En av Regjeringens viktigste handlingsplaner er Modernisering av offentlig sektor.



Like dokumenter
Ehandel i offentlig sektor Ehandelsprogrammet og Markedsplassen ehandel.no

Modernisering gjennom ehandel

Mal Gevinstplan Versjon (3.0)

Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi. Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte

FORSLAG OM INNFØRING AV OBLIGATORISK ELEKTRONISK FAKTURA I STATEN HØRINGSUTTALELSE

Staten tar grep innenfor elektronisk fakturering

Strategi og tiltak for bruk av elektroniske forretningsprosesser (elektronisk handel) i offentlig sektor. En oppfølging av:

Kom i gang med e-handel. Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014

E-handel. Enklere, bedre og sikrere innkjøp

Arve Sandvoll Senior rådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte

Elektronisk faktura i offentlig sektor også en del av effektive innkjøp

Strategisk innkjøp i Nikita Gruppen, NG

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:5 ( )

Fra bestilling til betaling! v/ Seniorrådgiver Jostein Engen

Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel

1. Innledning. 2. Mål og strategier

Orienteringssak. Strategidokument for innkjøpsvirksomheten ved UiT AVDELING FOR ØKONOMI

Smartere innkjøp - effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser. Jacob M Landsvik

St.meld. nr. 36 Det gode innkjøp

Agenda. Direktoratet for forvaltning og IKT

Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av

Difi, Anskaffelseskonferansen 28. november. «Ikke for enhver pris» 2013

Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Videomøte

BROSJYRE TIL LEVERANDØRER SLIK HANDLER DU MED UIB

Hvorfor digitalisere innkjøpsprosessen? Knut Riise Seniorrådgiver, Difi

Kom i gang med e-handel. Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014

Programmandat. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Erfaringsdokumentasjon fra. gjennomførte e-handelsprosjekter

Fagutvalgsmøte Administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Lillestrøm

Internasjonal forankring av EHF

Realisere gevinster gjennom e-handel

Kom i gang med e-handel. Løsningen med størst vekst i Norge Roadshow 2014

Eric Haugen, forretningsrådgiver EFFEKTIVISERING AV INNKJØPSPROSESSER

Ny innkjøpsstrategi for Hedmark fylkeskommune hvilken politisk vilje ligger bak?

Presentasjon 13. Nov Anskaffelseskonferansen - Difi. Sesjon 1 kl 13.30: Er din virksomhet organisert for økt kvalitet og kostnadsbesparelser?

Hvordan har digitalisering av anskaffelser påvirket arbeidshverdagen hos Universitetet i Oslo og hvordan har vi tatt ut gevinstene?

INTERN. Anskaffelsesstrategi

[ät xü áàtàâá Ñü xäx~àüéç á~x ÅtÜ~xwáÑÄtááxÜ aéüzxr

ERP-prosjekter Forsvarets erfaringer. SAP konferansen 27. oktober 2016 Brigader Arild Dregelid Sjef LOS-programmet i Forsvaret

Økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser

Program for digitale anskaffelser

Er virksomhetene opptatt av målstyring?

Hvordan fungerer webfaktura?

Anskaffelsesutfordringene sett fra Difi! Dag Strømsnes Avdelingsdirektør Avdeling for offentlige anskaffelser

EN HISTORIE OM EFFEKTIVE FELLESTJENESTER. Gøril Aune avdelingsdirektør

Universitetet i Stavanger Styret

Realisering av gevinster i Bærum kommune. Anskaffelsessjef Heidi E. Rygg,

Kategoristyring og gevinstrealisering. Heidi Rygg og Thomas Ballou

Spillet rundt den offentlige markedsplassen

Ansvarlige innkjøp i. Oppland. omdømmehensyn, miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser

Presentasjon for EHF-seminar, «Styringsdata og analyse for endret og bedre innkjøpsadferd» Tori N. Sandlie Jacob M Landsvik

e-business B2B det er kundene som styrer nå Bjørn Ola Børrestuen, 7. Juni 2006

Hva kommer på efaktura/e-handel?

Hvordan styre anskaffelsen Organisering-kvalitetssikring Hvordan unngå å gå i baret

Anskaffelsesstrategi for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Innkjøpsledernettverk Terje Horn Evensen, Ivar Dahl og Kari Janne Leinan Pedersen

Difi-strategien

Digitalisering innen offentlig sektor Hvordan påvirker det handelen i det offentlige og private marked?

