1
Hovedmålsetting i Montessoribarnehagen Villekulla Barnehagen skal drives etter Maria Montessoris pedagogikk, og skal være en pedagogisk tilrettelagd virksomhet. Barnehagens oppgaver skal planlegges og krav stilles ut fra hvert barns aktuelle forutsetninger. Barnehagen har plikt til å ta vel hånd om alle barn, og skal legge forholdene til rette for at ethvert barn kan utvikle seg i tråd med egne interesser og eget potensiale. Barna er ulike når de kommer til barnehagen. Barnehagen skal heller ikke prøve å gjøre barna like. Barna bør forlate barnehagen med individualitet og særpreg i behold. Barnehagen legger vekt på at barna får utvikle evne til toleranse samt å respektere andres egenart. Barna tilegner seg kunnskaper og ferdigheter også utenfor barnehagen. Barnehagen skal utnytte dette til beste for barna. Barnehagen skal ha nær kontakt med barnas foresatte og familie. De foresatte skal ha anledning til å føle seg som en del av barnehagen og får lov til å komme på besøk etter avtale med personalet. De foresatte gis innføring i Montessoris pedagogikk. Montessori Pedagogikkens grunnsyn Maria Montessori (1870-1952), Italias første kvinnelige lege, utformet den pedagogiske metode som har fått hennes navn. Hun studerte barn i fri virksomhet og skapte på grunnlag av sine observasjoner et miljø og et undervisningsmateriell som hjelper barna til å skaffe seg kunnskap og utvikle ferdigheter. Grunntanken i montessoripedagogikken er at hvert barn skal få utvikle seg i sitt eget tempo og vokse etter egne anlegg. Montessori legger vekt på barnets iboende ressurser og dets evne til å utvikle seg i et vel tilrettelagt miljø. Barnet har et medfødt psykisk apparat som vil følge et gitt mønster og som blir synlig gjennom barnets egen utviklingsprosess. Barnet har egen kraft og motivasjon, til å skape selv, mestre problemer og til å lære. Videre er barnet gitt visse indre hjelpemidler til å nå målet. Montessori identifiserer to slike hjelpemidler: De sensitive periodene og det absorberende sinn. Under sin utvikling er barnet innstilt på varierende aktiviteter i forskjellige perioder. Så er det noen perioder hvor barnet er spesielt parat til å utvikle sine sanser, språk og motoriske evner, formsans osv. Barn repeterer en handling om og om igjen for til slutt å føle kontroll over situasjonen. Hvis barnet i disse periodene blir hindret, eller ikke får den nødvendige stimulering, vil lysten til å lære nettopp disse emnene etter en tid forsvinne. Senere må det eventuelt læres ved ytre direktiver. Barnet er videre utrustet med absorberende sinn som hjelper det til å oppta kunnskap som en svamp absorberer vann. 2
Videre følger de sensitive perioder et gitt mønster som er det samme hos alle barn. Barn i ulike modenhetsstadier er spesielt mottagelig for ulik type kunnskap. Derfor er det verdifullt å ta vare på disse sensitive periodene. Innlæring som knyttes til barnets eget utviklingsstadium går lettest. Barnets spontane lyst til å arbeide ivaretas best, likeså konsentrasjonen og drivkraften for å søke kunnskap. Frihet til å velge aktivitet og mulighet til å arbeide uforstyrret i eget tempo er således blant de viktigste forutsetningene for montessoripedagogikk. Montessoripedagogikk går ut på å ivareta barnets iboende egenskaper og stimulere alle områder, slik at hele personligheten ivaretas. Erfaring tilsier at metoden bidrar til harmoni, konsentrasjon og selvdisiplin. Montessoripedagogikkens metodikk Montessoripedagogikkens metode inkluderer bl.a. sanseaktiviteter og aktiviteter fra praktisk liv, matematikk, språk, religion, kultur og orienteringsfag. Innlæringsmetoden gjør barnet i stand til å: Lære gjennom egen erfaring Vokse i tillit til seg selv og andre Lære å leve med andre, å dele og samarbeide Utvikle evne til selvstendighet og til å