Samfunnsutfordringer i Rogaland Grunnlagsdokument for regional planstrategi 2017 2020 September 2015 1
2 Kartill.: Ellen Jepson
Innhold Innledning 4 Sammendrag 5 1 Utviklingstrekk i Rogaland 8 1.1 Befolkningsutvikling 8 1.2 Folkehelse 10 2 Næringsutvikling, innovasjon og kompetanse 12 2.1 Framtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse 12 2.2 Videregående opplæring utfordringer i Rogaland 15 3 Attraktive og klimavennlige samfunn 18 3.1 Hva er attraktivitet? 18 3.2 Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging 21 3.3 Universell utforming 23 3.4 Et framtidsrettet og miljøvennlig transportsystem 25 3.5 Levende by- og tettstedssentre 26 3.6 Utfordringer innen kultursektoren 27 3.7 Friluftsliv og naturforvaltning 28 4 Innspill fra medvirkningsprosesser 30 4.1 Reisen til Rogalands framtid 30 4.2 Dialogmøter med kommunene 33 4.3 Dialogmøte med næringsliv og frivillige organisasjoner 36 5 Utfordringer oppfølging og iverksetting av vedtatte planer 40 5.1 Kommune- og regionreformen 40 5.2 Indikatorer 40 Noter 44 Kapitlene i dette dokumentet følger grovt sett strukturen i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (KMD, 2015). 3
Innledning Høsten 2015 er Rogaland inne i en brytningstid hvor flere år med sterk vekst er truet. Hvordan utviklingen blir framover, er svært usikkert, noe som gir ekstra utfordringer i planleggingsarbeidet. Samtidig er dette en tid hvor gode planer og tiltak kan ha stor betydning for utviklingen videre. Regional planstrategi utarbeides hvert fjerde år. Det er knyttet klare nasjonale forventninger til hvilke samfunnsområder den regionale planstrategien skal omhandle. Forventningene skal gi en retning for både regional og kommunal planlegging. Kommunalog moderniseringsdepartementet legger følgende forventinger til grunn: gode og effektive planprosesser bærekraftig arealog samfunnsutvikling attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Planer og beslutningsgrunnlag skal baseres på et oppdatert kunnskapsgrunnlag. Regional planstrategi for Rogaland for perioden 2017 2020 utarbeides etter et kunnskapsgrunnlag som kommer fra flere kilder. Det foreliggende dokumentet, Regional planstrategi Rogaland 2017 2020, Samfunnsutfordringer, er en sammenfatning av følgende kilder: Regionale utviklingstrekk 2015 1 Temaer som omtales i denne rapporten, belyses med statistikk som primært kommer inn under Rogaland fylkeskommunes ansvarsområder. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen har gjort en vurdering av utfordringer i de fylkeskommunale ansvarsområdene kultur, samferdsel, opplæring, næringsutvikling og regional planlegging. Vurderingen ses opp mot eksisterende planportefølje. Fylkeskommunens oversikt over helsetilstanden i fylket 2 I henhold til det lovpålagte ansvaret som følger av lov om folkehelsearbeid, er det utarbeidet en omfattende rapport om helsetilstanden i Rogaland som legger fram klare utfordringer når det gjelder folkehelsen i fylket. Innspill fra medvirkning 3 Det er gjennomført en bred og omfattende medvirkningsprosess i forbindelse med arbeidet. Til sammen har om lag 220 personer deltatt i arbeidet med Regional planstrategi 2017 2020, i tillegg til representanter fra folkevalgte og administrasjon i Rogaland fylkeskommune. Det er gjennomført fire regionale dialogmøter med alle kommunene i henholdsvis Dalane, Ryfylke, Haugalandet og Jæren. Her deltok representanter fra både politisk og administrativ ledelse. Vi legger fram et resymé av disse møtene. Det siste arrangementet er et møte med næringslivet og frivillige organisasjoner. En sammenfatning av disse innspillene gis også. Attraktivitetsanalyse og framtidsbilder for Rogaland 4 I samarbeid med Telemarksforsking er det utarbeidet en attraktivitetsanalyse og framtidsbilder for Rogaland. Dette ble gjennomført som et kreativt prosessarbeid over tre samlinger med rundt 40 deltakere fra offentlige, private og frivillige organisasjoner i Rogaland. Arbeidet er dokumentert i tre rapporter utarbeidet av Telemarksforsking. Vi presenterer noen av resultatene fra prosessen. 4
Sammendrag Dette dokumentet oppsummerer utfordringene Rogaland fylkeskommune står overfor mot slutten av planperioden 2013 2016. Vi er i skrivende stund midt i en nedgang i oljesektoren som har store ringvirkninger, noe som innebærer at vurderinger av situasjonen framover er preget av stor usikkerhet. Dette ser vi blant annet igjen i befolkningsutviklingen. Rogaland har hatt en sterk befolkningsvekst over lengre tid, men den har i betydelig grad vært drevet av arbeidsinnvandring. Økonomiske nedgangstider kan svekke arbeidsinnvandringen betraktelig. Befolkningen er ung, men andelen eldre øker. Folkehelsetilstanden er jevnt over god, men en kombinasjon av aldrende befolkning og dårlige helsevaner kan gi betydelige utfordringer i framtiden. Næringslivet i Rogaland er tett knyttet til oljesektoren. Dette gir økt sårbarhet for fall i oljeprisen, og det har også bidratt til en ensidig næringsstruktur med lite innovasjon på andre områder. Næringslivets investeringer i forskning og utvikling i Rogaland i 2012 var betydelig lavere enn det næringssammensetningen skulle tilsi. Å øke innovasjonsgraden samt oppnå en mer variert næringssammensetning er derfor viktige prioriteringer i tiden som kommer. Rogaland har en noe bedre gjennomføringsgrad i videregående skole enn landet for øvrig, men det er et betydelig forbedringspotensial på dette området. Det finnes stadig færre jobber som ikke krever videregående eller høyere utdanning, og en stor andel av de arbeidsledige i fylket har ikke fullført videregående opplæring. Dette, sammen med behov for flere læreplasser og tilpasning av utdanningene til næringslivets behov, er blant utfordringene som framheves innen videregående opplæring. Befolkningsveksten i byer og tettsteder i Rogaland har ført til press på arealer og infrastruktur og gir utfordringer for trafikkavvikling i de største byområdene. For å redusere byspredning, transportbehov og klimagassutslipp må vi utvikle kompakte byer og tettsteder. Dette vil redusere arealforbruk og transportbehov og styrke grunnlaget for kollektivtransport, sykkelbruk og gange. For de mindre tettstedene er det særlig viktig å legge til rette for at flere kan sykle og gå i tilknytning til sentrumsområdene. En stor utfordring for utviklingsstrategien innenfor samferdsel i Rogaland knyttes til det mangfold av behov som preger fylket. I byområdene er det et stort behov for alternativer til bilkjøring, særlig gjennom utvidelse av kollektivtilbud og sykkelveinett. Utenfor tettstedene baseres persontransport i større grad på bil, men også her er det viktig å ha et kollektivtilbud. Kulturavdelingen ser utfordringer knyttet til sin rolle i alt fra å ivareta bo- og livskvalitet og å sikre befolkningen god tilgang til kulturaktiviteter via å ivareta og videreutvikle kulturens funksjon til å bevare kulturminner i en situasjon med stort utbyggingspress. Vektleggingen av utbygging skaper også utfordringer for forvaltning av tettstedsnære naturområder, og befolkningsøkningen i byområdene bidrar til å øke reisetiden mellom bosted og friluftsområder. Det er også en stor mangel på kollektivtilbud til disse områdene, noe som bidrar til å øke personbilavhengigheten. 5
