FG-111:4. Håndbok i innbruddssikring

Transkript

1 FG-111:4 Håndbok i innbruddssikring

2 Innholdsforegnelse Kapiel Side 1 Innledning 3 2 Hensik 3 3 Li om FNO og FG 3 4 FG og myndigheene 4 5 Lov om forsikringsavaler (FAL) 4 6 Den fysiske sikringen gir den grunnleggende beskyelsen 5 7 Sikringsusyr 10 8 Verdi- og våpenoppbevaring 19 9 Innbruddsalarmanlegg Søke- og gjenfinningssysemer Bilalarmer Mekanisk bilsikringsusyr (ralås, girlås) Kameraovervåking (ITV) Privaforsikring 27 Sjekklise næring 28 Konakdaa Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd: fg@fno.no Posadresse Posboks 2473 Solli 0202 Oslo Besøksadresse Hanseens gae Oslo Telefon

3 1 2 3 Innledning Vi lever i en verden i koninuerlig forandring. Verkøy blir mindre og leere. Varer varierer serk i verdi, al eer eerspørsel. Tyver får mer eknisk kunnskap og bedre usyr il å sjele de de ønsker. Dee beyr a behove for sikring av verdier sadig endres. Forsikringsbransjen vil derfor il ulike ider endre sikringskravene. De er derfor vikig a du som forsikrings aker leser den informasjonen forsikringsselskape sender deg. Hensik Denne håndboken er uarbeide for å gi en veiledning i prakisk gjennomføring av de minimumskrav i innbruddssikring som forsikringsselskapene siller for næringslive generel, men også som e hjelpemiddel for privapersoner. Mange bedrifer ønsker imidlerid å sikre sine bedrifer bedre enn minimumskrave, blan anne for å oppnå raba på forsikringene, evenuel nedsa egenandel ved skade. Disse bedrifene vil kunne sikre seg eer sikringskrav som gjelder for bedrifer i en høyere risikogruppe. Li om FNO og FG Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG) ble oppree i 1977 av forsikringsselskapene i Norge og er en del av Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). FG ivarear forsikringsbransjens ineresser overfor myndigheer, sikkerhesbransjen og andre organisasjoner, og represenerer medlemsbedrifene i inernasjonale fora. Innad i næringen samler og koordinerer FG medlemsbedrifenes skadeforebyggende innsas der samarbeid er naurlig og illa. Godkjenner produker og foreak E FG-godkjen insallaørforeak eller sikringsproduk gir begge parer i e forsikringsforhold visshe om a de insallere sikkerhesusyre holder ilfredssillende kvalie. FG omfaer ikke alle sikringsproduker/-områder. Du bør derfor førs finne u om FG har en godkjennings- eller regisreringsordning for produker som er akuelle å benye eller markedsføre. Les om regler og fremgangsmåe for FG-godkjenning. Forsikringsselskapene krever i noen ilfeller FG-aes fra de FG-godkjene foreake som en dokumenasjon på a både usyr og insallasjon er av god kvalie. Bruk av FG-godkjene produker og foreak kan gi raba i prisen for forsikring, eller reduser egenandel ved skade. I noen ilfeller krever forsikringsselskape a FGs regler må være oppfyl for a forsikringen skal være gyldig. Nyig Å VITE Se «Innbruddsforsikring for næringslive», FG-112. Uarbeider regler I illegg il å godkjenne sikringsproduker og insallaørforeak, uarbeider FG sikkerhesforskrifer for å redusere risikoen for brann, vann- og innbruddsskader. Eksempel på en sikkerhesforskrif er «Innbruddsikring for næringslive», FG-112, (B-kravene). Merk! Mens en offenlig forskrif gjelder for alle, vil en sikkerhesforskrif som er ugi av FG og/eller e forsikringsselskap, bare gjelde når sikkerhesforskrifen inngår i forsikringsavalen mellom forsikringsselskape og den enkele kunde. Når gjelder forsikringen Innbruddsforsikringen gjelder normal bare uenom bedrifens åpningsid, dvs a yverier som skjer mens kunder har ilgang il bedrifens lokaler, ikke vil bli ersae. 3

