Statusbilde/arbeidshefte for Alta kommune

Statusbilde/arbeidshefte for Alta kommune

Innhold Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1 Utviklingstrekk i Alta kommune... 6 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014... 6 1.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040... 8 1.3 Bosetting... 10 1.4 Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser... 10 1.5 Næringsliv... 11 1.6 Levekår... 12 1.7 Avstander og kommunikasjon... 13 2 Økonomisk utvikling og status... 14 3 Kommunens rolle som tjenesteyter... 19 3.1 Kommunens organisering... 19 3.2 Interkommunalt samarbeid og eierinteresser... 20 3.3 Tverrsektorielt samarbeid i kommunen... 21 3.4 Planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap... 21 3.5 Barnehage... 23 3.6 Grunnskole... 24 3.7 Barnevern... 25 3.8 Sosiale tjenester i Nav... 26 3.9 Pleie, omsorg og helse... 27 3.9.1 Pleie- og omsorgstjenesten... 27 3.9.2 Helsetjenesten... 29 3.9.2.1 Psykisk helse og rus... 29 3.9.2.2 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste... 30 3.9.2.3 Fastlege- og legevaktordning... 30 3.9.3 Samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse... 32 3.10 Tekniske tjenester... 32 3.11 Kultur og kirke... 33 4 Kommunens rolle som myndighetsutøver... 34 5 Kommunens rolle som samfunnsutvikler... 36 6. Kommunen som demokratisk arena... 39 7. Oppsummering av kommunens analyse - egenvurdering... 40 8. Kilder... 40 2

Vedlegg... 41 Vedlegg 1: Nærmere om kriteriene for god kommunestruktur... 41 Vedlegg 2: Kommunebarometeret... 45 3

Forord Kommunene er gitt i oppgave å vurdere og avklare mulige sammenslåinger med nabokommuner til større og mer robuste enheter som ledd i en styrket tjenesteutøvelse overfor innbyggerne. Et første steg i prosessen vil være å tegne et statusbilde av styrker, svakheter og viktige utfordringer i kommunens utøvelse av sine oppgaver og roller. Det er videre viktig tidlig i prosessen å vurdere hvem som kan være aktuelle kommuner å gå sammen med. Deretter starter «nabopraten», før kommunene eventuelt går over i formelle drøftinger og forhandlinger om opprettelse av en ny kommune. Fylkesmannen har utarbeidet et forslag til mal for hvordan kommunene kan lage et slikt statusbilde, med en vurdering av kommunens styrker, svakheter, muligheter, trusler og viktigste utfordringer innenfor de ulike rollene som kommunene skal ivareta. Formålet med statusbildet er å gi en oversikt over hvor kommunen står i dag når det gjelder demografisk utvikling, økonomisk status og utøvelse av rollen som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Malen inneholder sentrale spørsmål som kommunen bør ta stilling til, og relevant statistikk for den enkelte kommune. Det er laget plass for egne kommentarer på spørsmålene. I tillegg har Fylkesmannen innarbeidet i malen vårt syn på kommunens innsats og utøvelse innenfor de tjenesteområdene og rollene vi har felles ansvar for. Det er viktig å understreke at Fylkesmannens materiale er et bidrag til kommunenes utredningsarbeid. Kommunene står fritt i å vurdere om dette er noe de vil benytte helt eller delvis i sitt arbeid. Vi har i vedlegg 1 omtalt kriterier for god kommunestruktur. I vedlegg 2 presenteres tall fra foreløpig kommunebarometer 2015. Vi registrer at det for en del kommuner spriker mellom Fylkesmannens syn og vurdering, og utslag på det nasjonale kommunebarometer. Vi ber derfor om at kommune i sin bruk av vårt materiale også ser på hvordan kommunen vurderes i barometeret, og tar dette med i sin vurdering. I statusheftet har ikke Fylkesmannen utarbeidet et eget punkt om samiske forhold da dette må anses som en naturlig del av de lokale analyser og vurderinger innenfor de ulike tjenesteforholdene. Kommunene bes å ivareta de samiske forhold i sitt lokale arbeid. Her kan også kommunene støtte seg til Sametingets pågående utredninger i forbindelse med kommunereformen. Fylkesmannen håper at ovennevnte materiale sammen med kommunenes egne styringsdokumenter, planverk (samfunnsplan, arealplan) og lokalkunnskap om vesentlige forhold, vil gi kommunen et godt grunnlag for gode analyser og vurderinger av eget ståsted og behov for sammenslåinger. Fylkesmannen vil kunne bistå i bruken av materialet. Det vil bli vurdert å avholde samlinger for medarbeidere/prosjektledere som skal arbeide direkte med utarbeidelse av statusbildet hvis kommunene ønsker det eller dersom vi ser at det kan være behov for det. Fylkesmannen har samlet nyttig informasjon, verktøy, status mv. på vårt nettsted: www.fylkesmannen.no/finnmark/ 4

For mer informasjon eller veiledning kan du ta kontakt med prosessveileder Bente Larssen (fmfibela@fylkesmannen.no/ tlf. 78 95 03 25/ 95 12 49 12) eller avdelingsdirektør Stian Lindgård (fmfistli@fylkesmannen.no / tlf.409 12 478) 5

1 Utviklingstrekk i Alta kommune 1.1 Folketallsutvikling og demografi 2000-2014 Nedenfor følger tabell og grafer over folketallsutvikling og demografi i Alta kommune siden år 2000. 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 0 år 271 317 244 240 250 285 247 264 272 278 271 272 280 1-5 år 1 514 1 493 1 482 1 465 1 392 1 343 1 359 1 272 1 268 1 327 1 362 1 367 1 366 6-15 år 2 727 2 747 2 817 2 862 2 890 2 905 2 895 2 932 2 913 2 897 2 842 2 856 2 817 16-19 år 872 885 926 950 1 009 1 053 1 091 1 107 1 123 1 163 1 155 1 210 1 227 20-66 år 10 296 10 426 10 453 10 549 10 754 10 862 10 998 11 186 11 335 11 588 11 780 11 984 12 092 67-79 år 1 096 1 096 1 095 1 128 1 161 1 217 1 239 1 269 1 272 1 305 1 354 1 412 1 476 80 år + 383 395 423 434 433 425 443 458 497 513 518 545 564 Totalt 17 159 17 359 17 440 17 628 17 889 18 090 18 272 18 488 18 680 19 071 19 282 19 646 19 822 6

Befolkningssammensetning i tall Alta 2002-2014 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 80 år + 67-79 år 20-66 år 16-19 år 6-15 år 1-5 år 0 år 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Befolkningssammensetning i prosent Alta 2002-2014 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 80 år + 67-79 år 20-66 år 16-19 år 6-15 år 1-5 år 0 år 7