Klimaprognoser fram mot 2100 viser blant annet at vi kan forvente en betydelig økning i antall flomsituasjoner som følge av kraftig nedbør. Dette, kombinert med økt erosjon og havnivåstigninger vil kunne ha betydelige konsekvenser for boliger og infrastruktur i utsatte områder, noe som gir nye utfordringer når det gjelder fylkeskommunens planleggingsarbeid. Det har blitt gjennomført en betydelig medvirkningsprosess i forbindelse med utarbeidingen av dette utfordringsdokumentet. Blant annet har kommuner, næringsliv og frivillige organisasjoner blitt invitert til å komme med innspill til utfordringsbildet. Kommunene framhever i særlig grad problemstillinger knyttet til regional planlegging, transport og infrastruktur samt arbeidsplasser og sysselsetting. Næringslivet peker blant annet på en for stor avhengighet av oljesektoren, men også behov for bedre planlegging og samhandling og mangel på arbeidsplasser i distriktene. 6
7
Figur 1. Befolkningsutvikling i Rogaland 2002 2014 Antall personer 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 Kilde: SSB tabell 09588 og 06913 2000 1000 0-500 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Totalt Netto innvandring Netto innflytting Fødselsoverskudd 1 Utviklingstrekk i Rogaland 1.1 Befolkningsutvikling Den demografiske utviklingen i Rogaland legger føringer på fylkeskommunens disponering av økonomiske ressurser og er med på å sette rammene for regionalt utviklingsarbeid. Kunnskap om befolkningsutviklingen i fylket er derfor et viktig premiss i regional planlegging. Befolkningsvekst Rogaland er et av fylkene med høyest befolkningsvekst i landet, sammen med Oslo og Akershus. Figur 1 viser befolkningsveksten i Rogaland i perioden 2002 2014. Det er netto innvandring som har bidratt til den store befolkningsøkningen de siste årene. Netto fødselsoverskudd har vært stabilt. Den høye befolkningsveksten skyldes først og fremst at innvandringen fra utlandet er høyere enn i resten av landet, og et høyt fødselsoverskudd. Innenlands har det vært omtrent like mange som har flyttet til som fra Rogaland. Alderssammensetning Ulike grupper i befolkningen har forskjellige preferanser og behov når det gjelder faktorer som bolig, mobilitet, tjenestetilbud, offentlige og private tjenester og lignende. Kunnskap om befolkningssammensetningen i fylket bør dermed få økt oppmerksomhet i samfunnsplanleggingen på både regionalt og lokalt nivå. Alderssammensetningen er ulik i de forskjellige regionene i Rogaland. Det betyr at kommunene står overfor ulike 8
Figur 2. Befolkningsvekst i Rogaland fra 2000 2015, fordelt på aldersgruppe 180 000 160 000 Antall personer 140 000 120 000 100 000 80 000 13,2 % 19,2 % 39,4 % 60 000 40 000 20 000 23,6 % 0 0-19 år 20-39 år 40-66 år 67 + år 2000 2015 utfordringer. Befolkningens sammensetning og fordeling når det gjelder alder, kjønn, befolkningsgrupper og bosetning, vil blant annet danne grunnlag for planlegging av framtidige tjenestebehov og hvilke hensyn som skal ivaretas. Eksempelvis vil en økning i antall barnefamilier kreve ny vurdering av kapasitet og struktur i barnehager og skoler, og helse- og omsorgssektoren må ta hensyn til både språk- og kulturforskjeller i utviklingen av sine tjenester og helsefremmende tiltak. En aldrende befolkning 5 I perioden 2000 2015 økte aldersgruppen mellom 40 og 66 år med om lag 20 000 mer enn gruppen mellom 0 og 19 år. Dette skyldes i stor grad de høye fødselstallene på 50-60-tallet. Om lag 42 prosent av befolkningsøkningen har kommet i gruppen 40 66 år siden 2000. Innvandring Det er små forskjeller mellom innvandrerne og den øvrige befolkningen når det gjelder andel barn og unge, mens en større andel av innvandrerne er i arbeidsfør alder. Det er en viss overvekt av menn som innvandrer til Rogaland. Drøyt 60 prosent kommer fra Europa, snaut 25 prosent fra Asia og de øvrige 15 prosentene fra resten av verden. Ved inngangen av 2015 hadde drøyt 66 000 (14 prosent) av Rogalands innbyggere innvandrerbakgrunn. Integrering og inkludering forutsetter et bevisst arbeid på flere samfunnsområder, som utdanning, arbeid, kultur og helse. 9
Figur 3. Boliger i Rogaland i 2013 fordelt på boligtyper 6 Figur 4. Husholdningstyper i Rogaland, 2014 6 Enebolig 118 243 Rekke-/tomannsbolig 46 355 Blokk o.l. 38 085 Andre 8308 Aleneboende 72 776 (37 %) Par uten barn 44 328 (23 %) Husholdninger med barn 60 891 (31 %) Andre husholdninger 18 242 (9 %) Husholdningstyper og boligbehov i Rogaland 5 Aleneboende er den største husholdningstypen i Rogaland, med 37 prosent av alle husholdninger. Tendensen er at andelen aleneboende har økt de siste tiårene både i Rogaland og på landsbasis (se Figur 4). Samtidig ser vi at det fortsatt er eneboligen som dominerer i Rogaland, og at det fortsatt bygges en del av denne boligtypen hvert år (se Figur 3). Økende arbeidsledighet i Rogaland vil påvirke arbeidsinnvandring og befolkningsvekst Et godt arbeidsmarked har bidratt vesentlig til den høye befolkningsveksten vi har hatt i Rogaland. Den siste tids nedgang i oljebransjen med økende arbeidsledighet vil imidlertid med stor sannsynlighet kunne endre dette bildet. Arbeidsledigheten har hatt en kraftig økning i Rogaland det siste året. Ved utgangen av august 2015 stod 8923 personer i Rogaland helt uten arbeid, det vil si en arbeidsledighet på 3,6 prosent. Dette utgjør en økning på 10,9 prosent i forhold til utgangen av juni og en økning på 65 prosent i forhold til situasjonen for ett år siden. I tillegg er 695 personer registrert på arbeidsrettede tiltak. Dette utgjør 0,3 prosent av arbeidsstyrken, noe som gir en bruttoledighet på 3,9 prosent i Rogaland, mot 3,4 prosent for landet totalt. Tall fra NAV viser at arbeidsinnvandrere som er kommet til Rogaland for å arbeide i oppgangstider, er hardt rammet. Dette sammen med redusert arbeidsinnvandring vil med stor sannsynlighet legge en kraftig demper på befolkningsveksten framover. 