Helse og læringsmiljø

Fylkesmannen i Oppland, KS Oppland og Arbeidstilsynet Skole helse innklima. Kommunale skoler i forfall? Vi gjør noe med det! Helse og læringsmiljø Jan Vilhelm Bakke, Overlege Phd, Arbeidstilsynet, Førsteamanuensis i miljømedisin, Institutt for energi og prosessteknikk, NTNU Arbeidstilsynet Skoleprosjektet "med skolen som arbeidsplass" NP 1131 05.11.2010 2

Regelverk skolemiljø Kommunehelselovens 4 a, Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler og veileder til denne. Opplæringslovens kapittel 9 a med veileder til denne. Arbeidsmiljøloven (AML) 4-4, forskrift bestillingsnr. 529 og veileder bestillingsnr 444. Samarbeid med Undervisnings- og Helsemyndigheter i nasjonal referansegruppe. Felles tilsyn med miljørettet helsevern? Rollefordeling? Bedriftshelsetjenestens rolle i kommunene? Barnas toalettforhold er renholds- og driftspersonellets arbeidsplass. Informasjon for kommunene: Hvordan møte utfordringene? Arbeidstilsynet

Forfall og vedlikehold - konsekvenser Et Case i samarbeid med Kai Gustavsen, NAAF og Larvik Kommune Arbeidstilsynet Jan Vilhelm Bakke Overlege

Miljøprofil: Ra ungdomsskole Tomtevalg: Høyspent, grunn, trafikkforhold, adkomst, støy fra bilvei, muligheter for uteskole. Tilgjengelighet for alle Både eier, rådgivere og entreprenører har tenkt miljø, helse, innemiljø og miljøløsninger. Hybrid ventilasjon som del av helhetlig miljøløsning Fyringsanlegg null CO2-utslipp, første skole med biopelletsanlegg. Radiatorvarme (el./vann) med varmen både i form av stråling og konveksjon er renholdsvennlig med lav overflatetemperatur. Tjue er godt for hue. Miljørenhold: det blir ikke renere med bruk av vann og såpe! Optimal belysning av dagslys og armaturer styrt av fotoceller. God akustikk med lydvegger og lydabsorbenter

Hybrid ventilasjon Samarbeid mellom naturlige drivkrefter og mekaniske vifter som drivkraft ved behov. Motstanden som luften møter må være svært liten. Det betyr store åpninger og kanaler. (Gevinsten ved å bruke naturlige drivkrefter i anlegg med liten motstand er liten. Vanlig mekanisk ventilasjon med lav strømningsmotstand kan være like bra). http://www.aktivhms.no/skoler/tekniskelosninger/ventilasjon.htm

Fin ny ungdomsskole med hybrid ventilasjon og miljøprofil Luft skal føres sakte gjennom kulvertene og tilføres passiv jordvarme om vinteren, kjøles om sommeren. Regelmessig renhold er nødvendig for å fjerne forurensning og fukt.

Fin ny ungdomsskole med hybrid ventilasjon og miljøprofil Luftinntak for kulverter Avkasttårn på tak Etter seks år så

Sluk i kulvert uten avløp. Vegger kledd med fuktfølsomme gipsplater Fuktige inntaksfiltre. Manglende avløp er erstattet med vannpumpe Dyr løsning, mye energibruk. Pumpen kan stoppe. Fukt tilføres fra uteluft og ved kondens.

Sluk i kulvert uten avløp. Vegger kledd med fuktfølsomme gipsplater. Kondensfukt Kulverter av denne typen må bygges etter våtromsnormen, inspiseres og rengjøres regelmessig. Gipsplater er god næring for muggvekst når det er fukt til stede.

Sluk i kulvert uten avløp. Vegger kledd med fuktfølsomme gipsplater.

Prøvetaking

Avkast i takoppstikk Motorvernet på avtrekkssiden løste seg ut da den gikk varm av motstand over filter og rist. Sentralstøvsuger er plassert 2 meter unna rista. Driftsansvaret var ikke avklart!