Kommunens vurdering av folketallsutvikling og demografi Her beskriver kommunen sin egen vurdering av folketallsutviklingen og demografi basert på tabellene. Konsekvenser av denne utviklingen for kommunen bør beskrives. 1.2 Befolkningsprognoser fram mot 2040 Nedenfor følger tabell og grafer for befolkningsframskrivning for Alta 2015-2040. 2015 2020 2025 2030 2035 2040 0 år 243 266 278 277 273 271 1-5 år 1 387 1 283 1 372 1 395 1 383 1 366 6-15 år 2 785 2 733 2 725 2 738 2 845 2 843 16-19 år 1 213 1 163 1 118 1 143 1 112 1 172 20-66 år 12 168 12 734 13 100 13 369 13 484 13 475 67-79 år 1 555 1 959 2 272 2 379 2 610 2 953 80 år + 574 646 749 1 023 1 247 1 405 Totalt 19 925 20 784 21 614 22 324 22 954 23 485 25 000 Befolkningsframskrivning Alta 2015-2040 20 000 15 000 10 000 5 000 0 2015 2020 2025 2030 2035 2040 80 år + 67-79 år 20-66 år 16-19 år 6-15 år 1-5 år 0 år 8

100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Befolkningsframskrivning Alta 2015-2040 2015 2020 2025 2030 2035 2040 80 år + 67-79 år 20-66 år 16-19 år 6-15 år 1-5 år 0 år 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Yrkesaktive pr pensjonist Yrkesaktive personer per pensjonist i Alta 2015 2020 2025 2030 2035 2040 5,7 4,9 4,3 3,9 3,5 3,1 Kommunens vurdering av befolkningsprognoser Her beskriver kommunen sin egen vurdering av prognosene for folketallsutviklingen. Konsekvenser av denne utviklingen for kommunen framover bør beskrives. 9

1.3 Bosetting Kommunens vurdering av bosetting Her bør kommunen beskrive konsekvensene av endringer av bosetningsmønstret internt i kommunen. Hvilke endringer forventes i bosetningsmønstret framover? Hvilke konsekvenser vil denne endringen medføre? Hvor stor andel av befolkningen snaker samisk? 1.4 Arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser 12000 Sysselsetting og pendling i Alta 10000 8000 6000 4000 2000 Sysselsatte bosatt i kom Arb.plasser i kommunen Pendlings-balanse 0-2000 20002001200220032004200520062007200820092010201120122013 Arbeidsplasser - sysselsatte som arbeider i Alta 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Primærnæring 429 535 531 553 592 534 Sekundærnæring 1 825 1 895 1 868 1 913 1 942 2 003 Handel, hotell/restaurant, samferdsel, finans 3 607 3 369 3 479 3 573 3 496 3 447 Offentlig, forsvaret, NAV 506 510 510 499 515 506 Undervisning 1 091 1 090 1 099 1 103 1 128 875 Helse og sosial 1 849 1 867 1 923 1 977 2 011 2 096 Personlig tjenesteyting 247 250 274 281 292 329 Uoppgitt 94 92 88 72 85 62 Totalt 9 648 9 608 9 772 9 971 10 061 9 852 10

100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Arbeidsplasser fordelt på næringer i Alta Uoppgitt Personlig tjenesteyting Helse og sosial Undervisning Offentlig, forsvar, nav Handel, hotell/rest samf, finans Sekundærnæring Primærnæring 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Kommunens vurdering av arbeidsmarked og lokale arbeidsplasser Her beskriver kommunen endringer i arbeidsmarkedet og antall lokale arbeidsplasser. Hvordan er innpendling og utpendlingen fra kommunen? Hvordan blir utviklingen framover? Hvilke konsekvenser vil dette få for kommunen? 1.5 Næringsliv Kommunens vurdering av næringslivet Her beskriver kommunen utvikling av eget næringsliv fram til nå. Hva er status for kommunes næringsliv? Hva er framtidsutsiktene for utviklingen av næringslivet i kommunen? Hva er konsekvensene av framtidige endringer i kommunes næringsliv? 11

1.6 Levekår Arbeidsledige Andel arbeidsledige i prosent År I alt Menn Kvinner Alta 2014 2,8 3,1 2,5 Finnmark 2014 3,5 4,1 2,8 Landet 2014 2,6 2,8 2,4 Uføretrygdede Andel med uføretrygd i % År 18-66 år Av alle innbyggere Alta 2010 11,5 7,3 Alta 2013 11,5 7,4 Finnmark 2013 11,8 7,7 Landet 2013 9,4 6,1 Andel innvandrere Andel innvandrere av befolkningen i prosent År Innvandrere Etnisk norske Alta 2015 8,9 91,1 Finnmark 2015 12,8 87,2 Landet 2015 15,6 84,4 Utdanningsnivå Andel etter utdanningsnivå i prosent År Uoppgitt Grunnskole Videregående Høyere 4år Høyere > 4år Alta 2013 3,4 32,0 37,1 22,8 4,7 Finnmark 2013 4,6 34,8 37,0 19,3 4,3 Landet 2013 3,9 26,8 40,1 21,5 7,7 12

100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andel etter utdanningsnivå i prosent Alta Finnmark Landet Høyere > 4år Høyere 4år Videregående Grunnskole Uoppgitt Kommunens vurdering av levekår Her beskrives status og utviklingen av levekårene i kommunen. Hvordan vil levekårene utvikle seg framover? Folkehelseprofil: http://www.fhi.no/helsestatistikk/folkehelseprofiler/finn-profil 1.7 Avstander og kommunikasjon Kommunens vurdering av avstand og kommunikasjon Her beskrives status for avstander og kommunikasjon internt i kommunen og avstand til nabokommuner. Hvordan blir utviklingen framover? Avstander mellom tettsteder/bygder i kommunen. Avstand til nabokommuner (kommunesenteret) Kommunikasjon (vei, sjø og luft). Kollektivtransport Bredbånd/ datakommunikasjon/ mobilnett 13

Loppa Nesseby Lebesby Kvalsund Hasvik Berlevåg Gamvik Måsøy Tana Kautokeino Karasjok Vardø Båtsfjord Nordkapp Porsanger Alta Vadsø Sør-Varanger Hammerfest Finnmark Landet 2 Økonomisk utvikling og status 100 000 Frie inntekter 2014 målt i kroner per innbygger 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Komp. for endringar i IS Skjønnstilskudd Småkommunetilskudd Saker m særsk fordeling INGAR Utgiftsutjevn u basistilsk Basis-tilskudd Skatt + innt-utjevning Nordnorge-tilskudd Innbyggertilsk u utg.utj -20 000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Andre inntekter 509 217 523 882 513 400 441 939 461 108 504 661 535 923 Statlig rammeoverføring 355 197 385 428 396 485 578 223 620 029 648 867 699 784 Skatt på inntekt og formue inkl naturressk. Samlede inntekter (1000kr) 1 800 000 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 293 726 322 253 361 987 341 410 376 416 395 797 392 416 14