ta initiativ Oppleve mangfoldet i materialet som relaterer til forholdene i barnets verden Lære å mestre nye oppgaver, både verbalt og fysisk Være kreativ i tanke og gjerning Utvikle kjennskap til egen kultur Medansvar for egen læring Fordi Montessori anser hvert barn som et unikt individ er miljøet tilrettelagt for å møte interesser og behov ved individuell veiledning. Maria Montessori mente at intet menneske kan lære opp et annet. Man må gjøre jobben selv. Det er som ordtaket sier: «Man kan lede hesten til vannet, men ikke tvinge den til å drikke». Med andre ord: Man kan tilrettelegge omgivelsene og lede barnet til kunnskap, men innlæringen må barnet stå for selv. Mer spesifikt representerer Montessori en velutviklet metodikk som i praksis innebærer at barnet skal kunne utvikle evnen til selv aktivt søke kunnskap uten ytre belønning eller vurdering fra lærer eller medelever. Dette fordi læreren ved hjelp av montessorimetoden er med på å aktivere nysgjerrighet og interesse for egen læring. Evnen til å bli glad i å tilegne seg kunnskap og ferdigheter blir således resultatet i det enkelte barn. I montessoripedagogikken er det ikke bare en målsetting, men en kontinuerlig prosess som følges opp hos hvert enkelt barn. Derfor er hvert barn gitt frihet til å velge egen aktivitet innen en etablert struktur. Etterhvert som barnet øker sin evne til selvdisiplin, vil han/hun oppleve et større ansvar og frihet til å velge og på den måten også ha muligheten at selv strukturere opp sin dag etter f.eks hvilket humør eller sinneslag man er i. 3
Undervisningsmateriellet For å møte barnas behov, er det utviklet undervisningsmateriell for forskjellige interesseområder og modenhetsstadier. Undervisningsmateriellet er nøye utprøvete og utvikler barnets begrepsoppfattelse. Materiellet er ikke det viktigste i pedagogikken, men det er en god hjelp på veien. I et montessorirom finnes det utstyr både for det praktiske liv, intellektuelle og sansetrenede øvelser; alt fra skokrem og pussesaker til et sanserikt materiell som trener opp den logiske og matematiske tankeevne, materiell som øver opp skriveferdighetene, språk- og ordfølelse og grammatikk, men også ting som læter barna å trene opp syn, hørsel, lukt, smak, og taktil følsomhet. Montessoris innlærings ide vil si at du går fra konkrete til det abstrakte og fra det globale til det spesifikke, og fra det enkle til det mer kompliserte. Matematikkmaterialet f. Eks. viser konkret hvordan og hvorfor vi måler og regner på en bestemt måte. Når et barn har forstått matematikkens oppbygning, vil det forlate de konkrete hjelpemidlene og løse abstrakte problemer uten hjelpemidler. Materialet skal være konkret uttrykk for en ide og blir gradvis abstrakt. Materialet fyller flere funksjoner. Samtidig som man f. eks. lærer matematiske størrelser, øver man også opp forståelsen av ulikheter mellom dem og ferdigheten til å tenke og handle. Det meste av materialet er selvkontrollerende. Barna får oppleve tilfredsstillelse av selv å se at de har lykkes med en oppgave. Alt materiell finnes bare i et eksemplar. Barna har ansvar for at ting ikke skades eller blir borte. Bruk- og kastmentaliteten er bannlyst i en montessorigruppe. Barna får lære seg å ta hensyn til hverandre. Er det de gjerne vil arbeide med opptatt, må de vente på tur eller bli enige om å samarbeide. Alt materiell har sin faste plass i rommet, og den som har brukt det, har ansvar for at det kommer tilbake på rett plass. For at personalen skal ha en oversikt i hvilket undervisningsmateriell barnet fått en presentation eller allereden behersker brukes et matriell-hjul, hver gang et barn fått et nytt matriellt presentert for seg markeres det i hjulet. 4