Fuktproblemer i lufttilførsel Ingen klager på inneklima før saken ble avdekket. Eventuell økt forekomst av relevante symptomer/plager er ikke undersøkt. Ingen unormal lukt i inntaksdelen. Normal mikrobiologi. Angst blant lærere og elever. Krav om helsekontroll av alle ansatte. Caseskolen var ikke godkjent etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler på grunn av taklekkasjer ved oppstikk inn i bygget og i avkastdelene.

Sviktende dreneringssystemer Tilførsel av takvann/overvann, ødelagte indre taknedløp Konstant stående vann oppunder kjellergulv og opplektede tregulv Mangelfull utvendig puss/maling Vinduer råtne og med lekkasje Luftmålinger påviste avvikende flora i mange klasserom tilfeldig spredt rundt i bygningen

Sentrum skole i Horten Råteskade i oppforet gulv i kjelleren på Sentrum skole i Horten. Skadene skyldes manglende eller defekt drenering. Ekte hussoppskade i oppforet gulv. Skyldes lekkasjer fra dusjanlegg i garderobe i Horten. FOTO: EUROSAFE AS Fra Aftenposten 040209. Storaksjon i skolene. TONE TVEØY STRØM- GUNDERSEN og ANDREAS BAKKE FOSS

Godkjent usett etter forskrift om miljørettet helsevern!

Fin skole ødelagt med enkle midler ga Flere og mer alvorlige tilfeller av luftveisallergi Mer medisinbruk hos allergikere Kan gi utvikling og forverrelse av langvarig og kronisk sykdom dersom eksponering får fortsette over tid Skolen ble stengt 15. april 2008, overflytting til Karl Johans Vern

Status for offentlige skoler i Norge Riksrevisjonens undersøkelse av kommunens ansvar for skolebygninger dok. Nr. 3:13, 2004/2005. 109 kommuner, vel 600 skoler 58 % av skolene har en tilstand som ikke er tilfredsstillende Klar indikasjon på at forsømt vedlikehold tas igjen i form av vesentlig rehabilitering (skippertak) Kommunene setter i liten grad av nødvendige midler til vedlikehold 25 % av kommunene har ingen systematisk kartlegging av tilstand Få kommuner har definert mål for tilstand Vel 30 % mangler vedlikeholdsplan Lite samsvar mellom vedlikeholdsplan og reelt behov Stiller spørsmål ved om styringssystemene er tilstrekkelige til å sikre effektiv eiendomsforvaltning og om nasjonale mål legges til grunn for målog resultatstyring Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet

Kommuneøkonomien har liten Arbeidstilsynet betydning for vedlikeholdet! ingen sammenheng mellom inntektsnivå og vedlikehold jo bedre driftsresultat dess bedre vedlikehold, men en stor andel av de mest velstående har likevel dårlig vedlikehold god kommuneøkonomi er ikke tilstrekkelig til å sikre et godt vedlikehold for de med svakest driftsresultat vil pengeknapphet være en medvirkende årsak, men det finnes også kommuner i denne gruppen som har et godt vedlikehold NOU 2004:22

Totalkostnaden til vedlikehold kommer enten den tas fortløpende eller gjennom skippertak. Den rådende form for vedlikehold i kommunene er en dyr form for vedlikehold. Arbeidstilsynet Skoleprosjektet "med skolen som arbeidsplass" NP 1131 05.11.2010 24

