Utredning med Scid 2
Problemer ved diagnostisering: Menn nekter da avhengighet blir sett på som svakt og umodent Folk som har akse 1 lidelser føler seg, naturlig nok, mer avhengige. Kulturrelativt mer i kollektivistiske kulturer, som Japan og India - som frembyr mer avhnegige trekk? Kvinnelidelse? Oppmuntret til lydighet og passivitet? Lever alene eller er skilt, mer enn en skulle forvente NB Ikke bare avhengig struktur og relasjonell dynamikk, men kontekst (lav utdannelse)
Avhengighet av andre mennesker er den del av det å være et menneske. Motpolen er ikke uavhnegighet, men autonomi Innenfor tilknytningsteori er et følelsesmessig bånd til omsorgspersonen nødvendig for å sikre overlevelse, og patologiske former for avhnegighet er et utrykk for utrygg tilknytning Se for adaptasjon sunn avhengighet, fungerer bra/dårlig? Moden avhengighet: relasjonssøkende, også for støtte/gjensidig, åpenhet, sensitiv til andres behov, sitiasjonsspesifikk avhnegig atferd Maladaptiv avhengighet: Omfattende (ikke situasjonsspesifikk), rigiditet/lite fleksibel, manglende gjensidighet
Het tidligere infantil eller innadekvat. Litt agorafobisk forlate hjemmet Se etter intensiteten i behovene
Skiftende definisjoner i DSM systemet DSM 1: Passiv-Avhengighet er en undergruppe av P- A PF, karakterisert ved hjelpesløshet, ubesluttsomhet og klengete atferd DSM 2: P-A personlighet ble rubrisert under andre PF, uten nærmere beskrivelse DSM 3: Definert ved 3 kriterier: Passivitet og manglende uavhengighet, underordning av egne behov og mangel på selvtillit DSM 3 R: Utvidet til 9 kriterier, mangel på selvtillit ble fjernet og erstattet med sensitivtet for kritikk
Og inn med kriterier for utrygg tilknytning, som frykt for avisning og separasjon og vanskeligheter med å være alene DSM 4: Få endringer, utover at kriteriet sensitivitet for kritikk ble tatt ut igjen, fordi det ble funnet å kjennetegne mange typer av PF DSM 5: Ute. Bedre med dimensjonal modell, enn terskel? Eller Pers-trekk: 1. Separasjonsangst, 2. Underkastelse, 3. Engstelse
Nokså likt: Begge deler manglende beslutningsevne og evne til å ta ansvar for viktige aspekter ved eget liv uten betydelig støtte fra andre, samt ettergivenhet og tendens til å strekke seg langt for å oppnå omsorg, samt initiativløshet og følelsen av hjelpesløshet og inkompetanse. Forskjell: ICD 10 legger noe mer vekt på passivitet og manglende livskraft, og inkl. de 4 undergruppene passiv, astenisk, inadekvat og selvutslettende PF. I DSM 4 er selvutslettende PF, havnet under PF NOS
Essens: Avhengig PF inneholder to dimensjoner (Gude, m.fl., 2006) 1. Dysfunksjonell tilknytning behov for kjærlighet, fysisk og følelsesmessig nærhet til en tilknytningsperson, og protest mot og frykt for atskillelse fra denne 2. Selvopplevd inkompetanse lav selvfølelse som skaper avhengighet behov for råd, bekreftelse, støtte, samt underkastelse
Definisjon: Vedvarende og overdrevent behov for å bli tatt vare på, og som fører til underdanig klengete atferd, og frykt for atskillelse Minst 5 kriterier av 8
1. Har vansker med å ta dagligdagse avgjørelser, så sant vedkommende ikke mottar en mengde råd og forsikringer fra andre. Selvbilde som avhengig, hjelpeløs, trengende, sårbar, impotent, svak, inneffektiv, underkastende Fører til Lost in life vansker med å ta dagligdagse avgjørelser (klær, regninger, handle). Konsekvens: Uselvstendighet og Hjelpsøkende atferd. Eks. Passiv avhengighet: Ber om råd, bekreftelse forsikringer, trygghet, hjelp og støtte.
2. Trenger andre til å ta ansvaret for de fleste vesentlige områder av livet. NB. Ikke inkl. kun det å få råd fra andre eller en subkulturell forventet atferd Vansker med å klare seg på egenhånd (eks reise) Gjort seg vel avhengige av andre. Økonomi, bosted, transport, barneoppdragelse etc Andre er ansvarlige (for min ensomhet). Få venner
3. Vansker med å gi uttrykk for uenighet med andre av frykt for å miste støtte eller aksept. NB. Omfatter ikke relaistisk frykt for negative reaksjoner Sensitivitet er knyttet til prestasjon, frykt for kritikk og avvisning Gir seg, selv om de vet de har rett. Og ikke minst å ta egne valg (beslutninger).
4. Har vansker med å sette i gang med prosjekter eller gjøre ting på egen hånd. NB: Skal handle om manglende selvtillit når det gjelder egne vurderinger eller dyktighet, heller enn mangel på motivasjon eller energi Vansker med å kommer i gang på egenhånd (initiativløshet) Jeg får det aldri til
5. Går ekstremt langt for å oppnå hjelp og støtte fra andre, enda så langt som til frivillig å gjøre ting som er ubehagelig. NB: Gjelder det å bli likt, ikke andre intensjoner, som f eks. å få en bedre jobb). Konsekvens: Relasjonell underkastelse Fører til overdreven medgjørlighet, pleasing, klenging, passivitet, ettergivelse. Tilbyr seg frivillig å gjøre upopulære ting (spise mat/se filmer de ikke liker). Holdning: Det er ikke så farlig med meg. Så lenge du er fornøyd, er jeg fornøyd.