INNKJØP. Værnesregionen - tanker rundt innkjøp og hvordan vi ser på anskaffelser for å nå mål i virksomheten.

PEPPOL den nye europeiske motorveien for elektronisk handel

Rollebeskrivelser e-handel

E-handel for helseforetak DIFIs rolle og erfaringer. Jan Mærøe Seniorrådgiver Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

Revisjon av fylkeskommunens innkjøpsstrategi og innkjøpspolitikk Endring av styringsdokumenter knyttet til etikk og innkjøp

Oppfølging av rammeavtaler ved bruk av elektroniske verktøy/e-handel. Jan Mærøe Seniorrådgiver Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

Bedre og billigere virksomhetsstyring. Direktør Marianne Andreassen

Ikke for enhver pris 2012

Kjøp av Vikartjenester via katalog

ANSKAFFELSESSTRATEGI. FOR Vigo IKS

Nasjonalt program for leverandørutvikling. Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser

Anskaffelsesstrategi for UiB

Anskaffelser og miljø Spesialitshelsetjenesten. Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver

Hvordan har Universitetet i Oslo styrket "Det gode innkjøp" gjennom digitalisering?

Digitaliseringsstrategi

Strategier StrategieR

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Kan e-handel gi intern kontroll?

Prosjekt e-handel. Implementeringsprosjekt Visma e-handel. Mulighetenes Oppland

Gevinstrealiseringsplan e-handel <KUNDE>

DIALOGNOTAT. Anskaffelse av fremtidens ERP plattform for kommunene i Værnesregionen og evt. andre kommuner

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus Våre strategier er:

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

St.meld. nr. 36 Det gode innkjøp. Dag Strømsnes Avdelingsdirektør Avdeling for offentlige anskaffelser

Tiltaksplan digitalisering 2019

Om UNINETT FAS F e l l e s A d m i n i s t r a t i v e S y s t e m e r f o r u n i v e r s i t e t e r o g h ø g s k o l e r 1

ANSKAFFELSER STRATEGI. Froland kommune. Strategi for å gjøre bedre anskaffelser. Rådmannen Mai 2019

Handlingsplan for innkjøp og logistikk 2013 ANSKAFFELSER OG AVTALEFORVALTNING

Hvordan kan en god bestillingsløsning sikre styring og kontroll med innkjøp? EHF-konferansen 2017

Programbeskrivelse. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering

ANSKAFFELSESSTRATEGI FOR STAVANGER KOMMUNE

1. Sluttrapport fra PwC på oppdrag fra KD 2. Tiltaksplan for oppfølging

Program for digitale anskaffelser, innretting og prioriterte tiltak i april 2018

Anskaffelsesstrategi for Bærum kommune Tjenestestedets navn

Digitaliseringsstrategi

Brukerutvalg 28. oktober 2015

Delstrategi Innkjøp og logistikk

Evaluering av tjenesteleveranser

Styret Helse Sør-Øst RHF

KSI Trondheim 10. mai 2017 «fra bestiller til strategisk aktør»

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere Drammen Taxi`s viktigste ressurs og innsatsfaktor i fremtiden. Januar Glenn A.

Transkript:

INNLEDNING SEMINAR EFFEKTIVE INNKJØP OG FAKTURABEHANDLING VED BRUK AV EGET ØKONOMISYSTEM INTEGRERT MED MARKEDSPLASSEN EHANDEL.NO 21. APRIL 2004 OSLO KONGRESSENTER HVORFOR ELEKTRONISK HANDEL? Statssekretær Eldbjørg Torsøe, Arbeids- og administrasjonsdepartementet Velkommen Kjære deltagere! Først og fremst vil jeg gjerne ønske dere velkommen til dette heldagsseminaret. Hvordan kan offentlige virksomheter effektivisere innkjøp og fakturabehandling ved bruk av eget økonomisystem integrert med Markedsplassen ehandel.no? Dagens tema er viktig for Arbeids- og administrasjonsdepartementet og ikke minst - for Regjeringen. Dels fordi verktøy for elektronisk innkjøps- og fakturahåndtering er virkemidler som kan gi betydelige bidrag i arbeidet med modernisering og effektivisering av offentlig sektor. Dels fordi bruk av e-handel gjennom Markedsplassen ehandel.no er et viktig virkemiddel for å sette den statlige innkjøpspolitikken (som vi i AAD har ansvaret for) ut i live. Jeg vil komme nærmere inn på dette i det følgende. Bakgrunn (foil 1) En av Regjeringens viktigste handlingsplaner er Modernisering av offentlig sektor. Grunnpilarene i Regjeringens moderniseringsarbeid er brukerretting, effektivisering og forenkling. I forhold til dagens tema, er det særlig tre viktige deler knyttet til dette arbeidet: 1

