Teknologibruk er vanskeleg

Digitale ferdigheter i den norske skolen KVUC, København Rune Johan Krumsvik Professor, dr.philos Universitetet I Bergen Teknologibruk er vanskeleg Disposisjon 1. Digitale ferdigheter 2. Digital kompetanse for lærere 4. Klasseledelse og digital kompetanse 5. Digital kompetanse for elever 1

Læreren I den iltre diskusjonen som bestandig raser om reformer og bøker og bygninger og karakterer, glemmes det i forbløffende grad hvor viktig en lærer kan være. ( ) Spør hvem som helst - det er læreren man husker fra skolen. Ingenting kan danke ut en lærer som inspirerer. Ingenting absolutt ingenting - kan erstatte utstrålingen fra et entusiastisk menneske. Jan Kjærstad Oppdageren Læreren i dagens digitale klasserom Den norske skolekontekst Stortingsmelding nr. 11 (2008-2009) om lærerutdanning Kunnskapsløftet (KD 2006) Opplæringsloven (Lovdata 1998) 2

Hvordan vurderer du som KVUC-lærer denne læreren sin påstand? (summing to og to) 1. Jeg er i stor grad enig i det hun sier 2. Jeg er i noen grad enig i det hun sier 3. Jeg er i mindre grad enig i det hun sier 4. Jeg er i liten grad enig i det hun sier 5. Jeg er ikke enig i det hun sier i det hele tatt 6. Vet ikke 43% 23% 14% 10% Jeg er i stor... Jeg er i noen... Jeg er i mindr... Jeg er i liten... Jeg er ikke en... 9% 0% Vet ikke Hva er digitale ferdigheter? Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk (Utdanningsdirektoratet 2012: 6). Digital kompetanse Lære for å bruke og bruke for å lære Kunnskaping Lære for å bruke Bruke for å lære Perceived affordances Real affordances 3

Hvorfor digitale ferdigheter? Samfunnmessig forandringer Den digitale revolusjon (Castells 2001) Metaanalyser (Tamim et al. 2011) Computer Assisted Instruction: effektstørrelse på 0.37 (Hattie 2012) Interactive video methods: effektstørrelse 0.52 (Hattie 2012) Multimodalitet og multimedia Coherence Principle: Elever lærer bedre når unødvendige ord, bilder og lyder er ekskludert i steden for inkludert Modality principle: Elever lærer bedre fra animasjoner og tale, enn fra animasjoner og skjermtekst (Mayer 2001, 2004, 2009). ( ) Context is not always everything, but it colors everything (Pajares 2006: 342). Digital kompetanse for lærere Digital kompetansemodell for lærarar Innovasjon Appropriering Adaptasjon Adopsjon DIGITAL D A I G 4

Lærerens didaktiske IKT-bruk Kompetanse Vurdering Kompetansemål Fag Hva slags digitale verktøy bruker du som KVUClærer mest i undervisningen? 1. Sosiale medier (Youtube,Facebook, etc.) 2. Standardverktøy (Word, Powerpoint, Google, etc.) 3. Digitale læremiddel (spesielt utviklet for fagene, f.eks. prosjekt e- læring KVUC) 4. Andre digital verktøy 5. Vet ikke 61% 11% 14% 10% 4% Sosiale medier... Standardverktø... Digitale lærem... Andre digital... Vet ikke Digital kompetansemodell for lærarar 10 9 Innovasjon 8 7 Appropriering 6 5 Adaptasjon 4 3 Adopsjon 2 DIGITAL D A I G 1 5

Hvordan vurderer du som KVUC-lærer din egen digitale kompetanse? (på en skala frå 1-9) 1. Lav digital kompetanse 0% 1% 3% 5% 10% 17% 17% 26% 2. * 3. * 4. * 5. Middels digital kompetanse 6. * 7. * 8. * 21% 9. Høy digital kompetanse «(...) educational technology in general, is only as good as the teacher who use it» (Castells 2001, s. 258) Hvilken digital kompetanseheving trenger du mest som KVUC-lærer? 1. I grunnleggende IKT-bruk 2. I faglig IKT-bruk i selve undervisningen 3. I hvordan veilede elevene i digitale læringsstrategier 4. Andre digitale kompetansebehov 5. Vet ikke 0% 31% 43% 18% 8% I grunnleggend... I faglig IKT-b... I hvordan veil... Andre digitale... Vet ikke 6

