Viktige veivisere for videre utvikling av praksis på skole- og skoleiernivå Eller; finnes det et liv etter prosjektperioden? Læringens uvurderlige spørsmål; finnes det en underveisvurdering her? Som er fremoverrettet?????
Noen implisitte og noen eksplisitte veivisere!
Kila skoles utviklingsområder Småtrinnet: Fagsamtalen, utviklingssamtalen, elevsamtalen; begrepsavklaring i voksengruppen Taksonomi; bruke denne mer i samtalene Ståstedanalyse, sterke/svake sider Mellomtrinnet: Anvende og synliggjøre taksonomi i klasseromsakt og enesamtaler. Feedbackprosesser, med vekt på de fire kategorier Utvikle spørsmålsbank til bruk i fag og elevsamtaler Ungdomstrinnet: Team 8.1: Videreutvikle utviklingssamtalen i retning elevens overtakelse Team 8.2: Elevsamtalen; fokus på sosiale ferdigheter/holdninger Team 9: Vurderingsdialogg; spesielt fokus på enkeltelever som lever tilbaketrukket Team 10: Fagsamtalen; fokus på avgrenset tema som tas opp og oppfølgingsspørsmål+ de fire prinsippene.
3 ettertenksomheter Burde vi ikke tenkte på dette før? At alt har en ende..så også nasjonale prosjekter! Prosjekter som utviklingsforløp, en relativ forutsigbar affære, nettverk bygger på en annen logikk Viktig påminning; Gjør som reven; Planlegg utgang når du planlegger inngang!
Hvor har aktivtetene i VFL tatt veien? Tilpasningsorientert; Mål og oppgaveorientert i den forstand at kjente svar finnes og skal tilegnes. Eks? Sikter mot stabilitet og kontinuitet Utviklingsorientert; Deltakerne selv identifiserer og formulerer handlinger og forutsetninger disse bygger på Eks? sikter mot uforutsigbarhet, overraskelser og er grunnlag for innovasjoner (Björn, Ekman, Svensson 2002)
Etter 12 mndr og det er 4 igjen (Noen tendenser.fra underveisrapporten) Mens.ser andre ut til å streve med å få nettverkene til å fungere godt og komme ordentlig i gang med systematisk forbedring av praksis
Etter 12 mndr (og det er 4 igjen) beskrives utviklingsarbeidet generelt sett som godt i gang, men at det er lang vei igjen. (utviklingsarbeid forstått som veibygging)
Praksis som stykkgods Gjennomgående, men det er fremdeles et stykke igjen!
Smittebærere og i et fylke rapporterer om at i de mindre kommunene har dette smittet over på skoler som ikke deltar direkte i prosjektet
Hva er sett så langt om endringer på vei? Fra skole eierne: Ledelsens betydning Kollektive læringsprosesser Tid Ekstraressursens betydning Inspirasjon på møteplasser Fokus Nytteverdiens betydning
Og hva blir viktig videre..sier skole eierne (som dermed har pålagte seg selv oppgaven.) Jakten på å erobre felles forståelse og praksis Fokus på objektet; de fire roser Læreplanarbeidets betydning; dvs oversetting og tydeliggjøring av målene
Og hva blir viktig videre..sier skole eierne (som dermed har pålagte seg selv oppgaven.) Jakten på å erobre felles forståelse og praksis Fokus på objektet; de fire roser Læreplanarbeidets betydning; dvs oversetting og tydeliggjøring av målene Få til spirit ift vaaaaaaaaarig endring..
Oppsummeringen så langt: Variasjon og økt bevissthet!
Oppsummeringen så langt: Variasjon og økt bevissthet! OG HVOFOR DET MÅ BLI SÅNN!!!
Læreres læring; profesjonell utvikling Å forandre vurderingspraksis må ha som mål å forandre forståelse for vurderingens betydning for læring, ikke bare teknikker som vises i nye handlinger Diskusjoner må ivareta underliggende prinsipper og invitere hvorfor spørsmålet inn Handler om å både adoptere idèer, men også adaptere (tilpasse) idèer, DVS Å OVERSETTE Mangel på grunnleggende forståelse kan medføre avvisning av idèer og ny praksis.