For det første enorge 2005-planen. Her har offentlig sektor en pådriverrolle. Vi skal fremme utvikling og bruk av IKT-baserte produkter og tjenester i samfunnet, samt bidra til at norske virksomheter har nødvendig kompetanse til å kunne utnytte mulighetene ved bruk av informasjonsteknologi. For det andre - Statlig innkjøpspolitikk. Staten er en stor kjøper og kan derfor påvirke konkurransen i markedet. Det er skattebetalerne som får regningen når markedet ikke fungerer. Målet med innkjøpspolitikken er økt brukeransvar, økt kostnadsbevissthet og økt konkurranse. o Innkjøp er et desentralt ansvar o Staten skal opptre på en måte som fremmer sunn konkurranse og god næringsutvikling lokalt o Staten skal opptre som profesjonell og krevende kunde For det tredje: Et enklere Norge. Offentlig sektor skal som krevende kunde legge til rette for at leverandørene kan utvikle konkurranseevnen gjennom å ta i bruk e-handelsløsninger. Det skal legges til rette for forenklet elektronisk samhandling mellom kjøpere og selgere for å effektivisere innkjøpsfunksjonen hos offentlige virksomheter, og for bruk av nye elektroniske handelsformer med offentlig sektor. Betydningen av offentlige innkjøp Offentlig sektors innkjøp utgjorde i 2002 i direkte kostnader ca 14,5 % av bruttonasjonalproduktet. Tar vi også med arbeidsinnsatsen offentlige kjøpere 2

og deres leverandører bruker på å gjennomføre handelen og å håndtere det etterfølgende oppgjøret, blir innkjøpenes andel enda større. Markedsplassen ehandel.no benyttes i dag ved kjøp av varer og tjenester som inngår i offentlige virksomheters tjenesteproduksjon og daglige drift. Denne type innkjøp utgjør samlet mer enn 60 prosent av offentlig sektors totale innkjøp, eller mer enn 100 milliarder kr årlig. I tillegg kommer også her kostnadene ved å gjennomføre og administrere innkjøpene. Det er betydelige effektiviseringsgevinster knyttet til å gjennomføre denne type innkjøp elektronisk. En krone spart eller en time frigitt i dette arbeidet, åpner opp for at flere ressurser kan benyttes på andre politisk viktige områder. Ehandelsprogrammet som virkemiddel (foil 2) Det er viktig å fokusere på at Ehandelsprogrammet er et virkemiddel og ikke et må i seg selv. Gjennom Program for elektronisk handel i det offentlige Ehandelsprogrammet ønsker AAD å øke fokus på innkjøp og å fremme bruken av elektronisk handel i offentlig sektor. Formålet er å bidra til at kostnadene ved anskaffelser synker og at kvaliteten i anskaffelsesprosessene heves. Det er videre viktig for departementet og dette er også et kjernepunkt i regjeringens moderniseringspolitikk - at frigjorte ressurser bidrar til at offentlige virksomheter i større grad kan konsentrere seg om sine primæroppgaver. Markedsplassen ehandel.no er den viktigste enkeltaktiviteten fra Ehandelsprogrammet. Hovedhensikten er å gjøre det lettere for den enkelte virksomhet i offentlig sektor å ta i bruk elektronisk handel. Markedsplassen ehandel.no er et operativt redskap for gjennomføring av elektronisk handel og et praktisk redskap for den enkelte virksomhet til å iverksette en mer 3

