Frprsje Enø g nverering i mmunale bygg Slurappr, Mai 2011 Ove T. Nesb g Krisian Heide, ECgrup AS
Innhld 1. Innledning 2. Hemne mmune 3. Energibru g gjennmføre ila 4. Mål, sraegi g anbefale ila 5. Viremidler fr srenge energirav
1.1 Innledning - Energimyndigheenes plii Envavil gjennm sine viremidler bidra il å heve mpeanseng gjøremmunenebedre valifiser il å løseenergi- g limaufrdringene. Dee gjøres blan anne gjennm prgramme "Kmmunal energi- g limaplanlegging", sm gir søe il uarbeidelse av energi- g limaplaner g frprsjeer. De er gså mulig fr mmunene å få inveseringssøeil gjennmføring av frsjellige energiilafra Envasøvrigeprgrammerfr varme ginfrasruurgblig,byggganlegg.
1.2 Innledning - Klima- g energiplan fr Hemne mmune Hemne mmune uvile ca 1990 sin egen energiplan,smen av få mmuneri lande. Kmmunenhar sidenden id vær påpasseligmed å insallere vannbårne varmesysem i sine nye g rehabiliere bygg. De er gsåinveser i e sysem fr senraldrifsnrll avmmunalebygninger. Denfreliggendelima- g energiplanener uvile i samarbeid mellm Hemne mmune g Hemne Kraflag. Arbeide er søe ønmisav EnvaSF gfylesmanneni Sør-Trøndelag. Arbeide med lima- g energiplan fr Hemne ble rganiser g gjennmfør sm e idsavgrense prsje vineren 2007/08, g resulere i nree målgila besrevei en egenrappr. Klima- genergiplanenhar saussmserplan,g er veda avmmunesyre23.09.2008.
1.3 Innledning - Frprsje Enø g nverering Frprsjee Enø g nverering er franre i lima- genergiplanfr Hemnemmune. KEPHemne Måle fr frprsjee er å uvile e besluningsgrunnlag fr iverseing av ila fr energieffeiviseringg nvereringi mmunensbyggg anlegg Frprsjeesaljene smgrunnlagfr En verrdne plan fr enøila i mmunale byggganlegg Enverrdneplan fr nvereringav mmunale bygg,fra el- gljeppvarmingil frnybarvarme b y g g a n le g E n F ø rp i r s m je m. in fra sru u r G F rø rp n r v a sje rm e g X F rp r sje X F rp r sje Kmmunensbudsjeprsesser Sønadil Envasvarmeprgram I illegg sal frprsjee gjøre rede fr hvile viremidlermmunenvil a i bru fr å sire a de blir lag il ree fr vannbårenvarme. H v e d p r sje H v e d p r sje H v e d p r sje H v e d p r sje H v e d p r sje H v e d p r sje H v e d p r sje H v e d p r sje H v e d p r sje H v e d p r sje
1.4 Innledning - Prsjerganisering Hemne mmune er prsjees eier g ppdragsgiver. Syringsgruppenhar beså av medlemmer fra Hemne mmune. KmmunalsjefOddbjørn Berg i Hemnemmuneer prsjeansvarlig(pa). Hemne mmune har engasjer ECgrup sm energifagligrådgiveri arbeide. Arbeidsgruppen har beså av medlemmer fra HemnemmunegECgrup: OddbjørnBerg(HK),Olav Aa (HK),KrisianHeide (ECG)gOveT. Nesbø(ECG). EnergirådgiverOveTarangerNesbøi ECgrupAShar vær prsjeleder. Syringsgruppe (PA) Prsjeleder Arbeidsgruppen
