Akershus Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 23. Januar 2013 Lørenskog Knut Vareide
Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Metodene er anvendt i 21 regioner høsten 2012 Attraktivitetsbarometeret Høyanger Vestre Toten Søndre Land Attraktivitetspyramiden NHOs NæringsNM Sårbarhetsindeks
Befolkningsvekst Flytting Fødselsbalanse Kap 1: Befolkning Kap 2: Arbeidsplasser Offentlige Vekst Nyetableringer Lønnsomhet Arbeidsplasser Næringsliv Bransjer Kap 3: Sårbarhet Arbeidsmarkedsintegrasjon Kap 5: Attraktivitetspyramiden Kap 4: NæringsNM Bedriftssattraktivitet Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet: Scenarier Attraktivitet og arbeidsplasser Kap 6: Scenarier Regional vekstkraft
Først litt om befolkningsutviklingen i Akershus
123 118 Årlig vekst Akershus Årlig vekst Norge Akershus Norge 1,8 12000 10000 Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring 113 108 1,3 0,8 8000 6000 4000 2827 1857 4207 4090 3648 4059 5519 1280 590 860 816 1411 2637 2605 2650 2330 2349 1689 1636 1957 1627 2549 2421 2478 103 0,3 2000 2811 2665 2346 2683 2803 2565 2687 2378 2480 2608 2653 2516 98 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012-0,2 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 efolkningsutvikling i Akershus og Norge i erioden 2000-2012.
135 130 125 120 115 110 105 100 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Øvre Romerike Nedre Romerike Follo Norge Akershus Vest Befolkningsutvikling i regionene indeksert slik at nivået i 2000=100. 203107102100 91 87 77 75 74 69 62 59 51 43 36 24 21 18 9 5 4 2 Innvandring Innenlands flytting Fødsel Ullensaker 5,0 Sørum 5,7 Ås 8,7 Gjerdrum 5,7 Vestby 4,6 Eidsvoll 3,8 Skedsmo 4,9 Aurskog Høland 3,6 10,3 4,3 7,4 3,5 4,4 3,2 6,2 3,1 5,0 3,4 6,6 1,6 3,7 3,0 6,0 0,1 Frogn 2,8 4,9 1,4 Enebakk 3,1 1,7 3,9 Fet 3,1 2,8 2,5 Asker 5,1 0,82,4 Nannestad 4,1 1,52,3 Nittedal 3,2 1,2 3,1 Lørenskog 4,4 0,12,9 Rælingen 3,3 4,4 Bærum 4,5 0,42,2 Nes 2,5 3,4 1,0 Ski 3,10,52,9 Oppegård 2,5 1,82,1 Nesodden 2,81,22,3 Hurdal 2,2 0,8 Vekst i alle deler av fylket 0 5 10 15 20 Befolkningsendringer i kommunene i Akershus siste fem år, dekomponert. Tallene til venstre angir rangering med hensyn til vekst siste fem år blant landets 429 kommuner.
Ikke mer sentralisering i 2011, snarere tvert i mot.