Skatteinngang per innbygger 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 15 887 17 251 18 981 17 706 19 160 19 968 19 721 Eiendomsskatt, boliger og fritidseiendommer 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 Eiendomsskatt (1000kr) 0 2 008 2 009 2 010 2 011 2 012 2 013 2 014 12 697 32 041 24 593 27 202 29 580 30 094 30 533 Eiendomsskatt, annen eiendom 15 389 16 289 16 203 16 688 16 702 17 711 17 706 15

Regnskapsresultat Brutto driftsres i % av br. driftsinnt 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0 Netto driftsresultat i % av br. driftsinnt (korr.) Regnskapsresultat i % av br. driftsinnt 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 4,2 1,2 0,1 4,2 2,6 1,7 0,8-1,2-1,7-2,4 1,9 0,9 0,6-0,2 1,5 0,0-1,6 1,3 0,9 0,0 0,0 Penger på bok (Disposisjonsfond + ikke disponert over/underskudd i % av brutto driftsinntekter) 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 16

90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Netto driftsutg fordelt på tjenester 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Barnevern 4,1 4,2 4,4 3,6 3,9 3,9 3,5 Sosialtjenesten 4,5 4,9 4,5 4,6 4,3 4,8 4,2 Helse og omsorg 33,5 34,0 34,9 31,3 34,5 34,4 35,5 Grunnskole 37,6 36,8 35,4 30,4 28,8 27,6 26,6 Barnehage 1,2 0,9 0,9 14,2 14,0 13,8 14,1 17

Netto lånegjeld i 1000 kr pr innb, konsern Netto lånegjeld i % av br driftsinnt, konsern 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Netto finans og avdrag i % av br driftsinnt, konsern Gjeld og finans 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 53,1 55,5 52,9 54,6 52,9 58,3 58,1 81,4 80,6 77,9 73,7 69,5 71,9 70,0 6,1 5,6 5,5 5,2 4,5 4,0 4,4 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Lånegjeld - Alta 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Netto lånegjeld i % av br driftsinnt, konsern Netto avdrag i % av br driftsinnt, konsern 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 81,4 80,6 77,9 73,7 69,5 71,9 70,0 2,9 3,1 3,2 3,0 2,3 1,8 2,4 Beregnet løpetid for gjeld 28,1 26,0 24,3 24,6 30,2 39,9 29,2 Fylkesmannens vurdering av økonomisk utvikling og status Kommunen har hatt svake driftsresultat fram til 2010. I 2011 var resultatet akseptabelt, men så har tendensen vært nedadgående og netto driftsresultat er svakt negativt i 2014 (korrigert for MVAkompensasjon). Kommunen har svært lite midler på fond, kun i overkant av 1 % av brutto driftsinntekter. Kommunen har relativt lav gjeld i Finnmarkssammenheng og lavere gjeld enn landsgjennomsnittet målt i % av brutto driftsinntekter. Beregnet løpetid for gjeld var spesielt høy i 2013 og ligger fortsatt på nesten 30 år i 2014. 18

Kommunens vurdering av økonomisk utvikling og status Her beskriver kommunen historikk økonomisk utvikling og status nå. Hvordan utvikler kommuneøkonomien seg framover? Hvor forberedt er kommunen på endringer i kommuneøkonomien? 3 Kommunens rolle som tjenesteyter Regjeringens kriterier: Samfunnsmessige hensyn Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Kriterier Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet 3.1 Kommunens organisering Kommunens vurdering av sin organisering Hvordan er kommunen organisert? Organisasjonskart Strukturelle endringer som er gjort senere år, både organisatorisk og innenfor de ulike tjenestene. Sykefravær blant ansatte, totalt og pr tjeneste (tall kan eventuelt også vises under hver tjeneste) Samisk forvaltningsområde? 19

Kommune 1 Kommune 2 Kommune 1 Kommune 2 3.2 Interkommunalt samarbeid og eierinteresser Kommunens vurdering av interkommunalt samarbeid og eierinteresser Oversikt over interkommunale samarbeid som kommunen deltar i. Har tjenester organisert som interkommunalt samarbeid spesielle utfordringer med tanke på tjenestekvalitet, kostnad, rekruttering, styring og kontroll, informasjon eller dialog mellom vertskommune og de(n) andre kommunen(e) Tabellene under er ment som en hjelp i arbeidet. Interkommunale samarbeid Tjeneste Type samarbeid (interkommunalt samarbeid eller vertskommunesamarbeid) Ansvarlig leverandør (kommune/selskap) Samarbeidskommuner Andre involverte Selskap, stiftelser med videre som kommunen eier alene eller sammen med andre kommuner Selskap, stiftelse e.l. Formål/bransje Samarbeidskommuner Andre involverte 20

3.3 Tverrsektorielt samarbeid i kommunen Kommunens vurdering Hvordan fungerer det tverrsektorielle samarbeidet i kommunen, jamfør blant annet Sjumilssteget? 3.4 Planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannens bilde og vurdering av planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Plansaker Fylkesmannen har ansvar for klagesaksbehandling og veiledning innen plan- og bygningslovens område. I tillegg veileder vi kommunen innen en del andre lovområder. Etter vår erfaring har Alta kommune det største og mest kompetente fagmiljøet innen planområdet i Finnmark. Kommuneplanens arealdel er et viktig styringsverktøy i en vekstkommune som Alta. Det er positivt at arealplanen er relativt ny (2011). Det er ikke like positivt at Fylkesmannen mottar mange klagesaker som gjelder dispensasjon fra en så vidt ny arealplan. Fylkesmannen har merket seg at det i flere av disse sakene er avvik mellom administrasjonens faglige innstilling og det endelige politiske vedtak. Generelt sett er likevel Alta kommune en ressurs og foregangskommune på planarbeidet i Finnmark. Kommunen jobber også godt med GIS. Kommunen har fått til et godt tverrsektorielt samarbeid. Kommunen har også egen juridisk kompetanse gjennom kommuneadvokaten. Konklusjonen er at Alta kommune har en meget god kapasitet og kompetanse på dette området, sett i forhold til mange andre kommuner i Finnmark. Reindrift Kommunen forholder seg i for liten grad til distrikter/siidaer innen reindriften, og forutsetter at Fylkesmannen skal ivareta reindriftens interesser. Distriktsstyrer/siidaer er imidlertid privatrettslige parter som kommunen må forholde seg til på lik linje med grunneiere. 21