Tradisjoner/aktiviteter Fødselsdager Når et barn har fødselsdag får han/hun sin egen krone med navn og alder på. I samlingsstunden, har barnet en globus i hånden og et lys settes midt på gulvet. Lyset representerer solen. Barnet går rundt solen antall ganger som tilsvarer år. For hver runde (hvert år), snakker vi litt om hva som har skjedd i det året. Enkle ting, født, søsken, reis, flyttet, annen familie etc. Vi vill gjerne at foreldrene gir barnehagen en liten oversikt med et bilde fra hvert år i barnets liv. Vi synger bursdagssanger i samlingsstund og ved matbordet. De som måtte ønske det har med is, kake el. hjemmefra. Dette blir fordelt mellom alle barna i barnehagen. Advent og jul Adventstiden er ventetiden før jul. Samlingsstunden blir en viktig del av dagen. Da tenner vi lys og synger adventssanger. Vi bruker adventskalenderen som vi har laget selv, dessuten forteller vi historier vedrørende julen. Vi øver på julesangene. Juleforberedelsene starter også i adventstiden. Da hentes materiell frem til å lage presanger og julepynt, slik at barna selv kan velge når og hva de vil lage til slekt og venner. Vi baker også pepperkaker og andre kakesorter som hører julen til. Julekakene spiser vi litt hver dag, på nissefesten og ved Lucia-feiringen. Lucia-feiring Den 13. desember kommer alle barn tidlig til barnehagen sammen med foreldrene og andre som de gjerne vil ha med seg. Alle barna kommer hvitkledde. Jentene har glitter i håret og guttene har stjernehatter. Jentene holder Lucia lys og guttene holder stjernestaver. Deretter går vi rundt i barnehagen. Hele tiden synger vi Luciasangen. Alle foreldrene står og ser på toget. Når Luciatoget er ferdig synger barna noen julesanger. Deretter serveres det Lussekatter for foreldre og barn. Kirken Hvert år får vi invitasjon fra Høvik kirke om å delta på julegudstjeneste. Det blir en spesiell stemning i kirken denne dagen. Kirken er fylt med barn som synger julesangene som godt de kan. 6-åringene får delta aktivt i gudstjenesten på en eller annen måte. Julemiddag En kveld i desember blir alle barna invitert til julemiddag i barnehagen. Etter avsluttet barnehagedag går barna hjem og pynter seg, for så å komme tilbake i barnehagen. Nissefest Den siste dagen for juleferien har vi nissefest for barna i barnehagen. Denne dagen kler både barn og voksne seg ut som nisser. Vi samler oss i barnehagen og går rundt juletreet. Vi spiser nissegrøt, og hvis vi er riktige heldige, kommer julenissen med pakker til alle barna. Fastelavn og karneval Vi snakker om fastelavn, vi lager fastelavnsris og fastelavnsboller. Vi har også karneval, hvor både barn og voksne kler seg ut. Vi spiser boller og koser oss, og spiser godteri. 5
Påske Påskeforberedelsene starter en stund før påske. Da legger vi ut formingsmateriell slik at barna kan lage påskepynt. Vi pynter i barnehagen med det som barna har laget. Barna får pynten med seg hjem før påske. Den siste dagen før påske har vi påskefrokost. Vi baker rundstykker, og dekker langbord med duk, servietter og lys. Det meste av pålegget er gult. 17. mai I vår barnehage forbereder vi oss til nasjonaldagen gjennom å synge nasjonalsangen, lese historier og forteller hvorfor vi feirer 17 mai. Vi øver oss på å gå i tog.. Vi benytter barnas bok om 17mai. Vi er så heldige at Høvik skolekorps spiller for oss. På den måten blir det mer liv over 17. mai toget som består av barnehagebarn og i nærmiljøet, foreldre,søsken, besteforeldre osv. Etter toget samler vi oss ute i hagen for å spise pølser,saft, kaffe. Vi har også leker, mens bespisningen pågår. Skidag Foreldrene arrangerer skidag i slutten av februar/begynnelsen av mars (lørdag). Da samles barn, foreldre, besteforeldre og personalet i barnehagen til skidag. Vi benytter golfbanen ved barnehagen der det lages løype. Barn og voksen går sammen på ski, og går en runde i en løype med ulike poster. Etter skigåingen samles