konkurransefremmende innkjøpsstrategi. I tillegg kan Markedsplassen være en arena for å prøve ut nye og enklere innkjøps-, fakturerings- og betalingsmetoder. På denne måten skal bruk av Markedsplasskonseptet legge grunnlag for videreutvikling og effektivisering av regelverk og rutiner knyttet til offentlig handel. Ehandelsprogrammet og Markedsplasskonseptet er således viktige virkemidler i moderniserings- og effektiviseringsarbeidet i forhold til offentlige innkjøp og økonomisk-administrative rutiner i offentlig sektor. Utfordringene (foil 3) Elektronisk handel og elektroniske forretningsprosesser er kommet for å bli. Det er ikke et spørsmål om offentlige virksomheter skal ta e i bruk, men når og hvordan og i hvilket omfang. Men selvfølgelig dette skal ha et økonomisk rasjonale. Ikke et teologisk. Det er en del utfordringer vi har å gripe fatt i. Erfaringene fra etableringen av Markedsplassen ehandel.no peker klart i retning av at en av hovedutfordringene ved å ta i bruk elektronisk handel er knyttet til organisasjonsutvikling og endringsledelse. For å oppnå målbare resultater må adferd endres både på virksomhetsnivå og blant de enkelte ansatte. Utgangspunktet for offentlige virksomheter som ønsker å ta del i effektiviseringsgevinstene knyttet til e-handel er derfor at de må ha vilje til å gjøre noe med sine innkjøp og måten disse er organisert på. Det vil ta tid å endre prosesser og adferd i virksomhetene slik at gevinstene kan hentes ut, men det skjer altså ikke noe før du og din virksomhet begynner! Et eksempel på at det må jobbes med organisasjonsutvikling og endringsledelse er Trondheim kommune, som gjennom grundig og systematisk arbeid internt med informasjon, opplæring og omorganisering av 4

innkjøpsfunksjonen nå er i ferd med å bli klare for e-handel. Arbeidet skal bidra til å redusere de direkte og indirekte innkjøpskostnadene med mer enn 11 millioner kroner netto pr år. Så langt er det registrert besparelser ved økt lojalitet til inngåtte rammeavtaler, reduserte krav om morarenter og ved at enkelte leverandører gir tilleggsrabatter når bestillinger gjøres via ehandel.no. Mye av gevinstfokuset er likevel på å oppnå kvalitative gevinster knyttet til bedret oversikt over avtalepriser og kontroll med fullmakter, samt innføring av ensartede arbeidsprosesser og bedrede rapportmuligheter. Kommunen mener selv at Ehandelsprogrammets tilrettelegging har vært en vesentlig faktor for at de har satset på e-handel. Videre at fokuset på e-handel har gitt bedret ledelsesforankring i forhold til innkjøp og gjort det langt mer attraktivt å jobbe med innkjøp i kommunen. Et annet eksempel på at vilje og systematisk arbeid over tid må til for å lykkes med e-handel er Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). NTNU har som universiteter flest flat struktur med utpreget selvstyre og med enheter som ofte er lite motivert for sentrale forordninger og koordinerende initiativ. Den sentrale innkjøpsavdelingen ved NTNU har likevel lykkes godt med innføring av e-handel på tvers av hele organisasjonen, hvor 380 brukere så langt har kommet i gang. Nøkkelen til suksess har vært årelang oppbygging av god innkjøpspraksis basert på bevisste forsøk og endringsprosesser. En solid forsyningsorganisasjon og en levende og dynamisk innkjøpsstrategi er resultatet. I samarbeid med brukermiljøene har innkjøpsavdelingen et godt grep om rammeavtaler hvor bestillingene skjer desentralt gjennom Markedsplassen ehandel.no. Med bakgrunn i utviklingen så langt forventer NTNU seg en årlig gevinst ved bruk av ehandel.no på 6 millioner kroner, og de er nå i ferd med å knytte til 5

seg ekstern bistand for å verifisere gevinster og identifisere ytterligere potensial for effektivisering og forbedring. NTNU representerer ett av tre statlige unntak fra tesen om at Markedsplassen ehandel.no er best mottatt i kommunesektoren. Så langt har seks av landets syv største kommuner og 16 andre kommuner og fylkeskommuner kommet i gang med implementering og gevinstrealisering. Selv om disse 25 virksomhetene samlet allerede står for mer enn 10 % av de totale driftsinnkjøpene i offentlig sektor, er det god plass til flere offentlige kjøpere på Markedsplassen ehandel.no. Dette gjelder spesielt i statlig sektor, hvor (altså) bare tre virksomheter er i gang. En annen utfordring, som er vel så viktig som å skaffe nye brukere, er å bidra til at tilgjengelig funksjonalitet på Markedsplassen ehandel.no utnyttes best mulig av de eksisterende brukerne. Ved at tilgjengelig funksjonalitet utnyttes bedre, kan det administrative arbeidet knyttet til innkjøp og fakturahåndtering reduseres samtidig som volumene som handles elektronisk kan økes. Forenklet fakturahåndtering i virksomheten kan oppnås ved å benytte kjøpsinformasjon fra e- handelsløsningen som grunnlag for elektronisk fakturabehandling. Økte volumer kan oppnås ved at e-handelsløsningen ikke bare benyttes til katalogbasert handel, men at den også brukes til å håndtere alle andre innkjøp. Videre er det en utfordring å bidra til at markedsplasskonseptet videreutvikles slik at både eksisterende og nye brukervirksomheter tilbys nye løsninger etter hvert som nye behov oppstår. Slike behov kan eksempelvis oppstå som følge av Norges EØS-forpliktelser. Hvis vi ser ut i Europa og EU 6