4 4 FG og myndigheene FG har e nær samarbeid med ulike offenlige myndigheer og må selvsag forholde seg il relevane offenlige lover og forskrifer. Sikkerhesforskrifene som FG uarbeider, skal derfor il enhver id være ilpasse disse. Dersom de på e idspunk ikke er overenssemmelse mellom FGs sikkerhesforskrif og offenlig lov/forskrif, gjelder offenlig lov/forskrif foran sikkerhesforskrifen. Blan de offenlige insiusjonene FG har samarbeid med, kan spesiel nevnes: Jusis- og beredskapsdeparemene Direkorae for samfunnssikkerhe og beredskap (DSB) Direkorae for byggkvalie (DIBK) Helse- og omsorgsdeparemene Helsedirekorae (apoek/medisin) Poliie De kriminaliesforebyggende råd ( Bransjeorganisasjoner FG samarbeider spesiel med: Foreningen Norske Låsesmeder Glass og Fasadeforeningen Noralarm Krimalarm 5 Lov om forsikringsavaler (FAL) Lov om forsikringsavaler regulerer avalen mellom forsikringsaker og forsikringsgiver. De sikkerhesforskrifene som er angi i forsikringsbevise er forankre i loven og må allid følges. OBS! Hvis en skade skulle innreffe og manglende sikring er medvirkende årsak il skaden eller skadens omfang, vil forsikringsselskape kunne avslå eller redusere ersaningen i henhold il forsikringsavalelovens 4-8. Nyig Å VITE Se «Forsikringsavaleloven/ FAL». 4

5 Den fysiske sikringen gir den 6 grunnleggende beskyelsen 5

6 Nyig Å VITE Se «Regiser over forreningsyper», FG-121. Informasjon om B-krav og regiser Virksomheer er i ulik grad usa for innbrudd. FG har inndel virksomheene i re beskyelsesklasser (B-klasser) B1, B2 og B3, eer sigende risiko. I hvilken B-klasse den enkele virksomhe er plasser, fremgår av regiser over forreningsyper - FG-121. Vær klar over a dee er minimumskrav og a din bedrif kan fravike dersom de er forhold som ilsier a neopp du renger e høyere sikringsnivå. For å være på den sikre siden må du forhøre deg med di forsikringsselskap. I dine forsikringsvilkår kan du se hvilken B-klasse din bedrif er plasser i. Fordi sikringskravene er srengere ved høyere risikogruppe, er sikkerhesforskrifen «Innbruddssikring for næringslive», FG-112, ulik for disse re B-klassene. Nyig Å VITE Se «Bygningskonsruksjoner - anbefalinger», FG-320. Nyig Å VITE Se «Beløpsrenser for verdioppbevaringsenheer», FG-530. Sikkerhesforskrifen seer krav il dører, vinduer, låser, glass og evenuel alarm, men selve bygningskonsruksjonen i vegger og ak kan også være så dårlig a de blir alfor enkel for yver å skaffe seg rask adgang il virksomheen. De er vikig a sikringen er like god for hele «skalle» il virksomheen. Der de er særlig yveri arakive varer og løsøre, anbefales de å gjøre en vurdering av bygningskonsruksjonene. FG har uarbeide en reledning for ulike bygningskonsruksjoner, med anbefalinger il forserking av svake vegg, gulv- og akkonsruksjoner - FG-320. Sonesikring Sonesikring er e bra alernaiv for de som ikke renger å øke sikkerheen i hele bygge, men bare der de oppbevares yveriarakive gjensander. Eksempler på dee kan være PC-rom i offenlige bygg, lager eller rom der de er verdioppbevarings enheer/verdigjensander. For verdioppbevaringsenheer kan forsikringssummen økes dersom de er moner FG-godkjen innbruddsalarm alarm eer gjeldende regler (FG-530). For å øke sikkerheen yerligere kan for eksempel sonesikrede rom usyres med kameraovervåking (ITV) og adgangskonroll (AAK). Hensiken med sonesikring er å forlenge iden de ar å komme seg inn il de yveriarakive gjensandene. Begge områder skal ha alarm som kreve for virksomheen forøvrig. B2-sikre område B1-sikre område Nyig Å VITE Se «Sikkerhesforskrif for moorvognforhandler», FG-140. Moorvognforhandler For moorvognforhandlere gjelder egen sikkerhesforskrif for moorvogner - FG Moorvognforhandler. Sikkerhesforskrif for sikring mo yveri av kjøreøy. 6