Arbeidsplasser
Høy vekst i antall 121 116 Norge, privat Akershus privat Akershus offentlig Norge, offentlig arbeidsplasser 111 både i privat og 106 offentlig sektor. 101 96 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Arbeidsplassutvikling i Akershus og Norge
Relativ vekst i arbeidsplasser i næringslivet 2000-2011 Prog snitt 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Fylke Rang 1 Rogaland 2,1 0,3 0,5 1,0 0,6 2,6 1,9 0,9 0,9 0,8 1,6 1,25 29,1 2 Akershus 1,5 2,3-0,2 0,6 0,3 0,3 0,5 1,0 0,1 0,6 1,1 0,62 22,8 3 Hordaland 0,4-0,1 1,6 0,4 0,2 1,1 0,1 0,6 0,9-0,4 0,2 0,39 19,1 4 Vest-Agder 0,0 2,5 1,4 1,5 0,1 0,1 1,6 0,9 0,1 0,0-0,6 0,38 22,0 5 Sør-Trøndelag 1,1 0,9 2,4 0,0 0,3 0,5-0,2-0,2 0,0 0,0 0,0 0,13 18,8 6 Buskerud 0,5 1,1 0,5 0,1-0,1-0,1 0,0 0,7-0,8-0,3-0,1-0,06 15,0 7 Oslo -1,5-2,6-2,5-0,6 0,9-0,1-0,1-0,1 0,0-0,1 0,5-0,07 6,2 8 Møre og Romsdal -0,6-0,1-0,6-0,4 0,1-0,2 0,0-0,4 0,5-0,1-0,5-0,13 10,8 9 Finnmark -0,6-0,7 0,4-0,1-0,3-1,7-0,5-1,3 1,1 0,5 0,1-0,15 9,9 10 Aust-Agder -0,3-2,3 0,2 0,7-0,5-0,4 1,1 0,2-0,5 0,4-1,3-0,16 10,2 11 Nord-Trøndelag -0,4-0,3 2,0 0,5-1,5-0,8 0,6-1,4 0,5-0,3-0,2-0,20 12,0 12 Vestfold 0,8 0,7-0,7 0,4-0,1-0,1 0,0-0,2-1,2-0,4-1,1-0,47 11,2 13 Nordland -0,4 0,0 0,3-0,8-1,2-1,4-0,4-1,2 0,2 0,0-0,5-0,52 7,3 14 Østfold 0,8 0,8-0,7-0,8-0,5 0,0-0,5-0,3-1,4-0,1-0,9-0,56 9,3 15 Troms -0,4 0,4 1,3-0,8-1,4-1,2-1,6-1,1 0,3-0,4-0,4-0,59 7,8 16 Hedmark 0,2-0,1-0,1 1,1-2,4-0,9-1,1-0,2-1,0-0,2-1,7-0,85 6,3 17 Oppland -0,6 0,4 1,3-1,0-0,8-1,2-1,4-1,3-0,6 0,0-1,5-0,85 6,0 18 Sogn og Fjordane -1,0-0,4-0,4-1,6-1,0-2,4-1,4-1,6 0,7-0,1-1,2-0,88 2,3 19 Telemark -1,0-0,6-0,5-0,6-0,4-0,7-1,4 0,0-0,9-1,2-1,6-0,92 3,7 Relativ vekst i antall arbeidsplasser i regionene, samt 10 års progressivt gjennomsnitt og samlet vekst etter 2000. Arbeidsplassvekst i næringslivet Akershus bare slått av Rogaland
Personlig tjenesteyting 21 957 20 660 Info og komm Faglig, vit. og tekn. Tjenesteyting 15 923 16 304 1,4 Handel Transport Forr tjenesteyting 17 538 16 114 Tekn tj yting Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring 12 982 12 201 7 522 7 032 20 027 19 242 2011 2008 Lokaliseringskvotient 1,1 0,8 Pers tj yting Bygg og anlegg Overn og serv Forr tj yting Handel Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Landbruk og fiske 2 660 3 128 16 086 15 142 18 127 19 872 Antall arbeidsplasser i hovedbransjer i privat sektor i Akershus i 2008 og 2011 49 941 49 976 0 20 000 40 000 60 000 0,5 Landbr og fisk Industri 0,2-16 -14-12 -10-8 -6-4 -2 0 2 4 6 8 10 12 Vekst fra 2008 til 2011, %
Befolkning og arbeidsplasser i Akershus: Befolkningsutvikling Jevn og høy vekst Arbeidsplasser Jevn og høy vekst
Næringsmessig sårbarhet Sårbarhet = Risiko for brå fall i sysselsettingen
Høy sårbarhet: Mye av næringslivet i nedgangsbransjer Sterk spesialisering i bransjer Lav arbeidsmarkedsintegrasjon
Struktureffekt: Komponent Vekst -Generell vekst i landet =Relativ vekst -Struktureffekten =Bransjejustert vekst Forklaring Den faktiske veksten i antall arbeidsplasser i en region Den generelle veksten i antall arbeidsplasser i Norge Regionens vekst i forhold til veksten på landsbasis Endringen i antall arbeidsplasser i regionen som skyldes bransjestrukturen Endringen i antall arbeidsplasser i regionen som verken skyldes bransjestruktur eller generell vekst i landet
Struktureffekten er basert på at bransjene har svært ulik utvikling Regioner med en stor andel av næringslivet i vekstbransjer får ekstra vekst Bransjer som er sterkt konsentrert til noen få regioner, og som har enten sterk vekst eller nedgang blir viktige Kultur Olje og gassutv Vann, avløp renovasjon Eiendom, utleie Vit. Tekniske tjenester Pers tjenester Forr tjenester Bygg og anlegg IT Havbruk Bergverk Detaljhandel Hotell og rest Finans Telekom Agentur Verkstedindustri Transport Kraft Media Næringsmiddelindustri Landbruk Ukjent Prosessindustri Annen industri Fiske Trykking -2,2-7,0-9,0-12,7-14,9-25,2-25,5-26,2-28,1-29,2-41,5 55,6 51,9 46,3 44,4 38,7 38,6 35,4 28,8 19,0 14,5 5,9 4,7 1,1 0,5 104,6 87,3-100 -50 0 50 100 150 Vekst i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2011 i ulike bransjer.