vi i hagen på Villekulla og spiser og har premieutdeling og ulike underholdningsinnslag fra barn og voksne. Sommeravslutning Foreldrene arrangerer sommerfest ute i barnehagen en dag før barnehagen slutter før ferien. Hver familie har med seg mat (grillmat), og vi koser oss ute i hagen. Det er foreldregruppen som står for arrangementet, og de ordner i stand kaffe, kaker osv. Barna underholder. Ansatte ansvarlig for underholdning. Skiskole-Frilufsskole Bærum skiforening arrangerer disse aktivitetene. Dette tilbudet gjelder for barn av en viss alder. Aktivitetene er frivillige og foreldrene står selv for betalingen. Hvordan møter vi det nye barnet Vi ønsker at hvert barn som skal begynne i barnehagen, kommer på besøk før barnehagestart. Barna får en fast tilknytningsperson den første tiden. Før barnehagestart planlegger personalet hvordan tilvenningen bør foregå. Alle barn er forskjellige. Derfor finnes det ikke noen fasit for hvordan tilvenningen skal skje. Når tilvenningen begynner vil vi fortløpende diskutere tilvenningen med foreldrene etterhvert som dagene går. Det er viktig at barnet får nok tid til tilvenningen. Her er et eksempel på hvordan tilvenningen kan være: Den første dagen i barnehagen kommer barnet i et par timer sammen med en av foreldrene. Den andre dagen er barnet noe lenger i barnehagen og har med seg matpakke. De store barna får da muligens med seg noe av utetiden. En av foreldrene skal være tilstede/tilgjengelige denne dagen. Den tredje dagen kan barnet være noe lenger i barnehagen. Om en av foreldrene skal være tilstede avhenger av barnet. 6
Barnet blir først gjort kjent med hvor klærne skal plasseres, hvor avdelingen er og hva de voksne heter. Vi tar en runde med barnet på avdelingen, garderoben og toalettene, slik at det får et lite overblikk over omgivelsene. Deretter tar vi utgangspunkt i ting/aktiviteter som barnet allerede har kjennskap til. Dette gir barnet en følelse av trygghet. Når barnet behersker disse aktivitetene, får det større selvtillit og er klar til å ta fatt på nye oppgaver. I barnehagen vår sier foreldrene ha det i garderoben eller i kjøkkenet. Frem til 8.30 er de en fra personalet som hjelper barnet til rette og ser til at barnet henger klærne på plass og følger inn på avdelingen. Avdelingen er barnets domene, men foreldrene har mulighet til å avtale besøksdager. Dette styrker barnets selvstendighet, samtidig som de barna som allerede er kommet kan fortsette uforstyrret med sine aktiviteter uten avbrytelser fra andre voksne. De nye barna vil først bli presentert for det Maria Montessori kalte for øvelser i praktisk liv. Hensikten er å hjelpe barnet til å hjelpe seg selv og bli selvstendig. Eksempler på praktiske liv øvelser: Vaske hender Kneppe knapper Knyte sløyfer Helleøvelser Øseøvelser Fylle- og tømmeøvelser Brette Sette fra seg og bære stoler på riktig måte Pusse nesen Skikk- og brukøvelser Øvelsene hjelper til å opparbeide en god arbeidsevne og en god konsentrasjon. Det er en tilfredsstillelse for barnet å kunne klare ting selv, uten hjelp fra voksne og det skaper tillit. Disse øvelsene er noe vi starter med så fort barnet kommer til barnehagen, fortsetter hele året ut og så lenge barnet er i barnehagen. De letteste øvelsene blir presentert først for barnet, også blir det gradvis vanskeligere. Barnet får forbedret sine ferdigheter og øket konsentrasjonen. 7