vil vi se at vi i Norge ikke er de eneste som arbeider med å etablere e- handelsløsninger for offentlige anskaffelser. Dette står sentralt i EUs arbeid gjennom formelle reguleringer og handlingsplaner. Det nylig vedtatte innkjøpsdirektivet åpner blant annet for etablering av nye innkjøpsverktøy og anskaffelsesformer som helt eller delvis forutsetter bruk av elektroniske løsninger. EU-kommisjonen er også i ferd med å etablere et felles e-handelsprogram for medlemsstater og EØS-landene gjennom iverksettelse av en Aksjonsplan for elektronisk handel i offentlige innkjøp. Denne er forankret i Lisboaerklæringen om å gjøre EU til den mest konkurransedyktige økonomien i verden og eeurope programmet. (I Lisboa-erklæringen oppstilles det mål om at en betydelig del av offentlige anskaffelser skal skje elektronisk innen 2006, og at elektronisk handel skal være den foretrukne innkjøpsform i løpet av 2010.) Det er også en utfordring for konkurransedepartementet AAD å sikre en tilstrekkelig konkurranse i markedet for markedsplasstjenester. Bredden i deltagelsen av utstillere og innledere på ettermiddagssesjonene på dagens seminar viser at dette markedet er i en positiv utviklingen. Men siden markedet for markedsplasstjenester i sin nåværende form er ungt både i norsk og internasjonal sammenheng, er det fortsatt et stort behov for å øke bestillerkompetansen. Dette gjelder både for offentlige oppdragsgivere og for selgere av varer og tjenester til offentlig sektor. Jeg vil i denne sammenheng peke på Ehandelsprogrammets samhandlingsavtalekonsept som et mulig virkemiddel for å øke denne bestillerkompetansen hos både kjøpere og leverandører. Gjennom dette konseptet legges det til rette for at det etableres en ensartet og teknologiuavhengig beskrivelse av tjenester og funksjoner 7

brukere av markedsplasstjenester bør kunne kreve av sine tjenesteleverandører. Avslutning (foil 4) Avslutningsvis kan svarene på spørsmålet Hvorfor elektronisk handel? oppsummeres slik: Mer effektive innkjøpsprosesser Bestilling av varer og tjenester, oppfølging av leveranser og fakturabehandling blir enklere og kan gjøres raskere. Bedre styring av innkjøpsvirksomheten Økt mulighet for styring av innkjøpsprosessen, bedret kontroll med innkjøpets egnethet og godkjennelse av budsjettmessige forhold før bestilling blir sendt og faktura blir mottatt. Riktige innkjøp og beste priser Bedret oversikt over hvem som kjøper hva fra hvilken leverandør til hvilke priser og gjennom hvilke innkjøpsprosesser gir basis for bedre konkurransegrunnlag og bedre avtalebetingelser. Etableringen av Markedsplassen ehandel.no har gjort det enklere å ta i bruk elektronisk handel og å gå i gang med å effektivisere offentlige virksomheters innkjøp. På grunn av at rasjonelle og elektroniske innkjøp er sentralt i arbeidet med å effektivisere offentlig sektor er det ønskelig at elektronisk handel skal benyttes ved innkjøp til offentlig sektor der det er mulig og økonomisk fordelaktig. 8

Statlige ledere bør derfor ta stilling til om elektroniske handelsløsninger skal benyttes som verktøy for innkjøp i egen virksomhet eller ha en begrunnet oppfatning av hvorfor man eventuelt ikke ønsker å implementere slike løsninger. Gjennom en slik oppfordring til å ta Markedsplassen ehandel.no eller andre løsninger for elektronisk handel i bruk i departementsfellesskapet og underliggende virksomheter, er det vår målsetting å styrke grunnlaget for å ta i bruk elektronisk handel i offentlig sektor. Jeg håper dere får et godt utbytte av dagens seminar og at det gir inspirasjon til å gå i gang med effektivisering av innkjøp og fakturabehandling i egen virksomhet. Lykke til! 9