1.2 Folkehelse 7 Rogaland har alt sett under ett en god folkehelse, og vi har mye å være fornøyde med. Den gode helsetilstanden skyldes imidlertid delvis at vi har en ung befolkning 8. Dårlige helsevaner i befolkningen, særlig når det gjelder fysisk aktivitetsnivå og røyking, kan imidlertid bidra til en betydelig forverring etter hvert som befolkningen blir eldre. Selv om det er vanskelig å gjøre noe med den såkalte eldrebølgen, kan befolkningens helsevaner ha stor effekt på hvor vanskelig det blir å håndtere den. Fysisk aktivitet er en av samfunnets beste medisiner og bidrar til å forebygge flere av de viktigste helseutfordringene vi har. Nærmere en av tre rogalendinger er i fysisk aktivitet slik at de blir andpustne eller svette mindre enn én time i uken. Bare Hedmark har dårligere nivåer enn dette. Infrastruktur som gjør hverdagsmosjon enkelt og gir lett tilgang til turområder, kan bidra til å bøte på denne situasjonen og dermed gi bedre livskvalitet og helse i befolkningen. 10
Figur 5. Boligbygging i Rogaland 2006 2013 fordelt på bygningstyper 4500 4000 3500 3000 Antall boliger 2500 2000 1818 2064 2215 1265 768 948 1482 1769 1500 768 1000 698 906 790 657 684 807 1263 974 684 500 0 896 2006 889 2007 960 2008 897 2009 873 2010 984 2011 1037 2012 994 2013 Blokk Rekke-/tomannsbolig Enebolig Føringene om å begrense bilbruken i by- og tettstedsområdene, vil kunne bidra til bedre helse i befolkningen. Det er godt dokumentert at økt fysisk aktivitet kan forebygge sykdom og styrke fysisk og psykisk helse. En økt andel kollektivtransport vil også kunne bidra til å redusere de negative helseeffektene som følge av lokal luftforurensing og støy knyttet til veitrafikk. Lykkes vi med å begrense bilbruken og legge til rette for økt hverdagsaktivitet, vil vi kunne realisere store økonomiske gevinster når det gjelder både miljø og helse. Samtidig er det en større andel røykere i Rogaland enn i landet for øvrig, og nedgangen i andelen røykere har begynt å flate ut. En kombinasjon av flere røykere og mindre fysisk aktivitet vil bidra til en helsemessig baksmell om disse tendensene fortsetter mens befolkningen blir eldre. Mange unge sliter psykisk, og utfordringer knyttet til oppvekstforhold er, sammen med psykisk helse, den faktoren som ble nevnt av flest kommuner i Rogaland i en kartlegging av hva som er de største folkehelseutfordringene. For eksempel ser vi at drøyt en av fem ungdommer i Rogaland er ganske eller veldig mye plaget av ensomhet. Tall på nasjonalt nivå peker mot at ensomhet er mest utbredt blant pensjonister og ungdom og unge voksne, og vi har ingen grunn til å tro at forholdene er annerledes for Rogaland. Gode sosiale møteplasser kan bidra til å redusere disse problemene. Dette er særlig viktig i en situasjon hvor stadig flere bor alene og dermed står i fare for å tilbringe mye tid i ufrivillig ensomhet. Dette kan være særlig viktig i en situasjon med økonomisk nedgang og økende arbeidsledighet, da en større andel av befolkningen enn tidligere vil få problemer med tilgang til fritidsaktiviteter og møteplasser. Et viktig spørsmål er derfor hvordan vi kan utvikle gode møteplasser som passer for alle. Støy og luftforurensing utgjør et problem for mange innbyggere i tettbygde strøk, men effekten er vanskelig å kvantifisere. Et anslag peker mot at 29 prosent av befolkningen i Rogaland plages av trafikkstøy hjemme, noe som plasserer Rogaland blant landets høyeste nivåer. Datamaterialet for luftforurensing er også mangelfullt, men det er på det rene at i vintermånedene er luftforurensing et problem for mange i tettbygde områder. De negative helseeffektene av luftforurensing har tidligere vært undervurdert, noe som understreker betydningen av å vektlegge dette i regional planlegging. Utfordringer innen folkehelse dårlige helsevaner psykisk helse og ensomhet mye trafikkstøy og høy luftforurensing i tettbygde områder Arbeidsledighet er forbundet med både dårligere helsevaner og dårligere psykisk helse, så økonomiske nedgangstider vil blant annet på grunn av dette kunne bidra til dårligere folkehelse. 11
2 Næringsutvikling, innovasjon og kompetanse 2.1 Framtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse Næringsutvikling Regionalplan for næringsutvikling følger opp og gjennomfører Rogaland fylkeskommunes innovasjons- og næringspolitikk. Planen viser hva som skal være prioriterte drivkrefter og satsingsområder i næringsutviklingen i Rogaland. De prioriterte satsingsområdene er innovasjon og innovasjonsstruktur kompetanse og rekruttering internasjonalisering naturressurser infrastruktur Fylkeskommunen har en egen næringspolitikk for landbruket i regionalplan for landbruk. Dette er en plan som skal legge til rette for næringsutvikling i landbruket i hele fylket. Satsingsområdene er mat, kompetanse, rekruttering, klima og energi. Den regionale landbrukspolitikken er også viktig for at fylkeskommunen skal kunne komme med innspill til staten på hva som er viktig for å opprettholde og fremme landbruket som næring i hele Rogaland. Målet er et aktivt landbruk i hele fylket. Fylkeskommunen har en egen næringspolitikk for akvakultur og reiseliv. Akvakulturstrategien og reiselivsstrategien er konkrete strategier for næringsutvikling innen næringene akvakultur og reiseliv. Akvakulturstrategien har vekst i havbruksnæringen som mål og sier veksten forutsetter mer forutsigbarhet når det gjelder areal og tilgangen til areal. Fylkeskommunen har satt i gang arbeidet med en regionalplan hvor den geografiske avgrensingen er alt sjøarealet i fylket, og hvor den tematiske avgrensingen er havbruk. En stor utfordring for samfunnsutviklingen og næringslivet i Rogaland er knyttet til nedgang i oljepris og lavere aktivitet i petroleumsnæringen. Det er store og langvarige omstillingsbehov for næringslivet. Det er behov for å utvikle ny næringsvirksomhet. Rogaland er særs avhengig av petroleumsnæringen for sysselsetting og verdiskaping. Internasjonal Research Institute of Stavanger (IRIS) anslår at rundt 40 prosent av sysselsettingen i Rogaland er direkte eller indirekte relatert til petroleumsrelatert virksomhet i Norge eller i utlandet. Rogaland er fem ganger så oljeavhengig som landet totalt sett. Det har vært oljeprisfall og stor nedgang i etterspørselen av varer og tjenester fra petroleumsnæringen det siste året. Dette slår nå ut i redusert sysselsetting. Det høye investeringsnivået og den særegent høye lønnsevnen i olje- og gassnæringen har hindret mulighetene for alternativt næringsliv. Med fulle ordrebøker kommer innovasjon langt ned på dagsordenen. 12