Begrunner sine valg og handlinger om Vurdering HENSIKT Økt bevissthet om læringsmål Tolker lp kompetansemål mot lokale læringsmål usterer undervisningen med utg pkt i elevens læringsmulighet Involverer foresatte og gjør dem kjent med kjennetegn Vurderingskultur i endring Konstruktive faglige tilbakemeldinger Involverer elevene i vurderingsarbeidet Drøfter skolens vurderingspraksis med kollegaer Lærersamarbeid om de faglige krav og nivå på disse Bruker varierte vurderingsformer, logg, mapper, samtaler osv
Hvor og hvem er det kritiske punktet i vurderingskjeden?
Fasebeskrivelser Nedlastingsfasen Kjennetegn Skoleeier aktiv Opplastingsfasen Involveringsfasen Initieringsfasen Utviklingsfasen Institusjonaliseringsfasen Implementerings fasen Skoleeier aktiv Skoleleder aktiv Skoleeier forsvinner Skoleleder aktiv Utviklingsgruppe aktiviseres Skoleleder aktiv Utviklingsgruppe aktiviseres Lærerkollegiet informeres Skoleleder aktiv Utviklingsgruppe aktiv Lærerkollegiet informeres Skoleleder aktiv Utviklingsgruppe aktiv 2 Lærerkollegiet aktiviseres Skoleleder aktiv Utviklingsgruppen aktiv Lærerkollegiet aktiv Rutiniseringsfasen Lærerkollegiet aktiv 2
Direktorat Den laaange oversettelsen! skoleleder utviklingsgruppen Skoleeier Foresatte elevene kollegiet
Fortettingens kunst Direktorat hva har skjedd på prosjektveien? skoleleder utviklingsgruppen Skoleeier Foresatte elevene kollegiet
Direkto Fortettingens kunst hva har skjedd på prosjektveien? Skoleeier utviklingsgruppen skoleleder elevene kollegiet
Kunnskapsutvikling, ifølge Hargreaves, handler om å utnytte den sosiale, kulturelle og organisatoriske kapital som finnes i mange skoler for å skape ny praksis: We now understand better than ever that innovation is very often a social, interactive process rather than one of individual creativity, and that networks play a vital role in the creation and the transfer of new knowledge and innovation (Hargreaves, 2004, s. 84-85). To perspektiv på utvikling Kunnskapsdeling, hevder Hargreaves, handler om at god praksis i skolene ikke lukkes inne hos enkeltlærere, men blir felles eiendom for flere som dermed kan dra nytte av den.
Noen prinsipper for kunnskapsutvikling mellom mennesker Å formulere en visjon for arbeidet. Å legge til rette for og å lede samtaler som rettes mot kunnskapsutvikling Å mobilisere kunnskapsaktivister Å skape den rette konteksten; (eks hvor forandres praksis?) Å gjøre den lokale kunnskapen global/tilgjengelig Von Krogh, Ichijo,Nonaka; Slik skapes kunnskap.
Utviklingsområder Implementeringstid
Utviklingsområder, dvs forbedring Eks. Elevsamtalen Implementerings- Tid, dvs spredning
Utviklingsområder Utv gruppen Elevsamtalen Implementerings- Tid, spredning
Utviklingsområder Utv gruppen Elevsamtalen Kollegiet Implementerings- Tid, spredning
Utviklingsområder Utv gruppen Elevens deltakelse Elevsamtalen Kollegiet Implementerings- Tid, spredning
Utviklingsområder Utv gruppen Mål og kriterier Elevens deltakelse Elevsamtalen Tilb og frem overmld Kollegiet Implementerings- Tid, spredning
Utviklingsområder Utv gruppen Mål og kriterier Elevens deltakelse Elevsamtalen Tilb og frem overmld Idealet og dilemmaet Hvordan finne flytsonen når prosjekt perioden er over? Kollegiet Implementerings- Tid, spredning
4 spørsmål om spredning Hvorfor blir gode ideer og praksiser oversatt? Hva kjennetegner de som oversetter? Finnes det noen regler lokalt for hvordan oversettelsen skjer? Hvilke konsekvenser får oversettelsen?
Oversettelsesmetaforen Organisasjonsutvikling handler om å pakke ut ideer Flere og flere ideèr treffer skolen, hurtigere og hurtigere Translatørkompetansen stadig viktigere Dårlig oversetterarbeid er ofte årsak til dårlig lokalt skoleutviklingsarbeid