Interessedifferensiert yrkesforankring som mål og middel i restaurant- og matfag - spesielt i Vg2 Matfag Presentasjon NHO-konferanse 17. Oktober 2014 Halvor Spetalen, Høgskolen i Oslo og Akershus Arild Baardseth, Vestby videregående skole
1. Årsaker til frafall og manglende kompetanse etter Kunnskapsløftet 1. Systematisk skjevfordeling Det er en systematisk skjevfordeling av elever til ulike utdanningsprogrammer (familiebakgrunn, karakterer fra ungdomsskolen og skolemotivasjon) 4. Resultat Elevenes motivasjon og stayerevne knyttes til opplevelsen av mening og relevans i forhold til sin yrkesinteresse Elever slutter ikke på grunn av fellesfagene, men når de opplever manglende mening i yrkesfagene 2. Lærerutfordringer I tillegg til utfordringen med skjevfordelt elevgruppe i yrkesfag, er det også krevende å forholde seg til brede utdanningsprogrammer der elever ofte har andre yrkesinteresser enn lærerens egen yrkesbakgrunn 3. Undervisningsutfordringer Innhold, bruk av eksempler og valg av læringsaktiviteter preges av læreres fagbakgrunn Læreplanmålene generaliseres og teoretiseres yrkesopplæringen mangler yrkesforankring.
2. Ikke-bærekraftig spesialisering i yrkesopplæringen Ikke-bærekraftig spesialisering Gjennom obligatoriske moduler får elevene opplæring i flere yrker. Skolens verksteder og/eller lærernes fag-/svennebrev avgjør hvilke yrker dette blir «smakebitspedagogikk» Skoler spesialiserer seg på enkeltyrker i Vg1. Skolens egne Vg2 kurs avgjør hvilke yrker som blir vektlagt i Vg1. Elever fordeles skjult mellom skoler for å få elever med samme yrkesinteresse til skoler som spesialiserer seg på opplæring til enkeltyrker/-bransjer.
3. Interessedifferensiert yrkesforankring Interessedifferensiering En pedagogisk differensiering der læreren legger til rette for at elever med ulike yrkesinteresser kan arbeide med samme mål, men på ulike måter. Alt etter hvilke yrkesutøvelse som er naturlig i det foretrukne yrket. Yrkesforankring Vil si at læreren benytter fagenes yrkesutøvelse som mål for elevenes måloppnåelse, mer enn til generelle og kontekstfrie ferdigheter. Paradokset For å øke spesialiseringen i yrkesopplæringen må yrkesfaglærerne bli mer generalister og mestre tilrettelegging for elevenes yrkesinteresser
4. Ny yrkesdidaktikk tilpasset Kunnskapsløftet Viktige momenter Det er målene i læreplanen som skal nås Eksempel: Elevene skal kunne: presentere og forklare en produksjonsprosess emballere og merke produkt i samsvar med gjeldende regelverk Flerfaglige utdanningsprogrammer kan føre til fordypning Skole Bedrift/skole Skole Innledning om begreper Øve Oppdage Øve Dele Refleksjon og vurdering Dybdeforståelse
5. Læreplanens* mål og behov for interessedifferensiert yrkesforankring Avhengig av praksis i bedrift (9/33)**: klargjøre en maskin eller en maskinlinje i samsvar med produksjonsbeskrivelsen Avhengig av kontakt med bedrift (5/33): gjøre greie for hvordan en kan unngå skadedyr og insekter i produksjonsutstyr, produksjonslokaler og produkter Avhengig av kjennskap til bransjen (7/33): forklare hvordan ulike råvarer og produksjonsprosesser påvirker næringsinnholdet i produktene Skolsk mål som egner seg for verksted (6/33): vurdere kvaliteten av råvarer, hjelpestoff og tilsetningsstoff Skolsk mål som egner seg for generell kompetanse i klasserom (6/33): drøfte matfagene sin rolle i samband med kosthold, ernæring og levevaner og gjøre greie for tiltak som kan betre folkehelsen *) Vg2 Matfag, Råvarer, produksjon og, kvalitet, **) 9 av 33 mål er avhengig av praksis i bedrift for å kunne nås
6. Erfaringer fra Vestby vgs Venner Foreldre Bakgrunn for valg Ønske om yrke Elev Rammefakto rer Karrieremuli gheter Utviklingspotensiale Hvordan jobber vi? Motivasjonsgrupper og rullering i felles programfag både i verksted og klasserom Introduksjon til yrkene på høsten VG1, karrieredag etter jul Temabaserte moduler 1-6 (VG1) 7-12 (VG2) Periodisert PTF Eleven får velge yrke i PTF Eleven får oppfylt sitt valg i PTF Bistro, butikkutsalg, produksjon Ulike gruppestrukturer, ulike opplegg fra gang til gang Utplassering i bedrift på VG2 Samarbeid med mange ulike bedrifter Matching av elev-bedrift