Figur 6. Gjennomføring av nærings- og innovasjonspolitikken Regionalplan for landbruket Regionalplan for næringsutvikling Regionalplan for energi og klima Akvakulturstrategi for Rogaland Felles handlingsprogram Reiselivsstrategi for Rogaland Strategiske næringslivsplaner for ulike deler av fylket Kommunale og interkommunale energi- og klimaplaner Kommunale og interkommunale kultur- og næringsplaner Kommunale landbruksplaner og andre planer Illustrasjon av hvordan den regionale næringspolitikken styrer og henger sammen med handlingsprogrammet. Planbehov Det vurderes å ikke være behov for nye planer. Fylkeskommunen har en overordnet innovasjons- og næringspolitikk i regionalplan for næringsutvikling. Imidlertid kan det være behov for å inkludere nye satsingsområder, for eksempel FoU, eller fjerne eksisterende satsingsområder. Regionalplan for landbruk og akvakulturstrategien har matproduksjon som mål. Nasjonalt lager man nå en strategi for bioøkonomi for å imøtekomme nedgangen i oljesektoren og behovet for å videreutvikle og skape/ utvikle nye, grønne næringer. Næringsavdelingen mener man må lage en regional bioøkonomistrategi for å se på hva bioøkonomien i Rogaland kan gjøre for å styrke sysselsettingen og bosettingen og for å videreutvikle og skape/utvikle nye næringer. Fylkeskommunen har vedtatt å starte arbeidet med en smart spesialiserings- strategi, vedtak i fylkesutvalget 2. juni 2015. Fylkesutvalget har ikke merknader til at Rogaland fylkeskommune melder seg inn i EUs «Smart specialisation platform (S3-platform)», dersom dette er hensiktsmessig for arbeidet med en «smart spesialiseringsstrategi» for Rogaland. En smart spesialiseringsstrategi er et nytt konsept for innovasjonspolitikk laget for å fremme effektiv bruk av offentlige investeringer i forskning og utvikling. Strategien skal også gjøre en i stand til å utnytte fylkets fortrinn, sterke sider og særpreg til vekst og utvikling. En slik strategi vil imøtekomme behovet for forskningsdrevet innovasjon i næringslivet. Det vil være en god regionalpolitisk og næringspolitisk forankring om fylkeskommunen får forskning inn i regionalplan for næringsutvikling som en av driverne. Det skal vurderes i arbeidet med regionalplan for sjøareal og havbruk om akvakulturstrategien kan integreres fullt og helt i denne planen. Liten forskningsaktivitet Næringslivets FoU 9 er spredt over en rekke områder i næringslivet. Når man sammenligner faktisk utført FoU med det som kan forventes ut fra næringsstrukturen, ser man at FoUaktiviteten er relativt liten på de fleste områder i Rogaland 10. I fylket utgjør den faktiske FoU-aktiviteten kun 57 prosent av forventet aktivitet. Selv om Rogaland er landets sentrum innenfor olje- og gassnæringen, er det en relativt liten andel av næringens FoU-aktivitet som foregår i fylket. Det meste av FoU-aktiviteten foregår i Trondheim. Den eneste næringen der Rogaland har en viss konsentrasjon av FoU-aktivitet, er innenfor fiskeoppdrett. Her har fylket i nasjonal sammenheng en sterk posisjon 11. Mens om lag halvparten av olje- og gassnæringen målt i sysselsetting er lokalisert i Rogaland, foregår bare 14 prosent av næringens FoU-aktivitet i fylket. FoU-aktiviteten innen denne 13
Figur 7. Faktiske FoU-investeringer i næringslivet i fylkene i 2012 sammenlignet med forventede FoU-investeringer ut fra fylkenes næringsstruktur. 6000 5000 4000 3000 Forventet FoU er større enn faktisk Fou Faktisk FoU er større enn forventet Fou 2000 1000 0 ØSTFOLD AKERSHUS Faktiske FoU-utgifter 1,88 OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD Forventede FoU-utgifter TELEMARK AGDER-FYLKENE ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK Figur 8. Faktiske FoU-investeringer i olje- og gassnæringen i fylkene i 2012 sammenlignet med forventede FoU-investeringer ut fra fylkenes næringsstruktur. 1200 1000 800 Forventet FoU er større enn faktisk Fou Faktisk FoU er større enn forventet Fou 600 400 200 0 ØSTFOLD AKERSHUS Faktiske FoU-utgifter 1,88 OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD Forventede FoU-utgifter TELEMARK AGDER-FYLKENE ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK næringen er konsentrert i Sør-Trøndelag. Dette skyldes først og fremst Statoil, som har etablert sitt forskningssenter i Trondheim, og som har fordel av nærhet til oljerelaterte forskningsmiljøer ved NTNU og SINTEF. Som figur 9 viser, er FoU-aktiviteten innen fiskeoppdrett konsentrert til Rogaland og Hordaland. Rogaland har en høy FoU-aktivitet på 50 prosent av samlet aktivitet, mens fylket har kun ti prosent av den samlede oppdrettsaktivitet. I Sør-Trøndelag er FoU-aktiviteten mer enn dobbelt så stor som det man skulle forvente ut fra næringsstrukturen. Konsentrasjon av næringslivets FoUaktivitet til visse geografiske områder må tas som et uttrykk for at næringsslivet finner det attraktivt å lokalisere sin FoU-aktivitet der det allerede finnes attraktive FoU-miljøer. Når det gjelder Sør-Trøndelag, er det naturlig å trekke fram de betydelige teknisk-industrielle forskningsmiljøene man har i tilknytning til NTNU og SINTEF, og at disse virker attraktive for å lokalisere annen FoUaktivitet i området. Resultater av FoU Resultater av FoU vises igjen i antall nye foretak, salg basert på innovative produkter samt patenter 12 og varemerker 13. I januar 2014 var det 32 030 foretak i Rogaland. Samme år ble 4403 foretak etablert, mens 3964 ble nedlagt. Når det gjelder patenter, kommer 15,9 prosent av søknadene i Norge fra Rogaland (Patentstyret). Til sammenligning kommer 8,9 prosent av søknadene fra Hordaland. I Rogaland har det vært en reduksjon på 8,6 prosent i antall patentsøknader fra juni 2014 til juni 2015. I Hordaland har det vært en reduksjon på 22,8 prosent i samme tidsrom. For Norge samlet har det vært en reduksjon på 3,5 prosent siste 12 måneder sammenlignet med året før. Når det gjelder varemerker, kommer 6,0 prosent av søknadene i Norge fra Rogaland. Det har vært en reduksjon i antall søknader fra juni 2014 til juni 2015 på 11,7 prosent. På landsbasis har det vært en økning siste år på 4,5 prosent. 14
