Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober



Like dokumenter
Kulturminneplaner - muligheter

Folkehelsedagane

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen

Regional og kommunal planstrategi

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

Koblingen folkehelse planlegging

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Koblingen folkehelse planlegging

AREALPLANER EN GJENNOMGANG. Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper

UU og Ny Plan- og bygningslov

Plansystemet etter ny planlov

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse

Soria Moria-erklæringen

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen

Planlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess

Folkehelseloven. 1.Formål Formålet med denne loven er å

1 Om Kommuneplanens arealdel

Kunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo,

Koordineringsrådet, Levekår, livskvalitet og kartlegging

Fagerstrand næringsområde. Nordli Totaktservice AS. Planprogram reguleringsplan for Fagerstrand

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Kommuneplanens samfunnsdel og UU et spørsmål om kunnskap, holdning og innretning?

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik Oversikt over

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven

Folkehelse i byplanlegging

Koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven

Kommuneplanens samfunnsdel Hemne kommune Gruppearbeid Enhetene + Kommunestyret fredag

DET KOMMUNALE OG (REGIONALE) PLANSYSTEMET SAMPLAN FOR RÅDMENN, SEPTEMBER 2018, OSLO

Sørgården. Bolling/Skjærvik AS. Planprogram reguleringsplan for Sørgården

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017

Planer i kommunen om planhierarki og planarbeid.

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Barn og unge i kommuneplanarbeidet

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Eldrerådet 18. februar 2013

Dispensasjon etter pbl. kap 19 Særlig om dispensasjon i boligområder Øyvind Heimlund-Lahn, juridisk rådgiver

BARN OG UNGE I PLANLEGGINGEN. Gro Sandkjær Hanssen NIBR-OsloMet, NMBU

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet

Folkehelsearbeid og utfordringer i arbeidet

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Boligutvikling og boligsosial virksomhet i Nittedal. Nyetablering og nytenkning

Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen

tilsyn med kommunenes folkehelsearbeid

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen

Korleis sikre gode forhold for idrett og friluftsliv gjennom aktiv kommuneplanlegging?

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( )

Kommuneplanens samfunnsdel som verktøy for bedre kommunal planlegging. Tromsø 3.september 2014

Et løp mot fremtiden

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse

Fra kommuneplanens samfunnsdel til økonomiplan Gardermoen september 2017

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Konferanse for ordførere og rådmenn Holmsbu 21. mai Seniorrådgiver Marianne Hegg Hillestad Fylkesmannen i Buskerud

Hvordan planlegge for godt naboskap? - boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen Frokostmøte 21. mars 2017

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Hyttebygging i Norge hvilke føringer legger planmyndighetene?

Det kommunale plansystemet med vekt på kommuneplanens handlingsdel

Overordnede folkehelsemål

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Hvorfor helhetlig boligplanlegging? Fagdag 8. juni 2017 i Larvik

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Kommunalt planarbeid i tilknytning til

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Hvordan sikre sosialt bærekraftig by- og tettstedutvikling? Gode prosesser for helsefremmende stedsutvikling

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Pågående folkehelseprosjekter.

Det kommunale plansystemet i praksis. Økonominettverket i Balestrand 18 juni 2013

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Planlegging og organisering etter ny plan- og bygningslov

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Transkript:

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim

Mål for innlegget Omtale kort noen nasjonale føringer som viser koblingen mellom kommuneplanlegging og folkehelsearbeid Gi noen begrunnelser for hvorfor folkehelsearbeid og kommuneplanlegging bør henge sammen Hva har vært tema så langt på fire samlinger Videre arbeid med pilotkommunene

Nasjonale føringer før den nye plan- og bygningsloven St.meld. nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller 10.2.2 Kommunenes samfunns- og arealplanlegging Lokale beslutninger påvirker oppvekst- og levekår og helseatferd. Plan- og bygningsloven er kommunenes og fylkeskommunenes fremste verktøy i samfunns- og arealplanleggingen. Befolkningens helse skal være et hovedhensyn i all samfunns- og arealplanlegging. Folkehelsearbeid innebærer både tiltak for å bedre befolkningens helse og tiltak for å bidra til en jevnere fordeling av faktorer som påvirker helsen.