7 Forsikringsselskapenes og brannmyndigheenes besemmelser Låsing av rømningsveier De er flere besemmelser som angår låsing av dører. Disse besemmelsene kan ilsynelaende se u som direke mosridende. En dør som er lås i henhold il forsikringsselskapenes besemmelser, med én eller o FG-godkjene låseenheer, vil ikke ilfredssille kravene i brannforskrifene om frie rømningsveier. I mange virksomheer, f.eks. buikker og serveringsseder, kan de fra bedrifens side også være ønske om å holde dører i rømningsveier lås for å hindre ukonroller inn- og upassering i åpningsiden. Slike dører må derfor låses på forskjellige måer il forskjellige idsrom for å ilfredssille virksomheens behov og gjeldende krav. RØMNINGSVEI Magnelås Nalås Rømningsdør sikre med magnelås som åpnes med nødknapp. For å forhindre yveri kan åpner idsforsinkes med innil 10 sekunder og uløser samidig akusisk varsel/sirene. Forsikringsselskapenes regler Alle dører som vender u fra den enkele virksomhes lokaler, enen direke il de fri, eller mo innvendige friarealer som i kjøpesenre og andre forreningsbygg med flere virksomheer, skal være lås med FG-godkjene låsenheer. Er slike låser moner i rømningsveier, må disse låsene være lås opp når de er normal drif i virksomheen, og være lås når lokalene forlaes. FG-godkjene låsenheer brukes dermed som «nalåser» eller «fraværslåser». Brannmyndigheenes regler Dersom de er behov for å hindre uønske rafikk gjennom dører i rømningsveier når de er virksomhe på sede, kan dørene låses med en lås med innvendig knappvrider eller med panikkbeslag, «daglås» eller «brannrømningslås». Nyig Å VITE Veiledning il forskrif om brannforebyggende ilak og ilsyn, 2-1. Veiledning for byggeeknisk forskrif, ilak for å påvirke rømnings- og redningsider, Husk a innbruddsforsikringen vanligvis bare gjelder uenfor åpningsid. 7

8 Jeg får ikke opp kassa før alle rømningsveiene er lås opp. KR Dersom de ikke kan eableres ilsrekkelig pålielige ruiner for å låse opp de FG-godkjene «nalåsene», må disse kobles il e signalsysem som gir sikker varsel dersom en eller flere, men ikke alle dørene i rømningsveiene er lås opp. E slik signal kan være e lydsignal, eller de kan koples il funksjoner som er vesenlig for drifen på sede som belysning, kassaappara e.l. Dersom de også er nødvendig å holde dørene seng fra innsiden i åpningsiden, illaer brannforskrifene a dørene holdes lås med f.eks. magnelåser som frigjøres av brannalarm, og med ydelig merke uløsningsknapp (nødknapp) ved døren. Nødknappen kan ilkoples e alarmanlegg som gjør bejeningen oppmerksomme på a noen forsøker å a seg u gjennom nødugangen. De illaes innil 10 sekunders forsinkelse fra nødknappen brukes il magnelåsen frigjøres. Personell som har lovlig adgang gjennom slike dører, forbikopler magnelåsen f.eks. med nøkkelbryer eller kodeforbikopler. Merk a slik magnelås ikke kan ersae den FG-godkjene «nalåsen». A Brannrømningslås (daglås) B FG-godkjen sikkerheslås (nalås) Nøkkelen må aldri bli sående i låsen NØDUTGANG B A B 8

9 Nøkkelbokser for brannvesene For virksomhe beskye med auomaisk sprinkler- eller brannalarmanlegg, illaes moner uvendig nøkkelboks dersom følgende besemmelser er oppfyl: 1. Monasje: a. Nøkkelboksens lokk og fese i vegg må moså mins 1 onns rekk- og skyvekraf i alle plan. b. Nøkkelboksen må være moner slik a den fluker med veggens uside. c. Nøkkelboksen må være ilknye FG-godkjen brann- eller innbruddsalarmanlegg med overføring il døgnbemanne alarmsasjon. Tilsluningen il alarmanlegges senralappara må være på egen overvåke sløyfe. Tilkopling il nøkkelboksen skal bryes og alarm uløses, dersom boksen rekkes u av veggen. Alarm skal også uløses når lokke åpnes med re nøkkel, eller på annen måe. d. Nøkkelboksens låseenhe må være FG-godkjen. 2. Nøkkelruiner/ansvar: a. Hovednøkkel må ikke oppbevares i nøkkelboksen når alarmanlegge er sa u av funksjon. b. Brannsjefen er ansvarlig for beryggende nøkkelruiner i forbindelse med oppbevaring/ulevering og innkreving av boksnøkkel. c. OBS! De anbefales å benye nøkkelbokser med omsillbar lås. Dee for å unngå bye av lås ved ap av nøkkel. Bruk av nøkkelbokser il andre nøkler enn brannvesenes, er ikke FG-godkjen og beyr a innbruddssikringen ikke er i følge B-kravene. 9