Arbeid, inneklima og yrkesrelatert astma Yrkesgruppe for 416 personer i Midt-Norge med arbeidsrelatert astma (Leira et al 2006) Yrkesgruppe Kvinner (N = 226) Menn (N = 190) Totalt (N = 416) Helse og omsorg 49 (22 %) 1 (1 %) 50 (12 %) Utearbeid 23 (10 %) 28 (15 %) 51 (12 %) Div.industri, lager 7 (3 %) 27 (14 %) 34 (8 %) Trearbeid, bygg/anlegg 4 (2 %) 30 (16 %) 34 (8 %) Utdanning 22 (10 %) 9 (5 %) 31 (7 %) Kontor og administrasjon 21 (9 %) 8 (4 %) 29 (7 %) Sveiser/platearbeider 3 (1 %) 26 (13 %) 29 (7 %) Renholder 25 (11 %) 2 (1 %) 27 (7 %) Kjøkken/hotell/mat 19 (8 %) 8 (4 %) 27 (7 %) Håndverker 2 (1 %) 25 (13 %) 27 (7 %) Transport/post 5 (2 %) 8 (4 %) 13 (3 %) Frisør 12 (6 %) - - 12 (3 %) Butikk og salg 8 (4 %) 1 (1 %) 9 (2 %) Baker/konditor 5 (2 %) 3 (2 %) 8 (2 %) Diverse 11 (5 %) 10 (5 %) 21 (5 %) Ikke svart 10 (4 %) 4 (2 %) 14 (3 %) Yrkesgrupper fra Kvinner Menn Totalt Ikke-industrielt miljø (76 %) (16 %) (49 %) Industrielt miljø (13 %) (68 %) (38 %) Utearbeid (11 %) (16 %) (13 %) Utdanning-, Helse- og omsorgssektorene produserer mest yrkesrelatert astma. Inneklima er viktigst men også andre årsaker (latexhansker, desinfeksjonsog rengjøringsmidler). Også i andre land kommer skole-, syke- og pleieyrker ut som verstinger. Arbeidstilsynet Skoleprosjektet "med skolen som arbeidsplass" NP 1131 05.11.2010 25

Arbeidstilsynet Skoleprosjektet "med skolen som arbeidsplass" NP 1131 05.11.2010 26

Arbeidstilsynet Skoleprosjektet "med skolen som arbeidsplass" NP 1131 05.11.2010 27

Konsekvenser Bygningsrelatert sykdom (BRI), bl.a. Hyppigere og verre luftveisinfeksjoner Mer og verre allergi og annen overfølsomhet i luftveiene, bl.a. astma, høysnue og irritasjonstilstander i luftveiene med økt risiko for å utvikle kronisk obstruktiv luftveislidelse KOLS. Symptomer og ubehag, Sykt Bygg Syndrom (SBS), bl.a. Unormal trøtthet, hodepine og konsentrasjonsproblemer, men også slimhinnesymptomer, luftveisirritasjon og hudplager. Opplevd dårlig innemiljø (dårlig luft, tørrhet, dårlig lukt, for varmt for kaldt osv). Nedsatt velbefinnende, produktivitet og læringsmiljø både for lærere og elever. (Fanger. Review. Indoor Air 2006;16:228-34). Produktivitetstap på 6-9% på grunn av nedsatt konsentrasjon og arbeidsevne er ikke uvanlig ved dårlig inneklima (Wyon. Review. Indoor Air 2004; 14 (suppl 7): 92-101). Dårlig inneklima reduserer læreevne og øker fravær hos elever og studenter (Mendell & Heath. Review. Indoor Air 2005; 15: 27-52) Arbeidstilsynet

Konsekvenser Svikt i FDV/Inneklima Dårligere læringsmiljø, undervisning og læring Kan være økonomisk største post Mer luftveisinfeksjoner, mer og forverret astma og allergi i luftveiene Det rapporteres nå om astma hos 20% av barn og unge i Norge. Økning også hos unge arbeidstakere. Mange har behov for universell utforming med godt inneklima for å fungere i skole og arbeidsliv. Økt sykefravær Luftveisinfeksjoner er knyttet til en vesentlig del av korttidsfraværet Manglende inkludering og økt utstøtning fra skole og arbeidslivet av barn og voksne Arbeidstilsynet Skoleprosjektet "med skolen som arbeidsplass" NP 1131 05.11.2010 29