Kompetanseheving innen digital kompetanse Digital kompetanse SWOT-analyse, lærer Positivt egativt Styrke Svakhet Digital kompetanse Muligheter Trusler «IKT, særlig bærbare PCer, blir tatt i bruk i stadig større grad i skolen. Mange elever er vante med bruk av PCer, nettsamfunn og dataspill hjemmefra, og nettilgang i klasserommet kan for noen gi mulighet for å bruke PC til aktiviteter som ikke er relatert til undervisningen. Tilgang til nettet og andre IKT-aktiviteter må styres som en del av ledelsen i klasserommet og arbeidet med nettvett (KD 2008:74). 7

Trygghet i klasseledelse med og uten PC Trygghet i PC-bruk i undervisning Denne variabelen var også negativt korrelert med utanomfaglig bruk av PC. Dette vil si at de som oppga å være svært trygge i undervisning med PC opplevde i mindre grad av utanomfaglig bruk av PC. Hvor er du som KVUC-lærer tryggest i klasseledelse? 1. Jeg er tryggest i klasseledelse uten PC i undervisningen 2. Jeg er like trygg i klasseledelse både med og uten PC i undervisningen 3. Jeg er tryggest i klasseledelse når jeg bruker PC i undervisningen. 4. Vet ikke 63% 25% 5% 7% Jeg er trygges... Jeg er like tr... Jeg er trygges... Vet ikke Klasseledelse i den digitale skolen. 3 1 2 Digital kompetanse 4 1 Digital kompetanse 2 3 4 Lærebok og dig. læremiddel Klasseleiing Læringsstrategiar 8

Gap Hvofor er det slik? Ulike forventninger til IKT-bruk Ulike bruksmønster Ulikt syn på regler for PC-bruk. Etiske utfordringer. Elevar Lærarar Storebror ser deg Elevenes digitale livsstil i klasserommene Utanomfaglig bruksmønster Maskerer elevene sin digitale livsstil og gode teknologitilgang, digitale skiller på bruksmønster? Kan man «trigge» elevene til mer refleksjon rundt eget bruksmønster? http://ndla.no/nb/node/9143 4 9

Elevane sin digitale livsstil i klasseromma Digitale skiller på bruksmønster Digital Matteus-effekt Tilpasset opplæring Skolen som sosial heis Digitalt kompetente heisførere Elevane sin digitale livsstil i klasseromma Kjønnskiller oen kjønnsskiller på bruksmønster Digitale læringsstrategier? Siste PISA-studien viser at jentene klarer seg best (Frønes et al. 2011). oen indikatorer for god klasseledelse Ut fra ulike metaanalyser (Marzano 2003) og funnene fra Rogalandsstudien utkrystaliserer det seg noen indikatorar for å lykkes med klasseledelse i digitale klasserom: Klare fellesregler for PC-bruk i klasserommet Klar dramaturgi og klare rutiner i undervisningen Svært god planlegging av undervisningen Tydelig struktur i undervisningen Markert læringstrykk og lærarengasjement øye planlagt underveisvurdering i timene «Målstyring» i teknologirike klasserom God elev-lærar relasjon «Den vandrende pedagog»... 10

Summing på 2 og 2. Videocase Analyser innholdet i videosnutten om «stille forstyrrelser» i undervisningstimane (for eksempel sosiale medier, mobiltelefoni, etc.) Diskuter aktuelle tiltak tilpasset det skoletrinnet du som KVUC-lærer underviser på Kva mener du som KVUC-lærere man bør forholde seg til stille forstyrrelser i undervisningstimene (dvs. Facebook, chat, sms, og lignende ). 1. Dette må man som KVUC-lærer akseptere 2. Dette må man som KVUC-lærer akseptere til en viss grad 3. Dette må man som KVUC-lærer ikke akseptere 4. Vet ikke Dette må man s... 63% 32% 2% 3% Dette må man s... Dette må man s... Vet ikke Secondary indicator 1 Klasseledelse 11

