Kommuneplan for Modum

Like dokumenter
Plan- og bygningsloven som samordningslov

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Regional og kommunal planstrategi

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Plansystemet etter ny planlov

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging

Hva er god planlegging?

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 NY PLAN OG BYGNINGSLOV ENDRETE KRAV TIL KOMMUNEPLANLEGGING

Kommunal planstrategi Randaberg kommune

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen

Fagerstrand næringsområde. Nordli Totaktservice AS. Planprogram reguleringsplan for Fagerstrand

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017

ROS-analyse og konsekvensutredning

Kommunen som aktør lokale utfordringer og løsninger

Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016

PLAN KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY AREALDELEN, INNSTILLING TIL 1.GANGS BEHANDLING

Regional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011

1 Om Kommuneplanens arealdel

Kommunal planstrategi (og planleggingen) - i en valgperiode med ny kommunestruktur

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel

Sørgården. Bolling/Skjærvik AS. Planprogram reguleringsplan for Sørgården

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.

Juridiske utfordringer

DET KOMMUNALE OG (REGIONALE) PLANSYSTEMET SAMPLAN FOR RÅDMENN, SEPTEMBER 2018, OSLO

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Ny plan og bygningslov plandelen

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel

Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag


NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN

PLANPROGRAM RETTING AV FEIL I KOMMUNEPLANEN

God planlegging en utfordring

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven

-med fokus på befolkningsvekst

LOVGIVNING. Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Kommuneloven. Planstrategi Kommuneplan(er)

KOMMUNEPLAN FOR MOSS

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling

Grensegangen mellom Plan og bygningsloven og Vegloven

Soria Moria-erklæringen

Koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Møtedato Arealutvalget

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL SKI FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Hvorfor økt bruk av områderegulering?

Ny plan- og bygningslov ny struktur

Kommuneplanens arealdel gangs behandling. Saksnr: Utvalg: Dato: 132/14 Formannskapet

Kommunen sitt ansvar og moglegheiter i lovverket

Planlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Littebittegrann om Bærum

Kommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Ny pbl og samfunnssikkerhet

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk

Plan og planlegging Sandøy kommune. Plan- og analyseavdelinga

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven

Plankart, planbeskrivelse, planbestemmelser. Tone Hammer, Tromsø kommune

AREALPLANER EN GJENNOMGANG. Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag

God kommuneplanlegging

INNSPILL TIL KOMMUNEPLANEN , AREALDELEN

Kommuneplanens samfunnsdel

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/ Arkiv: 140 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: KOMMUNAL PLANSTRATEGI

Kommuneplan Samfunnsdel

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT

Øversvea Næringspark Hamar kommune. Presentasjon av prosjektet Planforum

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Valg av plantype. Cecilie Gardan Sørum. Tromsøkonferansen, NKF 9. februar 2016

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret

Landbruket i kommuneplanen

Plan- og bygningsloven og landbruk pluss. Seminar 5. februar 2013 om Ny bruk av landbruksbygg Anette Søraas, Fylkesmannens landbruksavdeling

Kommuneplanens arealdel forslag til planprogram

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet

Planverktøy og veileder for rullerende kommuneplanlegging i Nordland + om integrering av utviklingsarbeid i planlegging. Saltstraumen

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI

Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /18

Kommuneplanens arealdel

Veiledning om plandelen i ny Plan- og bygningslov på Internett. Jan Hausken

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel

Transkript:

Kommuneplan for Modum 2011-2020 I Modum strekker vi oss lenger.. Spesialrådgiver Morten Eken Samling for politikere i Hovedutvalg for teknisk sektor Lampeland, 5.-6.3.2012 1

Disposisjon Lovgrunnlaget for kommuneplanleggingen Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Litt om planverktøy/plansystem etter plan- og bygningsloven Kommuneplan for Modum 2011-2020 Bakteppe for planleggingen Planens dokumenter Fokusområder i planens samfunnsdel Arealbruk Plankart (med demo av kartinnsynsløsning) Planbestemmelser Litt om detaljplaner og dispensasjoner

Plan- og bygningsloven Loven er ble «modernisert» i 2009

Nasjonale forventninger 2011 Miljøvernministeren sier: «Forventningene skal følges opp av statlige organer i deres medvirkning i planleggingen, og vil gi økt forutsigbarhet for disse organenes medvirkning» Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

Plansystemet etter PBL

Kommuneplan - Kommunens overordnete styringsdokument Kommuneplanen skal ivareta kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Styringsverktøy la kommunen bli som de folkevalgte vil Hjemmelsverktøy la kommunen bli som de folkevalgte tillater Kommuneplanen setter rammer for utviklingen av Modum, dvs.: Modum kommune som organisasjon og arbeidsplass Modum kommune som tjenesteyter Modumsamfunnet for øvrig Forvaltningen av areal- og naturressursene Lovkrav i plan- og bygningsloven om rullering i løpet av kommunestyreperioden fjernet fom. 2009. Planstrategi er obligatorisk, skal vedtas i løpet av K-styrets første virkeår.