Beredskap Kommunen har kompetanse til å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap, herunder samfunnsplanlegging. Alta er en kommune med mange kompetente mennesker innen sektorområdet, som har god risikoforståelse og risikoerkjennelse. Øvelser har vist at det er god handlingskompetanse i kommunen. Kommunen har en helhetlig ROS-analyse, men denne er fra 2010 og ikke oppdatert i tråd med lov og forskrift. Kommunens beredskapsplan ble revidert i 2014. Det er ikke kjent om kommunen har etablert et system for helhetlig og systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap som skal sikre at kommunens samfunnssikkerhetsarbeid ses i sammenheng både overordnet og mot sektorene. Alta har hatt en person på kurs på NUSB i perioden 2010-2015 kommunal beredskapsplikt. Kommunen har kompetanse til å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap, herunder samfunnsplanlegging. Kommunen har flyttet oppfølging av samfunnssikkerhet og beredskap fra assisterende rådmann til driftsleder for kommunal og drift. Vi ser det som fornuftig at dette er flyttet fra overordnet administrativt nivå. Vi mener likevel kommunen ut fra størrelse burde ha minst en hel stilling til å følge opp sektorområdet overordnet og mot andre fagsektorer. Kommunens vurdering av planlegging, administrasjon, styring, samfunnssikkerhet og beredskap Hvordan er planleggingsoppgavene organisert i dag? Hva er status for kommunal planstrategi og for kommunens arealplan og samfunnsplan? Antall dispensasjonssaker knyttet til arealbruk? Status for helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og overordnet beredskapsplan etter sivilbeskyttelsesloven Hvordan er kommunens kompetanse og kapasitet innenfor planlegging og styring, herunder økonomi og regnskap? I hvilken grad er miljø, landbruk, reindrift og folkehelse ivaretatt i kommunens planarbeid. Hva er status i forhold til utvikling av samisk språk og kultur i kommunen? 22

3.5 Barnehage Statistikk fra fagområdet, se vedlagt kommunebarometer. Fylkesmannens bilde og vurdering av barnehagetjenesten Kommunen har tilstrekkelig bemanning til å ivareta oppgaver og ansvar. Har godt fagmiljø i administrasjonen. Saker som angår barnehage blir ferdigbehandlet innen fristen. God kontroll og oversikt over myndighetsoppgaver og ansvar. Fagmiljøet er ikke sårbart ved vakanse. God utviklingskapasitet. God og nødvendig kompetanse på alle områder innenfor barnehagefeltet. God kommunikasjon ut mot virksomheter. God på å prioritere kompetanseutvikling, både i administrasjon og som forventning ut mot virksomheter. God på habilitet på grunn av mange i administrasjonen. God på likebehandling, for eksempel mellom kommunale og private barnehager. Brukerne kan velge mellom flere barnehager, store og små. Kommunen er i stand til å påta seg større og flere ansvar/oppgaver. Fylkesmannen vurderer kommunens prioritering av barnehageområdet til å være god, i tillegg til at barnehagene vurderes til å ha tilstrekkelige ressurser. Det virker som Alta er den kommunen som trekker kompetanseutvikling og kvalitet i vestfylket (RSK), opp på vegne av hele regionen. Kan karakteriseres som en sterk utviklingskommune. Kommunen har en god bevissthet rundt Sjumilssteget. De har flere prosjekter på gang. Kommunen har potensiale for mer målrettet arbeid når det gjelder tidlig innsats. De minste barna og foreldre/foresatte som bruker barnehagen i Alta kommune, møter virksomheter som tilfredsstiller de fleste krav. Kommunens vurdering av barnehagetjenesten Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor barnehagetjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Hvordan er rekrutteringen av barnehagelærere og assistenter? Sentrale funn i brukerundersøkelser Sykefravær blant ansatte 23

3.6 Grunnskole Statistikk fra fagområdet, se vedlagt kommunebarometer, hvor kommunen skårer lavt. Fylkesmannens bilde og vurdering av grunnskolen Kommunen har tilstrekkelig bemanning til å ivareta oppgaver og ansvar. Det er godt fagmiljø i administrasjonen. Saker som angår skole, blir ferdigbehandlet innen fristen. Alta har god kontroll og oversikt over myndighetsoppgaver og ansvar. Fagmiljøet i administrasjonen er noe sårbart ved vakanse. God utviklingskapasitet. Det er varierende kvalitet på saksbehandlingen mellom skoler i kommunen. God kompetanse i PPT. Fylkesmannen mottar en del klager og henvendelser, men i forhold til kommunestørrelsen, er det ikke mange. Medhold i ca. 20 % av klagesakene. Kommuneadministrasjonen har tilstrekkelig kompetanse, men Fylkesmannen stiller spørsmål ved om videre delegering av oppgaver ut til den enkelte virksomhet, sikrer god nok kvalitet der enkeltsaker skal behandles i henhold til opplæringsloven og forvaltningsloven. Det er ikke fritt skolevalg i kommunen. Kommunen har mulighet for opplæring i og på samisk. Kommunen er i stand til å påta seg større og flere oppgaver. Stadig tilbakevendende spørsmål om å legge ned distriktskoler fører til mye støy og mindre ressurser til skoler sentralt. Alta har nest minst i driftsutgifter per elev i Finnmark, men det skyldes at skolene er større og klasser kan fylles opp. Det samme gjelder også lønnsutgifter per elev. Kommunen bruker en del midler på kompetanseheving. De deltar i mange nasjonale prosjekter. Fylkesmannen vurderer kommunen som en foregangskommune på grunnskolens område. Virker som den kommunen som trekker opp kompetanseutvikling og kvalitet i vestfylket (RSK). En utviklingskommune. Kommunen har en god bevissthet rundt Sjumilssteget og har flere prosjekter på gang. Kommunen kan jobbe mer målrettet når det gjelder tidlig innsats. Stor mulighet til utvikling på grunn av høy kompetanse og mulighet til etter- og videreutdanning. Samarbeider godt med videregående skole. Er en motor i utviklingsarbeid i sin region. Tar initiativ og er opptatt egne resultat for videreutvikling. Nærhet til universitet noe de benytter for utviklingsarbeid. Kommunens vurdering av grunnskolen Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor grunnskoletjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? 24

