BrainBank. - strategi for begrepslæring og økt læringsbevissthet



Like dokumenter
Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft GLU trinn. Våren 2015

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Vibeke Molandsveen 21. november Erfaringer med bruk av KIKORA

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

STUDIETEKNIKK og gode vaner

Rapport og evaluering

Digitale ferdigheter. Hva er digitale ferdigheter? Ferdighetsområder i digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET:

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Velkommen til fagdagen for HO 2016

Spillbasert læring Spill som verktøy for dialogisk undervisning. Skolelederdagen 2019 Kenneth Silseth

Læreplan i fremmedspråk

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK

læremidler og arbeidsforsmer i den digitale skolen

Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

Forskningsbasert utdanning i BLU

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Fagerjord sier følgende:

Digitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016

Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand

Forord av Anne Davies

Dybdelæring i læreplanfornyelsen

Å ta i bruk teknologi i klasserommet

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S.

Veiledningsteknologi -

"Matte er kjedelig, fordi det er så lett"

Stegark i matematikk PRAKTISK BRUK AV STEGARKENE

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

Digitale læremidler - utforsking og vurdering. 30. september 2012 Håkon Swensen

En lærer uten lærebok. Odin Hetland Nøsen Mobil: Epost: Blogg: Twitter: myonlyeye

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 %

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

Norge blir til. - IKT i naturfag

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

+ Oversikt. Web 2.0 i klasserommet (Wiki) Praktisk Noen ideer for bruk i fag. Kunnskapsløftet (LK06) Web 2.0 (og Web 1.0)

På hvilken måte påvirker programdesign matematikkundervisning?

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, november 2014

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

Camilla G. Hagevold, Utdanningsdirektoratet 20/9-16. Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutvikling av ideer- 6 øvelser Anbefales brukt i fase 2, 3 og 4. SCENARIOSPILL

Emneevaluering GEOV276 Vår 2016

Forskningsspørsmål Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Visualisering i undervisningen. Program En liten oppgave ca Ca

Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole.

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Fremovermelding. Diologkonferansen Stord Tjalve Gj. Madsen

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim oktober geir maribu

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Innhold. innledning kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn kapittel 2 relasjonsmodellen og de didaktiske kategoriene...

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes?

Interaktive tavler og nettbrett i kombinasjon som brobygger og inkluderingsverktøy i skolen

FORM & FARGE. I Steinerpedagogisk perspektiv. Kreativt pedagogisk & metodisk perspektiv ÅRSSTUDIUM

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Kurskategori 3: Design av IKT- systemer. Normalt vår, 14/15: høst

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

Barn og unges mediebruk en arena for læring?

Litt kontekst Topic maps er en måte å organisere informasjon på en ISO standard (ISO/IEC 13250:2000) en XML applikasjon et lag oppå XML (gjerne også o

Hvordan hindre at vi «mister» elever i matematikk?

Velkommen til presentasjon av Multi!

Rapport Oblig 08 - Flash galleri og banner.

Vurdering av læringsplattformer

Fagskolen spisskompetanse og karrierevei! Nasjonal konferanse. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen

Digital kompetanse. i barnehagen

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Lesing av sammensatte tekster

Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter

Den naturlige skolesekken har blitt evaluert av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning)

Pedagogisk bruk av it s learning Drøbak 22.april 2008

From how to why: Critical thinking and academic integrity as key ingredients in information literacy teaching

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Kurskategori 3: Utvikling av IKT- systemer. høsten

Digitale læremidler - hva finnes?

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

Transkript:

BrainBank - strategi for begrepslæring og økt læringsbevissthet

Denne presentasjonen En tur gjennom det åpenbare Litt kunnskapsteori Læringsprosessen Datastøttet læring (CAL) er bra Emnekart (Topic Maps) Emnekart i læring BrainBank (og tankene bak) BrainBank-prosjektet Veien videre

Det åpenbare

Informasjonssamfunnet Information is not knowledge, and knowledge is not wisdom - Frank Zappa Informasjon - i massevis (information overload) Kunnskap -? Visdom - out of scope

Kunnskapsteori Kunnskapsteori (Dr. Joseph Novak) Kunnskapens byggeblokker: Konsepter (concepts) Sammenstilllinger (propositions)