60 Struktureffekt Bransjejustert vekst Nasjonal vekst Vekst i antall arbeidsplasser 2000-2011 50 40 30 20 10 0 Øvre Romerike Nedre Romerike Follo Akershus Vest -10 y = 1,0717x + 14,714 R² = 0,2939-20 -30-20 -10 0 10 20 Struktureffekt Struktureffekt og faktisk arbeidsplassvekst i næringslivet i regionene i perioden 2000-2011. Akershus har en heldig bransjestruktur. Men har også høy vekst korrigert for dette. 81 66 58 57 27 20 17 15 9 Øvre Romerike Nedre Romerike Akershus Vest Indre Østfold Follo Nedre Glomma Mosseregionen Halden Oslo -3,3-3,4-5,2-14,3-4,7-2,5-6,8-4,6-0,8-5,0 Endringer i antall arbeidsplasser i næringslivet i regionene, dekomponert i nasjonal vekst, struktureffekt og bransjejustert vekst. Regionenes rangering med hensyn til bransjejustert vekst til venstre. 2,4 8,6 7,8 5,0 15,2 9,9 5,8 8,5-20 -10 0 10 20 30
Arbeidsmarkedsintegrasjon pendling Sterk arbeidsmarkedsintegrasjon gir robusthet.
Samlet sett: Regionene i Akershus er svært robuste. Bra for framtidig vekst Sårbarhet for regionene i 2011.
Sårbarhetsdilemmaet En vellykket vekststrategi er nesten alltid basert på bransjer hvor stedet har sine styrker Og dermed øker sårbarheten Mens veien til å bli mer robust som oftest er gjennom krise i hjørnesteinsnæringene En kommune som allerede er spesialisert, må nesten satse videre på sine styrker
NæringsNM Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivets størrelse 1. Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak i begynnelsen av året 1. Bransjejustert etableringsfrekvens: Basert på etableringsfrekvens, justert for effekten av bransjestrukturen 1. Vekst i antall foretak: Etableringsfrekvensen fratrukket nedlagte foretak 1. Andel foretak med positivt resultat før skatt 1. Bransjejustert lønnsomhet: Andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for effekten av bransjestrukturen 1. Andel foretak med positiv egenkapital 1. Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI) 1. Andel foretak med realvekst justert for effekten av bransjestrukturen 1. Andel foretak med vekst i verdiskaping 1. Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen
10 74 70 9 72 65 8 7 6 5 4 Norge Akershus 7,5 7,0 70 68 66 64 62 60 Norge Akershus 69,3 68,3 60 55 50 45 Norge Akershus 55,6 57,2 3 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Etableringsfrekvens Andel lønnsomme foretak Andel vekstforetak NæringsNM 2012: 6. plass Av 19 fylker 58 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 40 2 2000 3 2001 7 2002 8 2003 9 2004 8 2005 2006 2007 6 6 6 2008 10 2009 3 2010 6 2011 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
- 10 5 20 30 27 40 50 60 70 Øvre Romerike Akershus Vest Nedre Romerike 47 49 80 Follo 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Rangering NæringNM regionene
Det store spørsmålet er: Hvorfor vokser steder?