10 10 7 Sikringsusyr

11 Dør og sikringsusyr for dør Dee avsnie omhandler døren og dørens sikringsusyr, de vil si selve døren, hengslene, bakkanbeslag og låsene. Avhengig av hvilken B-klasse din bedrif har bli plasser i, vil krave il selve døren kunne variere. Enkele bedrifer kan ha krav om FG-godkjene dører. Der de ikke er krav om FG-godkjen dør, skal døren ha samme syrke og sivhe som en 35 mm kompak redør. For privae silles de svær sjelden krav il selve døren. Hengsler og bakkansikring Hengslene er e svak punk på mange dører, men disse kan sikres med bakkanbeslag. Dører med hengsler som er demonerbare fra usiden, skal være sikre med bakkanbeslag. I beskyelsesklassene B2 og B3 skal alle uadslående dører, og alle inn- og uadslående dører med rekarm, ha o bakkanbeslag. Nyig Å VITE FG-godkjene dører er lisefør på FGs sin neside, se «Dører, gier og glass». Nyig Å VITE Krav il dører er baser på den europeiske normen EN Normen kan kjøpes hos «Bakkansif» i redører er en dårlig løsning fordi reverke i karmen ofe sprekker. I dører av sål og aluminium kan de være en rikig løsning fordi «sifen» her får god fese. 11

12 Nyig Å VITE Lise over FG-godkjene låsenheer finnes på FG sin neside, se «Låser og låsusyr». For mer dealjer informasjon og krav il låser, se «Låser - informasjon og krav», FG-310. Låser og hengsler Idenifisering av låseenheer En FG-godkjen låsenhe er allid merke med fabrika og nummer. Merke er prege i låsens forkan (synlig del). Husk a både låskasse, slusykke, sylinder og evenuel sylinderbeslag skal være godkjen. En FG-godkjen låsenhe skal ikke ha knappvrider. Med orde låsenhe menes alle deler som benyes for å holde døren og karmen lås il hverandre, og for å holde de enkele delene fas forankre i døren og karmen. En FG-godkjen låsenhe vil allid ilfredssille de krav som er sa il syrke mo oppbrying, men de er selvfølgelig en forusening a låsenheen er moner eer fabrikanens anvisning. A B C D A Tilholderlås med reile B Sylinderlås med rund sylinder C Hakereilelås D Sylinerlås med oval sylinder skal ha godkjen sylinderbeslag Ikke spesiel innbruddssikre dør. Enkel å forsere! Nyig Å VITE Krav il hengelåser FG-godkjene hengelåser og beslag Monering av låsenheer En FG-godkjen låsenhe besår av de deler og beslag som er nødvendig for godkjen monasje i en en fløye dør. For o fløyede dører må de i illegg moneres e forserkerskil som sikrer slusykke (låsenheens karmdel). 12

13 For skyvedører og o-fløyede dører av aluminium eller sål, må slusykke (låsenheens karmdel) feses enen med 4 sk. sål poppemuere (ekspansjonsmuere) eller innvendige muere. Selvgjengende skruer må ikke brukes fordi de gir for dårlig fese. Porer må være lås, enen med FG-godkjen innsukke låseenhe, eller med FGgodkjen hengelås med beslag. Hengelåser og beslag Hengelåser kan benyes il låsing av vinduer, dører, luker og porer. De er vikig a man velger hengelås og beslag av samme kvalie. FG inndeler hengelåser i fem klasser: Klasse 1 for vinduer. Klasse 2 for dører, porer, gier o.l., lås moner på innsiden. Klasse 3-5 for dører, gier o.l., lås moner på usiden (sigende krav il syrke). Feseskruene må være skjul når beslage er i lås silling. Uvendig moner hengelås skal ha FG-godkjen hengelåsbeslag med samme klasse som hengelåsen. Nyig Å VITE Elekroniske låsesysemer kan brukes i alle B-klasser, og skal være moner eer FGs regler som finnes her: «Elekronisk låsesysem - krav», FG-240. Klasse 1 Uside Innside Elekroniske låsesysemer (adgangskonroll - AAK) Elekronisk avlåsing blir benye i sadig sørre grad for å ivarea myndighes kravene il rømning, ilgjenglighe og hensyne il personer med nedsa funksjonsevne, i illegg il forsikringskrav. Dessuen vil e slik sysem i kombinasjon med en FGgodkjen innbruddsalarm bedre sikkerheen. Klasse 2 Uside Innside Svakheer ved radisjonelle konsruksjoner En dørkarm som er juser, og fese il veggen med kiler og spiker, har dårlig syrke mo innbrudd. Ofe er de ikke moner noen kile ved låsparie. Karmen vil da kunne bøyes unna. Slik vil de dannes en åpning mellom dør og karm. Låsens inngrep opphører da. Karmen vil sprekke når den usees for belasninger den ikke er konsruer for, f.eks. ved e innbrudd. Mange dører er usyr med ikke godkjene låseenheer som har for dårlig syrke il å så imo innbrudd. De er ofe sore svakheer både i låskasse, sylinder og slusykke (karmdelen). Klasse 3-5 Forserkning av dørblad. Min 6 mm bol Uside En gierpor, rullegier eller -sjalusi kan ofe være en enklere og bedre løsning enn forserkning av selve dørblade. Dee alernaive er også en fordel ved alarmdeeksjon av område. Alarmkonak Innside Min 15 mm kryssfiner Maks 40 cm avsand 13