Figur 9. Faktiske FoU-investeringer i fiskeoppdrettsnæringen i fylkene i 2012 sammenlignet med forventede FoU-utgifter ut fra fylkenes næringsstruktur. 180 160 140 120 100 80 60 Faktisk FoU er større enn forventet Fou Forventet FoU er større enn faktisk Fou 40 20 0 ØSTFOLD AKERSHUS Faktiske FoU-utgifter 1,88 OSLO HEDMARK OPPLAND BUSKERUD VESTFOLD Forventede FoU-utgifter TELEMARK AGDER-FYLKENE ROGALAND HORDALAND SOGN OG FJORDANE MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK Utfordringer knyttet til næringsutvikling for stor oljeavhengighet og ensidig næringsstruktur økende arbeidsledighet behov for langsiktighet i omstillingen press på landbruksarealene ivaretakelse og utvikling av produksjonsgrunnlaget/arealet til produksjon av mat (blå og grønn) etablering og sikring av arbeidsplassene i distriktene opprettholdelse av folketallet et næringsliv som stort sett er basert på naturressurser. Vi eksporterer råvarer. Naturressursene bidrar i for liten grad til lokal verdiskaping, og vi bør rette fokus mot mer foredling digitalisering av Rogaland. Det er langt igjen til et fullverdig bredbåndtilbud i hele fylket reduksjon i patent- og varemerkesøknader for lav FoU-aktivitet 2.2 Videregående opplæring utfordringer i Rogaland Tilgang på nok og relevant kompetanse i alle deler av fylket er en viktig forutsetning for god samfunnsutvikling. For at arbeidstagerne i fylket skal ha en kompetanseprofil som er i samsvar med behovene til næringslivet og offentlig sektor, er det nødvendig å satse på utvikling av kompetanse hos den oppvoksende generasjonen og blant dem som alt er i jobb. Samtidig må man satse på rekruttering av arbeidskraft fra omverdenen når det er behov for det. Gjennomføringen i videregående opplæring er litt bedre enn gjennomsnittet i landet, men Rogaland har lavere andel med høyere utdanning enn fylker vi sammenligner oss med. Dette er et resultat av at Rogaland har hatt lang tradisjon for å satse på fagarbeiderutdanning, og at fylket har et næringsliv som har etterspurt denne kompetansen. Det finnes stadig færre jobber som ikke krever videregående eller høyere utdanning. Analyser fra NAV viser at arbeidsmarkedet i Rogaland er særlig spesialisert og har få jobber for ufaglærte. I tillegg er personer uten videregående opplæring spesielt sårbare for utstøting fra arbeidslivet i økonomiske nedgangstider. Mange av de arbeidsledige i Rogaland har ikke fullført videregående opplæring. I tillegg kommer innvandrere som mangler utdanning fra hjemlandet, eller som ikke får godkjent utdanningen sin i Norge. I begge tilfeller er voksenopplæring aktuelt som kompetanseøkende tiltak. 15
Figur 10. Frafall i videregående opplæring 80 78 76 74 Kilde: Skoleporten 72 Andel 70 68 66 64 62 60 Nullpunkt Nasjonalt mål 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Kull Nasjonal utvikling Nasjonalt mål Rogaland utvikling Rogalands mål Andel som har fullført og bestått videregående opplæring innen fem år (alle utdanningsprogram) - utviklingen i Rogaland sammenlignet med nasjonal utvikling og nasjonale mål. Mange innvandrere har kompetanse fra arbeidslivet som kan omsettes i formell kompetanse. En måte å øke kompetansenivået på er å avlegge fag-/svenneprøven som praksiskandidat. Manglende norskkunnskap kan være til hinder for dette. Arbeidsspråket er mange steder engelsk, og det mest praktiske i disse tilfellene vil være å gjennomføre fag-/ svenneprøven på engelsk. Næringslivet etterspør i økende grad ingeniører som har bakgrunn fra fagarbeid. Dette, sammen med at det er en relevant måte å øke utdanningsnivået i Rogaland på, gjør det nødvendig å åpne for høyere utdanning for dem som har fag-/ svennebrev. Inntaksforskriften til høyskoler og universitet åpner i dag for inntak av studenter med annen bakgrunn enn studiekompetanse. Flere av ingeniørhøyskolene i landet har åpnet for at man kan søke opptak med fag-/ svennebrev som kompetanse (den såkalte Y-veien). Fullført videregående opplæring er en forutsetning for opptak til høyere utdanning, og det er den plattformen all ungdom bør ha for å være rustet for arbeidslivet. Det er derfor en stor utfordring at det i dag er for få som gjennomfører videregående opplæring i løpet av fem år. En del av elevene som ikke fullfører og består i løpet av fem år, kommer tilbake til videregående opplæring på et senere tidspunkt. Dersom måletidspunktet blir satt til ti år etter at ungdommene begynte i videregående opplæring, vil andelen elever som fullfører og består videregående opplæring, øke. Gode fagarbeidere er en forutsetning for et bærekraftig og godt fungerende samfunns- og arbeidsliv i tiden framover. Fag- og yrkesopplæringen er en sentral leverandør av arbeidskraft. Et viktig mål for fylkeskommunen er derfor å sørge både for at det er høy kvalitet på opplæringen, og for at mange nok elever velger en fagopplæring. Lav gjennomføring gjelder i særlig grad for fag- og yrkesopplæringen. Selv om litt over halvparten av elevene i videregående opplæring begynner i et yrkesfaglig utdanningsprogram, er det for få ungdommer av et kull som ender med fag- eller svennebrev fem år etter at de begynte. Forklaringen er både at elever fra yrkesfagene går ut av skolesystemet (frafall), og at de går inn i studieforberedende utdanningsprogram, eller at de får jobb. Forskning viser at det er mer sannsynlig at elever som får læreplass gjennom- 16
Figur 11. Andel elever i studieforberedende fag og yrkesfag, Rogaland og landet totalt 2009/10-2013/14 65 60 55 Andel 50 45 40 35 0 2009/2010 2010/2011 2011/2012 2012/2013 2013/2014 Kull Rogaland yrkesfag Norge yrkesfag Norge studieforberedende Rogaland studieforberedende fører videregående opplæring, enn at elever som ikke får læreplass, gjør det. Utviklingen i antallet lærekontrakter og andelen elever formidlet til læreplass har vært positiv i de senere årene, men det er fremdeles et stort potensial for å formidle flere til lære i Rogaland, særlig til offentlig sektor. Utdanning i fagskole For at fagarbeidernivået skal tilfredsstille de kravene til kompetanse som næringslivet stiller, er det også viktig å arbeide for et godt fagskoletilbud. Fagskolen er et tilbud om utdanning på tertiærnivå for personer med fag-/ svennebrev. Dette skoleslaget utvikler og tilbyr yrkesrettet etter- og videreutdanning. Fylkeskommunen skal sørge for at det blir tilbudt godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til kompetansebehovet lokalt, regionalt og nasjonalt innenfor prioriterte samfunnsområder. Fylkeskommunen står fritt til å avgjøre om fagskoletilbudet i fylket skal realiseres i egen regi eller gjennom private tilbydere. Utfordringer knyttet til videregående opplæring øke antallet personer med formell kompetanse tilpasse opplæringen til det behov samfunnet har øke andelen som gjennomfører og består videregående opplæring skaffe flere læreplasser, særlig innenfor offentlig sektor, og flere lærlinger til bransjer der man har svak rekruttering legge til rette for relevante utdanningsløp i fagskole 17