Attraktivitetspyramiden Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 23.05.2013 29
Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Bedrifter Alle steder er attraktive På en eller annen måte Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden
Bostedsattraktivitet Innflytting Bostedsnæringer Arbeidsplassvekst Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet
Viktige trender: Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktigere. 125 120 115 110 105 100 Bedrift Besøk Bosted Bostedsnæringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet. 95 90 Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og bostedsnæringer, indeksert slik at nivået i 2000=100. 32 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Attraktivitetspyramiden anvendt på Akershus
Bedriftsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
Bedriftsattraktivitet: Basisnæringer Ingen vekst i basisnæringer samlet sett Industri og primærnæringer har synkende sysselsetting Teknologiske tjenester øker svært rask. 160 150 140 130 120 110 100 90 80 70 2000 2001 Tekn tjenester Naturbaserte næringer Industri 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Utvikling i de tre kategoriene av basisnæringer i Norge i perioden 2000-2011, indeksert slik at utviklingen i 2000=100.
130 Sterk vekst fra 2000 til 2008. 125 120 Norge Akershus 125,2 Nedgang etter 2008. 115 110 105 100 101,2 95 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Akershus og Norge i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100.
50 000 Industri Natur Tekn tjenester Mye teknologiske tjenester i Akershus 45 000 40 000 35 000 30 000 22484 23581 25 000 13596 20 000 15 000 2855 2591 2352 10 000 5 000 17282 18089 16108 0 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Akershus i perioden 2000-2011.
Rang Region 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Prog. snitt 1 Kongsberg/Numedal -0,1 0,5-2,0-1,3 1,0 4,2 2,9 3,9-0,4 0,1 3,8 1,8 3 Akershus Vest 3,3 3,9 0,1-0,5 0,7 1,0 1,8 1,9-0,5 0,9 0,6 0,8 10 Oslo -0,5 0,3-2,4 0,1 0,5 1,0 0,6 0,7-0,6 0,0 0,7 0,3 24 Drammensregionen -0,6-0,1-0,5 0,2-0,3 0,0 0,5 0,1-0,6-0,2 0,5 0,0 25 Tønsbergregionen 0,0-0,7-1,3 0,1-0,2 0,8 1,0 0,2-0,8-0,4 0,3 0,0 28 Vest-Telemark -1,3 0,3 0,8-0,3 0,6 1,6-0,5 0,5-0,9-0,9 0,2 0,0 29 Midt-Telemark -1,6 0,0-0,3 0,1 1,0 1,1-0,4 0,7-1,7-1,0 0,8 0,0 31 Follo -0,1 0,1 0,0-0,1-0,2 0,1 0,2 0,1-0,1-0,4 0,0 0,0 38 Sandefjord/Larvik 0,0-0,4-0,8 0,6 0,3 0,7 0,1-0,3-1,0-0,3 0,1-0,1 40 Nedre Romerike -0,8 0,1-0,4-0,5 0,1 0,1 0,1 0,3-0,6-0,2-0,1-0,1 42 Halden -0,6 1,1-1,3-1,8-0,2 1,2 1,0-0,6-0,8-0,8 0,4-0,2 43 Øvre Romerike -0,4-0,1 0,2-0,2 2,2 0,1-0,3-0,1-0,6-0,8-0,3-0,2 44 Hadeland -0,9-0,8-0,1-0,3 0,1 0,3 0,6-0,2-1,2-0,1-0,1-0,2 45 Ringerike/Hole -1,3-0,5-1,1-0,3 1,1 1,3 0,2-0,2-1,2-0,7 0,0-0,2 47 Indre Østfold -0,1-0,2-0,1-0,2 0,1 0,2 0,2 0,2-1,1-0,5 0,0-0,2 49 Lillehammerregionen -0,1 0,6-0,3-0,6 0,6-0,3 0,1-0,1-0,6-0,2-0,3-0,2 51 