Fagområder «Rammeplanen for barnehager» ger retningslinjer for barnehagens innehold og oppgaver. Rammeplanen for barnehagen ger målsettninger for utvikling av basiskompetanse. Med basiskompetanse mener rammeplanen utvikling av sosiale handlingsdyktighet og utvikling av språk og kommunikasjonsevne. Dette arbeider vi mye med i barnehagen. Rammeplanen for barnehager skisseres det syv fagområder alle barnehager skal arbeide med i løpet av året. Disse skal inngå som et «naturlig element». #. Kommunikasjon, språk og tekst #. Kropp, bevegelse og helse #. Kunst, kultur og kreativitet #. Natur, miljø og teknikk #. Etikk, religion og filosofi #. Nærmiljø og samfunn #. Antall, rom og form Inndelingen er først og fremst gjort for de voksnes arbeid som hjelp til planleggingen. Montessorimateriellet vil først og fremst danne et grunnlag for det vi arbeider med i barnehagen, og er i seg selv tverrfaglige hjelpemidler. Vi vil også jobbe med temaer hvor barna selv får velge hva de vil holde på med. Personal og barn utarbeider tilsammens inhållet i de temaer som skal brukes under året. Gjenom samtal med barnen i samling, enskilt og i det daglige arbeidet får barnas ideèr og forslag plass i de ulike temaen Dette utfra at barnet har rett til å ta egne avgjørelser, slik at vi ivaretar oppøving av barnets vurderingsevne. I praksis kan dette f. eks. være at barnet blir forespurt om det vil være med på en aktivitet. Hvis barnet ikke ønsker det, får det muligheten siden. Barna aktiviserer seg også i små grupper i samråd med en voksen. Samarbeid hjem barnehage - barnehagens personale I følge barnehageloven er det foreldrenes som har hovedansvar for barns omsorg og oppdragelse. Barnehagen er et suplement til hjemmet og skal drives i nær forståelse og samarbeide med barnas hjem. Foreldrene er de viktigste personene i barnas liv. Vi understreker betydningen for barna av at det er et godt og tillitsfullt samarbeid mellom hjem og barnehagen. Dette er en forutsetning for kontinuitet mellom hjem og barnehage og for at barnehagen kan bygge sin virksomhet på barnas individuelle erfaringer og livsvilkår. For å oppnå dette er det viktig at foreldrene får kunnskap om hvordan vi arbeider i barnehagen, hvordan materiellet brukes ut fra det enkelte barns ståsted og interesse. Vi bruker også foreldrernes yrkeskunnskap når vi jobber med temaer. I år har vi foreldrer med yrkesfag som f.eks: sykepleier, musikker,kunstner,skudespillere. De bidrar på forskjellige måter i våres temaer Samarbeidet med barnas hjem sker på mange forskjellige måter. Blant annet: 8
Daglig kontakt Den daglige kontakten mellom hjem og barnehage skjer var dag i levering og bringingsituasjoner, og disse situasjoner er viktige for barna. Då ser barna at foreldre og ansatte har et samarbeide, og informasjon kan veksles dem emellom Foreldremøter Barnehagen inviterer til 2 foreldremøter og 1 temakveld i året. Her vil vi ta for oss forskjellige områder innenfor de pedagogiske metodene vi benytter. Foreldrene må gjerne komme med forslag hvis det er spesielle områder de ønsker fordypning i. Foreldresamtaler Det avholdes 1 foreldresamtaler i året, der vi møter de enkelte foreldre og snakker om det enkelte barn. Vi benytter et skjema som dokumenterer hva barna har gjort innen; praktiske aktiviteter, språk, geografi, musikk, biologi, bruk av materiell (det rosa tårnet, den brune trappen, de røde stavene, de fargede sylinderene) mv, Vitenskap, tall og kunst.vi bruker også et skjema der personalen har dokumentert f.eks sosial og emosjonell utvikling, grov og finmotorik og konsentrasjon. Vi samtaler om ditt barn i samvær med andre barn, trivsel, utvikling mv. Samarbeidsutvalg Foreldrene velger i januar en representanten og en vararepresentant som representerer foreldrene i barnehagens styre, - nå kalt samarbeidsutvalget etter den nye barnehageloven. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen for barnehager til lokale forhold. Samarbeidsutvalget for hver barnehage skal fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Foreldre representanten deltar i samarbeidsutvalget. Foreldre, ansattes representant og ansattes eier har li stemmerett i styret. Foreldrerådmøter Foreldrene avholder minst 2 egne foreldrerådsmøter i løpet av barnehageåret. (Her deltar kun foreldrene). Tema på disse møtene kan være praktiske forhold foreldrene er opptatt av, trivsel, mistrivsel, rutiner, personal, konflikter, positive og konstruktive innspill til en bedre barnehage. Foreldrerådmøte hålls i samband med foreldremøter. På den måten tar personalen opp ev. innspill fra foreldrene på foreldremøtet. Dugnad Barnehagen arrangerer dugnader for foreldrene en gang per år. Da hjelper foreldrene til med å fikse på ting og tang inne og på utearealet i barnehagen. Arrangementer Barnehagen inventerer til sosiale sammenkomster hvert år, som eksempel Lucia feiring, 17 mai, skidag og sommeravslutning. 9
Personalet Barnehagen er opptatt av å legge til rette for motiverte og engasjerte medarbeidere som trives og synes det er gøy å gå på jobb. Vi mener gott personalsamarbeide er en grundleggende forutsettning for å kunne utvikle gott samarbeide med foreldrene, og et gott følelsesmessig klima i barnehagen. Gott samarbeide er også viktig for å kunne utnytte mennesklige og materielle ressurser på best mulig måte, men også for å klargjøre ansvar og arbeidsfordeling. Barnehagen har 1-2 kurser / år for assistenter med grundleggende filosofi og praktisk gjenomgang av montessorimatriell. Disse kurser hålls av foreldrer med montessoriutdannelse. Vi har en meget internationell personalgrupp med forskjellig kulturell bakgrund. Denne erfaringen og kompetensen bruker vi i samband med temaer. Vi på villekulla syns det er viktigt at såvel pedagog som assistent skal føle seg like delaktige i det pedagogiske arbeidet med barna. Det er meget viktigt at assistenterne for mye utviklende og stimulerende ansvarsoppgaver vid f.eks planleggning og gjenomførende av teman Vi gjennomfører månedlige personal møter. Årlig medarbeider samtaler. Barnehagen inviterer til sosiale sammenkomster internt og sammen med andre barnehager innen Montessori miljøet. Vi gir bidrag til kurs og seminarer i Montessori pedagogikk. I den utstrekning det er mulig gir vi de ansatte mulighet til å delta på forskjellige kurs som arrangeres gjennom Bærum Kommune. 10
MÅL FOR VILLEKULLA Montessoribarnehagens overordnede mål/visjon eller ledestjerne for barna i barnehagen, kan sammenfattes i: TRYGGHET OG OMSORG Trygghet Trivsel og Glede Respekt og Utfordring Trygghet og Omsorg Barn trenger orden og oversikt i hverdagslivet ved at deler av dagsprogrammet gjentar seg i fast rekkefølge hver dag. Tryggheten blir også ivaretatt av den orden som avdelingens innemiljø innebærer. Alt har sin faste plass i rommet. Dette gjør at barna lettere kan orientere seg i omgivelsene. Når omgivelsene ikke endrer seg, kan barna bruke energien sin på andre områder. Grensene endrer seg ikke på Villekulla. Vi har ikke mange regler, men de reglene vi har - de gjelder til enhver tid. Dette betyr at barna alltid vet hva de har å rette seg etter. Kjente grenser gir trygghet, da barna vet hvilke rammer de kan bevege seg innenfor. De voksne må være åpne og mottagelige overfor barna og se deres behov og ønsker. Dette skjer bl. a. ved observasjon og ved utnyttelse av de voksnes kunnskap om og erfaring fra arbeid med barn. Dagsplanen endrer seg lite. Barna vet som regel hva som skal skje. Tingenes faste plass gjør at barna vet hvor de kan finne de ulike aktivitetene. I begynnelsen av året krever det en stor innsats fra de voksne å vise hvert enkelt barn hvor tingene finnes. De trenger også hjelp til å sette aktivitetene tilbake på plass. Barna lærer også av de barna som har gått i barnehagen tidligere. Omsorg Omsorg er en viktig del av det uformelle samspillet i barnehagen. Omsorg forbindes med evne til godhet, hengivenhet, innlevelse, nærhet, oppmerksomhet, tålmodighet, varme og ømhet. Selvtillit Når barnet får utvikle seg gjennom utfordrende oppgaver som det til slutt kan mestre, utvikler det selvtillit, som er grunnleggende for selvrespekt. RESPEKT OG UTFORDRING Respekt For å kunne vise respekt for andre må man ha en erfaring - barn kan ikke vise respekt for andre uten selv å ha blitt møtt med respekt De voksnes oppgave er å være rollemodeller for barn. I samspill med andre voksne og i samspill med barna på avdelingen. Respekt også for omgivelsene er noe som må læres. Vi legger vekt på at omgivelsene skal være attraktive. Vi må ta vare på omgivelsene - materiell, planter, trær - og hverandre. 11