3.7 Barnevern Statistikk fra fagområdet, se vedlagt kommunebarometer. Fylkesmannens bilde og vurdering av barnevernet Kommunen har fått tilført 5,5 stilinger siden 2011 over statlig satsing på kommunalt barnevern og er tildelt kompetansemidler i 2013. Halvårsrapportering per 31. desember 2014: 13,5 fagstilling av 14, 5 stillinger er besatt, 1 merkantil stilling av 1 besatt, 3 tiltaksstillinger med ansvar for tiltak i hjemmet av 3 besatt, 5 stillinger med ansvar for tiltak til barn plassert utenfor hjemmet av 5 besatt 127 gjennomgåtte meldinger siste halvår, ingen fristoversittelser, 4 henlagte meldinger 133 undersøkelser ble avsluttet siste halvår, hvor 89 undersøkelser ble utført innenfor 3 måneders frist, 36 undersøkelser ble utført mellom 3 og 6 måneder, mens 8 undersøkelser ble utført over mer enn 6 måneder. Det ble besluttet utvidelse av undersøkelsesfrist i 4 saker, men dokumentasjon på beslutning er ikke sendt Fylkesmannen. Kommunen rapporterer om fristoversittelse i 40 saker, 30,8 %. 157 barn med hjelpetiltak, alle har tiltaksplan 50 barn under omsorg, alle har omsorgsplan, 45 barn i fosterhjem, 5 i institusjon Rapporter om sykemeldinger, har blant annet ikke klart å gjennomføre antall fosterhjemsbesøk hos 20 av 43 barn. Kommunen har internkontroll Kommunen deltar på fagsamlinger, barnevernledersamlinger, er med i barnevernledernettverket for Vest-Finnmark Alta har en stor og robust barneverntjeneste både på kapasitets- og kompetansesiden. Kommunen har hatt utfordringer med å sikre at alle følger rutiner, retningslinjer med mer. Fylkesmannen er bekymret over fristoversittelser og manglende oppfølging av fosterhjem. Fylkesmannen vurderer likevel at kontoret har de forutsetningene som skal til for å være et robust barnevern som har tilstrekkelige kompetanse, ressurser og tiltak for å kunne løse sine oppgaver. Kommunens vurdering av barnevernet Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor barnevernstjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? 25

3.8 Sosiale tjenester i Nav Fylkesmannens bilde og vurdering av sosiale tjenester i NAV Kommunen har et stort fagmiljø i Finnmarksmålestokk og skal være bemannet i henhold til bemanningsnorm i NAV. Fylkesmannen mottar en del henvendelser fra brukere som mener at saksbehandlingstiden ikke overholdes. Fylkesmannen har etterspurt kommunens rutiner for saksbehandling og klagebehandling med bakgrunn i henvendelser fra brukere. NAV-kontoret signaliserer forbedring i styring og struktur. Ved tilsyn i 2012 ble det konstatert avvik: kommunen sikret ikke forsvarlig individuell vurdering ved behandling av søknader om økonomisk stønad. Avviket ble lukket av kommunen og tilsynet avsluttet. Kontoret deltar aktivt på opplæringer som tilbys i regi av NAV Finnmark og Fylkesmannen. Ansatte og ledere ved kontoret etterspør råd og veiledning ved behov, både per telefon, e-post og med ønsker om fagdager tilknyttet tema og utfordringer på eget kontor. NAV-kontoret opplyser selv om utfordringen ved stort fravær og vakanser. NAV-kontoret har i 2014 hatt prosjekt med arbeid for sosialhjelp og per 31. desember 2014, hadde kontoret 17 personer på KVP. Med bakgrunn i kontorets årsverk, ca. 40, kan en anta et tilstrekkelig fagmiljø med bred kompetanse. Intern opplæring og kompetanseheving vil derfor kunne være uproblematisk. NAV Finnmark og Fylkesmannen har høsten 2014 gjennomført fagdager ved kontoret, der fokus har vært kvalitet i kartlegging- og oppfølgingsarbeid. Kontoret viser her stor vilje til å benytte sine eksisterende ressurser og ferdigheter til forbedring, for å sikre brukere rett tjeneste til rett tid. Et stort og robust NAV-kontor i Finnmarksmålestokk både på kapasitets- og kompetansesiden. Kontoret har hatt utfordringer med å sikre individuell oppfølging over tid, men Fylkesmannen vurderer at kontoret har de forutsetninger som skal til for å være et robust NAV- kontor som har tilstrekkelige kompetanse, ressurser og tiltak for å kunne løse sine oppgaver. Kommunens vurdering av sosiale tjenester i NAV Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor sosialtjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? 26

3.9 Pleie, omsorg og helse 3.9.1 Pleie- og omsorgstjenesten Statistikk fra fagområdet, se vedlagt kommunebarometer. Fylkesmannens bilde og vurdering av pleie- og omsorgstjenesten Alta kommune er kommet godt i gang med tjenestetilbudet til demente, jamfør satsningsområdene i omsorgsplan 2015. Demensomsorgen er omtalt i kommunens handlings- og økonomiplan og henviser til plan for helse og omsorg. Kommunen driver informasjons- og opplysningsarbeid om demens om hvilke tilbud som finnes til pasienter og pårørende. Informasjonen gis ut i egen informasjonsbrosjyre. Alta kommune har seks sykehjem med totalt 144 plasser, 2 avdelinger for demente og 1 avdeling med korttidsopphold/ avlastning for demente. I tilknytning til disse avdelingene er det tilrettelagt uteareal. Kommunen har ikke fast rutine for vurdering av behovet for hjelpeverge ved innflytting og det gjøres ikke regelmessig vurdering underveis. Kommunen har heller ikke fast rutine for å sikre vurdering av samtykkekompetanse, dette gjøres kun ved behov. Kompetansen i de 3 avdelingene består stor sett av sykepleiere og helsefagarbeidere, noen med videreutdanning innen demens og geriatri. Kommunen har ikke forsterket skjermet enhet eller omsorgsboliger tilrettelagt for personer med demens. Alta kommune har eget demensteam knyttet til hjemmesykepleien. Ansatte i Alta kommune har deltatt/deltar i eldreomsorgens/demensomsorgens ABC og miljøbehandling. Arktisk universitet, campus Alta, har gjennomført høgskoleutdanninger innen helse og sosiale fag i en årrekke og kommunen har i samarbeid med høgskolen gjennomført egen sykepleierutdanning. Kommunen hadde i 2013 72 % andel årsverk med relevant utdanning i helse og omsorg. Til sammenligning var gjennomsnittet for Finnmark 70,5 % og for landet 74,5 %. I følge statistikk fra SSB er andelen ansatte over 55 år i pleie og omsorg stabil i Alta kommune, med 18 % i 2013. Til sammenligning var gjennomsnittet i Finnmark i 2013 på 22,3 % og landsgjennomsnittet var 23,5 %. I følge tall fra SSB har kommunen en høy andel ansatte på helsefagarbeidernivå i redusert stilling, kun 43 % arbeider 30 timer og mer per uke. Gjennomsnittet for Finnmark er 54 % og for landet for øvrig vel 40 %. Når det gjelder andelen ansatte i Alta kommune på høgskolenivå arbeider i overkant av 62 % 30 timer og mer per uke. Gjennomsnittet for Finnmark er 72 % og for landet for øvrig, 59 %. Fylkesmannen kjenner til at Alta kommune arbeider systematisk på området velferdsteknologi, jamfør omsorg 2020. To ansatte har tatt videreutdanning i omsorgsteknologi. Vi kjenner ikke til om kommunen arbeider systematisk med de andre satsningsområdene innen omsorg 2020; tjenesteinnovasjon, frivillig arbeid i helse og omsorgstjenesten, aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk, hverdagsrehabilitering og tidlig innsats, for å nevne noen områder. 27

