Gode grep for eldres helse Hvor går geriatrien?



Like dokumenter
Fra geriatriens hjemland og litt surfing på eldrebølgen Hospitering i Nottingham og Japan høsten 2013 GerIt 1. april 2014

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas?

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Bred geriatrisk utredning og behandling

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen

SENTER FOR ELDREMEDISIN

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

Forundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Geriatri. Jurek 2016

Innhold. Forord Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer Hjemmesykepleie som fagområde Pasientens hjem som arbeidsarena...

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover

Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august Morten Mowe

Glemmes de eldre i dagens helsetjeneste? Trond Egil Hansen

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Virtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold. Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Styresak Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten

Pasientforløp kols - presentasjon

Helsetjeneste på tvers og sammen

Trengs det leger på sykehjem?

Når gamle blir syke. 17. oktober, Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Opp å gå etter brudd POP

Virtuell avdeling i hjemmesykepleien bedre overgang fra sykehus til hjemmet? Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Skrøpelige syke eldre

Den skrøpelige gamle pasient

TRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Behandlingsavdeling ved Storetveit sykehjem 10 års erfaring

Virtuell avdeling- forsvarlig utskrivning fra sykehuser pasienten klar for innskrivning i kommunen?

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Underernæring og sykdom hos eldre

Plan for legetjenesten i Bodø kommune

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Akuttgeriatri - pleietung avdeling i teknologitungt sykehus

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem Stephan Sudkamp

Pasient- og brukerombudet

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall

Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget

Trengs det leger på sykehjem? Knut Erling Moksnes, geriater Sykehjemslege 60% Marka helse- og omsorgssenter avdeling 2

Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Prosjekt Samarbeid og kompetanseoverføring mellom første- og andrelinjetjenesten

Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin?

Pasientsentrert helsetjenesteteam

Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF v/ gruppeleder Glenn Haugeberg

Halvannenlinjetjeneste i Bergen kommune. En seng på veien hjem

Alle brukerne av hjemmetjenester. Møter i bofellesskapene omsorgsboligene. Innbyggerne vha. internett. Kommunestyret Alle ansatte

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Helseregion Stavanger. Martha Therese Gjestsen PhD kandidat Koordinator SESAM intervensjonsteam

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

Sykestuemedisin skusler vi bort arven?

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Hjemmesykepleie. Helsehjelp i hjemmet. Generelt. Alternativt navn Helsehjelp i hjemmet. Fagområde. Alle tjenester A-Å Omsorg.

Del 1 Alderdommen... 13

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013

Fremtidens helsetjeneste krever ny kunnskap? Elizabeth Kimbell Sykehjemslege Levanger kommune

Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Medisinsk kompetanse på sykehjem

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Hvordan unngå sykehjemskø?

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Kurs i Lindrende Behandling

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Ambulant KØH. Fase 1: Fase 2: Fase 3: Erfaringer og prosess

Bevegelsesvansker og fall hos eldre

Forbedringsarbeid Enhet Sandnessjøen. Ann Karin Kjeldsand Kvalitetsrådgiver

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

I samme båt. Hulda Gunnlaugsdòttir, direktør Helgelandssykehuset HF Samhandlingskonferansen Helgeland 2018

Transkript:

Gode grep for eldres helse Hvor går geriatrien? Eldrebølgen: Drukne, svømme eller surfe? Marit Apeland Alfsvåg Geriater 5. juni 2014

Hva er geriatri? Hvor står geriatrien? Hvor kommer geriatrien fra? Hvor går geriatrien?

Geriatri definisjon Indremedisinsk subspesialitet for gamle, skrøpelige pasienter Fysiske, psykiske, funksjonelle og sosiale aspekter ved medisinsk ivaretakelse av eldre pasienter. Tverrfaglig utredning og behandling av eldre pasienten ved akutte og kroniske sykdommer, forebyggende arbeid, rehabilitering og omsorg ved livets slutt.