1950 1960 1970 1980 1990 2000 2004 Prevalens (%) Astma hos norske skolebarn fra 1950 til nå. Figur fra Kai-Håkon Carlsen etter European Respiratory White Book 2003 supplert med resultater fra år 2000 og 2004. Kumulativ prevalens (har eller har hatt astma). Årsak ukjent, men de som har astma/allergi er spesielt sårbare! Lødrup Carlsen, Allergy 2006; 61:454-60. Utvikling av astma i Norge Astmaforekomst (prevalens) hos norske skolebarn Studier publisert fra 1948 til 2006 21 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Arbeidstilsynet Årstall for undersøkelsen

Utvikling av astma i Norge: voksne To tverrsnittsstudier av ca 40 000 voksne, 15-70 år gamle, i Oslo 1972 og 1998-1999. Legediagnostisert astma økte fra 3.4 til 9.3%. Wheezing ( piping i pusten ) økte fra 17.8 til 25.8%. Plager av tung pust økte fra 12.6 til 16.7%. Kontrollert for røyking var astma tredoblet hos de som var < 40 år. Økningen var 50% høyere blant kvinner enn hos menn. Brøgger et al. Long-term changes in adult asthma prevalence. Eur Respir J 2003; 21: 468-472. Arbeidstilsynet

Luftkvalitet i skolen i forhold til tørrhoste, snue og nesetetthet hos barn i EU-studie Seks områder i fem vesteuropeiske land inkludert Norge, Oslo. 78% var eksponert for partikler, PM 10 >50µg/m 3, og 66% for CO 2 >1000 ppm. Alle plager var hyppigere der lokalene var dårlig ventilert. Elever i klasserom med CO 2 >1000 ppm hadde mer tørrhoste (OR 3.0, 95% CI 1.7-5.4) og snue (2,1, 95% CI 1,1-3,7). Økende CO 2 per 100 ppm økning var assosiert med tørrhoste (OR 1.06, 95% CI 1.00-1.13) og snue (OR 1.06. 95% CI 1.00-1.11). Nesetetthet var signifikant høyere hos elever eksponert for PM 10 >50µg/m 3 sammenlignet med de som var eksponert for lavere nivå. Simoni et al. School air quality related to dry cough, rhinitis and nasal patency in children. Eur Respir J 2010; 35: 742 749. Arbeidstilsynet Skoleprosjektet "med skolen som arbeidsplass" NP 1131 05.11.2010 32

STATUS 2010 Norges Astma og Allergiforbund - NAAF Inneklima i skoler og barnehager utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund i samarbeid med Utdanningsforbundet (2009). http://www.naaf.no/documents/inneklima/rapport%20skolebarnehager%2017082009.pdf 30 prosent av de ansatte plages av innestengt og dårlig luft. 20 prosent plages med tretthet og vondt i hodet hver uke. Plagene er hyppigst i barne- og ungdomsskolene. Fortsatt er det svært mange skoler som ikke er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern, antagelig er det kun 50% som tilfredsstiller kravene. Arbeidstilsynet Skoleprosjektet "med skolen som arbeidsplass" NP 1131 05.11.2010 33

Arbeidstilsynets funn 2009 2437 pålegg ble gitt etter 538 tilsyn. 418 tilsyn var rettet mot skoler, 120 mot skoleeiere, hvorav 92 kommuner, 19 fylkeskommuner og 9 privatskoleeiere. Hovedsaklig rettet påleggene seg mot manglende systematisk HMSarbeid knyttet til organisatoriske og psykososiale forhold og dårlig inneklima. Ca 80% av de besøkte virksomhetene fikk pålegg. Inneklima som tilsynstema var rettet mot skoleeierne med 169 pålegg på Sviktende HMS-systemer for å opprettholde forsvarlig inneklima. Mangler i systematisk sikring av forvaltning, drift og vedlikehold som viktigste årsak Halvparten av skoleeierne hadde manglende rutiner for å sikre løpende kartlegging, vurdering og rapportering av forhold for å sikre forsvarlig inneklima i skolebyggene. Over halvparten av de besøkte skoleeierne samarbeidet heller ikke på tvers av nivå og/eller sektor i forhold til å utarbeide systematiske planer gjeldende velferd, vedlikehold og inneklima i skolebygg. Arbeidstilsynet Skoleprosjektet "med skolen som arbeidsplass" NP 1131 05.11.2010 34