Digital kompetanse for elever Digital kompetansemodell for lærarar Innovasjon Appropriering Adaptasjon Adopsjon Fagleg IKT-bruk DIGITAL D A I G Elevenes digitale kompetanse Referanserammen for elevane sin digitale kompetanse i stor grad er basert på deres fritidsbruk av teknologien (perc. aff.) Dermed blir det ein diskrepans mellom teknologi som er utviklet for en kontekst (fritid, sosiale behov) og som blir plassert inn i en annen kontekst (klasserommet, faglige fokus) uten faglige rammer. Real affordances og faglig bruk av sosiale medier er ikke oppdaget og er lite realisert. Elevanes digitale kompetanse Mye tyder på at elevene forveksler grunnleggende ferdigheter med elementære ferdigheter En studie av Ottesen og Møller (2010) viser også at ansatte i skolen ofte oppfatter begrepet grunnleggende som det same som elementære dette gjelder spesielt for digitale ferdigheter. Egeberg et al (2012) påpeikar at: «Key Competences, ble i orge oversatt til grunnleggende ferdigheter, med «grunnleggende» i betydningen av «avgjørende for læring og utvikling», ikke i betydningen elementære eller første stadium» (Egeberg et al 2012: 21). 12

Digital kompetanse SWOT-analyse, elev Positivt egativt Styrke Svakhet Digital kompetanse Muligheter Trusler Hvilken type digital kompetanse mener du elevene ved KVUC har (summing to og to)? 1. Den er mest teknisk orientert 2. Den er både teknisk- og fagleg orientert 3. Den er mest faglig orientert 4. Annen 5. Vet ikke 32% 32% 5% 22% 10% Den er mest te... Den er både te... Den er mest fa... Annen Vet ikke Digital kompetanse for elever Digital kompetansemodell for lærarar Innovasjon Appropriering Adaptasjon Adopsjon Fagleg IKT-bruk DIGITAL D A I G 13

år du får tilsendt en lang, viktig tekst på e-post skriver du den ut eller leser du den på skjermen? 1. Jeg leser den på skjermen 2. Jeg skriver den ut 3. Det varierer 4. Vet ikke 62% 26% 13% 0% Jeg leser den... Jeg skriver de... Det varierer Vet ikke Digitale læringsstrategier Kravene til navigering i den digitale leseprøven er beskjedne, men mange elever strever likevel. Selv når det blir gitt en eksplisitt instruksjon, mislykkes mange elever med å finne fram til riktig side. Lærere bør derfor være forsiktige med å tro at 15- åringer vil kunne navigere på en god måte blant alle de mulighetene som nettet gir dem (Frøhus et al. 2011:10, OECD 2011).. 1 2 Tekst 5 Multimodalitet Bilde 4 3 Animasjon Video Digital lesing og digitale læringsstrategiar Avkode Forstå Digital lesing Interaktivitet Multimodalitet Hypertekstar 14

Digitale læringsstrategier Feedback (Hattie & Timperley 2007) Feed up Feedback Feed forward Bruk av digitale læremiddel Feed up, Feedback og Feedforward (Hattie & Timperley 2007) ivå Feed up Feedback Feedforward Døme Oppgavenivå Hvor godt er oppgaven forstått og utført? Prosessnivå Prosessene som trengs for å forstå og utføre oppg. Selvreguleringsnivå Selvvurdering, egenkontroll og regulering av handlinger Hvor skal jeg? (kompetansemål og forventingar) ) Hvordan har jeg gjort det? (prestasjonsnivå) Hva skal jeg gjøre for å nå målet (prest.forbetring) Kompetansemål Personnivået Personleg vurdering (helst 44 ros) og kjensler back Avslutning 1. Digitale ferdigheter 2. Digital kompetanse for lærere 3. Klasseledelse og digital kompetanse 4. Digital kompetanse for elevene 15

