Programforslag: «Flere unge i fast arbeid». Vedtatt av VSV 15.11.17 1. Sammendrag: Utgangspunktet for dette arbeidet er et nasjonalt program som delvis benevnes som «Regional kompetansestrategi» og delvis som «Bedre balanse på arbeidsmarkedet». Hovedmålet fra KMD og KD er å støtte opp om fylkeskommunenes arbeid med regional kompetanse- og arbeidsmarkedsutvikling. En analyse av utfordringene på arbeidsmarkedet i Vestfold viser at gruppen med de største utfordringene er unge 18-30 år med lav utdanning (ofte ikke fullført vgs), med lite praksis, lite nettverk til potensielle arbeidsgivere og av og til med sosiale eller psykiske problemer. En annen gruppe er unge i alderen 20 30 år som har fullført utdanning, men som har for liten, ingen eller svært spesialisert praksis. Undesøkelsen viser at det er mulig å gjøre noe med disse utfordringene: Handlingsrommet er relativt stort, en del tiltak krever neppe at det tilføres vesentlig mer ressurser. Det er derimot behov for mer nytenkning, tydeligere prioriteringer og bedre samarbeid mellom ulike aktører. Særlig offentlig virksomhet har et potensiale for å bidra til å redusere problemene for de nevnte gruppene gjennom rekruttering til egen organisasjon. I denne strategiplanen er det utviklet to strategier med eksempler på mulige tiltak: - Flere unge skal få mer erfaring fra arbeidslivet - Flere tar utdanning det er behov for Verdiskaping i Vestfold (VSV) har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av programmet. Den enkelte aktør i VSV har også ansvar for å planlegge og gjennomføre tiltak i egen organisasjon, utover de man samarbeider om. Samarbeidet og forpliktelsene er nedfelt i en samarbeidsavtale som ble undertegnet av alle aktører 13.12.17. 2. Kunnskapsgrunnlag og problemstillinger Som forberedelser til utformingen av programmet er det intervjuet 13-14 informanter som har kunnskap om arbeidsmarkedet i Vestfold; NAV-ansatte (særlig markedskoordinatorer og veiledere), NHO, LO, Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), Utdanningsavdelingen i VFK, Karrieresenteret, et opplæringskontor og noen få bedrifter/virksomheter. Problemstillingene har vært: Hva ser disse aktørene som de viktigste utfordringene på arbeidsmarkedet? Hva vet de om disse utfordringene? Hva gjør aktørene allerede for å redusere mismatch-problemene, og hva ønsker de seg som de viktigste tiltakene? I tillegg er utredningen basert på sekundærmateriale; blant annet resultatene av NAV sine årlige
bedriftsundersøkelser samt statistikk som NAV jevnlig innhenter og formidler. Utredningen er lagt ved dette dokumentet. Det er også gjennomført en utredning av utviklingen i verdiskapingen i Vestfold og årsaker til denne utviklingen. Denne er også lagt ved til orientering. En har også sett resultatene fra arbeidsmarkedsundersøkelsen i lys av funn fra relevant forskning om nasjonale utviklingstrekk. En kort gjennomgang av relevant forskningsarbeid de siste årene tydeliggjør at fundamentale utviklingstrekk på arbeidsmarkedet i Vestfold avspeiler tilsvarende nasjonale tendenser. På noen områder er imidlertid utfordringene større i Vestfold enn i de fleste andre fylker. Intervjuene som er gjennomført, har gitt en god generell oversikt over utfordringene på arbeidsmarkedet i Vestfold. Intervjuene med fem NAV-ansatte har gitt god innsikt i problemene til grupper som NAV først og fremst kommer i kontakt med. Det må understrekes at det er svært komplekse samfunnsforhold og individuelle forhold som til sammen forklarer utviklingen på arbeidsmarkedet. I dette programmet er det gjort noen avgrensninger når det gjelder beskrivelsen av utviklingen og årsaker. Disse kan diskuteres. Når de enkelte strategiene skal utformes i konkrete tiltak, er det viktig at en igjen tar med seg kompleksiteten i den samfunnsutviklingen en skal påvirke. Diskusjonene i VSV om utformingen av programmet har vist at kunnskapsgrunnlaget er god nok til å utforme strategier og tiltak. Det er likevel behov for mer kunnskap om utviklingen på arbeidsmarkedet i Vestfold. VSV er særlig opptatt av årsaker til den relativt høye uføreandelen i Vestfold. I kap 4 foreslår det å gjennomføre et forskningsprosjekt på temaet. 