6. Føler seg uvel og hjelpesløs alene pga en overdreven frykt for ikke å være i stand til å ta vare på seg selv Mistrives alene, - hvordan det skal gå med meg. Affekt: Glad når jeg har sikker tilknytning, frykt når jeg er alene
7. Søker med stor iver etter et nytt forhold for å få omsorg og støtte når et nært forhold tar slutt Vedvarende og overdrevet behov for å bli tatt vare på. Bilde av andre: Andre er effektive og mektige, og jeg trenger deres omsorg Trygghetssøkende - søker tilfredsstillelse i relasjoner. Fornøyd med livet når de får næring fra støttende relasjoner, og hvor de kan være underkastende. Finner nye.
8. Er urealistisk opptatt av frykten for å bli forlatt og måtte ta vare på seg selv Tematisk opptatthet: å hente næring fra støttende relasjoner og holde på/miste relasjoner Redd for å bli igjen alene, da det er ingen til å ta vare på/dra omsorg for vedkommende. Hensikten med all atferd er å oppnå at den andre blir, dvs. unngå atskillelse og å bli forlatt Mange (urealistiske) bekymringer og tro på (magiske) redninger
Forsvar: Regresjon og unngåelse Forlegging oppmerksomheten dreies vekk fra pasienten og mot andre nære. Reaksjonsformasjon sinne mot dominerende andre, kan maskeres som bekymring og underkastelse. Idealisering jo mer avhengig en føler seg, jo større er fristelsen til å idealisere.
Søker (stadig) oppmerksomhet (for sine plager), forståelse, omsorg og sosial kontakt (ikke like interessert i endring ). Jeg har fått et symptom! Symptomene kommer når det skjærer seg i primære relasjoner.
Unnvikende er ofte avhengige, men avhengige har ikke vansker med å bonde med andre, noe unnvikende har. Avhengige driver altså ikke med sosial tilbaketrekning, noe unnvikende gjør. Begge deler lav selvfølelse og sensitivitet for kritikk, men de reagerer forskjellig. De avhengige reagerer med ettergivenhet, de unnvikende trekker seg/unngår relasjoner av frykt for avvisning Når unnvikende er alene føler de seg frie, når de avhengige er alene føler de at de ikke mestrer livet
Unnvikende føler seg sosialt mislykket og uattraktive og bekymrer seg for å bli ydmyket og avist, mens avhengige er bekymret for at de ikke får nok omsorg. Unnvikende handler om overdrevent sjenerthet, avhengig handler om overdrevne avhengighetsbehov.
Både avhengig og ustabile deler tilknytningsproblemene - eks separasjonsangsten, mens de ustabile reagerer med tomhet, raseri, selvskading, manipulatorisk atferd, vil den avhengige reagere med underkastelse, klamrende atferd og snarlig erstatning av omsorgsfigur Begge deler vanskene med å være alene. De ustabile sliter pga indre tomhet og tap av identitet, mens de avhengige sliter pga forestillingen om hjelpeløshet/inkompetanse (og at ingen er der til å hjelpe dem og gi dem omsorg/støtte).
En undergruppe: The help rejecting complainer hører til her den trygge erfaringen ved å mislykkes (samtidig som de kritiserer andre for ikke å stille opp). Denne holdningen må utforskes sinne, skuffelse og skam ligger ofte under
En annen undergruppe: Mot-avhengige; avhengig PF maskert som pseudo uavhengighet. Selvfølelsen hviler på benektning av behov for omsorg. Kan droppe ut, når dette vises. Definerer seg som en andre er avhengig av, og henter stolthet av å kunne ta vare på seg selv Ser på egen og andres emosjonelle behov og sårbarhet med hat i blikket Har ofte en skap-avhengighet rus, partner, mentor, ideologi, sykdom.
Overbeskyttende foreldre skaper forestillingen om at en ikke kan overleve uten mektige og beskyttende foreldre/andre. Autoritære foreldre lærer barnet å se utover for guiding og dirigering, og å underkaste seg andres ønsker Mye (kronisk) syk som barn Separasjonsangstlidelse som barn Essens: Ikke fått den selvtilliten på at de kan klare seg alene (stimulert autonomi).
Psykodynamisk: Problematisk avhengighet skyldes: A) en ubevisst konflikt mellom to ønsker (ønsket om omsorg vs. et ønsket om å konkurrere) B) en impuls - forsvar konflikt (ønske om omsorg vs. forventning til voksen atferd) C) En konflikt mellom behovet for nærhet vs. protest mot/frykt for atskillelse fra denne. Kognitiv teori: Personen har en automatisk tanke om mangel på kompetanse og selv-devaluering. Skjema: Jeg er sårbar, svak og hjelpeløs. Resultat: attribusjon som skaper økt hjelpeløshet og avhengig atferd, som igjen forsterker selvbilde
Sosial læringsteori: Passiv/avhengig atferd er belønnet, har blitt belønnet og blir sett av personen som sannsynlig for at vil bli belønnet Vikarierende læring: sett andre bli belønnet for passivitet.