Fylkesmannen kjenner til at kommunen deltar i samarbeidsprosjekter med andre kommuner i samhandlingsreformen. Kommunen er vertskommune for utviklingssenter for sykehjemstjenester i Finnmark og kommunen har startet et prosjekt for utbygging av nytt omsorgssenter med i overkant av 200 plasser. Kommunen er en stor og robust kommune som har forutsetninger for å tilby omsorgstjenester til sine innbyggere. Helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming ytes i hovedsak i Avdeling for bistand og Avdeling for barn og unge. I begge avdelinger brukes det tvang etter helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9. Avdeling for bistand har høy kompetanse og god intern kontroll med tjenestene. Det fattes vedtak om bruk av tvang (når andre løsninger ikke fører frem). Avdeling for barn- unge mangler kompetanse og stabilitet. Avdelingen har ikke tilstrekkelig intern kontroll med bruk av tvang og makt, avdelingen mangler vedtak etter helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9. Fylkesmannen har påpekt pliktbrudd i tjenestetilbud i Miljøarbeidertjenesten i 2014 på grunn av mangel på faglig oppfølging og kompetanse og manglende intern kontroll med om tjenesteutøvelsen var faglig forsvarlig. Alta kommune har utfordringer med å sikre forsvarlige tjenester til barn og unge og i miljøarbeidertjenesten. Fylkesmannen er bekymret for faglighet, oppfølging og internkontroll i disse tjenestene. Kommunens vurdering av pleie- og omsorgstjenesten Hvordan er pleie- og omsorgstjenesten organisert i dag? Sykehjem/institusjon vs. hjemmetjenester. Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor pleie- og omsorgtjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? 28

3.9.2 Helsetjenesten Statistikk fra fagområdet, se vedlagt kommunebarometer. Kommunens vurdering av helsetjenesten Hvordan er tjenesten organisert i dag? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor kommunehelsetjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? 3.9.2.1 Psykisk helse og rus Fylkesmannens bilde og vurdering av psykisk helse og rus Alta kommune rapporterer om 2,6 årsverk per 1000 innbygger til psykisk helsearbeid for voksne i 2012. Gjennomsnittet for fylket er 2,8 og landet for øvrig 2,4 årsverk per 1000 innbygger Når det gjelder psykisk helsearbeid for barn og unge, rapporterer Alta kommune å ha 1,9 årsverk per 1000 innbygger i 2012. Gjennomsnittet for fylket er 2,5 og landet for øvrig 2,4 årsverk per 1000 innbygger. Alta kommune har ansatt psykolog som jobber med barn og unge. Dette er i tråd med nasjonale føringer på området. Alta er vertskommune for et distriktspsykiatrisk senter med døgnavdeling for voksne og poliklinikk for barn og unge og voksne Fylkesmannen behandler få klager på tjenester i forhold til psykisk helse og rus. Fylkesmannen har ingen sikker informasjon om kommunens tjenester til å gjøre en vurdering av tilbudet. Kommunens vurdering av psykisk helse og rus Hvordan er arbeidet med psykisk helse og rus? Krisesenter 29

3.9.2.2 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Fylkesmannens bilde og vurdering av helsestasjons- og skolehelsetjeneste Alta kommune har 11 helsesøstre. Fagleder er utdannet helsesøster, og tjenesten er underlagt virksomhet for oppvekst og kulturtjenester. Tilsyn i 2014 avdekket avvik i form av at helsestasjonen gjennomførte for lav andel av kontroller sett opp mot nasjonale anbefalinger. Kapasitetsproblem i tjenesten ble identifisert som en av årsakene til avviket. Etter tilsynet økte kommunen sin kapasitet ved helsestasjonen ved å ansette ytterligere en helsesøster (nå til sammen 11). Kapasiteten vurderes fortsatt som marginal. Kompetansen vurderes som tilfredsstillende. Kommunens vurdering av helsestasjons- og skolehelsetjeneste Kapasitet og kompetanse innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten 3.9.2.3 Fastlege- og legevaktordning Fylkesmannens bilde og vurdering av fastlege- og legevaktordning Alta kommune er spesiell i Finnmarkssammenheng på grunn av størrelsen og fordi kommunen har godt utbygd, ambulant spesialisthelsetjenestetilbud i kommunen. Dette er et forhold som kan gi lettere rekruttering av fastleger. 30

Kommunen har mange erfarne fastleger med spesialistkompetanse. De to kommuneoverlegene er ikke spesialister i samfunnsmedisin. Vurderes som et robust fagmiljø. Mange fastleger dekker behovet for fastleger og bemanning av legevakt. Alta har en stor befolkning med krevende transportstrekning til nærmeste lokalsykehus. (ca. 2 timer ved bakketransport). Samlet listekapasitet, fordelt på 24 fastlegelister, på vel 18.000 plasser til en befolkning på 20.000 innbyggere. To av listene er vakante og det er ca. 450 ledige plasser på fire av listene, hvorav to av disse er de vakante listene. Befolkningstallet er økende og det har i perioder vært for lav kapasitet i fastlegeordningen i Alta. Akkurat nå vurderes kapasiteten som tilfredsstillende, men marginal. Kommunen har i tillegg til fastlegene også 3 turnusleger. Kommunen har i tillegg to leger som jobber i samfunnsmedisinske stillinger, den ene som 100 % kommuneoverlege og den andre som 100 % assisterende kommuneoverlege med spesielt ansvar for prosjektarbeid knyttet til samhandlingsreformen (sykestue-funksjon med videre). Kapasiteten i samfunnsmedisinsk arbeid vurderes derfor som tilfredsstillende. Kommunen har en turnusplass for fysioterapeut. Legevakten deles på et stort antall leger. På natt er det én lege på vakt, mens det er to leger på dagtid og ettermiddag. Kapasiteten vurderes som robust. Ny akuttforskrift med nye krav til de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus, trår i kraft 1. mai 2015 (felles legevaktnummer 1. september 2015). Målet med endringene i akuttforskriften er å gi befolkningen bedre tjenester, blant annet ved å stille strengere krav til kompetansen hos helsepersonellet og bidra til mer samordnet innsats ved større hendelser. Det er viktig at kommunen har med seg disse endringene i det videre arbeidet med kommunereformen. Kommunens vurdering av fastlege- og legevaktordning Turnover, rekruttering 31