3. De viktigste utfordringene på arbeidsmarkedet i Vestfold Relativt høy arbeidsledighet: Mange står utenfor arbeidslivet i Vestfold. Per 1. halvår 2017 var antall bruttoledige registrert ved NAV Vestfold 4.947 personer. Antall personer registrert med nedsatt arbeidsevne var 9.440 personer og antall uføre var 18.383personer. Dette er personer som har svak eller ingen tilknytning til arbeidsgiver, enten på antatt kortere sikt (bruttoledige), mellomlang til lang sikt (nedsatt arbeidsevne) eller mer varig sikt (uføre). Bruttoledigheten i prosent av arbeidsstyrken er 4.0 prosent, noe høyere enn landet (3.6%). Andelen personer med nedsatt arbeidsevne og uføre i prosent av befolkningen er henholdsvis 6,1 % (landet 5.9%) og 11.1 % (landet 9.5%). Store mis-match-utfordringer: Årsakene til ledighet omfatter både individuelle og samfunnsmessige forhold, ofte i kombinasjon. En viktig årsak er at arbeidssøkeres kompetanse ikke møter arbeidsgivernes behov: såkalt "mismatch". Mismatch-utfordringen i Norge er omfattende og gjelder også
Vestfold. Ifølge NAV Vestfolds bedriftsundersøkelse har 11 prosent av bedriftene i fylket rekrutteringsproblemer. 1 7 prosent av bedriftene har som konsekvens av dette unnlatt å ansette, mens 4 prosent har ansatt noen med lavere eller annen kompetanse enn hva de i utgangspunktet ønsket. NAV i Vestfold har estimert at mer enn tusen flere personer kunne vært sysselsatt i fylket dersom arbeidsgiverne hadde funnet ønsket arbeidskraft. Yrkesmessig er antallet stort innenfor helse (mangel på sykepleiere, leger og andre helseyrker estimeres til 220), håndverkere (mangel på tømrere, rørleggere, andre håndverkere og bygningsarbeidere estimeres til 125) og selgere (estimeres til 154). På landsbasis tilsier estimatet at det er en betydelig mangel på kokker. Også hotell- og restaurantnæringen i Vestfold rapporterer om mangel på kokker og til dels også servitører. Det er dessuten store rekrutteringsutfordringer for IT-relaterte yrker. Disse utfordringene er imidlertid ikke isolert til IT-bransjen, men gjelder stort sett alle næringer. For eksempel vil automatisering i industrien tilsi behov for flere spesialister i tillegg til generell IT-kunnskap blant alle ansatte. Ulike gruppers tilpasning til arbeidsmarkedsutfordringene: Hvordan tilpasser ulike grupper av unge arbeidssøkere seg en situasjon der de møter et arbeidsmarked som krever stadig høyere kompetanse og tilbyr få relevante jobber.? Noen ulike slike grupper er nevnt nedenfor: 1) Unge under ca. 25 med lav utdanning (ofte ikke fullført vgs), med liten praksis og av og til med psykiske problemer: Denne gruppen har trolig de største utfordringene på arbeidsmarkedet. De har ikke tilstrekkelig utdanning, liten praksis, lite nettverk til mulige arbeidsgivere og en god del av dem går fram og tilbake mellom ulike offentlige institusjoner, inkludert psykiatriske institusjoner. De har ofte lav selvtillit og har av og til problematisk bakgrunn fra hjem og/eller grunnskole. For omkring 10 15 år siden var det ennå noen åpninger for denne gruppen på arbeidsmarkedet; til sjøs, i industribedriften med lite automatisering eller enkle jobber i deler av handelsnæringen. For denne gruppa blir det stadig færre relevante jobber på grunn av økte kvalifikasjonskrav. NHO peker på at tendensene til at næringsliv og offentlig sektor øker kvalifikasjonskravene har forsterket seg i de aller siste årene. 2) Ulike aldersgrupper med fullført utdanning, men for liten, ingen eller svært spesialisert praksis. Denne gruppen omfatter ulike aldersgrupper som har det til felles at de har problemer på arbeidsmarkedet til tross for fullført utdanning. Hovedutfordringen er at de har liten erfaring. Informantene peker på at de fleste arbeidsgivere systematisk etterspør (helst 1 https://www.nav.no/no/lokalt/vestfold/statistikk+og+analyse/bedriftsunders%c3%b8kelsen-2017