14 Svakheene kan fjernes De finnes fese- og juseringshylser som gir god fese for dørkarmen. Ved bruk av disse kan karmen eerjuseres. Dermed kan spalen mellom dør og karm bli minimal. De hindrer anlegg for innbruddsverkøy. Trekarmer kan være dimensjoner slik a slusykke i karm får e svak fese, eller slusykkes skråskruer ikke lar seg bruke (f.eks. på o-fløyede dører). E forserkerskil med gjennomgående skruer må da moneres ved slusykke. De er ikke nødvendig å skife u den eksiserende låsen. Som regel er de enklere og billigere å monere en eksra låsenhe av FG-godkjen ype. For enkele virksomheer kreves de o FG-godkjene låseheer. Hensiksmessig sikre dør. Verkøy og søy krevende arbeid «sjeler» id fra yven. Slik sikring hindrer også a døren kan løfes i lås silling og skyves il siden. Forserkerskil binder låsenhe il dør og karm og hindrer a dørblade/karmen sprekker ved låsenheen. Uside Innside Karmmoneringshylse gir god karmfese og mulighe for jusering av karmen. Forserkerskil movirker svakheer ved innfesing i dør og karm. 14

15 Hvis glassruen er fese med uvendige liser, lar disse seg vanligvis le fjerne. Dermed kan glasse løfes u fra usiden. Glass som er moner på denne måen, skal sikres f.eks. slik som vis på nese side. Sikring av vinduer Vinduer og glass, også glass i dører På lik linje med dørene, kan de være ulike krav il vinduene avhengig av B-klasse. Generel gjelder følgende: Vinduer skal være lukke og haspe eller lås. Glass i vinduer og dører med underkan lavere enn 4 meer over erreng, konsruksjon eller gjensand som gir innklaringsmulighe, skal være fese slik a glasse ikke kan fjernes fra usiden med le håndverkøy. For buikk gjelder i illegg: Hengslede vinduer skal være lås med vinduslås, eller være skrudd fas il karm, når underkan av vinduene er lavere enn 4 meer over erreng, konsruksjon eller gjensand som gir innklaringsmulighe. Dersom de er krav il a vindue skal sikres, kan dee gjøres på flere måer: FG-godkjen glass FG-godkjen gier Fas gier Polykarbonaplae Lemmer Nyig Å VITE FG-godkjen innbruddshemmende glass og gier finnes på FG sin neside, se «dører, gier og glass». For mer informasjon om glass, henvises de il dokumen, informasjon og krav il rygghesruer som finnes på FG sin neside, se «Trygghesruer - informasjon og krav», FG-300. Dee omales senere i håndboken. Ved låsing benyes vinduslås eller hengelås. Hengelås feses med solide øyeskruer på innsiden i karm og ramme. Innfesing av glass Sikkerhesglass Sikkerhesglass egner seg for vinduer i dører, usillingsvinduer og andre fase vinduer. Glasse må sikres, slik a de ikke kan demoneres fra usiden. Vindu hvor glasslisen er fese innvendig med klips eller sifer, må illeggssikres med skruer. Glasse kan ellers presses løs fra usiden. Vindusruer Hvis Glass og Fasadeforeningens reningslinjer følges, kan også silikon fugemasse være en god løsning. De er vikig å være nøye med å velge en masse som hefer god il glass og ramme. De er også vikig a flaene er ørre og skikkelig rengjor før påføringen. Nyig Å VITE De vises forøvrig il «Anbefale reningslinjer for monering av sikkerhesog brannhemmende ruer» (Glass og Fasadeforeningen). 15

