Mindfulness og medfølelse i møte med det smertefulle

Transkript

1 Mindfulness og medfølelse i møte med det smertefulle Dr. Psychol. Per-Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Professor, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen

2 Mindfulness er en tilstand/holdning av oppmerksomhet på det som erfares her og nå av: Kroppslige sansninger Følelser Tanker Ønsker Å være oppmerksom på at disse tilstandene er forgjengelige Å være åpen for både det som kjennes behagelig, ubehagelig og nøytralt Og hvor en kan møte det som dukker opp i en selv med vennlig akseptering

3 Lidelse som eksistensiell realitet Tap og død Kroppens sårbarhet Ensomhet og atskillelse Overveldelse, traume Ufrihet

4 Noen eksistensielle dimensjoner i mindfulness Værens modus Gjørens modus Overlevelses modus (Aktiv) respondering vs (passiv) reagering Aksept av at det smertefulle er her

5 Å trene på oppmerksomt nærvær Formell praksis å utføre mindfulness øvelser regelmessig/daglig Uformell praksis å være oppmerksomt tilstede i dagliglivets aktiviteter å gå, leke, trene, gjøre husarbeid, spise, lytte til andre etc

6 Når vanskelige følelser slår inn Oppdage og kjenne i kropp og tanke Akseptere Undersøke La være å identifisere seg med

7 Noen generelle effekter av mindfulness (Baer, 2003; Davidson, 2010; Goyal et al 2014; Hölzel, 2011; Hofman & Sawyer et al; Ludwig og Kabat Zinn, 2008) o Økning i positive emosjoner, nedgang i negative (Richard Davidson) o Mulig bedret interpersonlig tilstedeværelse (Richard Davidson, Daniel Siegel) o Mindfulness, emosjonelle endringer og positive endringer i biologiske system; immunsystem, autonomt nervesystem og nevroendokrin fungering (John Cresswell, James Carmody) o Bedret emosjonsregulering og emosjonstoleranse - både psykologiske nevrobiologiske mål (Britta Hölzel, Richard Davidson)

8 o MBCT kan forebygge tilbakefall ved tilbakevendende depresjon (J. Mark Williams) o Nedgang i stressrelaterte plager (Jon Kabat Zinn) o Nedgang i angst, depresjon, smerteplager, (Hofman & Sawyer 2010: Goyal 2014: Strauss et al 2014)

9 Medfølelse og narsissisme i møtet med lidelse Medfølelse koble seg på lidelse, vennlig med den lidende, anerkjenne det menneskelige Narsissisme koble seg av lidelse, være ekstraordinær, spesielt berettiget, beundret Livsperfeksjonisme

10 Livsperfeksjonisme Antakelsen om en komplett livspakke av vellykkethet: ekstraordinær og fleksibel karriere en engasjerende og utviklende fritid stort vennenettverk riktige klær og et forbruk av de rette tingene en sunn og pen kropp positiv selvfølelse lykke definert som behag Gir sterk stimulans til den lille stemmen som forteller at ting burde vært annerledes akkurat nå. Hindrer deg i å gi deg hen til ditt unike, ufullkomne og til tider ubehagelige liv.

11 Den sosiale hjernen Speilnevroner - visuomotoriske nevroner som aktiveres på lik måte når vi ser andres handlinger og når vi utfører dem (Rizzolatti) Hos mennesker og dyr som likner på oss - sterkere forbindelse mellom speilnevroner og forbindelser i hjernen som har med emosjoner å gjøre; fra insula, og videre til amygdala og andre limbiske områder (Lacoboni) Spedbarn får på et nevrologisk plan aktivert følelser i seg selv som de ser uttrykt hos andre (Richard Davidson)

12 Tre grunnleggende motivsystem (Paul Gilbert) Tilfredshet, trøst og sosial trygghet Forsvar angst, aversjon sinne Ekspansivitet, driv og belønning

13 Medfølelse En grunnleggende vennlighet med en dyp oppmerksomhet på ens egen og andre levende veseners lidelse, sammen med et ønske og en innsats for å lette denne lidelsen (Paul Gilbert)

14 Medfølelse og menneskenatur (Keltner) Emosjonell sensitivitet og medfølelse har gitt evolusjonær gevinst, vi er Born to be good Medfølelse er knyttet til trygghet -subsystemet og nevrotransmitteren oxytocin (Keltner/Gilbert) Å gi til andre stimulerer gledefølelse (Keltner) Medfølelse gjør at en føler seg likere sårbare grupper, stolthet gir følelse av å være likere sterkere grupper

15 Selvmedfølelse Å være til stede med egen lidelse, ikke koble seg fra Å forholde seg til egen lidelse, mangler eller nederlag med vennlighet, ikkedømmende Å kunne se sin egen lidelse som en del av den større fellesmenneskelige erfaring

16 Selvmedfølelse og psykisk helse Å gjøre medfølende handlinger gir i seg selv mening og livskvalitet, men må være i balanse med selvmedfølelse. God selvmedfølelse synes å gi opplevelse av glede, optimisme og velvære (Neff, 2007) Ungdoms selvmedfølelse synes påvirket av foreldrenes medfølelse og støtte når de opplever vansker (Neff 2010) Selvmedfølelse viktigere enn selvfølelse (self esteem) for å takle nederlag, og innebærer også å i mindre grad sammenlikne seg med andre og prøve å være bedre enn andre (Neff, 2008).

17 Selvmedfølelse synes å gi mindre angst for nederlag og gjør at en har mindre angst etter nederlag. Når elever ikke får til det de ønsker på skolen, kan de med god selvmedfølelse lettere lære av det som gikk galt, heller enn å bli redd og trekke seg vekk (Neff, 2007). De synes også bedre å kunne forholde seg konstruktivt til kritikk. (Leary, 2007)

18 Selv-evaluerende splittelse kritisering og pressing av selvet Tenkning har form av indre dialog/samhandling (Vygotsky, Mitchell), både konstruktivt og destruktivt Den destruktive indre kritiker eller introjekt stimulerer maladaptive følelser: a)kjenne seg verdiløs og mislykket (skam) b) kjenne seg skjør og hjelpeløs (engstelse) (Greenberg & Paivio, 1997)

19 Den destruktivt skamproduserende indre kritiker - Du er kun bra nok om du - Du burde ikke føle slik - Du burde ikke tenke slik - Kroppen din er ikke god nok, du er stygg, feit etc - Du burde ikke bli syk, det er din feil, du - Du klarer aldri å yte nok, du er lat, dum etc - Du er den eneste som sliter med - og du fortjener ikke å ha det bedre

20 Den angstproduserende indre kritiker - Noe veldig galt kan skje dersom du ikke passer på - Dersom du ikke lykkes med, så - Dersom du føler, så vil det gå galt - Dersom du stikker deg frem, så» - og du fortjener ikke å ha det bedre.

21 Prinsipper for arbeidet med destruktive selvkritikk Den indre kritiker trenger å kunne observeres/artikuleres for å endres. Utforske hvordan det er å bli angrepet av den indre kritiserende stemmen, bygge opp selv-empati og selvmedfølelse. Å kunne snakke tilbake til den indre kritiker, uttrykke behov, transformere den. Å få tilgang til alternative antakelser og følelser (selvmedfølelse).

22 Dette var vondt, nå trenger jeg å gi meg selv ekstra vennlighet. Vi mennesker opplever iblant slik smerte, jeg er ikke alene om det. Det vekker smertefulle følelser, de er også en del hva som bor i meg, og de trenger å få lov å være der