Konsepter Mønster (regelmessighet) i hendelser eller objekter, eller dokumentasjon av hendelser eller objekter, beskrevet ved en etikett (til vanlig et ord, eller et symbol, som + eller -) Eksempel: Konseptet med å samle sammen korn-aks om høsten, beskrevet som innhøsting

Sammenstillinger To eller flere konsepter, satt sammen til et uttrykk En meningsenhet Eksempel: Vi høster på en spesiell tid på året

Læring til Fra informasjon kunnskap

David Ausubel s læringsteori Rote learning (memorering/ pugging ) Ny kunnskap blir ikke prosessert sammen med eksisterende kunnskap Nye kunnskapsstrukturer blir ikke bygget Meaningful learning (forståelse) Ny kunnskap blir prosessert sammen med eksisterende kunnskap Nye kunnskapsstrukturer blir bygget

Epistemologi Mot en konstruktivistisk måte å tenke på, hvor kunnskap er en menneskelig konstruksjon som utvikler seg over tid Bort fra positivistisk epistemologi, hvor kunnskap kommer fra empirisk observasjon, og er uavhengig av menneskelige idéer.

Den lærende konstruerer kunnskapen Den lærende konstruerer sin egen kunnskap gjennom å bruke kunnskapens byggeblokker Relatere ny informasjon til kunnskap man har tilegnet seg fra før Få en personlig følelse for kunnskapen, og en dypere forståelse for det man har lært Den lærende bearbeider informasjonen (prosesserer kunnskapen)

Datastøttet læring - 1 Kan lagres og systematiseres på papir (kladdebok): Lett tilgjengelig Vanskelig å navigere og søke i Dårlig oversikt senere Motiverende?

Datastøttet læring - 2 Kan lagres og systematiseres digitalt: Lett tilgjengelig Lett å navigere og søke i Setter kunnskapsbitene inn i et større system God oversikt senere Visualisering Motiverende Evaluering Repetisjon

Vi trenger CAL software som støtter læringsstrategi systematisk læring begrepslæring (grunnleggende byggeblokker i kunnskapsuniverset) tilpasset til den enkelte som skal lære

Vi trenger CAL software som støtter kunnskapsbygging (transformere informasjon til kunnskap) relatere ny kunnskap til eksisterende kunnskap (bearbeide kunnskapen gjennom å legge til kontekst-forståelse) livslang læring (lagring/tilgjengelighet) tverrfaglighet gjenbruk og repetisjon

Emnekart En teknologisk standard som systematiserer informasjon gjennom indeksering av begreper og assosiasjoner Brukes til kunnskapsforvaltning i bedrifter og til oppbygging av nettsteder (portaler) BrainBank Learning er det første pedagogiske IKTvektøyet som bruker emnekart En het potet i den nasjonale informasjons- og kunnskapsforvaltningen

Emnekartmodellen: 2-lag 2-lagsmodellen består av informasjonsressurser (under) kunnskapskart (over) Dette tilsvarer innhold og indeks i ei bok (index) knowledge layer information layer (content) 2003 Ontopia AS http://www.ontopia.net/

(1) Informasjonslaget Informasjonslaget består av innhold ikke nødvendigvis digitalt kan være i hvilket som helst format kan være tekst, grafikk, video etc Dette er som innholdet i ei bok som indeksen refererer til information layer 2003 Ontopia AS http://www.ontopia.net/

(2) Kunnskapslaget Det øvre laget består av emner og assosiasjoner Emner representerer subjektet informasjonen handler om Som lista av emner som danner indeksen bak i ei bok Assosiasjoner representerer sammenhenger mellom slike tema Som se også sammenhenger i indeksen composed by composed by Tosca Puccini born in Madame Butterfly Lucca knowledge layer 2003 Ontopia AS http://www.ontopia.net/

Forekomster lenker de to lagene sammen De to lagene kobles sammen Forekomster er informasjonsressurser som er relevante for et gitt emne composed by composed by Lenkene er som sidetallshenvisningene i indeksen bak i boka Puccini born in Tosca Madame Butterfly Lucca knowledge layer information layer 2003 Ontopia AS http://www.ontopia.net/