3 Attraktive og klimavennlige samfunn 3.1 Hva er attraktivitet? I Norge er det Telemarksforsking som har lagt fram den mest omfattende og grundige teori om hvordan stedsutviklingstiltak kan påvirke lokalsamfunns attraktivitet (DAMVAD, 2015) 14. Denne teorien ble utviklet på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet og har to hovedmål. Den skal bidra til at man for det første kan vurdere resultater og effekter av innsats for stedsutvikling og for det andre kan innrette offentlige virkemidler mer presist. Virkemidlene vurderes ut fra hvilke faktorer som påvirker attraktiviteten til et sted eller en region. Attraktivitet er definert som «det som kan påvirkes lokalt, eller som er unikt ved det enkelte sted, og som påvirker flyttestrømmen til eller fra» 15. Det skilles mellom tre hovedtyper attraktivitet: bedrifts-, besøksog bostedsattraktivitet. Tabell 1 viser et utvalg av faktorer som bidrar til å skape attraktive steder. Det kan også være andre faktorer, men attraktivitetsmodellen vektlegger omdømme, areal og bygninger, fasiliteter og identitet og kultur. Omdømmet til et sted eller en region vurderes ut fra både hvordan stedet er for næringsdrivende, hvordan det er å besøke stedet, og hvordan det er å bo der. Tilgang til areal og bygninger både for næringsliv og for befolkning er også en attraktivitetsfaktor. Tilrettelegging for at bedrifter kan samarbeide med og/eller dra nytte av FoU-miljø, samt tilgang til personer med riktig kompetanse er eksempler på fasiliteter som er viktige for næringslivet. Eksempler på viktige fasiliteter for turistnæringen er tilgang til natur og kulturtilbud. For at et bosted skal være attraktivt, er fasiliteter som barnehage, skole og kommunale tjenester av stor betydning. Den siste attraktivitetsfaktoren innen denne fortolkningsrammen er identitet og stedlig kultur. I programteorien som Telemarksforsking har utviklet, skilles det mellom strukturelle, eller eksogene, forhold og forhold som et sted eller en region selv kan gjøre noe med, såkalte endogene forhold. Strukturelle forhold er for eksempel bransjesammensetning, nasjonale og internasjonale konjunkturer og bo- og arbeidsmarkedsintegrering i regionen. Disse ligger utenfor stedets handlingsrom. Et sted kan imidlertid påvirke nettoflytting ved 18
Tabell 1. Attraktivitetsfaktorer Attraktivitet Bedrift Besøk Bosted Omdømme Omdømme som sted å drive næringsliv Omdømme som sted å besøke Omdømme som sted å bo Attraktivitetsfaktorer Areal og bygninger Fasiliteter Identitet og stedlig kultur Næringsarealer Lokale næringshager Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Areal til hytter Eksisterende hytter Overnattingskapasitet Naturherligheter Tilrettelegging Friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Kommunens tjenester Barnehager, skoler osv. Natur, tilrettelegging Friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur å utvikle stedets attraktivitet. Forskning de siste årene viser at eksogene og endogene forhold samvirker når det gjelder å utvikle et attraktivt sted, en attraktiv kommune eller et attraktivt fylke, og derigjennom påvirke flyttebalanse. Det er derfor ikke tilstrekkelig å se på kun én av faktorene i arbeidet med attraktivitet. Når et sted skal sette i verk tiltak som øker attraktiviteten, er det viktig å ha kunnskap om (1) hvilke arbeidsplasser stedet har, (2) hvilken kompetanse som finnes, (3) hvilke muligheter stedet har for å utvikle egenskaper som skaper attraktivitet, og (4) hvem som flytter fra og til stedet, og om det kommer innvandrere (DAMVAD, 2015). Kunnskap om disse forholdene vil si noe om hva resultatene av stedsutviklingstiltak kan bli. Kjennetegn ved stedet eller regionen, slik som avstand til større arbeidsmarkeder, funksjonell rolle, bosettingsmønster og produksjon av varer og tjenester, vil være avgjørende for hvilke tiltak man kan iverksette for å påvirke stedets attraktivitet. Bostedsattraktivitet Telemarksforsking har analysert Rogalands nettoflytting og beregnet hva som skyldes arbeidsplassvekst, og hva som skyldes strukturelle faktorer (befolkningsstørrelse, arbeidsmarkedsintegrasjon og forhold i naboregionene) 16. Vi står da igjen med en del nettoflytting som ikke kan forklares av disse faktorene. Når det ikke finnes slike ytre/strukturelle forklaringer, antas det at den skyldes forhold som er spesielle for regionen, og som ligger innenfor dens eget handlingsrom å kunne håndtere. Denne restfaktoren er en indikator for bostedsattraktiviteten. Den peker på om nettoflyttingen har vært unormalt høy eller lav gitt de forholdene som vi vet påvirker nettoflyttingen. I henhold til Telemarksforskings beregninger har Rogaland høyest arbeidsplassvekst, men lavest bostedsattraktivitet av fylkene i Norge. Den viktigste drivkraften bak nettoflytting til Rogaland er den høye arbeidsplassveksten. I alle periodene har det vært høyere arbeidsplassvekst i Rogaland enn landsgjennomsnittet. Rogaland er også et fylke med et sterkt integrert arbeidsmarked. Det øker sannsynligheten for å få netto innflytting. Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon og nabovekst har betydd lite. Disse to faktorene betyr generelt lite for de fleste fylkene, men kan 19
likevel være viktig for nettoflyttingen til enkeltkommuner. Når vi summerer alle faktorer, får vi en negativ restfaktor. Gitt de strukturelle betingelsene som påvirker flyttingen til fylket, sammen med den positive arbeidsplassveksten, burde nettoflyttingen til Rogaland vært høyere enn den har vært. Drivkraften til den høye befolkningsveksten i Rogaland er dermed utelukkende knyttet til forhold ved arbeidsmarkedet. Rogaland tiltrekker seg tilsynelatende ikke innflytting av noen annen grunn enn arbeid og gunstige struktureffekter. Bostedsattraktivitet i fire regioner i Rogaland Regionene i Rogaland har hatt varierende bostedsattraktivitet de siste fire treårsperiodene. I siste periode har Ryfylke vært spesielt attraktiv, mens Stavanger-regionen har vært lite bostedsattraktiv. Det er et mønster vi også ser rundt de andre store byene i Norge. Det er antakelig en effekt som er skapt av boligmarkedet. De store byene har ikke tilstrekkelig boligbygging for å ta unna for den mobiliteten vi ser. En del av befolkningsveksten blir da presset ut til områder med ledig boligareal og gunstigere boligpriser. I diskusjonen om attraktivitet har vi som bakteppe Telemarksforskings teori om hvordan