Vil sikre elevenes skolemiljø Undersøkelse for Kunnskapsdpt. og HOD av TNS Gallup: Halvparten ikke godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern. 20 prosent midlertidig godkjent, 30 prosent ikke godkjent. Et dårlig skolemiljø kan føre til helseproblemer for elevene og gi dårligere læring i skolen. Vi er ikke fornøyd med at halvparten av alle grunn- og videregående skoler mangler godkjenning av elevenes skolemiljø, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og helseog omsorgsminister Sylvia Brustad. (VVS-forum 25.04.08) Arbeidstilsynet

Kleppa refser kommunene En vanlig begrunnelse for å forsømme vedlikeholdet er mangel på driftsmidler. Men det er det samme som å bruke panelet til å fyre i ovnen for å holde varmen, sa Kleppa fra talerstolen på nasjonal konferanse om kommunalt vedlikehold (TU: 15.09.2008) Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynets mål for inneklima i skoleprosjektet (2009-10) og Inneklima i offentlige bygg (2011-12) Innen utløpet av hovedprosjektperioden skal alle besøkte virksomheter og eiere av skolebygninger være satt i bedre stand til å jobbe systematisk for å forebygge helseskadelige arbeidsbelastninger forårsaket av dårlig inneklima. Arbeidstilsynet Skoleprosjektet "med skolen som arbeidsplass" NP 1131 05.11.2010 37

Utfordringer Mange kommuner bruker store ressurser på nybygg og tyngre rehabilitering uten å sikre forsvarlig FDV eller IK-HMS verken i ny eller gammel bygningsmasse. Det må endres. Kommunene må få oversikt og: 1. Etablere og gjennomføre et målrettet vedlikeholdsprogram (FDV) og et system for kvalitetssikring av inneklima(ik-hms) i alle skolene og barnehagene. 2. Utbedre bygninger med stort etterslep i FDV. Starte med de dårligste skolene og barnehagene. Ofte må midlertidige tiltak gjennomføres der hvor det er konstatert/ kartlagt belastninger på grunn av uheldig/dårlig inneklima, i påvente av større rehabilitering. 3. Bygge nye skoler kun dersom det er helt nødvendig og kan forsvares ut fra en samlet vurdering av om innsatsen er mer ressurseffektiv sammenlignet med de overnevnte tiltakene med hensyn til helse, miljø og økonomi. Fra 2011 rettes Arbeidstilsynets tilsyn direkte mot den enkelte skole for å verifisere at eierne har systemer som fungerer i praksis. Arbeidstilsynet Skoleprosjektet "med skolen som arbeidsplass" NP 1131 05.11.2010 38

Arbeidstilsynet Hva etterspør AT fra skoleeier (kommunen v/ Rådmannen)? 1. System for kartlegging, risikovurdering og oppfølging av inneklima og forhold som innvirker på inneklima i de skolene som skoleeier har ansvar for (fordeling av roller og ansvar mellom skolene og skoleeier). 2. Skoleeiers overordnede vedlikeholdsstrategi med tilhørende vedlikeholdsplan (som skal følges opp gjennom de enkelte skolenes vedlikeholdsplaner). 3. Tidfestet plan for mer omfattende rehabiliteringer med konkrete tiltak og grunnlaget for prioritering mellom de skolene som skoleeier har ansvar for. Hvilke midlertidige tiltak må iverksettes der det er konstatert /kartlagt belastninger på grunn av mangelfullt inneklima? 4. Skoleeiers vurdering av om vedlikehold på planlagt nivå vil være tilstrekkelig for å oppnå og opprettholde tilfredsstillende inneklima i skolene. 5. Om resultat av tilstandskartlegging og prioritering av vedlikehold og rehabilitering har vært lagt frem for politiske utvalg/kommunestyre eller annet styrende organ.

