasjoner med det vi vet fra før og trekker en slutning. Pearson et al. 2011; Haug og Mork, 2015

12 Elevene må si det! Elevene må oppfordres til å bruke naturfagsordene i hele setninger i ulike sammenhenger Klasseromsdialog med spørsmål og diskusjoner læreren snakker 70-80% av tiden læreren stiller spørsmål pr dag 60% huske fakta, 20% prosedyre, 5% diskusjon av ideer 70% av svarene varer mindre enn 5 sek (3 ord) 3 (J. Hattie 2012 )

13 Hva er gjennomsnittlig «wait time»? Ca 1 sekund! (analyse av mer enn 300 videoopptak) Hvis elevene ikke responderte innen et sekund, gjentok læreren spørsmålet, omformulerte, stilte et nytt spørsmål eller spurte en annen elev. Når en elev svarte, responderte læreren eller stilte et nytt spørsmål etter gjennomsnittlig 0,9 sekunder. 3 (Mary Budd Rowe, 1974)

14 Hva skje hvis «wait time» økes? Når wait time økte til 3-5 sek. (analyse av 900 videoopptak): 3 Lengden på elevresponser økte Færre tilfeller der elever ikke greide å svare Flere, og mer varierte elevresponser i form av: utforskende (hypotetiske) responser elever sammenlignet egne resultater med medelevers elever trakk slutninger basert på bevis elevinitierte og relevante spørsmål responser fra elever som lærerne anså som svake (Mary Budd Rowe, 1974)

15 Eksplisitt undervisning Tydelige mål Tydelige oppgaver Begrunnelser for hvorfor f.eks. lesestrategier Eksplisitt på hvordan forskere jobber Eksplisitt på begreper og koblinger mellom begreper f.eks. ved bruk av begrepsvegg 4

16 Hvordan forskere jobber Ikke bare praktisk Jobber mye med tekster Begrepene er viktig når forskere skal kommunisere om, og forstå det de gjør 5 Verken forskere eller elever kan lære alt ved å bare gjøre de må også kunne lese, skrive og diskutere

17 5 prinsipper som kobler utforskning og GRF 1. 1 Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter 2. 2 Gjør det! Les det! Si det! Skriv det! 3. 3 Fokus på få begreper 4. 4 Eksplisitt undervisning 5. 5 Hvordan forskere jobber Synergieffekter

18 Utviklet ved Lawrence Hall of Science Forskningsbasert Oversatt og tilpasset norske forhold Lærerveiledning og ressurser på naturfag.no Alle oversatte enheter er tilgjengelig for lærere som har gått på kurs

19 Lærerveiledning på nett Elevbøker Utstyrsbokser

20 En lærer sier Får alle elevene med uansett faglig nivå de befinner seg på

21 En lærer sier Opplegget er en fantastisk gavepakke. Veldig gode lærerveiledninger. Det var flott at vi måtte gjennomføre øktene mellom hver kursdag, da blir vi tvunget til å bruke materialet - og det er enormt lærerikt for elevene

22 En lærer sier Elevene har lært utrolig mye! Å forstå fagbegreper og bruke dem riktig, kommunisere naturfag, lage hypoteser med forklaring, skrive instruksjon og bruke datatabell. De forstår at forskere ikke bare gjør forsøk, at atomene i utgangstoffer og produkter er de samme. De har lært å gjøre forsøk for å finne ut av ting, å endre kun en variabel av gangen, og å reflektere over hva som skjer. Forsøket var ikke bare en happening

23 Jakten på bokstaver og tall i naturen Aktivitet på naturfag.no Passer for barnehage og barnetrinn Kombinerer ute og inne Eksplisitt oppgave: Finne bokstaver og tall i naturen Lag en ppt presentasjon eller plakat Beskriv hva som danner motivet Forske på et av motivene?

24 Observere Se! Jeg er en J! og nå er jeg en C

25 Beskrive hva du har funnet t er lagd av stein og vann

26 Details or big picture? Vanndråpe på fuglefjær danner O Fugler i lufta danner en F

27 Undring og nysgjerrighet Hvem har lagd S på dette bladet? Hvordan skjedde det?

28 Presentere

29 Presentere

30 Lage presentasjon Kreativitet Lære bokstaver Observere Stille spørsmål Ta bilder Undring Reflektere Engasjement Skrive Snakke Ute og inne

31 Utgangspunkt for lesing og skriving Vanndråpe på fuglefjær danner O Hvorfor ligger vanndråpen oppå fjæra på denne måten? Fugler i lufta danner en F Ser ut som en flokk med gjess som bytter posisjoner. Hvorfor flyr gjess i plogformasjon?