utviklingstiltak på steder, i kommuner og i fylker kan påvirke attraktiviteten i de respektive geografiske områdene. Bedriftsattraktivitet Når det gjelder bedriftsattraktivitet skiller Telemarksforskning mellom i) basisnæringer (bedrifter som konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked); ii) besøksnæringer (for eksempel reiseliv, handel, personlig tjenesteyting); iii) regionale næringer (for eksempel bygg og anlegg, transport, forretningsmessig tjenesteyting). I Rogaland utgjorde basisnæringene 29 prosent av arbeidsplassene i Rogaland i 2013. På landsbasis utgjorde de 19 prosent. Basisnæringene er de som er mest konjunkturutsatt. Arbeidsmarkedet i Rogaland kjennetegnes av en høy andel privat næringsliv og en forholdsvis lav andel offentlige arbeidsplasser sammenlignet med Norge totalt. Basisnæringer I Rogaland har veksten i basisnæringene vært høyere enn forutsetningene skulle tilsi. Forutsetningene, eller vekstimpulsene, er nasjonal vekst og størrelsen på næringen målt i antall arbeidsplasser. Den del av veksten i basisnæringene som ikke kan forklares av nasjonal vekst eller bransjestrukturen er et mål på attraktivitet. Det betyr at bedriftsattraktiviteten innen basisnæringene har vært høy de siste årene. Det er imidlertid store variasjoner i regionene i Rogaland (se TF-notat 4/2015). Besøksnæringer Når det gjelder besøksnæringene har veksten vært lavere enn forutsetningene skulle tilsi. Dette betyr at Rogaland har hatt lav attraktivitet for besøk de siste årene. I perioden 2005 til 2009 var imidlertid attraktiviteten, det vil si arbeidsplassveksten, i besøksnæringene høyere enn forutsetningene skulle tilsi. Regionale næringer Ser vi på de regionale næringene har det vært en uforklarlig vekst i perioden 2003 2013. Dermed har Rogaland vært attraktiv for regionale næringer. Attraktiviteten er imidlertid avtakende. Oppsummert så viser analysene at i perioden 2003 2013 har Rogaland vært attraktiv for bedrifter i de regionale næringene og i basisnæringene. Rogaland har ikke vært attraktiv for bedrifter i besøksnæringene i perioden 2010 2013. 20
I kapittel 6 ser vi på attraktivitet i Rogaland og hvilke faktorer som kan bidra til å gjøre fylket mer attraktivt for bedrifter, besøksnæringer og beboere. 3.2 Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Behov for bedre samordning mellom areal- og transportplaner Over 86 prosent av Rogalands befolkning bor i dag i byer og tettsteder. Befolkningsveksten i byene og tettstedene har ført til press på arealer og infrastruktur og gir utfordringer for trafikkavvikling i de største byområdene. For å redusere byspredning, transportbehov og klimagassutslipp må vi utvikle kompakte byer og tettsteder. Dette vil redusere arealforbruk og transportbehov og styrke grunnlaget for kollektivtransport, sykkelbruk og gange. For de mindre tettstedene er det særlig viktig å legge til rette for at flere kan sykle og gå i tilknytning til sentrumsområdene. I Rogaland skal det fram mot 2017 investeres 8 milliarder kroner i kollektivprosjekter for buss. Dersom vi bygger ut boligreserver som ikke er tett tilknyttet jernbane eller bussnett, vil investeringene være til liten nytte og veksten i biltrafikken fortsette, køene vokse og klimagassutslippene øke. I områder der de fleste daglige ærend gjøres med bil, får dette også konsekvenser for fysisk aktivitet og folkehelse. Samordnet areal- og transportplanlegging forutsetter koordinering av mange ulike tiltak innenfor en rekke ulike samfunnssektorer. Dette er krevende, da det avhenger av at en rekke enkeltbeslutninger som tas i ulike sammenhenger, går i samme retning. Dette forutsetter igjen at beslutningstakere på andre politikkområder har kjennskap til og følger opp prinsippene for samordning av areal og transport når de fatter sine vedtak 17. Samordning handler om maktbruk, og dette fører ofte til konflikt som følge av at mange aktører med eierskap til relevante virkemidler for samordnet areal og transport ikke har miljø- og klimamål som overordnet prioritering. Urbanisering på helsen løs? Kompakt byutvikling og fortetting har positive effekter når det gjelder tilgang til urbane kvaliteter som kollektivtransport, bedre tilgang til butikker, service og jobbmuligheter og økte muligheter for at folk går og sykler. Det er imidlertid en utfordring å sikre at fortetting ikke går på bekostning av sosial bærekraft og felles goder som tilgang til felles uteområder og dagslys i boliger og uterom. Dette omfatter viktige bokvaliteter med betydning for folkehelsen og er av særlig stor betydning for mennesker med lav mobilitet, som barn, eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Generelt er bruken av nærområdene viktigere for grupper med lav utdanning og inntekt. Sentrale indikatorer på graden av sosial bærekraft i et bomiljø er hvordan menneskene som bor der, opplever sitt nærmiljø, boligmassens sammensetning og flyttehyppighet i området. En annen er i hvilken grad boligtilbudet i området inkluderer grupper med begrenset økonomi. Et sentralt mål på sosial bærekraft er også lik tilgang til viktige fellesgoder, som friområder, offentlig transport, skoler og barnehager. Forskjeller i levekår Bomiljøet er en vital faktor når det gjelder menneskers helse, og det er godt dokumentert at bolig- og byutviklingen har bidratt til forskjeller med hensyn til boforhold og helse. Hvem som er trangbodd eller utsatt for dårlig bomiljø, for eksempel med hensyn til støy og forurensing, tilgang til parker og friområder og lignende, er ulikt fordelt 18. Flere kommuner i Rogaland har gjennomført lokale levekårsundersøkelser for å ta tak i denne utfordringen, og Stavanger 21