Geriatri og geriatere og geriatriske avdelinger Gresk: geron: gammel iatros: lege Lege for gamle Spesialisering innenfor ergoterapi, fysioterapi, sosialfag, sykepleie mm

Gamle mennesker Eldre eller gammel? Frisk eller skrøpelig? Rask innsats på tvers av helsevesenet når friske gamle får funksjonssvikt. Skrøpelige gamle har små restressurser

Når gamle blir hjelpetrengende - akutt eller kronisk? Sykdom eller aldring? Akutt funksjonssvikt er alltid sykdom Kronisk funksjonssvikt er kroniske sykdommer senfølge av skader og sykdommer aldring Ofte akutt på toppen av kronisk (den typiske akuttgeriatriske pasient) sykdommer senfølger av sykdom og skade aldring

Geriatriske giganter Fall Delir/Forvirring Demens Depresjon Underernæring Urininkontinens Sansesvikt Multifarmasi Svikt i det sosiale støttesystemet

Bred geriatrisk utredning Comprehensive Geriatric Assessment Rask og bred utredning, behandling og samtidig rehabilitering/mobilisering Dokumentere konsekvenser Reduserer liggetid og komplikasjoner Redusert dødelighet Bedret kvalitet og pårørendetilfredshet Lavere omsorgsnivå enn behandling ved vanlig medisinsk avdeling

Akutt syke gamle ideelt behandlingsforløp Innleggelse Diagnostikk Medisinsk behandling Forebygge komplikasjoner (fall, delirium ) Rehabilitering

Norge 2014-2030 Vi er på vei inn i eldrebølgen sammen med mange andre land Befolkning 2014: ca. 14 % over 65 år Befolkning 2030: ca. 23 % over 65 år

Hjelpebehov hos gamle i Norge 2014 Over 65år 20% år får hjemmehjelp eller hjemmesykepleie 5% bor i omsorgsboliger eller bofellesskap 6% bor på sykehjem Over 80 år: Over halvparten får hjelp av det offentlige i det daglige Ansvarsfordeling Økonomisk og administrativt skille mellom stat og kommune

Geriatri i Norge 35-45% av pasienter i medisinske avdelinger er 75+. 11% av disse=ca. 4% har typiske geriatriske problemstillinger Geriatrisk seksjon på de fleste sykehus Forskning på «de geriatriske giganter» Sykehjem med geriatrisk spesialitet Samarbeid kommune/sykehus Samhandlingsgeriater

Geriatri på sykehus i Norge Store lokale variasjoner. Geriatriske, spesialiserte sengeposter på de fleste mellomstore og store sykehus. Geriatriske poliklinikker Demens, fall, multifarmasi, multimorbiditet Ortogeriatri Slagbehandling og rehabilitering Samarbeid alderspsykiatrisk og geriatriske sengeposter og poliklinikker

Norsk Geriatrisk forening Norsk geriatrisk forening 1973 Underspesialitet til indremedisin 1975 Fokus på utdanning av nye spesialister i geriatri, støttet av dagens helsepolitikk Forskning og fagutvikling Europeisk kongress (EUGMS) september 2015 i Oslo

Geriatriens historie England på begynnelsen av 1900- tallet Lite interesse for gamle og fattige Passiv oppbevaring av gamle og fattige på fattighus og fattigsykehus Marjory Warren «The mother of geriatrics» 1897-1960 Ansvar for 714 kronisk syke, gamle og fattige pasienter. Første geriatriske enhet CGA og tverrfaglig rehabilitering Renovering. Holdningsendring. Utskrivning Sengetallreduksjon fra 714 til 240 Opprettet den nye spesialiteten geriatri

Dr Marjory Warren (1897-1960)

Britisk helsevesen 2014 Todeling NHS National Health Service Gratis helsetjenester i sykehus og kommune Clinical Committees med allmennpraktikere Social Services. Egenbetaling. Omsorg, bolig. Sykehjem, NHS eller privat: Det gis per i dag ikke i.v. på Nursing Homes Tilsynslegene er vanligvis allmennpraktikere

Geriatri i England Nottingham 2014 Geriatere er den største legegruppen på sykehus i England 10% av alle senger på Nottingham sykehus er geriatriske. Utvikling av sykehjemsmedisin i startgropen Mange sykehjemspasienter innlagt på sykehus for i.v.- behandling Rivende utvikling Samhandling!