16 A Enveisskruer i lisen. B Glassikringsbol skrudd inn fra rammens innside. C Sjerneskruer hvor spore fjernes/ plugges eer monering. D Klammer med gjennomgående skruer. Eer monering er de umulig å avgjøre om en fuge er god nok eller ikke. Hvis man ikke ve hvilken fugemasse som er bruk og under hvilke forhold den er påfør, må de forusees a den ikke er god nok. I slike ilfelle skal glasse illeggssikres som vis på figurene. Eksempel på gammel og ny merking. Glasse skal være ydelig merke. A B NS 3215 B1 C D Sikringsusyr for glass fjerning av svakheene Polykarbonaplae En mins 6 mm ykk polykarbonaplae skal moneres på innsiden i illegg il vanlig glass. Er polykarbonaplaen moner på hengsle eller skyvbar vindusramme, skal rammen være lås med FG-godkjene låseenheer som kreve for dør. Polykarbonaplae skal ha feseanordninger som mins ilsvarer polykarbonaplaens syrke, f.eks. 6 mm gjennomgående boler med ikke over 20 cm avsand. De må benyes sore soppskiver eller langsgående flajern. Feser skal ikke kunne demoneres fra usiden. Sørre vinduer som f.eks. usillingsvinduer, kan sikres med fasmoner polykarbonaplae i egen ramme. Lemmer Hvis de ikke er behov for innsyn gjennom vindue, kan vinduslemmer være e god alernaiv (f.eks. kjellervinduer). Vinduslemmene kan enen moneres fas med gjennomgående boler, eller være hengsle og lås med FG-godkjene låseenheer som for dør. Lem skal være av mins 15 mm kryssfinérplae, 1,5 mm sålplae eller i anne maeriale med ilsvarende syrke. Innside Lem skal ha feseanordninger som mins ilsvarer lemmens syrke, som f.eks. 6 mm gjennomgående boler med ikke over 40 cm avsand. Feser skal ikke kunne demoneres fra usiden. Er lemmen moner på hengsle eller skyvbar vindusramme, skal rammen være lås med FG-godkjene låseenheer som kreve for dør. Kryssfinér Glass Rullesjalusier Skal inngangsparier eller vinduer beskyes og de ikke er behov for innsyn, bør rullesjalusier benyes. Rullesjalusi skal være ypegodkjen av FG. Fese- og låseanordning som for gier. 16

17 Gier Gier er en synlig beskyelse med god avskrekkende virkning. Gier bør allid moneres på innsiden av glasse. Rullegier skal være ypegodkjen av FG. Fas gier skal være ypegodkjen av FG eller som vis på egningene. Te sikring hindrer innsyn og gir yven ugunsige arbeidsforhold. Typegodkjen gier skal leveres med ferdigaes. Gier skal ha feseanordninger som mins ilsvarer gieres syrke, som f.eks. 6 mm gjennomgående boler med ikke over 40 cm avsand. Feser skal ikke kunne demoneres fra usiden. Rulle /skyvegier skal allid feses il fas karm eller bygningskonsruksjon. Monering av gier Uanse hvilken ype gier som velgers, må giere ha e solid fese il vegg, fas karm eller lås vindusramme. Vindu i dør kan beskyes med gier som er moner direke på dørblade eller med frisående gierpor (rullegier, saksegier). Rulle- og saksegier skal være FG-godkjen. Gier for usillingsvinduer Gieres maskevidde skal være slik a varer ikke kan fjernes gjennom gieres maskeåpning, ellers skal varene illeggssikres. Fas gier Alernaiv 1 skal være ypegodkjen av FG eller være lage av: Sål med mins 8 mm diameer eller av sål med ilsvarende verrsni med mins 5 mm ykkelse og kan ha maskesørrelse innil 10 x 50 cm eller Alernaiv 2 skal være ypegodkjen av FG eller være lage av: sål med mins 5 mm diameer eller av sål med ilsvarende verrsni med mins 4 mm ykkelse og kan ha maskesørrelse innil 3 x 7 cm. Alernaiv 1 og 2 skal ha feseanordninger som mins ilsvarerer gieres syrke. Giere skal feses med minimum 6 mm gjennomgående boler. Avsand mellom bolene skal maksimal være 40 cm. Feser skal ikke kunne demoneres fra usiden. som ikke er fasmoner skal være sikre og lås med FG-godkjen låsenhe som krevd for dør. Nyig Å VITE Godkjene gier finnes her: «Gier og sjalusi». Krav il gier er baser på den europeiske normen EN Normen kan kjøpes hos Fasmoner gier. Al. 1 Er giere moner på hengsle eller skyvbar vindusramme, skal rammen være sikre og lås med FG-godkjen låsenhe som krevd for dør. Rullesjalusi, rulle-, sakse- og skyvegier skal være ypegodkjen av FG. skal være lås med FG-godkjen låsenhe som krevd for dør. skal feses il fas karm eller bygningskonsruksjon i henhold il fabrikanens anvisninger og skal ikke kunne demoneres fra usiden eller i lukke silling. med bredde over 3 meer skal være lås med o FG-godkjene låsenheer som krevd for dør, en på hver side. rullegier, saksegier og skyvegier skal i lukke silling være fese il fas karm eller bygningskonsruksjon og sikre hele åpningen. De skal ikke være mulig å klaer over giere i lukke silling. Al. 2 17