32 Infosøk om fuglefjær snl.no wikipedia.no

33 Begrepskart som utgangspunkt for skriving

34 Skriveramme (mal) 5-avsnitts skisse Mal hentet fra Karl Henrik Flyum: folk.uio.no/khflyum/femavsnittsmetoden

35 Trinn 1. Tre stikkord 2. Tre setninger, en for hvert stikkord 3. To setninger til: Innledning og avslutning 4. Utvid hver setningene til et avsnitt 5. Vurder strukturen i avsnittene og overganger mellom avsnitt Tema: Fuglefjær fjærtyper, funksjon, fjærpleie En fugl har flere forskjellige typer fjær. To viktige funksjoner til fuglefjær er at de er vannavstøtende og varmeisolerende. Fjærene må pleies for å opprettholde isolasjonsevne og vannavstøtningsevne. Fuglefjær er finnes i utallige former, farger og størrelser. Fuglefjær er utrolig spennende og det er mange flere spørsmål som kan utforskes om fuglefjær. Fuglefjær finnes i utallige former, farger og størrelser. Denne teksten handler om ulike typer fjær og noen viktige egenskaper de har. Hver fugl har flere typer fjær. De viktigste typene er dun, kroppsfjær, halefjær og vingefjær. Fjæra på bildet er trolig en vingefjær eller halefjær. Fuglefjær er vannavstøtende. En forklaring på dette er at fuglene impregnerer fjærene med et stoff de skiller ut fra halekjertelen sin. En annen forklaring er at fjærene er plassert som takstein på et hus og at små kroker på hver fjær kobler den sammen med andre fjær slike at vannet holdes borte. Å danne et varmeisolerende lag er også en viktig funksjon til fjær. Jevnlig fjærpleie er viktig for at fjærene skal opprettholde isolasjons- og vannavstøtningsevne. Fugler pleier fjærene sine ved å bade i vann eller sand, eller til og med gni seg inn med maur eller la maur krype inn mellom fjærene. Forskere tror at maursyre bidrar til å drepe fjærparasitter. Det er utrolig spennende å utforske fuglefjær og det er mye mer som kan forskes på. Overgangene fungerer ganske bra. Avslutningen kunne vært bedre

36 Film om fjær

37 Digital lupe Tekstiler Hår Blåveis

38 viten.no Gode og strukturerte undervisningsopplegg Ofte med oppdrag elevene skal løse Gode muligheter for tverrfaglig arbeid (naturfag, norsk, samfunnsfag, teknologi og design, matematikk)

39 Skadedyr i museer viten.no Foto: Egil Mong, Dalane Tidene For barnetrinnet - basert på undervisningsopplegg fra Dalane Folkemuseum Foto: Egil Mong, Dalane Tidene

40 Oppdrag

41 Bestemmelsesnøkkel

42

43 Livssyklus til skadedyr

44 Oppgavetyper

45

46 Si det Samarbeide om å løse oppdraget i par foran pc-en, i grupper på museet Gjør det Museumsbesøk 1 (anvende kunnskap) Sette ut insektsfeller Museumsbesøk 2 (anvende kunnskap) Samle inn fangst i feller Regning Lage tabell Registrere funn Digital Selve programmet Digitalt kamera: bilder av feller og plassering, skadedyr eller spor etter disse Rapport Les det Lære om kjennetegn hos ulike typer små dyr Lære om livssyklusen til utvalgte skadedyr Løse interaktive oppgaver i programmet : quiz, klikk og dra Skriv det Skriftlige oppgaver i programmet Notere resultater fra insektsfeller i en tabell Tegne skisser? Rapport Innledning, problemstilling Beskrivelse av datainnsamling Oppsummering av funn Konklusjon: vurdering av funn og forslag til tiltak Autentisk mottaker: museet

47 Dalane folkemuseum Elevene syntes det var en spennende måte å lære om insekter på, og de er blitt mye bedre kjent med museets samlinger og bygninger. Foto: Egil Mong, Dalane Tidene Flere elever viste engasjement for museet i etterkant av undervisningen ved at de besøkte museet på fritiden og blant annet stilte opp som vakter ved museets publikumsarrangement. En annen positiv effekt var at undervisningsopplegget gav en ny innfallsvinkel til gjenstandene: Selv om undervisningen ikke tok utgangspunkt i de ulike gjenstandene som historiefortellende objekter, så ble elevene interessert i de ulike gjenstandene og bygningene de undersøkte, og tok initiativ til å få mer kunnskap om disse.

48 Digital lupe Her er den digitale lupen jeg har kjøpt. NB! Den fungerer bare på pc, ikke ipad. Mulig det finnes noen for ipad også, så sikkert lurt å sjekke. Jeg fikk god hjelp av John med forsendelse til Norge: Tel: (0)