1.5 Innledning - Prsjeplan Måle fr frprsjee er å uvile e besluningsgrunnlag fr iverseing av ila fr energieffeivisering g nverering fra el/lje il frnybarenergii mmunensbyggganlegg. Viigedelmåli frprsjeeer å få: versi ver al energibru g areal i den esiserendemmunalebygningsmasseng en summarisversiver gjennmføreila alversi ver energibru i esiserende anlegg, VAR-ser (vann/avløp/rensing) g gaelys uvile en lise/versiver ilasmrådersm anbefalesgjennmfør uvile en verrdne sraegi fr vergangil frnybar energi g energieffeiviseringav bygg ganlegg arlag hvile muligheer g barrierer mmunen har fr å sille energirav u ver revider frsrif m ravil byggver(tek07) fr nybygggrehabilieringsprsje. Følgendeprsjeaivieerer gjennmfør: 1. Karleggingav energibrug arealer i bygg ganlegg 2. Karleggingav gjennmføreila 3. Uarbeidelise veranbefaleila 4. Uarbeide verrdne sraegifr vergang il frnybarenergigenøila 5. Besrivelseav muligheer g barrierer fr srenge energirav ved nybygg/rehabiliering
1.6 Innledning - Referanseprsjeer Følgenderelevaneprsjeerer gjennmførde sise årene: Lalenergiuredningfr Hemne2010(Hemne Kraflag) Klima- g energiplanhemne(hemnemmune) GrønnIndusriraf(Hemnemmune,Sør- TrøndelagFKg Nrd-TrøndelagFK) EspansjnavHemneFjernvarmesne (Hemne Fjernvarme) Januarnferansen2008 De srelimasife (Hemnemmune) Frsudier/ seminarsmåsalavannraf (Hemne mmune) FrprsjeVarme Hemnemmune(Hemne mmune2010)
2.1 Hemne mmune - Generel m mmunen Hemne er en ysmmune i Sør-Trøndelag. KmmunesenereKyrsæerøraligger 110 m fra Trndheimg60 m fra Oranger. Den grenseri øs il SnillfjrdgOrdal,i søril RindalgSurnadal,gi ves il Aure g Halsa. Nrd fr Trndheimsleialigger Hira. Kmmunenhar 3 grunnsler. Firemmunalegfire privae barnehagerdeer sr se eerspørselen eer barnehageplasser. I mmunen er de gså laliser en videregående sle, Hemne Videregåendesle Kmmunen har e varier næringsliv. Den sørse indusriarbeidsplassener fabrienwacerchemicals HllaMeall smprduserersilisiummeall. Andre viige næringer er landbru, ppdre av lasefis, rgn- g smlprdusjn, revareprdusjn,ranspr g servicemed bl.a. handelg hell. Viigefarerfr næringslivei Hemneer nærheen il ilandføringssedfr gasspå Tjeldbergddeni Aure mmune. HerliggergsåSailsmeanlfabri.
2.2 Hemne mmune - Sysselseing g næring De er i 2008al 2106sysselsaei Hemne,sm er frdel på: Lederyrer 5 % Aademiseyrer 6 % Høysleyrer 15% Knryrer 6 % Salgs- g serviceyrer 23 % Bønder,fisere,mv. 10 % Håndverere 14% 287 304 202 Sysselseingi Hemne (SSB2008) 140 108 123 488 323 131 Lederyrer Aademiseyrer Høysleyrer Knryrer Salgs- g serviceyrer Bønder,fiseremv. Håndverere Operaører,sjåførermv. Andre yrer Operaører,sjåførermv. 14% Andreyrer 7 %
2.3 Hemne mmune - Energibru De ale energifrbruei Hemnemmuneer 837 GWh(2008). Dee mfaer bådesasjnærg mbil frbrenning. Frbrue av elerisie er 750 GWh (90 % av alfrbrue). De prduseres196gwhelerisie i vannrafverlaliseri mmunen. Bruen av fssile brensler ugjør 75 GWh. Meseparenav dee brues il ranspr i frm av bensingdiesel. De bruesgså12,5 GWhi frm av vedil ppvarmingi hushldningene. Energifrbruei indusrien (698 GWh)viser Hemne sin saussmindusrimmune. HllaMeall sår fr meseparenav dee frbrue. Dennedersefiguren viser e esima på energiflyen der fabrien på Hlla er hld uenm. I dee ilfelle er srømfrbruei indusriensa il 20GWh, mens de andre sørrelsene er ufrandre. Denne fremsillingen viser blan anne a energifrbruei ransprseren ugjør en vesenlig del av energifrbruei Hemne,ne sm ie mmer lie ydeligfrem i den pprinneligeversien.