18 «Fisking» av varer Hvis de allerede er moner e gier som ikke hindrer fisking, må de moneres illeggssikring. Uilsrekkelig sikring, såkal «crash and carry». Se B-krav (FG-112) for usile varer. Gier sam innvendig glassmoner av sikkerhesglass f.eks. i urmakerforrening. Låsing av gier Hvis giere ikke er fasmoner, må de låses med FG-godkjene låsenheer, f.eks. hengelåser (min. kl. 2 innvendig eller min. kl. 3 uvendig) eller med hakereilelåser. A Når gier er moner på hengsle vindusramme, må rammen låses med samme ype låser. De er ikke ilsrekkelig å låse e slik gier i vindusramme med vinduslåser fordi de er for svake. B C D A FG-godkjen avlåsing og fese B Skilsykke fese med popenagler C Sperring av førehjul i skinne D Hengelås Husk hengelåsbeslag dersom uvendig monering. De kreves o hengelåser (med beslag) dersom giere er mer enn 3 meer bred. 18

19 8 Verdi- og våpenoppbevaring 19

20 Nyig Å VITE Se «Forskrif om skyevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. (Våpenforskrifen)». Direke lenke il akuell del: Kapiel Krav om FG-godkjen verdioppbevaringsenhe og FGgodkjen innbruddsalarm. Se også FG-200 og FG-530. Nyig Å VITE FG-godkjene verdioppbevaringsenheer finnes lisefør på FGs neside. En fullsendig oversik finnes her: «FG-godkjene verdioppbevaringsenheer». For mer informasjon om verdioppbevaringsenheer og beløpsgrenser henvises de il ege dokumen. Se FG-530. Verdioppbevaring - Sikring av konaner og spesiel yveriarakive varer Konaner er yvenes «drøm». For å begrense muligheene il å virkeliggjøre denne drømmen, krever forsikringsselskapene a konaner oppbevares i FG-godkjen verdioppbevaringsenhe. De gjelder også spesiel verdifulle og/eller innbruddsusae varer. Våpen krever også oppbevaring i verdioppbevaringsenhe. Dee er hjemle i norsk lov. De finnes i dag seks ulike yper FG-godkjene verdioppbevaringsenheer del inn eer bruksområde. Disse er Verdiskap Nasafer Deponeringsenheer Konanauomaer Hvelv Sikkerhesskap Verdioppbevaringsenheer - hisorie Verdioppbevaringsenheer skal være godkjen eer Norsk Sandard eller ilsvarende europeisk, dansk, finsk eller svensk sandard: Europanorm: EN og EN Norsk Sandard: NS5089 eller NS 5089 ug.3 Dansk Sandard: DS 2121 eller DS/INSTA 610 Finsk Sandard: SFS 3529 eller SFS 5300 Svensk Sandard: SS 3000 eller SS 3150 (Iner)-Nordisk Sandard: INSTA 610, 611 og 612 Enheene er merke med skil som figuren viser, vanligvis på innsiden av døren. De er den angie poengverdi/klasse for verdiskape som avgjør hvor sor beløp som kan forsikres. Er enheen sikre med FG-godkjen innbruddsalarmanlegg i henhold il gjeldende regler, kan maksimal forsikringssum økes. I dag selges og godkjennes de kun skap eer EN og Eldre skap I eldre verdiskap på FG sin neside som Lise 1 og Lise 2, anskaffe før , kan verdier forsikres opp il e begrense beløp. Gammel merking Ny merking Plass-søpe hvelv - hisorie Tidligere ble plass-søpe hvelv inndel i klasser avhengig av kvalie. Informasjon om dee finnes i ege dokumen på FG sin neside. Se FG-530. NS 5088 Type EN GRADE III Hvelv - monerbare I dag benyes de sor se bare de som kalles elemenhvelv eer EN De er leere og kan demoneres dersom bedrifen må flye. Hvelvdører Krav il hvelvdører følger den europeiske normen EN Hvelvdør ugjør en del av elemenhvelv, men brukes også som dør il for eksempel våpenrom, plass-søp hvelv eller rom der andre innrengingsmuligheer enn gjennom døren anses for lien. Eksempl på merking. Finnes normal på innsiden av døren. Sikkerhesskap Sikkerhesskap skal være godkjen av FG. Skapene er beregne for yveriarakive varer, men små konanbeløp kan også forsikres. Skape skal være merke med skil som vis på figuren. Sikkerhesskapene kan også være FG-godkjen på bakgrunn av svensk eller dansk regelverk. Skapene skal allid være lisefør på nesiden il FG. Sikkerhesskap og verdiskap kan være hensiksmessig å benye i forbindelse med «sonesikring». 20