3.9.3 Samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse Fylkesmannens bilde og vurdering av samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse Fylkesmannen har ingen sikker informasjon om kommunens arbeid med samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse. Kommunens vurdering av samhandlingsreformen, forebygging og folkehelse Status og utfordringer knyttet til gjennomføring av reformen. Folkehelse: Ny folkehelselov 3.10 Tekniske tjenester Fylkesmannens bilde og vurdering av tekniske tjenester Renovasjon utføres av det interkommunale selskapet Vefas IKS (Alta, Loppa, Hasvik og Loppa). Kommunen er forurensningsmyndighet på avløp. Fylkesmannen har ikke kunnskap om drift, klagefrekvens og utfall av kommunal saksbehandling for å vurdere kommunens tekniske tjenester. DSB hadde tilsyn med Alta Brannvesen i fjerde kvartal av 2012. Da ble det gitt et avvik på at kommunens internkontroll ikke var tilfredsstillende. Avviket var begrunnet i at det ikke var avsatt tilstrekkelige ressurser til brannforebyggende arbeid og myndighetsutøvelse det var kun gjennomført 51 av 99 tilsyn med brannobjekter type A og 2 av 16 av type B i kommunen. 32

Kommunens vurdering av tekniske tjenester Hvordan er tjenestene organisert i dag (vei, vann og avløp, renovasjon og brann og redning)? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor tekniske tjenester, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? Hvordan er tilgang på nødvendig kompetanse? Hva er fornyingstakten i vann- og avløpsnettet? Selvkostgrad og gebyr for 120 m2 bolig? 3.11 Kultur og kirke Kommunens vurdering av kultur og kirke Hvordan er tjenestene organisert i dag (kulturskole, kino, bibliotek, idrett, lag og foreninger, kirke)? Har kommunen spesielle styrker, svakheter eller utfordringer innenfor kultur- og kirketjenesten, sett hen til kriteriene for å ivareta rollen som tjenesteyter? 33

4 Kommunens rolle som myndighetsutøver Fylkesmannens vurdering av rollen som myndighetsutøver Kommunen har flere ansatte som jobber med miljø (naturforvaltning og forurensning). De har i flere år hatt egen stilling for oppfølging av forsøpling. I prosessen med revisjon av snøskuterløyper i Alta har det vært en god dialog mellom Fylkesmannen og Alta kommune. Kommunens søknad var godt vurdert og dokumentert opp mot de hensyn motorferdselloven og naturmangfoldloven skal ivareta. Det har bidratt til at saken fikk et endelig vedtak relativt raskt sammenlignet med lignende saker. Nye opplysninger indikerer økende dispensasjonspraksis. Fylkesmannen har et inntrykk av at kommunen i hovedsak bruker naturmangfoldloven i sin saksbehandling, med unntak av i saker etter motorferdselloven. Administrasjonen i Alta virker profesjonelle og kunnskapsrike, veldig få saker der innbyggere mener seg usaklig forskjellsbehandlet. Politikerne kan i større grad benytte seg av det fagmiljøet de besitter i sin administrasjon. Alta kommune har 2 stillinger i landbruksforvaltning, og benytter 1,9 årsverk i landbruksforvaltning i egen kommune, i tillegg benyttes 0,1 årsverk i interkommunalt samarbeid med Loppa kommune. Alta er vertskap for en interkommunal stilling som skogbrukssjef for alle kommunene i Finnmark, og Kvænangen kommune i Troms. Vi vurderer at kommunen gjennom flere år har hatt stabil kompetanse og kapasitet, og betjener forvaltningsoppgavene på en god måte. I tillegg har kommunen vært aktiv med utviklingsoppgaver i forhold til landbruksbasert næringsutvikling. Kommunen har som en av få kommuner en oppdatert landbruksplan. Kommunens vurdering av rollen som myndighetsutøver Kommunene utøver myndighet på flere områder. Det innebærer at kommunen fatter vedtak i medhold av lover og forskrifter og bestemmelser i kommunens egne planer. Saksbehandlingen skal både være forsvarlig og effektiv. Kravet til forsvarlig saksbehandling er et grunnleggende forvaltningsrettslig prinsipp, og skal ivareta partenes interesser i alle faser av saksbehandlingen. Formålet er at saker som tas opp til behandling skal få et mest mulig riktig utfall. Effektivitet er grunnleggende i kommunens myndighetsutøvelse. Både innbyggerne, kommunen, næringslivet og samfunnet for øvrig er avhengig av at forvaltningssaker behandles innen en fornuftig tidsramme, og med en grundighet som står i forhold til sakens omfang og kompleksitet, og slik at innbyggerne får avgjort sine rettskrav innen rimelig tid. Hvordan vurderer kommunen sin kapasitet og kompetanse når det gjelder sin oppgave som myndighetsutøver? Hvordan er tilgangen på juridisk kompetanse i dag? 34

Er kommunen avhengig av en eller flere nabokommuner for å levere lovpålagte velferdstjenester? På hvilke juridiske områder har kommunen kjøpt tjenester i 2014? Hvordan er saksbehandlingstidene og kvaliteten på saksbehandlingen? Hva er omfang av klagesaker, og fordeling pr. forvaltningsområde? Har man gode rutiner og systemer for myndighetsutøvelse? Har kommunen utfordringer knyttet til habilitetsrelaterte problemstillinger? Er det utfordringer knytte til offentleglova mht. innsyn og svar på henvendelser? Landbruk, miljø/forurensning, barnehage etc. Vi ber også kommunene fylle ut tabellene nedenfor. Myndighetsutøvelse - nåværende juridisk kompetanse (kryss av) - rådmannens vurderinger Forvaltningslov / offentlighetslov Plan- og bygningslov Lov om barnevern Sosialhjelpsloven Arbeidsmiljøloven Formell kompetanse Erfaringskompetanse Rekrutteringsmuligheter god middels dårlig god middels dårlig god middels dårlig På hvilke juridiske områder har kommunen kjøpt tjenester i 2013? (kryss av) Forvaltningslov /offentlighetslov Plan- og bygningslov Lov om barnevern Sosialhjelpsloven Arbeidsmiljøloven 35