ettlenker knytt til foredraget ettressurs for lærere http://delogbruk.no/ Forskingsrapport om IKT og klasseledelse http://folk.uib.no/pprrk/forskingsrapport_klasseleiing_og _IKT.pdf Kjelder Castells, M. (2001). The Internet Galaxy. Reflections on the Internet, Business, and Society. Oxford: Oxford University Press. Egeberg, G., Guðmundsdóttir, G.B., Hatlevik, O.E., Ottestad, G.,, Skaug, J.H. og Tømte, K. Monitor 2011. Skolens digitale tilstand. Oslo: Unipub. Erstad, O. Addressing the complexity of impact A multilevel approach towards ICT in education. In Assessing the effects of ICT in education. Brussel-OECD. Frønes, T, arvhus, E og Jetne, Ø. (2011). Elever på nett. Digital lesing i PISA. Oslo: ILS, UiO. Hattie, J. & Timperley, H. (2007). The Power of Feedback. Review of Educational Research, 1 (77), 81-112. Jiang, L., & Elen, J. (2011): Why do learning goals (not) work: a reexamination of the hypothesized effectiveness of learning goals based on students`behavior and cognitive processes. Educational Tech Research Dev, 59:553-573. Johannesen, Ø. (2009). In search of the sustainable knowledge base: multi-channel and multi-method? In Assessing the effects of ICT in education. Brussel-OECD Krumsvik, R. (2007). Skulen og den digitale læringsrevolusjon. Oslo: Universitetsforlaget. Kjelder Krumsvik, R., Ludvigsen, K., & Urke, H. B. (2011a). Klasseleiing og IKT I vidaregåande opplæring. Forskingsrapport. Universitetet I Bergen. Bergen: UiB. Krumsvik, R. (2011b). Den digitale lærer. Oslo: Pedlex. KD (2006). Læreplan for den 13-årige grunnopplæringen. Oslo: Statens Forvaltningsteneste. Kunnskapsdepartementet (KD, 2008). Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008), Kvalitet i skulen. Oslo. Statens forvaltingsteneste. Mayer, R. (2009). Multimedia Learning. London: Cambridge University Press. Mayer, R. (2002). Aids to computer-based multimedia learning. Learning and Instruction, 12, 107-119. Maagerø, E., Krumsvik, R., Torvanger, D. og Hoem, T. (2011). Grunnleggende ferdigheter, 5-10. I Postholm, M.B., Haug, P., Munthe, E. og Krumsvik, Lærerarbeid for elevenes læring, 5-10 (s. 65-118). Kristiansand: Høyskoleforlaget. ordenbo, S.E., Søgaard Larsen, M., Tiftikci,., Wendt, R.E., & Østergaard, S. (2008). Lærerkompetanser og elevers læring i førskole og skole - Et systematisk review utført for Kunnskapsdepartementet, Oslo. I: Evidensbasen. København: Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning, DPU, Aarhus Universitet. 16

Kjelder (forts.) OECD (2009). Assessing the effects of ICT in education. Brussel: OECD. Ottesen, E. & Møller, J. (2010). Underveis, men i svært ulikt tempo: et blikk inn i ti skoler etter tre år med Kunnskapsløftet. Delrapport 3. Underveisanalyse av Kunnskapsløftet som styringsform (Vol. 37/2010). Oslo: IFU STEP Pachler,., Mellar, H., Daly, C., Mor, Y., Wiliam, D. (2009): Scoping av vision for formative e-assessment: a project report for JISC, version 2.0. London: Leading education and social research. Pajares, F. (2006). Self-efficacy during childhood and adolecence. In F. Pajares & T. Urdan (Eds.), Self-efficacy beliefs of adolescents (pp. 339-367). Greenwich: Information Age Publishing. Shute, V. (2008). Focus on formative feedback. Review of Educational Research, 1 (78), 153-189. Smith, K. & Krumsvik, R. (2007). Video papers - a means for documenting practitioners' reflections on practical experiences: The story of two teacher educators. Research in Comparative and International Education, 2 (4), 272-282 Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) (2003). Program for digital kompetanse 2004 2008. Oslo: Statens Forvaltningsteneste. 17