Hva inneholder kommuneplanen Langsiktig samfunnsdel som angir overordnete mål og strategier for utviklingen av Modumsamfunnet. Kortsiktig handlingsdel bestående av: Sektorplaner / virksomhetsplaner Temaplaner Økonomiplan Årsbudsjett Arealdel Muligheter og begrensninger for disponering av arealer. Hensynssoner Konsekvensvurderinger Planbestemmelser til arealdelen Juridisk bindende bestemmelser Retningslinjer

Dokumenter Plankart

Befolkning- bakteppe for planleggingen

Levealder

Befolkningsstruktur

Framskrevet befolkningsstruktur

Yrkesaktive/ikke yrkesaktive

Eldrebølgen i Modum Framskriving av folketall 67 år + Framskriving av folketall 20-66 år 2500 8200 2000 8100 1500 1000 2010 2030 8000 7900 7800 Serie1 Serie2 500 7700 0 67-79 80+ 7600 20-66 Situasjon 2010: 67-79 år: 6,7% har institusjonsplass og 6,6 % får hjemmetjenester. 80+: 15% har institusjonsplass og 38% får hjemmetjenester

Fokusområder i K-plan 2011-2020 Levekår og folkehelse Attraktivitet for nye innbyggere/omdømme Kommunen som tjenesteleverandør Næringsutvikling Universell utforming Klima og energi Samfunnssikkerhet og beredskap Barn og unges interesser Bærekraftig areal- og ressursbruk

Prioriterte områder for Kommunens tjenesteyting Forebyggende folkehelsearbeid Attraktivitet for økt befolkning

Arealbruk Utfordringer: Opprettholde mangfold i tomtetilbudet uten å miste muligheten til å styre boligutviklingen Oppnå optimal utnyttelse av tidligere investeringer framfor å måtte bygge ut ny infrastruktur. Finansiering av nødvendig infrastruktur for klargjøring av kommunalt eide boligtomter og næringsarealer

Prinsipper for arealbruk All arealbruk skal ta hensyn til: naturens mangfold og produksjonsevne landbrukets produksjonsgrunnlag og kulturlandskap (kraftig innskjerpet) kulturminner og kulturmiljøer friluftslivsinteresser tilstrekkelige områder til leik og friluftsliv i tilknytning til eller i nærheten av skoler og barnehager. estetikk på bygning-, tettsted- og landskapsnivå trygghet og trivsel folkehelse universell utforming/tilgjengelighet for alle samfunnssikkerhet og beredskap

Strategier for arealbruk 2011-2020 Strategier: Videreføre gjeldende kommuneplan, med fokus på boligfortetting i eksisterende sentra. Lokalisere utbygging ut i fra hensynet til en kostnadseffektiv infrastrukturutnyttelse (VA, skole/barnehage, transportbehov m.m.) Byggeområder avsatt i tidligere kommuneplaner, og der det ennå ikke har blitt igangsatt reguleringsplanarbeide skal vurderes på nytt, etter de samme kriterier som for nye områder som blir foreslått. Sikre tilstrekkelige, sentrumsnære arealer for offentlige og allmennyttige formål. Sette av tilstrekkelige arealer for næringsutvikling Sikre et nødvendig mangfold i tomtetilbudet, slik at det til enhver tid finnes tomter som dekker etterspørsel basert på ulike behov i befolkningen (pris, beliggenhet, transport, m.m.) Videreføre gjeldende soneinndeling for spredt bebyggelse Samarbeide med utbyggere (utbyggingsavtaler) Stimulere ny-etableringer ved å tilby rimelige næringsarealer, boligtomter og boliger

Konsekvensutredning og ROS-analyse 4-2. Planbeskrivelse og konsekvensutredning Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.

Fra plan til handling

Plankartene

Arealbruksformål Til de fleste arealbruksformål er det knyttet planbestemmelser som er juridisk bindende (eks. områder med raseller flomfare) eller retningslinjer av mer veiledende art (eks. klima og energi).

Hensynssoner Nytt i plan- og bygningsloven er HENSYNSSONER 11 8 Hensynssoner Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Hensyn og forhold som inngår i andre ledd bokstav a til e, skal markeres i arealdelen som hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser.

Planbestemmelser Juridisk bindende dokument som trekker opp rammene for bruk og vern av arealer i kommunen. Virkeområde, hjemmelsgrunnlag og forhold til eksisterende planer Områder for eksisterende eller framtidig bebyggelse og anlegg Områder for landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF-områder) Hensynssoner Retningslinjer

Detaljplaner

Når tiltak ikke er i samsvar med planer En saksbehandlingsregel ( 19-1): Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8 (tiltak i strandlinjen mot sjø og vassdrag).