3.1 Energibrui byggganlegg - Samleenergibrui mmunalebygg De årlige energifrbrue i mmunale bygg i Hemneer ca. 6 000000Wheller 6 GWh. Hemne helsesener er mmunens sørse energibruer. De er baredee anleggesmhar e årligenergibrupå ver1 mill Wh. 1600000 1400000 1200000 1000000 800000 Hemne mmune har fus på effeiviseringav 600000 energibrueni mmunalebygg g vil frsee å 400000 hene u pensiale innen energiønmiseringi 200000 alle nyegesiserendebyggganlegg. 0 Wh Samleenergibru
3.2 Energibrui byggganlegg - Energibrui helse- g adminisrasjnsbygg Den årlige energibruen i helse- g adminisrasjnsbyggener nap 2.000.000Wh. Hemnehelsesenerbruerrelaiv myeenergi,både nminel gspesifipr arealenhe. Deeer naurlig da helsebyggeneer i bru døgne rund g åre rund. De an yde på a en del av byggenebruerli mer energi pr arealenhe enn nrmall fr disse bygningsypene. De er i denne sammenhengie gjennmfør en r befaringer helsesenere, rådhuse g Lidalsbygge, men nsulenen har gjennm samalererfar følgende Helsesenereer i energienisgdsand De er senraldrifsnrllvedhelsesenere Rådhuseg Lidalsbyggeer av eldre årgang,g rengerrehabiliering De er naurlig a sørre enøila gjøres i frbindelse med rehabiliering g planlag uvidelseav rådhuse Wh 1600000 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 200000 250 200 150 100 50 0 0 Wh/m2 300 Hemne helsesener Hemne helsesener Samleenergibru Rådhuse Spesifienergibru Rådhuse Lidalsbygge Lidalsbygge
3.3 Energibrui byggganlegg - Energibrui slebygg Den samledeenergibrueni sleneer ca 1,9 mill Wh i åre. Slebyggenebruer mindre energienn helsebyggene, m de vurderes spesifi pr arealenhe. Dee er naurlig da slebyggeneie er i bru døgnerund gåre rund. De an yde på a slebyggenei Hemne bruer relaiv mindreenergipr arealenheenn nrmall fr dissebygningsypene. Sdinsleer, i lal sammenheng,en relaiv sr energibruer. De er i denne sammenheng gjennmfør en r befaring ved Sdin sle g Hemnesamfunnshusgsvømmehallgnsulenen ppsummererinnryenepå følgendevis: Selveslener nyrehabilier, g i energi-enis gdsand Samfunnshalleng svømmehallener av eldre årgang,grengerrehabiliering De ansynessmm de er gdsandardpå den enisedrifen av anlegge Wh/m2 Wh 900000 800000 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 350 300 250 200 150 100 50 0 Samleenergibru Sdinsle Svanemsle g barnehage Vinjeøra sleg Hemne samf.hus/ samfunnshus sv.hall Sdin sle esl. svømmehall g samfunnshus Spesifienergibru Svanem sle g barnehage Vinjeøra sle g samfunnshus Hemne samfunnshus g sv.hall
3.4 Energibrui byggganlegg - Energibrui barnehager Denårligeenergibrueni barnehageneer ca. 170.000 Wh. Svanembarnehageer i denne sammenheng lag il Svanemsle. Wh 80000 70000 Samleenergibru Barnehagene bruer mindre energi enn helsebyggene, m de vurderes spesifi pr arealenhe. Dee er naurlig da barnehageneie i bru døgnerund gåre rund. De er sre frsjeller på hvr mye energi barnehagene bruer (Wh/m2). Ne sm rlig syldesuli nsrusjngalderpå byggene. De anyde påa Vinjebarnehagebruermer energi pr arealenheennnrmall fr dissebygningsypene. Sm figuren il høyre viser, er de de spesifie energifrbrue ved Vinje barnehage høyere en nrmen. Følgendefrhld bør undersøes: Kuldebri gulvplae? Manglendevarmesyringfr varmeabler? Delvisuislerevenilasjnsanaler? Fungerervarmegjenvinneren? Høyealøsningergsr vindusflae? Erenergimålerenre? 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Wh/m2 350 300 250 200 150 100 50 0 Baely barnehage Baely barnehage Vinje barnehage Spesifienergibru Vinje barnehage Grønes barnehage Grønes barnehage