relevant) erfaring og at utdanning er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Det kan skisseres to undergrupper: 2 a) Unge med fullført fagbrev, men uten praksis utover lærlingtida: Trolig er situasjonen slik at faglærte innenfor yrker som det er akutt mangel på (eksempelvis elektrikere og rørleggere), relativt enkelt får seg jobb. Men med en gang tilbudet er større enn etterspørselen, blir krav om praksis det viktigste kriteriet for siling. Fagbrev er altså nødvendig men ikke tilstrekkelig. 2 b) Unge med fullført masterutdanning uten nevneverdig praksis. Disse har ofte ganske mange del-fag og ingen klar profil i utdanningen sin, noe som gjør det vanskeligere å selge inn overfor arbeidsgivere som etterspør mer spesialisert utdanning. Noen av NAVinformanter framhever at NAV har relativt liten erfaring med denne gruppen og at veilederne har vært vant til at «de klarer seg selv». 4. Avgrensning og prioriteringer Det nasjonale programmet kan sies å ha to innfallsvinkler; en regional kompetansestrategi (tematisk relativt bred) og en strategi for å bedre balansen på arbeidsmarkedet (tematisk noe smalere). Over tid skal det arbeides med begge innfallsvinkler. Når det gjelder regional kompetansestrategi er det under gjennomføring relevante tiltak innenfor Regional plan for verdiskaping og innovasjon (RPVI) og Regional plan for helhetlig opplæring (RPHO). RPVI vil bli revidert i 2018. I denne prosessen er det aktuelt å vurdere blant annet temaer som næringslivets og offentlig virksomhet sitt kompetansebehov nå og i de nærmeste årene. Fra og med høsten 2017 foreslås at VSV konsentrerer seg om oppstart av og gjennomføring av programmet «Flere unge i arbeid». 5. Strategier med eksempler på tiltak I analysene er det pekt på at unge mellom ca. 18 og 30 år har spesielt store utfordringer på arbeidsmarkedet. VSV ønsker derfor å prioritere innsats mot disse gruppene. Med utgangspunkt i datamaterialet fra intervjuundersøken, NAV-data og diskusjonene i VSV skisseres følgende tre strategier:. Strategi 1: Flere unge skal få mer erfaring i arbeidslivet. En hovedutfordring er at unge/unge voksne (18 30 år) ikke får tilstrekkelig erfaring på arbeidsmarkedet til å kunne få en fast jobbtilknytning. De får enten ikke jobb i det hele tatt eller går inn og ut av korte, midlertidige ansettelser. Tiltak som gir unge bedre mulighet til relevante engasjementer - og gjerne lengre engasjementer - vil kunne gi et bedre grunnlag for faste kontrakter seinere. Det gjelder både unge uten utdanning og unge med fagbrev, masterutdanning etc. Deres generelle utfordring er å få den første erfaringen fra arbeidslivet. Eksempler på tiltak kan være - Tettere samarbeid mellom kommuner, fylkeskommunen og statlige etater på den ene siden og NAV på den andre. Motivere næringsliv og særlig offentlig virksomhet til å bruke
eksisterende NAV-ordninger oftere og mer systematisk. Eventuelt justere eksisterende tiltak eller prøve ut nyte tiltak for å få flere inn i engasjementer i offentlig virksomhet. - Planlegge og gjennomføre trainee-program der kandidater med fullført høyere utdanning - men med liten eller ingen praksis - hospiterer i en bedrift, kommune, fylkeskommunen og/eller en statlig etat i en periode på 1 2 år. Strategi 2: Flere tar utdanning det er behov for I mange år er det dokumentert gjennom NHO og NAV sine bedriftsundersøkelser at det er stort behov for bestemte typer arbeidskraft (jf kap 3). På to områder er det disse