Geriatri i Nottingham Utvikling innad i sykehuset Hver geriater sitt område innad i sykehuset og/eller ut i kommunen Kvalitetspådriver for alle innlagte pasienter Systematiserte preoperative vurderinger Obligatorisk og systematisk ortogeriatri Medical and Mental Units

Områdegeriatri og samhandling (NHS) Samhandling Hjemmebesøk Sykehjemsbesøk Bro mellom sykehus og kommune Samhandling og brobygging i fokus. Ikke ført til flere innleggelser. Ikke dyrere!

Support to Thrive 6 Strategic Priorities aligned to levels of care Choose to Admit SCOPES (planned care only) Support to Thrive Transfer to Assess Comprehensive Geriatric Assessment (CGA) Pathway Standards - time based Enabling sub groups - Outcomes & Commissioning, Communications & Consultation, Workforce Planning Enabling approach - SHARING of information, risks, challenges, successes etc. will be key

Geriatri og eldreomsorg i Uganda Voice of the elderly Velferd og støtte til gamle, skrøpelige mennesker Gangvansker i vanskelige terreng Toaletter som kan brukes av skrøpelige med dårlig balanse Ernæring. Mais er vanskelig å tygge! Egnet sted å bo Ensomhet og raknende familiestrukturer Sikkerhet

Geriatri i Japan Helsetjenester for gamle inspirert av systemene i Skandinavia Bestillerkontor, soner, hjemmetjeneste Økt fokus på å behandle de gamle hjemme eller i nærmiljøet 5-trinns funksjonsstige. 4-5 svarer til behov for heldøgnstilsyn og innleggelse på institusjon

Japan 2014 Et glimt inn i framtiden Et samfunn som svømmer gjennom bølgen Selvstendighet Utnytting av ressurser hos eldre Respekt for eldre ligger i kulturen Vekst i kommunen, ikke sykehus Geriatere og eldreleger går ut i samfunnet/kommunene

Hvor går geriatrien i Norge?

Seleksjon og systematikk Eldrebølgen som mulighet og utfordring Alderskriterier stadig mindre viktig Screening og risikovurdering Forebyggende fokus i samfunnet Ikke sykeliggjøre de friske, robuste eldre. Eldre som økende ressurs. Karriere nr 2 Obs aktiviserende vs passiviserende begreper

Gode råd fra klok, gammel dame Ingrid Espelid 90 år 3.juni 2014 Spise sunn, balansert og innbydende mat, være fysisk aktiv og nyte gode venners selskap. -

Allmennpraktikere med sentral funksjon for gamle og skrøpelige Sentral aktør i forebygging Oppdager svikt tidlig Bidrar til tidlig intervensjon Økende kompleksitet gir økt spesialistbehandling Fastlegen må få arbeidsvilkår for beholde oversikt og helhetsforståelsen Store utfordringer mhp medisinering og komplekse sykdomsbilder Tidkrevende!

Sykehusgeriatri Helsemyndigheter ønsker kortere sykehusopphold Geriatriske seksjoner skal ikke nødvendigvis vokse, men styrkes i effektivitet og kompetanse og være ressurs innad på sykehus og ut mot kommunen Utdanning av nye geriatere Spisskompetanse og forskning

Sykehjemsmedisin Oppstått som egen spesialitet på sykehjem Sykehjem har mange felles pasientgrupper med geriatrien, men har mer enn indremedisin Kirurgiske pasienter, amputerte, slagpasienter, palliative enheter Tverrfaglig, systematisk arbeidsmetode Vil spesialitetene møtes?

Hjemmebehandling? «Sykehuset kommer hjem til pasienten» Sykebesøkets renessanse? Egne allmennpraktikere for gamle?

Samhandling Økende befolkning i høy aldersgruppe Økende kompleksitet i pasientgruppen Ansvarsforskyvning fra sykehus til kommune Sømløs overføring av pasienter og kompetanse kommune-sykehus-kommune Økonomiske utfordringer

Samhandling?

Gruppesurfing En bølge kommer og går igjen Sikre verdig og riktig behandling for gamle, men ikke glemme de unge Bruke riktige ressurser og lære av hverandre Geriateren: en ressurs blant mange Samhandling!