3.5 Energibrui byggganlegg - Øvrig energibru Tabellenil høyre gir en versiver energibrueni mmunale bygg, uver de sm er angi i rapprensavsni3.1 3.4. TTF-bliger: Omfaer bligergfellesrmfr HVPU Kmmunen eier bygge, mens energiregningen faureresleieaerdiree Kmmunaleleiligheer: Omfaer rdinæreuleieleiligheer Kmmuneneier leiligheene,mensenergiregningen faureresleieaerdiree Trygde- gmsrgsleiligheer : I hvedsa leiligheer rund helse-senere, g dispneresav enhe fr pleie g msrg Kmmuneneier leiligheene,mensenergiregningen faureresleieaerdiree Kirebygg: Omfaer 3 irebygg EnergiregningenfaureresKireligFellesråddiree Objeer TTF-bliger uleiebliger Kmmunale leiligheer Trygde- g msrgsleiligheer Energibru (Wh/år) Areal (m2) Ca100.000 960 Ca.620.000 6.200 Ca.500.000 4.900 Kirebygg Ca.200.000 2.400
3.6 Energibrui byggganlegg - Energibrui lys- gva-anlegg Den årlige energibruen il lys- g VA-anlegg er vel 800.000 Wh. Kmmunen eier veilysene, g bealer energiregningene. Hemne Kraflag har ansvar fr drif g vedliehld av gaelys i mmune. Drif g energibru faureres pr pun, eer medgåe vedliehldssnader g esimer energibru. Kmmunen eier g drife VA-anleggene, g elfrbrue måles g faureres på rdinær vis. Fr åre 2010 er dee frdel sli: Gaelys VA-anlegg 127.000 Wh ca. 700.000 Wh
3.7 Energibrui byggganlegg - Gjennmføreila Hemne mmune har ver mange år arbeide planmessigmed enø-ila i mmunalebygg g anlegg, g de sise årene gjennmfør følgende relevaneila i sinebyggganlegg: Energiledelsefr drifspersnell 2005 Ubyggingav SD-anlegg 2000/10 Ufasingavljefyringsanlegg 2009/10
3.8 Energibrui byggganlegg - Organiseringavdrif gvedliehld Hemne mmuneer rganisersli figuren il høyre viser, der den enele enhesleder rapprerer diree il Rådmann. Enhe fr enis, landbru g miljø (TLM) har ansvar fr frvalning, drif g vedliehld av mmunale bygg g bliger, sam mmunaleniseanlegg. De enise drifspersnelle er rganiser i enheen TLM, sm e ambulerende vameserrps EnheTLMbealerenergiregningen Alle drifsugifer, inluder snader il energibru g drifspersnell, blir frdel g faurer il den enele enhe eer medgåe snader b a s / n a m d å R Baely bhg Grønes bhg Svanem bhg Vinje bhg Sdin sle Svanem sle Vinjeøra sle Helse-sasjn Lege-jenese Pleie g msrg sne 1 Pleie g msrg sne 2 Pleie g msrg sne 3 Kulur Tenis, landbru g miljø
4.1 Sraegi,mål g anbefaleilasmråder - Sraegi/ veivalg Følgende veivalg freslås : Kunnsapg mpeanserelaer il frvalning, drif g vedliehldav mmunenesbyggg anlegg salpririeresgverdsees Alle bygg g anlegg sal frvales u fra følgende prinsipper: Objeenes valie g maerielle verdi sal pprehldesverid Objeenesårssnadersalsynliggjøres Spesifiemålall sal uviles g rappreresi mmunenesmålsyringssysem Rlleneil frvaler, bruer g ufører sal være ydeligegfrså Alle (vesenlige)bygg g energianleggsal unne syresgvervåesfra en fellesdrifssenral Alle nye bygg (ver 500 m2) sal ha vannbåren varme, g de sammebør vurderesfr bygg sm salrehabilieres Vi sal mbinere egne inveseringsmidler g mpeanseressursermed en ffensivg aiv bru avsaligeviremidler
4.2 Sraegi,mål g anbefaleilasmråder - Overrdnedemål Følgendemål er hene fra KEPHemne Mål (innen2012): Redusereenergibruen(pr m2) med10%if. 2007 0-uslipp CO2i mmunalebygg ingenfyringslje (unbacup) Knverereil bienergi/ fjernvarmeder de er ønmismulig Tila Iniiere g gjennmføreprsjee Klimavennlig mmune,meddelprsjee Klima- g enøplan fr mmunalebygg Tilplingil fjernvarmeneder de er (ønmis)mulig Nyebyggppføreseer nyeenergisandarder, g aumaiseresmh energisyring Ø bru avrevarei mmunalebygg InsallasjnavVPi byggsmieanilples fjernvarme Effesyring/ reduseresnader