Oppsummering av emnekart A pool of information any type or format A knowledge layer composed by Topics a set of knowledge topics for the domain in question composed by Tosca Associations expressing relationships between knowledge topics Occurrences information that is relevant in some way to a given knowledge topic Puccini born in Lucca Madame Butterfly knowledge layer information layer = The TAO of Topic Maps 2003 Ontopia AS http://www.ontopia.net/

Subject Identity Emner er semantiske identiteter som gjør det mulig å diskrimenere mellom virkelige subjekter REALITY PSI (published subject identity) er fundamentalt for å sikre interoperabilitet i den digitale fortolkning av virkeligheten Puccini composed by composed by Tosca born in COMPUTER DOMAIN Madame Butterfly Lucca knowledge layer information layer 2003 Ontopia AS http://www.ontopia.net/

Emnekart og læring Hovedelementer i emnekart Emner Assosiasjoner (mellom emner) Forekomster (som tilhører emner)

Emnekart og læring - 2 Emnekart støtter konsepter og sammenstillinger gjennom: Emner (med eller uten forekomster) Assosiasjoner

Emnekart og læring - 3 Emnekart har innbygget støtte for å relatere ny kunnskap til eksisterende kunnskap (assosiasjoner), og dermed støtte for meaningful learning (Ausubel) Bruk av emnekartstruktur i CAL (datastøttet læring) vil gi naturlig støtte for prosessen med å bearbeide ny kunnskap sammen med eksisterende kunnskap

BrainBank Et emnekart Begreper (nøkkelord) med beskrivelser Assosiasjoner Sammenhenger mellom begreper (med beskrivelser) Systematisert i emnekart Ressurser som vedlegg til begreper (tekst, bilde, lyd, videoklipp, URL, osv.) Resultat: Egenkonstruert digitalt leksikon

BrainBank brainbank.no

Pedagogisk målsetning Konstruktivisme I og med at eleven konstruerer sin egen kunnskapsdatabase Elevmedvirkning Vi ønsker en aktiv og kritisk elev, med stort ansvar for egen læring Læringsbevissthet Opparbeide gode læringsstrategier og evne til å reflektere over egen kunnskapsutvikling Tilpasset opplæring Fordi eleven tildeles et interaktivt rom han eller hun ut fra sitt ståsted skal konstruere og råde over Livslangt perspektiv Systematisk kunnskapsbygging i en digital standard Brukervennlighet Enkle intuitive grensesnitt med lite tekst

BrainBank i praksis

Bodies of knowledge in general are associative systems. Associations are not only aids to understanding, they are also proven mnemonic devices: The richer the associative network, the higher the probability that the item will be stored and retrieved. - Yadin Dubai, Memory from A to Z Oxford University Press, 2002

BrainBank 1.0-prosjektet

Aktører Cerpus AS konsept og design USIT, UiO programmering og drift Alsvåg skole uttesting PLP, UiT evaluering UFD, Øksnes kommune, Nordland fylkeskommune og Apple Computer finansiering

BrainBank i undervisningen Prosjektet kjørt ved Alsvåg skole i ett år Prøvd BrainBank i flere undervisningsmetoder: Læreren har latt elevene jobbe individuelt og i grupper Som etterarbeid siste 10 15 min. av timen Notatjobbing mens undervisning foregår Etterarbeid / prøveforberedelse Cerpus AS N-8432 Alsvåg http://cerpus.com cerpus@cerpus.com

Fleksibelt IKT-verktøy PLP: - Det er imidlertid ikke til å legge skjul på at undertegnede i utgangspunktet hadde en forestilling om at BrainBankverktøyet var et verktøy som først og fremst ville stimulere til individuelle arbeidsøkter der den enkelte elev satt bøyd over sin datamaskin og konstruerte sin kunnskapsbase. Det som kanskje derfor har overrasket mest, er at BrainBank har vist seg å være et svært så fleksibelt verktøy som både kan benyttes i forbindelse med individuelle arbeidsøkter og som et hjelpemiddel i ulike former for gruppe- og prosjektarbeid Aplikasjonen har teknisk sett fungert meget bra

