Eksempel på symmetrisk feil: trefase kortslutning på kraftlinje.

Transkript

1 HØGSKOLE AGDER Faule for enoloi Elrafeni 1, løsninsforsla øvin 9 høs 004 Oppave 1 En feil i rafsyseme er enhver ilsand som forsyrrer den normale drifen av syseme. Esempler på dee an være refase orslunin på raflinje som føle av a e re har fal ned over linja, eller en feil i en isolaor an ha før il a de har bli ona mellom en faseleder o høyspenmasen. En ransien (emporær) feil er en feililsand som ie syldes a de er noen fysis sade i syseme, men a en har få danne en uønse srømbane i ioniser luf på runn av en emporær overspennin forårsae av lyn eller inn/uoplin av las. Sras anlee fraoples, vil lufa avioniseres, o den uønsede srømbanen vil være bore. mane ilfeller vil auomaien funere sli a anlee oples u o ras inn ijen, o dersom feilen ble bore, var de en ransien feil, o drifen forseer dereer som før. Hvis feilen ie ble bore, er feilen permanen, o anlee oples u o forblir fraople innil feilen er loaliser o reparer. En permanen feil er en feililsand som syldes en fysis sade i syseme. En årsa an være linjebrudd på runn av manlende vedliehold (aldrin). En symmeris feil er en feil som er li i alle re faser sli a feilsrømmene i de re fasene blir lie sore, men faseforsjøve 10º i forhold il hverandre. For en usymmeris feil er ie dee lenre ilfelle da an enen ampliudene il feilsrømmene i de re fasene være forsjelli, o/eller de an være faseforsjøve med andre vinler enn 10º i forhold il hverandre. Esempel på symmeris feil: refase orslunin på raflinje. Esempler på usymmerise feil: enfase jordslunin, o linjer i ona med hverandre, o linjer i ona med jord. d) Meanis dimensjonerin av omponener, ermis dimensjonerin av omponener, rii val av effebryere, orre innsillin av vern (unne sille mellom normal srøm o feilsrøm). e) Dersom feilsrømmen ved e n i syseme er, o nominell spennin på sede er V, defineres orsluninsyelsen som S 3V

2 Den sier noe om hvor ser nee er i dee ne; jo høyere orsluninsyelse, jo serere ne de vil si, jo mindre er den indre impedansen i syseme se inn i dee ne. Man an definere både subransien, ransien o sasjonær orsluninsyelse. subransien: S 3 V ransien: S 3 V Oppave Sarer med å lae en -modell av syseme. Vi veler som allid samme verdi for ilsynelaende effe i hele syseme. Siden både eneraoren o ransformaoren har meresyneffe på 00 MVA, er de naurli å vele dee som verdi for ilsynelaende effe i syseme. S 00 MVA Som verdi for spennin på eneraorsiden veler vi eneraorens merespennin. V 0 V Baseverdien for srøm på eneraorsiden blir: S A 3 3V Mereverdien for spennin på linjesiden av ransformaoren må da veles i samsvar med dee o ransformaorens omseninsforhold, som er oppi il 0/138 V. V V l sli a V l V 138 V 0 Baseverdien for srøm på linjesiden blir: S A 3 3V l Vi ser a verdiene i de lobale sysem svarer il omponenenes mereverdier, o reaansene har derfor allerede riie -verdier referer de lobale sysem. -modellen er ene nedenfor. jx er ransformaorens reaans.

3 3 jx, jx', jx'' jx Ea, Ea', Ea'' De spørres eer subransien feilsrøm f. Vi må derfor brue eneraorens subransiene reaans. Hvis vi anar a linja i uansne er ubelase, men år med merespennin, er spenninen ba subransien reaans li merespenninen, de vil si 1.0. E f j4.0 jx + jx j0.15 For å finne fais AC-srøm på feilsede må vi ane -verdien med verdien for srøm på sede. Vi får fais srøm il å beynne med, på feilsede: A. (Fais srøm i eneraoren blir A.) Siden DC-omponenen er oppi å være 50 % av den iniiale AC-omponenen, er oal srøm re eer a feilen sjer li A, på feilsede. Vi må nå brue den ransiene reaans i bereninen. Spenninen ba ransien reaans er oså li 1.0 siden syseme iniial år ubelase med merespennin. E f j.5 jx + jx j0.30 Fais srøm på feilsede er A. d) De er nå synronreaansen som jelder, o feilsrømmen blir: E f j0.7 jx + jx j1.4 Fais srøm på feilsede er A

4 4 Oppave 3 år vi sal ene en -modell, ve vi a ransformaorene forsvinner i sjemae. Per fase modell blir da som vis i fiuren under. Transformer 1 Line Transformer Gen 1 Load A Load B Gen Oppave 4 Transformaorens impedans er oppi referer ransformaorens ene mereverdier. Mereverdien for impedans på høyspensiden (HV Hih Volae) blir: V, HV Z, HV 05 Ω S 0 10 Serieimpedansen i Ω referer denne siden blir derfor: ( j0.08) j48. 4 Z Ω Y + år HV-siden i de lobale sysem har verdi 10 V for spennin o 500 MVA for ilsynelaende effe, blir impedansen for denne siden: V Z 8.8 Ω S Serieimpedansen i relaiv il den lobale n blir derfor Y 1.1+ j48.4 z Y Z j Z

5 5 Oppave 5 Generaor Trafo Srømrafo Effebryer Sillebryer (silleniv) 40 V samlesinne Overspenninsavleder Kapasiiv spenninsrafo 40 V samlesinne 13 V samlesinne Overspenninsavleder: besye ransformaoren mo overpenniner Srømransformaor: måle srøm Effebryer: unne brye masimal orsluninssrøm Sillebryer: fysis ople anle fra raflinje ved f.es. vedliehold Spenninsransformaor: måle spennin Samlesinne: iloplin for linje(r) som ommer inn il/år u av sasjonen (fysis er dee bosaveli al en sinne, jerne e rør av aluminium, eller sesjoner av rør som er forbunde sammen hvis de er e sor anle)