behovene spesielt tydelige; sykepleiere og deler av bygge- og anleggsvirksomhet. Tidligere er det gjennomført en del tiltak for å redusere utfordringene, men det ser ut til at behovet for tiltak som virkelig gir effekt, fortsatt er stort og vedvarende. Dette programmet bør være arenaen for en forsterket, langsiktig og mer samordnet innsats, og virkemidlene bør utformes i lys av erfaringer med tidligere programmer og tiltak. Eksempler på tiltak kan være: - Målrettede kampanjer for å øke søkningen til fagutdanning og relevant høyere utdanning innen de utpekte områdene. - Ytterligere involvering av næringsliv og offentlig virksomhet i planprosessene før beslutninger om endringer i utdanningstilbudet i videregående skole tas. - På ulike måter øke tilfanget av lærlingeplasser. - Øke innslaget av arbeidspraksis i utdanningene. Strategi 3: Økt kunnskap om utviklingen på arbeidsmarkedet i Vestfold: VSV har også vært opptatt av økningen i andelen av uføretrygdede, særlig i de yngste aldersgruppene. Det erkjennes at det er for lite kunnskap om utviklingen, og særlig om årsakene til at Vestfold har en sterkere vekst i andelen unge uføretrygdede enn de fleste andre fylker. Det bør derfor gjennomføres en utredning/et forskningsprosjekt der utviklingen og årsaker skal analyseres nærmere. Det kan også være andre behov for økt kunnskap. 6. Ambisjonsnivå: De utfordringene som har kommet fram i intervjuundersøkelsen, er ikke nye, men flere ser ut til å forsterkes de siste årene. De vil trolig også forbli viktige utfordringer i årene framover. Derfor er det behov for en ekstra, kraftfull innsats. Denne ekstra, forsterkede innsatsen bør kjennetegnes ved at: - Aktørene samarbeider tettere og mer forpliktende om gjennomføringen. - At hver enkelt aktør i VSV i tillegg tar ansvar for å planlegge og gjennomføre tiltak i egen organisasjon utover de man samarbeider om. - At man går ut i offentligheten og markerer en styrket, samlet innsats gjennom en samarbeidsavtale. Denne samarbeidsavtalen ble vedtatt xx.xx.xx og er lagt ved.
7. Samordning med andre planer og aktiviteter Utformingen av tiltakene i dette programmet må ses i nær sammenheng med folkehelsearbeidet i VFK, og særlig den reviderte folkehelseplanen som er under arbeid. Programmet er også formulert med utgangspunkt i Regional planstrategi, der vedtatt punkt 5 lyder: «Det etableres et prosjekt/program der målsettingen er å forbedre unges grunnlag for voksenlivet». Programmet «Flere unge i arbeid» må samordnes med andre tiltak i oppfølgingen av det siterte vedtakspunktet. Ikke minst bør tiltakene i programmet ses i sammenheng med relevante tiltak de enkelte aktørene i VSV har i egen virksomhet. 8. Noen forutsetninger for suksess: VSV er opptatt av at gjennomføringen av programmet skal bidra til å redusere utfordringene for unge uten tilstrekkelig utdanning og erfaring når de skal inn i arbeidsmarkedet i Vestfold. Det er en rekke forutsetninger som må oppfylles for at programmet skal oppnå viktige, konkrete resultater. Blant disse er: - Få tiltak med konkrete forslag gir bedre grunnlag for gjennomføring. - Utformingen av tiltakene må baseres på tilstrekkelig god og relevant kunnskap for å nå målgruppene og redusere deres problemer. - Hver aktør forplikter seg gjennom å avsette tilstrekkelig kapasitet, kompetanse og eventuell finansiering. - VSV følger løpende opp gjennomføringen av tiltakene som skjer i VSV-regi i et tett samarbeid. - VSV-medlemmene rapporter jevnlig om gjennomføringen av tiltak i egen regi. Det er en relativt stor fallhøyde i dette programmet. Strategien der prosjektleder og andre aktører som har ansvar for gjennomføringen går i tett dialog med og påvirker VSV-aktørenes virkemiddelbruk, forutsetter blant annet åpenhet for bidrag fra eksterne og klar prioritering av programmet internt hos hver enkelt aktør.