kommune har gjennom flere år arbeidet systematisk med oppgradering av levekårsutsatte områder. Sosiale ulikheter i helse er en av våre viktigste samfunnsutfordringer, og det er behov for å sikre at dette temaet blir satt høyere på dagsordenen i planleggingen av byer og tettsteder i hele fylket. Barnefiendtlige byer? Det er i liten grad lagt opp til at barnefamilier kan bo i byen, til tross for at dette kunne ha bidratt positivt til målet om levende lokalmiljø i sentrum. Det er nemlig denne beboergruppen som erfaringsmessig bruker fellesarealer og nabolag mest aktivt. Dette bidrar igjen til trygghet, trivsel og stabilitet i den tette byen. Derimot har vi en rekke eksempler på at de mest attraktive boligområdene i sentrumskjernene er forbeholdt mer pengesterke grupper blant den eldre del av befolkningen, og at det dannes flere segregerte boligområder med liten variasjon i beboersammensetningen. Dette problemet har vært tema i byutviklingsdebatten i Rogaland i tiden fram mot utarbeidingen av dette dokumentet. Store arealreserver for bolig i vedtatte planer kan føre til fortsatt by- og tettstedsspredning By- og tettstedsspredning er utvidelse av befolkningskonsentrasjoner i retning bort fra by- og tettstedsentre. Områdene kjennetegnes av å ha lav befolkningstetthet og utnyttelsesgrad, liten blanding av funksjoner og høy grad av bilavhengighet. Dette har vært utviklingsmodellen i Rogaland siden 60-tallet. Rogalendinger som bor i by- og tettsteder, bor likevel litt tettere enn før (> 6 prosent 2000 2012). Siden store arealreserver for bolig alt er lagt inn i vedtatte planer, er det risiko for at byspredningen i regionen likevel fortsetter i tiden som kommer. I perioden 2005 2014 ble nesten 12 000 dekar dyrket jord bygd ned i Rogaland, rundt 5500 av disse i Stavanger-regionen. Til sammenligning ble snaut 7300 dekar bygd ned i Sør-Trøndelag, som har de nest høyeste nivåene. Planlegge for høyere kvalitet i nedgangstider Arbeidsledigheten er per september 2015 på vei opp, særlig innenfor oljerelatert virksomhet. Dette kan medføre endring i presset på landbasert utbygging, inkludert boligbygging. Det er, og kan forventes, lavere vekst i konjunkturene, men ikke nødvendigvis nedgang. Boliger ligger lenger ute før salg, og enkeltprosjekter stopper opp eller utsettes i realiseringen. Det er ikke en selvfølge at vi har vært rustet for den høye veksten inntil nå. Vi har snarere sett eksempler på planer og prosjekter med dårlige løsninger og lav kvalitet. Derfor kan en lavere vekst føre til konsolidering i bransjen og til høyere kvalitet. Lavere vekst kan føre til styrket konkurranse og lavere marginer i bransjen, men ikke nødvendigvis lavere kvalitet. Utbyggere må konkurrere med høyere kvalitet som konkurransefortrinn. Fortetting og omforming av arealer i by Bærekraftig by- og tettstedsutvikling forutsetter at ny utbygging i hovedsak skjer gjennom fortetting, transformasjon og mer effektiv bruk av arealer innenfor byggesonen. Fortetting og omforming av arealene i byene er krevende: Komplekse eiendomsforhold, interessekonflikter, høy arealverdi og tunge investeringer stiller offentlige og private aktører overfor store utfordringer. Det offentlige har ansvar for en overordnet planlegging som fastsetter rammer for gjennomføring av byog stedsutvikling. Dette omfatter også ansvaret for å tilrettelegge prosesser i arbeidet med forhandlinger, utbyggingsavtaler, eiendomstransaksjoner med mer. Det er langt mer komplekst og utfordrende å fortette eller omforme områder innenfor byggesonen enn det er å bygge ut på jomfruelig mark. I Rogaland har det offentlige brukt mye ressurser på å understøtte en ekspansiv arealbruk som utvider tettstedsområdene. 22
For å stimulere til gjennomføring av en mer bærekraftig by- og tettstedsutvikling må det offentlige utvikle stimulerende virkemidler som vektlegger byomforming og fortetting. Det er mulig for offentlige aktører å innta en mer proaktiv rolle i byutviklingen, og det finnes velprøvde organisasjonsmodeller lokalt og nasjonalt som kan nyttes. Dette kan særlig bli relevant i perioden framover, da de økonomiske utsiktene er usikre og private er lite risikovillige. Manglende statlig drahjelp til å sikre god arealutvikling Siden forrige regionale planstrategi har det vært både framskritt og tilbakegang for statlig politikk knyttet til samordnet areal- og transportplanlegging. Statlige retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging er blitt oppdatert, og regjeringen har i forbindelse med Nasjonal transportplan introdusert nye bymiljø- og byutviklingsavtaler som er av stor betydning for samordnet areal- og transportplanlegging i storbyregionene. Retningslinjene vektlegger at potensial for fortetting og transformasjon i byggesonene må utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk, og at målet om regionale helhetsløsninger videreføres. Bymiljøavtalene vil premiere byområdene som klarer å dempe veksten i privat- biltransport i storbyområdene. Betydningen av arealforvaltning for by- og transportutvikling er framhevet ved at det nå stilles krav om en regional areal- og transportplan som forutsetning for inngåelse av disse avtalene. Som en ytterligere styrking av statens deltakelse i byregionutviklingen jobber regjeringen for tiden med et supplerende avtaleverk. Avtalene, som skal hete «Byutviklingsavtaler», skal ansvarliggjøre lokale og regionale myndigheter samt sikre at staten opptrer samordnet og forutsigbart ved gjennomføring og operasjonalisering av tiltakene som inngår i de regionale planene. I denne sammenheng er det spørsmål om hvorvidt økonomiske bidrag til byregionutvikling i enda større grad bør være betinget av en forpliktende langsiktig arealforvaltning lokalt. På denne måten kunne staten gi økt drahjelp for å sikre en hensiktsmessig arealutvikling. Parallelt med en positiv utvikling i statlig bypolitikk ser vi at staten ikke har vært like forutsigbar ved oppfølging av egen politikk for lokalisering eller utvikling av egen eiendom. Større offentlige institusjoner skal lokaliseres slik at de underbygger gjeldende byplaner og investeringsstrategier. I sykehuslokaliseringsprosessen på Nord-Jæren har staten dessverre ikke vært et eksempel til etterfølgelse. Staten må bli et bedre forbilde. Statens egne eiendommer må også aktivt utnyttes slik at de fremmer ønsket utvikling. Langs jernbanen er det flere store eiendommer som venter på utvikling selv om det er seks år siden dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes ble åpnet. Når det gjelder arealforvaltning utenfor pressområdene, er statlig politikk blitt svekket i de nye retningslinjer. Her tilsidesettes mange av retningslinjenes prinsipper til fordel for større fleksibilitet, noe som svekker lokalsamfunnets mulighet for aktiv styring. 3.3 Universell utforming Ifølge plan- og bygningsloven skal prinsippet om universell utforming (uu) ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Universell utforming dreier seg om å utforme og å legge til rette for like muligheter til samfunnsdeltakelse for flest mulig. Fylkesdelplan for universell utforming i Rogaland danner hovedgrunnlaget for fylkeskommunens arbeid med universell utforming. Planen ble revidert i 2014 og vedtatt av Fylkestinget i april 2015. Rogaland fylkeskommune har dessuten utviklet nettsiden www.tilgjengelighet.no, som viser uu-situasjonen for et utvalg av bygg og anlegg og for uteområder i fylket. 23