Midt-Gudbrandsdal 0,6-0,5 1,4-0,9-0,2 0,7-0,2 0,6-1,1-0,5-0,4-0,2 53 Midt-Buskerud -1,0-0,6-0,9 0,2 0,7 0,2 0,6-0,2-1,1-0,7-0,3-0,3 57 Hamarregionen -0,2-0,1-0,3-0,6-0,2 0,5-0,2-0,5-0,7-0,5-0,1-0,3 60 Gjøvikregionen -1,1 0,0-1,7-1,1-0,6 1,1 0,7-0,8-1,2-0,5 0,2-0,3 63 Mosseregionen -0,5-0,1-0,2-0,2 0,0 0,0 0,5-0,6-1,9-0,2-0,1-0,4 64 Hallingdal -0,7-0,3-0,6 0,3 0,5 0,3-0,4-0,6-0,8-0,6-0,3-0,4 65 Fjellregionen -1,0 0,6-1,3 0,0 0,1 0,6-0,7 0,0-0,5-1,1-0,5-0,4 66 Nedre Glomma -0,8-0,4-1,1-0,9-0,9 0,2 0,3-0,5-1,2-0,4 0,2-0,4 68 Valdres 0,2 0,8-0,3-1,0-0,3 0,7-0,6-0,5-0,5-1,1-0,1-0,4 69 Grenland -0,7-0,7-2,2-0,4 0,0-0,3-0,5 0,7-1,0-0,8-0,1-0,4 71 Sør Østerdal -0,4-1,1-0,5-0,4-0,6 0,4-0,5 0,3-0,7-0,7-0,8-0,4 76 Glåmdal -1,0-1,2-0,6-0,9 0,2 0,1-0,3 0,2-1,4-1,3 0,0-0,5 80 Øst-Telemark -1,3 0,3-1,1-1,4 0,9 0,5-1,0-0,3-0,7-1,4-0,9-0,6 81 Nord-Gudbrandsdal -1,0 0,6-0,1-0,8-0,6 0,4-1,0-0,2-0,5-1,4-1,0-0,7 Vekstimpulser fra basisnæringene i regionene på Østlandet i perioden 2001-2011, samt progressivt gjennomsnitt. Vekstimpuls er målt som endring i antall arbeidsplasser i basisnæringene som andel av samlet sysselsetting i regionen. Regionene er rangert etter progressivt gjennomsnitt.
Besøksattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
Besøksattraktivitet - besøksnæringer I overnattingsnæringene synker antall arbeidsplasser I handel og servering øker antall arbeidsplasser som resten av økonomien 140 130 120 110 100 90 Aktvitet Handel Overnatting Servering Aktivitetsnæringene kultur, idrett, underholdning etc har sterk vekst 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Utvikling i antall arbeidsplasser i de fire besøksnæringene i Norge i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100. 2011
130 125 Norge 127,6 Akershus har hatt sterk vekst i sine besøksnæringer. 120 115 Akershus 115,0 Men nedgang i 2011 110 105 100 95 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utviklingen i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Akershus og Norge i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100.
Servering Handel Overnatting Aktivitet 35000 6049 Akershus har hatt vekst i alle typer besøksnæringer. 30000 25000 4364 1952 2016 Høy vekst i folketallet har bidratt til dette. 20000 15000 21380 26953 10000 5000 0 2821 3928 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall arbeidsplasser i de fire typene besøksnæringer i Akershus i perioden 2000-2011.
Stort men synkende besøksunderskudd i Akershus 400 0-400 -800-1200 -1600 Aktivitet Handel Overnatting Servering -133-430 -1331-647 -868-2000 -1052-2400 -982-2800 -3200-1288 -3600-4000 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Overskudd i de fire typene besøksnæringer i Akershus i perioden 2000-2011.
Bostedsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
Hva er bostedsattraktivitet? Andre egenskaper enn arbeidsplassutvikling som gjør at et sted trekker til seg innflyttere, eventuelt har lite fraflytting.
Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. Netto innflytting i % av folketall 10 5 0-5 Lav vekst arbeidsplasser - utflytting Høy vekst arbeidsplasser - innflytting y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser
Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. Netto innflytting i % av folketall 10 5 0-5 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden 2008-2010
Alle fylker Akershus Lineær (Alle fylker) Bostedsattraktivitet Akershus 2011 2003 Akershus har hatt systematisk bedre nettoflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Relativ nettoflytting 0,0 Akershus er dermed attraktivt som bosted. y = 0,3309x - 0,1102 R² = 0,2726-1,5-2 -1 0 1 2 Arbeidsplassvekst Sammenhengen mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst for fylkene i de ni siste treårsperiodene. Akershus er markert i rødt.
Strukturelle forhold: Sentralitet Arbeidsmarkedets størrelse Vekst i naboområde Hva gjør steder attraktive? Omdømme, merkevarebygging Tilbud (amenities): Servicenivå i kommunen, barnehager, skoler Estetikk Friluftsmuligheter Idrettsanlegg Kulturtilbud Kafeer og restauranter Boligmarked: Tilbud av boliger Boligbygging Boligpriser Attraktive boligarealer Identitet og stedlig kultur: Åpenhet Toleranse Optimisme Samarbeidsånd
Hva gjør steder attraktive? Hva sier statistikken? God arbeidsmarkedsintegrasjon med naboer. Kan forbedres med bedre kommunikasjoner Arbeidsplassveksten i nabokommuner er positivt Store kommuner er mer attraktive enn små Steder med mange kafeer, puber og restauranter er mer attraktive Sterk sammenheng mellom boligbygging og attraktivitet
Framtia?
Naturlig vekst, dvs uten flytting gir ganske store forskjeller i utgangspunktet. Rogaland Oslo Vest-Agder Hordaland Akershus Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Norge Møre og Romsdal Aust-Agder Troms Nord-Trøndelag Finnmark Buskerud Nordland Vestfold Østfold Telemark Oppland Hedmark -5,1-3,4-1,5 15,7 12,5 10,4 9,9 8,1 7,8 7,4 6,4 5,9 5,3 5,3 5,1 3,9 2,1 1,8 0,5 0,2-10 -5 0 5 10 15 20 Framskrevet befolkningsvekst i fylkene i SSBs framskrivning "ingen flytting" i perioden 2012 til 2040
Arbeidsplassvekst Attraktivitetsindeks Gjennomsnitt av beste kvartil utgangspunkt for scenariet for god arbeidsplassvekst. Gjennomsnitt av beste kvartil for forbedring av bostedsattraktivitet grunnlag for scenariet for økt attraktivitet. 2,64 Kommuner 0,90 0,94 Regioner 0,41 0,73 Fylker 0,18 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0
Alle sannsynlige scenarier viser sterk vekst i Akershus. Det er bare spørsmål om hvor sterk veksten blir. 850 000 800 000 750 000 Begge + Attraktivitet + Arbeid + Basis Arbeid- MMMM Attraktivitet - Begge - 700 000 650 000 600 000 550 000 2040 2036 2032 2028 2024 2020 2016 2012 Mulige vekstbaner for Akershus
For noen av kommunene er det mulig å tenke seg befolkningsnedgang i det mest pessimistiske scenarioet., Begge - Basis Begge + Ullensaker 78,3 131,1 196,4 Sørum 51,1 91,4 141,6 Gjerdrum 39,9 78,2 126,0 Eidsvoll 29,0 71,7 125,2 Skedsmo 30,0 70,1 120,4 Ås 23,9 63,0 111,9 Nannestad 19,6 56,2 102,0 Aurskog-Høland 12,4 54,5 107,5 Frogn 7,7 44,1 89,9 Vestby 6,542,7 88,4 Enebakk 7,3 41,9 85,6 Fet 6,7 39,3 80,3 Nesodden 1,2 36,9 82,1 Nes (Ak.) 0,4 36,5 82,2 Asker -0,7 34,7 79,4 Nittedal 0,7 34,3 76,8 Lørenskog -2,7 30,9 73,5 Oppegård -4,0 28,1 68,7 Bærum -8,7 28,0 74,5 Ski -6,8 27,0 69,9 Rælingen -11,1 17,3 53,5 Hurdal -21,8 11,9 54,7-30 0 30 60 90 120 150 180 Scenarier for kommunene i Akershus, prosentvis vekst fra 2012 til 2040.
Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide telemarksforsking.no Telemarksforsking