Vi voksne er av den oppfatning at vi ikke kan forlange av barna ting vi ikke gjør selv. Som rollemodeller krever det at vi følger de reglene som vi har satt opp. Eks.: Vi går inne. - Det er lett å dunke borti andre, eventuelt andres arbeid. Vi bruker ikke unødig høye stemmer inne. Det er svært forstyrrende med roping dersom en forsøker å konsentrere seg om f. eks. en bok. Vi bærer kun en ting om gangen. Unge barn ser hva de eldre barna og de voksne gjør, og kopierer det. Ved f. eks. bære flere ting samtidig vil sjansen for å miste noe være stor. Dette medfører en følelse av å mislykkes - spesielt dersom gjenstandene går i stykker. Håndtering av materiellet er noe vi viser barna spesielt. Materiellet skal være innbydende slik at det inviterer til bruk. Vi må alle delta for å oppnå dette. Vi hjelper barna til å sette materiellet tilbake på plass - i den stand de fant det ( i alle fall tilnærmet lik ) Vi presiserer at det er hyggelig for nestemann å finne aktivitetene der hvor de har sin plass. TRIVSEL OG GLEDE Trivsel og glede bygger etter vår mening først og fremst på trygghet. Først når fundamentet er lagt kan vi sammen bygge videre. Barna viser glede bl.a. i form av sang, bevegelse i skapende prosesser og i samvær med andre. Humor har en viktig plass i barns liv. Humor er en lek med ord og tanker. Ofte er barns humor knyttet til det overraskende, det rare. Den fremmer skaperevne og lyster til lek. Vi voksne kan bidra ved å vise at vi setter pris på barnas humor Det hjelper også barnas selvbilde, de får tillit til at de kan bidra med noe morsomt som også er til glede for andre. Samlingsstunden er den tiden på dagen hvor alle barna sitter sammen og har mulighet til dialog med alle de andre samtidig. Dialog foregår ikke bare verbalt. Dialogen skjer med kroppsspråk, via sanger og samtaler. Vi voksne leser og synger mye i samlingsstunden. Spesielt er det viktig å gi barna ulike opplevelser med språket. Dette gjør vi ved rim, regler, historier o.a. som kan stimulere barnas fantasi. Vi vil oppmuntre barn til å komme med sine bidrag i samlingsstunden f. eks. til tøyseværs eller rim. Selvtilliten øker enormt ved at barna gir sin umiddelbare respons i form av latter eller klapping. Dette inspirerer også andre til å prøve. Humor stoppes bare dersom den er på bekostning av andre. Barn er ulike - også innenfor sin aldersgruppe. Interessene er svært ulike, men alle barn interesserer seg for noe. Det er opp til de voksne å finne aktiviteter som inspirerer og fenger barna. Inspirasjon får også barna fra hverandre. De ser hva bestekameraten gjør og vil gjerne gjøre det samme. Vi arbeider voksen - ett barn, voksen - flere barn, barna arbeider i grupper, eller parallelt med andre barn 12
Måned Tema Hvorfor/mål Hva gjør vi, aktiviteter Måned Tema Hvorfor/mål Hva gjør vi, aktiviteter Måned Tema Hvorfor/mål Hva gjør vi, aktiviteter 13
Måned Tema Hvorfor/mål Hva gjør vi, aktiviteter Høst Måned Tema Hvorfor/mål Hva gjør vi, aktiviteter Måned Tema Hvorfor/mål Hva gjør vi, aktiviteter pasta rett. Måned Tema Hvorfor/mål Hva gjør vi, aktiviteter Måned Tema Hvorfor/mål Hva gjør vi, aktiviteter. 14
Måned Tema Hvorfor/mål Hva gjør vi, aktiviteter.. Måned Tema Hvorfor/mål Hva gjør vi, aktiviteter 15