Vurdering for læring Lillehammer mars 2011
Gode skoler og dårlige Alle vil ha en god skole, men hva er en god skole, og hvordan kan vi få det?
Hva kjennetegner gode skoler? Skolene har fokus på læring ikke på prestasjoner Elevene har høy grad av indre motivasjon Elevene er oppgaveorienterte ikke ego-orienterte Copyright Roar Engh HVE/HiL 3
4
Det svenske Skolverket...(forts) Individualisering. Mer arbeid på egen hånd på bekostning av felles undervisning. Avhengigheten av foreldrestøtten øker. Copyright Roar Engh HVE/HiL 5
Hvordan lærer vi best? S-R tenking Kognitiv læring (etablering og videreutvikling av et cerebralt mottakings- og organiseringsapparat) Sosiokulturell læring: Sosialt og kulturelt fellesskap hvor interaksjon og språklig fellesskap utvikler kompetanse Copyright Roar Engh HVE/HiL 6
Behaviorismen (atferdspsykologien) En kontrollert stimulus skal assosieres med en korrekt reaksjon. Tradisjonelle klasserom Pugging, hukommelsestesting, kontroll Svar enten riktige eller gale (dressur) Demonstrasjon, forevisning. Flervalgsprøver Copyright Roar Engh HVE/HiL 7
Kognitiv læringspsykologi Sortering og utvalg av stimuli Organisering og reorganisering av informasjon Aktivitet, manipulering av objekter Induktive læringsformer (prosjekt, pbl). Abstrakt tenking individuelle løsninger Konstruksjon av kunnskap utprøving Hva slags prøveformer tilsier dette? Copyright Roar Engh HVE/HiL 8
Sosiokulturell læringsteori Konstruksjon av kunnskap gjennom sosial aktivitet Konteksten eller miljøet helt avgjørende Situert læring, aktiv deltakelse Avhengig av redskaper, også mentale (tallsystemet, grafikk, oppskrifter, alfabet, språk osv) Aktuell og proksimal sone, tilpassa opplæring Dialogisk interaksjon Stillas Copyright Roar Engh HVE/HiL 9
En undervisning tilpasset læringssynet.... Copyright Roar Engh HVE/HiL 10
Hvor vil du helst gå? Her? 11
Eller her? 12
Et vurderingssystem tilpasset læringssynet Behaviorismen.... Kognitivt læringssyn Sosiokulturelt læringssyn.. Copyright Roar Engh HVE/HiL 13
Situasjonen i grunnopplæringen Fravær av systematisk vurdering som utgangspunkt for forbedring både på individ- og systemnivå Elevene kjenner i liten grad til målene for opplæringen og hva det legges vekt på i vurderingen Tilbakemeldingene elevene får gir dem i for liten grad retningslinjer for hva en god faglig prestasjon faktisk er Copyright Roar Engh HVE/HiL 14
Forskriften 3-2. Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, aukar kompetansen sin i fag. Copyright Roar Engh HVE/HiL 15
Vurdering for læring (Assessment for Learning) Nye vurderingsmåter. Copyright Roar Engh HVE/HiL 16
Vurdering for læring er En måte å tenke integrasjon vurdering og undervisning på Hviler på en teoriforståelse som ikke er samlet og enhetlig (og kanskje heller aldri vil bli det?). Baserer seg på eldre og anerkjente teoretiske perspektiver på læring Vygotsky og Dewey både et sosialt og et individuelt-kognitivt fokus med størst vekt på det sosiale. Copyright Roar Engh HVE/HiL 17
Vurdering for læring dreier seg om: 1. Læreplanforståelse 2. Å ha fokus på læring 3. Relasjoner og interaksjoner i klasserommet 4. Å forstå hvor de lærende befinner seg 5. Å gi hjelp til at de skal komme videre Copyright Roar Engh HVE/HiL 18
1. Læreplanforståelse Utvikling av en naturlig progresjon Hvordan gjøre om kompetansemål til forståelige læringsmål for elevene? Hvilket frirom har jeg og mine elever? Hvordan kjenne igjen at læringsmål er nådd? Forholdet mellom oppgaver og kompetanse/læringsmål. 19
Medvirkning i vurdering - gruppearbeid: fra Vg 2, Historie finne og vurdere historisk materiale som kilder og bruke det i historiske framstillinger presentere en historisk person og diskutere hvordan samtidige samfunnsrammer påvirket denne personens handlinger bruke digitale verktøy til å hente informasjon fra ulike medier og vurdere den kildekritisk i egne framstillinger identifisere ulike historiske forklaringer og diskutere hvordan slike forklaringer kan prege historiske framstillinger 20
2. Fokus på læring Bevissthet om mål, vurderingskriterier og elevrollen. Forstå læring som en sosial aktivitet Stimulering av metakognisjon. Læringsstrategier. Dialog om læring (hvordan lærte du dette?) 21