Motiverte elever PLP: - Et karakteristisk trekk gjennom hele prosjektperioden har vært elevenes positive innstilling til bruk av BrainBank. På bakgrunn av gruppeintervju, uformelle samtaler, klasseromsobservasjon, studier av den enkelte elevs BrainBank og skriftlig tilbakemelding fra elevene, er det dannet et bilde av elever som er svært fornøyd med å bruke BrainBank i sitt læringsarbeid. Elever: Vi er vant å skrive i bøker, data er noe nytt og det gjør det artigere. Lett å gå tilbake å se på det vi har lært. Vi synes det er lettere. Kladdeboka er lett å miste og bli ødelagt. Vi slipper å ha så mange kladdebøker, man finner ting lettere. Jeg blir så stolt av å se hvor mange nøkkelord jeg har i BrainBank!

Repetisjon av fagstoff PLP: - ( ) var det særlig 7 elever som gav utrykk for at BrainBank hjalp de til å huske bedre det de hadde lært. I følge disse elevene var BrainBank hovedsakelig til hjelp for hukommelsen fordi det var lett å gå tilbake å se på hva man tidligere hadde skrevet av nøkkelord og sammenhenger. Disse elevene kunne også fortelle at de med jevne mellomrom brukte, enten hjemme eller på skolen, lese gjennom alt det de hadde oppført i BrainBank. Elev: - Man får liksom en gjentakelse av det man har lært når man skal skrive det inn i BrainBank. Når jeg går i 9. klasse kan jeg se tilbake på det jeg har lært i 8.klasse.

Struktur og orden PLP: - Det kan altså synes som om elevene opplevde etter hvert som de fikk flere nøkkelord inn i databasen, at BrainBank gir dem bedre oversikt over egne kunnskaper, og at tidligere fagstoff lett kan knyttes sammen med nytt fagstoff. Elev: - Vi kan lagre ting sånn at vi slipper glemme det. Det er bare å gå inn på BrainBank så har vi det. Det er lett å lagre og det er lett å finne fram. Vi lærer mer og mer opp gjennom årene.

Læringsbevissthet PLP: - Opplevelsen av å lære mer, var et tredje moment som enkeltelever trakk frem når de skulle beskrive hensikten med BrainBank. Elever: - Man blir liksom mer oppmerksom på det man leser når man skal skrive nøkkelord. Man følger litt mer med. - I norsk er det veldig mye vi skal huske på. Når jeg leser norsk tenker jeg nøkkelord. Leser mer konsentrert, slik at jeg kan trekke ut nøkkelord. - Jeg må lese mer konsentrert for å kunne lage nøkkelord og se sammenhenger. - Man må kunne stoffet. Vi kan jo ikke bruke boka til å skrive rett av. Vi må være mer forberedt til timene. Jeg forbereder meg bedre til timene. PLP: - Disse elevuttalelsene er svært interessante fordi de viser at elevene er begynt å reflektere over sin egen læring.

Veien videre Utvikle BrainBank og BrainBank Learning videre kontekst-avhengighet typing/hierarki grafisk visualisering deling av læringsressurser forbedring av eksisterende

Veien videre Utvidelse av BrainBank prosjektet Større skala Flere skoler Ulike aldersgrupper Fokuserer på hvordan BrainBank kan hjelpe kvaliteten på evaluering av de som lærer

Veien videre Representere læreplanmål i et format som gjør mulig å implimentere i BrainBank BrainBank skal kunne samarbeide med annen tradisjonell mind mapping -software Andre relaterte prosjekter

Læreplanene og konstruktivismen

Positioning learner s pre-acquired knowledge (BrainBank) courseware ontology or teacher s ontology ontology aware search (semantic web)

Adaptive learning pre-acquired knowledge (BrainBank of Learner 1) learning design provided by coursware or teacher pre-acquired knowledge (BrainBank of Learner 2)

Meaningful learning learner s pre-acquired knowledge (BrainBank) courseware ontology or teacher s ontology unexpected association misunderstanding? corrective actions, BrainBank update learning activities

Collaborate learning BrainBank for Learner 1 BrainBank for Learner 2 BrainBank for Learner 3 matters of collaborative - reflection - discussion - decision

Kontakt oss Cerpus AS 8432 Alsvåg Tlf: 76 11 99 00 Fax: 76 11 99 09 Epost: cerpus@cerpus.no Nettside: http://cerpus.no