21 Seddelboks I forreninger, kiosker, bensinsasjoner og lignende, bør sedler i åpningsiden i sørs mulig grad oppbevares i seddelbokser. Sedlene deponeres i seddelbokser som er solid fasmoner ved kassene, og kan bare as u av dem som har nøkkel. Ved innbrudd uenom åpningsiden, berakes sedlene som oppbevar under lås. Dekningen mo yveri er da begrense. Sedlene bør derfor daglig overføres enen il verdiskap eller nasafe. Seddelboks i verdiskap En seddelboks kan kombineres med e verdiskap for oppbevaring av konaner over naen. Hvis deponeringsenheen blir moner inne i e godkjen verdiskap, kan verdiskapdøren så åpen for deponering av pengene på dagid. Når virksomheen senges, låses døren på verdiskape, og pengene er beskye mo innbrudd. Fordelen med slike kombinere oppbevaringsenheer er a man slipper å gå i bankens nasafe eer sengeid. FG-godkjen oppbevaring med lås dør. Beløpsgrenser/forsikringssum ih FG-530. Nyig Å VITE For maksimal forsikringssum som kan oppbevares i slike enheer vises de il FG-530. Deponeringsenhe Nasafe Deponeringsenheer og nasafer De finnes også flere yper deponeringsenheer og nasafer. Forskjellen er a en nasafe har pengeskuffen moner i yervegg, mens for en deponeringsenhe sår pengeskuffen/deponeringsenheen inne i lokale. Fordelen med slike skap er a pengene allid er sikre. Kravene il deponeringsenheer og nasafer finnes i EN Konanauomaer (ATM) En konanauoma kan både være en auoma for å see inn, eller ar u penger. Den har mange prakiske bruksområder og benyes spesiel i lukkede konanhånderingssysemer. Dagens ordning for konanauomaer faller under EN Forsikringsselskapene krever normal a alle konaner og ihendehaverpapirer, se forsikringsbevis/vilkår/sikkerhesforskrifer, oppbevares i FG-godkjen verdioppbevaringsenhe. 21

22 Tidssyre låser kan ikke påvirkes av bejeningen eller raneren. Tidssyre låser: Tidsforsinke lås En idsforsinke lås på en verdioppbevaringsenhe vil hindre ilgang il pengene i en forhåndsinnsil idsperiode, f.eks. 5 minuer. På denne måen hindres en raner i å få med seg sore verdier fra kassene i banker, poskonorer, bensinsasjoner, forreninger og lignende. En raner har som regel dårlig id. Tidlås Verdioppbevaringsenheer med idlås kan ikke åpnes uenom en forhåndsprogrammer idsrom, f.eks. fra sengeid il en halv ime eer a de ansae har komme på jobb. På denne måen kan en raner hindres i å ilvinge seg pengene, selv ved en gisselaking. Forankring og beskyelse Avhengig av skapype og egenvek, skal alle verdioppbevaringsenheer forankres eer produsenens anvisninger. Nyere yper enheer eer EN og EN kan i dag kjøpes med illeggssikring il syrkegraden. EX sår for a skape er ese mo eksplosjon CD sår for a skape er ese mo kjerneboring GAS sår for a skape er ese mo gassangrep (inern eksplosjon) Oppbevaring av konaner, gull og edelsener Forsikringsselskapene kan forsikre konaner, gull og edelsener oppbevar i FG-godkjene verdioppbevaringsenheer. Beløpsgrenser er angi i FG