4.3 Sraegi,mål g anbefale ilasmråder - Anbefaleilasmråder 1. Energiledelseg energisyring a) Iverseehelheligenergiledelse b) Kmpleereg ferdigsilleenis energisyringvedalle byggg anlegg 2. Organisasjns - g mpeanseuviling a) Uvilingavrganisasjnfr frvalning,drif g vedliehldavbyggg anlegg b) Iverseesraegismpeanseuviling relaer il frvalningg enisdrif avbygg g anlegg 3. Inveseringeri nyebyggg anlegg a) Uvileg rullere en pririer planfr uvilingavenergieffeivebygg b) Definereravil nybygguver TEK10 4. Enøilai byggganlegg a) Iverseeila fr effesyringav energiua,fr å reduseresnadene nye il effeleddei srømariffen b) Iverseeila fr å redusereenergifrbru g energisnaderved bjeermed idenifiser avvifra nrmall eller hisriseverdier c) Gjennmføreenøila i: Hemnesamfunnshusg svømmehall Vinjebarnehage d) Vurderenvereringfra el-ppvarming il annenfrnybarvarmeprdusjn: Fjernvarme/ lalenergisenralved Hemnesamfunnshusg svømmehallg HemneHelsesener Insallereluf-luf varmepumperi alle mmunalebliger e) Uvileg rullere en pririer plan fr enøilai VA-anleggggaelys
5.1 Viremidlerfr srengeenergirav - TEK10- Energirav Byggenisfrsrif av 2010 (vanligvisfrre il TEK10) er en frsrif il den nrse plan- g bygningslvenav 2008. Byggenisfrsrif innehlder nærmere udypning g ufylling av besemmelseri plan- g bygningslven. Frsrifener del i fire deler g delenehar reglerie bare m eniserav il selvebyggvere,men gså m dumenasjn, meunying, naurpåjenninger, ueareal, insallasjner g løfeinnreninger,heiserm.m. De er e mål fr TEK10 å bidra il a de bygges g rehabilieres bygninger sm er mer energieffeive enn før. De er i TEK10 sa ulieyper energirav: A.Kravil yelseil maerialer,løsningerguførelse Islasjnsevne,lufehe, varmegjenvinningec B.Krav il spesifi ne energibru fr ulie yper bygg Sefaarueil vensre Samlene energibehvi TEK10:
5.2 Viremidlerfr srengeenergirav - TEK10- Vannbårenvarme Nyenisfrsrif (TEK10) i Plan- gbygningslven sier a bygningerver 500 m2 sal prsjeeresg uføres sli a minimum 60 prsen av ne varmebehvandeesmed annenenergifrsyning enn direevirendeelerisie eller fssilebrensler hsslubruer. Frbyggunder 500 m2 er rave40 prsenfrnybarenergiil ppvarming. Typiseløsningerfr å ilfredssille rave an være slfanger, nær- g fjernvarme, varmepumpe, pellesamin, vedvn, bijel, bigass ec. Varmeløsningenemå unne as i bru med de sammebygningener ferdigsil g må unnebrues ninuerlig gjennm bygningens leveid (www.ljefri.n). Fr å ilreelegge fr bru av fjernvarme, g samidig sire nødvendig frnybarandel i mmunalebygg,an påleggm vannbårenvarme væree viig viremiddelfr mmunen.
5.3 Viremidlerfr srengeenergirav - TEK10 Begrensningergmuligheer Fr å uløse pensial fr å redusere limagassuslippved rehabiliering av bygninger, ønser nen mmuner å sille srengere energirav enn den enise byggefrsrifenil plan- g bygningslvengjør. Grunnen il dee er blan anne a TEKan frsineinnfasingav nye g mer energieffeiveløsningerved a den ie har ne minserav il enis usyr dersm de samlede energiegensapeneil bygningen hlder seginnenfren grenseverdi. Frsrifenser heller iepå energibrug uslipp i anleggsperiden. Enmåe å sille srengereravpå an være å åpne fr lale byggfrsrifer,sm supplemenil nasjnaleregler. Nrs sandard fr passivhus(ns3700) mfaer rierier sm er lang srengere enn gjeldende energiravi TEK. Sandardener il prais nye ved planlegging,byggingg evalueringav bliger med lav energibehv g bru av frnybare energiilder.