7. Erfaringer fra Vestby vgs, forts. Når opplever vi frafallet? Overgangen skole bedrift og første halve året i bedrift er kritisk når det gjelder frafall. Dette kan skyldes mismatch elev-bedrift, manglende oppfølging i oppstarten eller elevens realitetsorientering og erfaring innen arbeidslivet. Hva gjør vi fremover? VG1 Tre parallelle løp 1. RM- Ordinært løp 2. RM- YSK; yrkes og studiekompetanse på 4 år 3. RM-TO; tilrettelagt løp, med IOP og tilpasset fellesfag, mulighet for VG1 på to år VG2 Matfag Kokk-servitør RM-YSK
8. Bruk av interessedifferensiert yrkesforankring og frafall i RM-fag Pilotundersøkelse, januar 2014 32 utsendte spørreskjemaer, 26 deltakere ved 22 vgs RM-fag Resultatene indikerer: Det er en sterk sammenheng mellom frafall i både Vg1 og Vg2 på den enkelte skole Der det er skolekultur for bruk av interessedifferensiering er frafallet lavere enn i skoler der interessedifferensiering ikke benyttes Der tidligere studenter fra YFL RM-fag benytter interessedifferensiering er frafallet lavere i både Vg1 og Vg2 enn der det ikke benyttes interessedifferensiering Frafallet er lavere når elevene får anledning til å spesialisere seg i standpunktprøver (Vg1) og eksamen i Vg2
9. Bærekraftig spesialisering i yrkesopplæringen Om spesialisering er egnet er ikke lenger spørsmålet, men hvordan spesialisering skal organiseres på en bærekraftig måte Bærekraftig spesialisering (enten) Interessedifferensiering. 2 + 2 modell. Yrkesforankret opplæring i felles programfag og PTF (eller) Vekslingsmodeller. Skolen får ansvar for et 4-årig løp i samarbeid med arbeidslivet/opplæringskontor. Flerfaglige vekslingsmodeller. Muligheter for å prøve ut flere yrker før valg Ulike modeller for veksling mellom skole og arbeidsliv. Avhengig av kontekstuelle faktorer.
10. Yrkesfaglærerutdanning for framtiden Fra mester til tilrettelegger (lærlingelærer) Å endre kroppsliggjort praksis Fra fagarbeider til yrkesfaglærer Fra fokus på produksjon av varer og tjenester til fokus på produksjon av elevers læring Fra mesterlæreren med fokus på eget yrke og yrkeskompetanse til å tilrettelegge for elever med ulike yrkesinteresser (Breddekunnskap) Utvikle ny praksiserfaring (Dybdekunnskap) Konstruksjon av ny yrkesidentitet dobbeltloop Fra: VIA: TIL: «Jeg er kokk, men arbeider som lærer jeg er yrkesfaglærer for elever som vil bli kokker jeg er yrkesfaglærer i restaurant- og matfag for elever med ulike yrkesinteresser
11. Aktuell litteratur om spesialisering Dahlback, J., Hansen, K., Sund, G. H., & Sylte, A. L. (2011). Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner (KIP): Veien til yrkesrelevant opplæring fra første dag i Vg1 : rapport fra et aksjonsforskningsprosjekt knyttet til implementering av nye læreplaner i ulike yrkesfaglige utdanningsprogram (Vol. 1/2011). Bekkestua: Høgskolen. Hiim, H. (2013). Praksisbasert yrkesutdanning: hvordan utvikle relevant yrkesutdanning for elever og arbeidsliv? Oslo: Gyldendal akademisk. Spetalen, H. (2010). Relevans gjennom yrkesforankring (YRKE, Vol. 54 (2010) nr 3, s. 50-52). Oslo: Utdanningsforbundet. Sund, G. H. (2005). Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass?: et aksjonsforskningsprosjekt med studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering. Roskilde Universitetscenter. Forskerskolen Livslang Læring, Roskilde. Utvær, B. K. (2013). Staying in or dropping out?: a study of factors and critical incidents of importance for health and social care students in upper secondary school in Norway (Vol. 2013:331). Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.