3. Interaksjon i klasserommet Lærerrollen Læringsledelse Klasseromsdialogen Problembasert, undersøkende undervisning. Elevsamarbeid Diskuter: Hvilken sammenheng ser dere mellom vurdering og hvert av disse punktene? 22
4. Å forstå hvor elevene befinner seg Observasjoner Av læringsaktivieter Av faglig kommunikasjon med medelever Av generell interaksjon Dialog med læreren Av muntlige framlegg og skriftlige arbeider SPM: Trenger vi tester? 23
5. Hjelp til å komme videre Framovermelding Hva gjenstår å lære? Hvordan kan det gjøres best? Elever som medhjelpere SPM:Hva med kjennetegn på måloppnåelse? 24
Framovermeldinger skal Tette igjen et gap mellom elevens nåværende og den forventede kompetanse. Utvide elevens aktuelle sone til å omfatte den proksimale Proksimal sone Aktuell sone Copyright Roar Engh HiVE/HiL 25
Vurdering for læring Skal motivere til læring og økt kompetanse i motsetning til: Å bevise sin kompetanse og manglende kompetanse gjennom prøver, karakterer og sammenlikning Copyright Roar Engh HVE/HiL 26
Egenvurdering og hverandrevurdering Bevisstgjøring på hva de har lært Forståelse av kvaliteten på eget og andres arbeid Relatere til kjennetegn på måloppnåelse Gi hverandre (gjensidig) hjelp. Copyright Roar Engh HVE/HiL 27
Metakognisjon Metakognisjon en forutsetning for god læring Bruker vi for liten tid på å stimulere metakognisjon? (Kontrollperspektiv og utdypingsperspektiv) Copyright Roar Engh, HVE/HiL 28
Kontrollstrategi Hvor skal jeg hen? Hvor er jeg? Er det lurt det jeg gjør? Bruker jeg tilgjengelige ressurser? Bør jeg søke hjelp/veiledning? Copyright Roar Engh, HVE/HiL 29
Utdypingsstrategi Kan jeg forklare begrepet? Kan jeg sammenlikne/sammenstille det med andre begreper/forhold? Kan jeg relatere det til noe jeg vet fra før? Kan jeg relatere det til andre skolefag? Er det noe poeng i å lære dette? Hvem har bruk for denne kompetansen? Copyright Roar Engh, HVE/HiL 30
Egenvurdering 3-12 Eleven/lærlingen/lærekandidaten skal delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse, eget arbeid og egen faglig utvikling Gjeldende både for underveisvurdering med og uten karakter Kan være et viktig hjelpemiddel ift dokumentering av underveisvurderingen Copyright Roar Engh HVE/HiL 31
Definisjon på vurdering (ARG) Den prosessen der man leter etter og tolker dokumentasjon på hvor elevene befinner seg når det gjelder sin egen kunnskapsforståelse og kompetanse, klargjøring av hvilke læringsmål som skal nås, og hvordan elevene bør arbeide for å nå dem. Copyright Roar Engh HVE/HiL 32
Et mål med VFL er også Gradvis å overlate ansvaret for læringen til elevene selv. Dette forutsetter at læreren kjenner til trinnene i denne prosessen. Det forutsetter også en skolekultur der man er enige om at dette skal gjøres, hvordan det skal gjøres, og hvilke trinn som har ansvar for hva. Copyright Roar Engh HVE/HiL 33
VFL-praksis betyr At læring blir forstått som en aktiv, sosial prosess som har til hensikt å skape mening, blant annet ved deltakelse i kommunikasjonen rundt aktiviteten. En tro på at mening skapes best ved at man bygger på det man allerede kan og vet Det metakognitive perspektivet inkluderes direkte i undervisningen for eksempel ved å diskutere overføring av kunnskap til andre områder Copyright Roar Engh HVE/HiL 34
Verktøy Gode framovermeldinger Elevsamtalen som læringssamtale Walt og Wilf Arbeid med spørsmål Egenvurdering Hverandrevurdering Mappevurdering Læringslogger Kjennetegn på måloppnåelse Deskriptorer (på karakterskalaen) Copyright Roar Engh HVE/HiL 35
VFL-praksis (1) Bevisstgjøring på læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse (suksesskriterier). Formidles eller diskuteres helst før en læringsaktivitet blir satt i gang. WALT (We are learning to ) og WILF (What I am looking for) Elevene formulerer selv kriterier som blir brukt! Copyright Roar Engh HVE/HiL 36
Ny forskrift fra 1.8.09: 3-11. Undervegsvurdering Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Eleven har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf. 3-13 og i grunnskolen i samband med samtalen med foreldra etter 3-9. Copyright Roar Engh HVE/HiL 37