Nasjonale føringer før den nye plan- og bygningsloven RUNDSKRIV IS-1/2008: NASJONALE MÅL, HOVEDPRIORITERINGER OG TILSKUDD FOR 2008 Folkehelsearbeidet i kommunene skal utvikles innenfor rammen av plan- og bygningsloven. Der er det kommunale plansystemet verktøy for tverrsektorielt samarbeid og for samordning av innsats. Kommunene bes bidra i arbeidet for en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helse, bl.a. gjennom kommunal planlegging og i utvikling av kommunesamfunnet Den tverrfaglige og nivåovergripende fylkes- og kommuneplanleggingen er et velegnet redskap til å ta opp folkehelsespørsmål som krever bred tilnærming Kommunene ved sin helsetjeneste forventes å ha oversikt over helsetilstand og faktorer som virker inn på denne, og å være pådriver i et tverrsektorielt innrettet arbeid.

Nasjonale føringer før den nye plan- og bygningsloven Eksempler på bakenforliggende påvirkningsfaktorer på helse og deltakelse: Økonomiske forhold Bolig og boforhold Utdanning Sysselsetting, inntektsgivende arbeid Arbeidsforhold Regional og kommunal infrastruktur inkludert transport Fritid, fritidsaktiviteter Sosialt nettverk Mat, matproduksjon og markedsføring av mat Arkitektur og annen fysisk utforming av omgivelsene Stigmatisering og diskriminering Kilde: Helsedirektoratet 2008

Den nye plan- og bygningsloven 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven. Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.

Folkehelse - ikke en sektor i planleggingen - men en samlet innsats på flere områder Folkehelsearbeid innebærer å styrke faktorer som virker positivt på folkehelsen å svekke faktorer som medfører helserisiko Å fremme folkehelse omfatter innsats både innenfor helsesektoren i helsetjenesten innen andre samfunnssektorer for å skape gode oppvekst- og levekår som grunnlag for god helse i alle grupper i befolkningen Gjennom god arealplanlegging kan ulempene ved forurensning og støy begrenses, og befolkningen kan sikres et godt bomiljø og lettere tilgang til friluftsområder og urørt natur. Kilde: Hans Jacob Neumann, Miljøverndepartementet

11-2 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private.

Kommuneplanens samfunnsdel Følgende punkter kan være et utgangspunkt for innholdet i retningslinjene i samfunnsdelen: langsiktige utfordringer i kommunesamfunnet langsiktige utfordringer for sektorene enkeltvis og i samarbeid miljømessige utfordringer, vurdering av fysiske konsekvenser for planens utviklings- og vernestrategier, grunnlag for arealplan prioriterte satsingsområder og områder for spesielle virkemidler retningslinjer for handlingsprogram og økonomiplan retningslinjer for kommunens planarbeid Kilde: Ot.prp. Nr. 32 (2007-2008), s. 209

Befolkningens helse en langsiktig utfordring for kommunen God helse er viktig både for enkeltmennesket og for samfunnet, som et mål i seg selv og som en investeringsfaktor for å kunne leve et godt liv. For ånåmålet om god helse måsamfunnet legge til rette for å forebygge helseproblemer og fremme god helse. Innsatsen foregår i stor grad utenfor selve helsetjenesten, noe som understreker betydningen av et bredt og tverrsektorielt folkehelsearbeid. Helsedirektoratet 2008

Hva med din kommune? Hvilke forhold i din egen kommune har stor betydning for befolkningens helse? - Hva beskytter og bygger opp helsa? - Hva truer eller svekker helsa?

Så langt: Nytt for både fylkesmann, fylkeskommune og kommuner Veien blir til mens vi går Vi har organisert arbeidet som et prosjekt over tre år 4 samlinger med pilotkommunene

Tema: Planprosess Erfaringsutveksling og orientering fra kommunene Barn og unges medvirkning Hvordan kan helsedata og statistikk brukes i samfunnsplanleggingen Hvordan se ulike temaplaner inn i kommuneplanarbeidet Økonomi og plan Vi etablerer samarbeid med Statens kartverk- Barnetråkk

Veien videre Kontakt med pilotkommunene ca 3-4 g pr år Erfaringsutvekslingskonferanse for alle kommuner mai 2010 Evaluering Dokumentasjon som andre kan dra nytte av Eget nettsted på FMST om plan