5 Kommunens rolle som samfunnsutvikler Kommunens vurdering av rollen som samfunnsutvikler Kommunenes rolle som samfunnsutvikler dreier seg om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i videste forstand. Rollen favner videre enn de oppgavene en kommune er pålagt å utføre gjennom lover og forskrifter, og er i stor grad basert på samarbeid med og mobilisering av aktører i og utenfor egen kommune. Hvordan er situasjonen i kommunen når det gjelder befolkningsutvikling, næringsutvikling og sysselsetting, ref. beskrivelse i kapittel 1, og hvor ser man sitt utviklingspotensial på disse områdene? I hvilken grad har kommunen kapasitet og kompetanse om samfunnsutvikling? I hvilken grad evner kommunen å gjennomføre vedtak i plan- og utbyggingssaker? Klarer kommunen å legge til rette for en arealbruk og et utbyggingsmønster som er til beste for den enkelte og for samfunnet som helhet? Klarer kommunen å etablere samarbeid, og støtte lokale initiativer, med innbyggere, bedrifter, entreprenører, ildsjeler og frivillige organisasjoner i kommunens samfunnsutviklingsarbeid? Hvordan utfører kommunen sin rolle som tilrettelegger for næringsvirksomhet? Hvordan er markedet for boliger og fritidsboliger i kommunen? Hva gjør kommunen med hensyn til stedsutvikling og det å skape attraktivitet i egen kommune (areal og bygninger, ulike typer stedlige tilbud, stedlig identitet, kultur og omdømme)? Vi ber kommunene fylle ut tabellene nedenfor. 36

På hvilke samfunnsutviklingsområder har kommunen kjøpt konsulenttjenester i 2013? (kryss av) Arealplanlegging Infrastruktur Næringsutvikling / sysselsetting Kultur Utdanning ANDRE OPPGAVER Samfunnsutvikling - bemanning (kryss av) - rådmannens vurderinger Bemanningsnivå i forhold til oppgaver god middels dårlig Arealplanlegging / stedsutvikling Infrastruktur Næringsutvikling / sysselsetting Kultur Utdanning ANDRE OPPGAVER 37

På hvilke samfunnsutviklingsområder har kommunen kjøpt konsulenttjenester i 2013? (kryss av) Arealplanlegging Infrastruktur Næringsutvikling / sysselsetting Kultur Utdanning ANDRE OPPGAVER 38

6. Kommunen som demokratisk arena Kommunestyrevalg 2003-2011, valgdeltagelse i prosent av stemmeberettigede 2003 2007 2011 Kolonne1 Kolonne2 Kolonne3 Kolonne4 2002 Vardø 56,4 62,7 63,3 2003 Vadsø 59,7 60,8 64,5 2004 Hammerfest 50,5 51,2 56,1 2011 Guovdageaidnu Kautokeino 64 62,1 64,9 2012 Alta 49,2 55,2 60,4 2014 Loppa 56,8 70,1 71,6 2015 Hasvik 66,7 73,1 70 2017 Kvalsund 66,2 61,7 59,5 2018 Måsøy 54,5 62,5 63,6 2019 Nordkapp 55,4 58,6 59,3 2020 Porsanger Porsángu Porsanki 55,4 58,7 61,7 2021 Kárásjohka Karasjok 59,5 60,9 67,2 2022 Lebesby 52,3 56,6 54,2 2023 Gamvik 54,5 66,5 67,9 2024 Berlevåg 62,5 66,3 70,8 2025 Deatnu Tana 64,6 65,2 64,9 2027 Unjárga Nesseby 74 77,6 72,3 2028 Båtsfjord 58,6 60,4 66 2030 Sør-Varanger 53,5 57,3 60,9 Kommunens vurdering av kommunen som demokratisk arena Hvordan fungerer lokaldemokratiet i kommunene i dag, og hvilke utfordringer har man på dette området? I hvilken grad har den kommunale administrasjonen nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte? Hvordan oppleves styringen av tjenester som er underlagt interkommunalt samarbeid, sett i et lokaldemokratisk perspektiv? Hvilke opplevelser har man av det økonomiske og politiske handlingsrommet i kommunene, og hva har dette å si for det politiske engasjementet? Hvordan er rekrutteringen og engasjementet for å drive politisk arbeid, jf. nominasjonsprosessen til kommunevalg 2015? Hvilke partier er representert og hvordan er aktiviteten i partiorganisasjonene? I hvilken grad opplever politikerne at de har regional tyngde og slagkraft overfor fylkeskommunale og statlige myndigheter? 39

Hvordan er det politiske samarbeidsklimaet på tvers av kommunegrensene? Hva viser eventuelle undersøkelser som kommunen har gjort mht innbyggernes identitet til bygd, kommune og region? Hvordan drives lokalpolitisk styring-overordnet styring eller detaljstyring? Hvordan er forholdet mellom saksmengde og tid til å drive lokalpolitikk i kommunestyret? Er det en aktiv lokalpolitisk arena (f eks via frivillige foreninger, aksjoner)? 6. Oppsummering av kommunens analyse - egenvurdering Her oppsummerer kommunen sin analyse basert på kriteriene under. 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet 7. Kilder Statistikk er hentet fra: SSB KOSTRA (KOmmune STat- RApportering) Fylkesmannens faktaark om kommunene Utdanningsdirektoratet Folkehelseinstituttet 40

Vedlegg Vedlegg 1: Nærmere om kriteriene for god kommunestruktur Samfunnsmessige hensyn Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Rettssikkerhet Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Kriterier Tjenesteyting Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Myndighetsutøvelse Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Samfunnsutvikling Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Demokratisk arena Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Ekspertutvalget har anbefalt ti kriterier som er rettet mot kommunene, og to kriterier som er rettet mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. Kriterier rettet mot kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 41

3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Kriterier rettet mot staten: 1. Bred oppgaveportefølje 2. Statlig rammestyring Nærmere om kriteriene 1. Tilstrekkelig kapasitet Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til relevant kompetanse. Å få én stilling med god fagkompetanse vil ikke gi grunnlaget for et godt fagmiljø. Til det trenger man også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll og oversikt, og til å utvikle fagområdene. 2. Relevant kompetanse I tillegg til tilstrekkelig kapasitet, er også relevant kompetanse avgjørende for å sikre sterke fagmiljøer og en god administrasjon. Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Innenfor kommunens rolle som demokratisk arena kan en kommunal administrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte bedre den politiske styringen og utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Av hensyn til lokaldemokratisk styring er det avgjørende at kommunen selv kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og ikke er avhengig av samarbeid eller hjelp fra andre. 3. Tilstrekkelig distanse Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i myndighetsutøvelsen, samt at innbyggerne sikres de rettigheter de har etter loven. I tillegg skal 42