Sikring av systematisk vedlikehold og et fullt forsvarlig inneklima Viktigste overordnede tiltak er å påse at kommuner, fylkeskommuner og andre skoleeiere etablerer rasjonelle og velfungerende systemer for IK- HMS og FDVU. Arbeidstilsynet etablerer et tilsynsprosjekt på inneklima 2011-2012 som vil omfatte alle typer offentlige bygg. Det satses på fortsatt samarbeid med helse- og utdanningsmyndighetene i en nasjonale referansegruppe. Overordnet mål vil fortsatt bli å bidra til at kommunene utvikler levende HMS-systemer for Å opprettholde forsvarlig inneklima Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) Arbeidstilsynet Skoleprosjektet "med skolen som arbeidsplass" NP 1131 05.11.2010 40

Hvordan evaluere skriftlig dokumentasjonen fra skoleeier? 1. Skoleeiers system for kartlegging av inneklima og forhold som innvirker på inneklima bør omfatte følgende skiftlige dokumentasjon: a. Hvem som kartlegger eller kontrollerer (kan være flere nivåer) b. At det foreligger oppdragsavtaler/instrukser (hva kontrolleres og med hvilke tidsintervaller?) c. At det finnes skriftlige rapporteringsrutiner (også for rektorer/skoler) d. At det er en oppdragsgiver/mottaker i kommune/fylkeskommune med ansvar for samordning og oppfølging Arbeidstilsynet

Hvordan evaluere skriftlig dokumentasjonen fra skoleeier? 2. Skoleeiers overordnede vedlikeholdsplan (vedlikeholdsstrategi), bør omfatte: a. Kravspesifikasjoner som setter mål for tilstand eller ytelse som skal overholdes (kan bl.a. være konkret referanse til verdier i forskrifter og normer) b. Hvilke konkrete forhold som bør omfattes av vedlikeholdsplaner c. Rutiner for behandling av avviksmeldinger fra skoleledelsen om feil/mangler vedrørende inneklima d. Rutiner for vurdering og revisjon av vedlikeholdsplaner e. Hvordan vedlikeholdsoppgaver organiseres (kommune, oppdragstakere og skoler) f. Rutiner/praksis for dokumentasjon av gjennomført vedlikehold (eks. loggbok) g. Kriterier som legges til grunn for prioritering av omfattende rehabiliteringsoppgaver Arbeidstilsynet

Hvordan evaluere skriftlig dokumentasjonen fra skoleeier? 3. Tidfestet plan for omfattende vedlikehold/rehabilitering ut over det som systematiske forebyggende vedlikeholdet kan ivaretar bør omfatte: a. Kriterier for prioritering jfr. pkt. 2. g og referanse til kartlagte forhold som er grunnlag for prioritering b. Prioritert plan for de aktuelle skolene som angir tiltak og tid for gjennomføring c. Dokumentasjon eller referanse til aktuelle saker angående politisk behandling og prioritering 4. Skoleeiers vurdering! (om dette er tilstrekkelig) Arbeidstilsynet

Veien videre Systemtilsyn i 2010 er kombinert med veiledning/ kompetansehevning i forhold til inneklima og FDV Fra 2011 blir tilsyn rettet mot at kommunene, skolene og andre offentlige virksomheter har tatt i bruk sin systemkompetanse på en måte som har effekt i praksis på standarden for inneklima og FDV i bygningsmassen. Arbeidstilsynet Skoleprosjektet "med skolen som arbeidsplass" NP 1131 05.11.2010 44

Lykke til med jobben! Arbeidstilsynet Skoleprosjektet "med skolen som arbeidsplass" NP 1131 05.11.2010 45