Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen

Transkript

1 Ra ungdomsskole Energi og miljø ved Kan bygging du skrive noe og her? drift

2 Valg av tomt er viktig når det bygges ny skole MHV 8 Beliggenhet Aktuelle HMS/MHVmomenter: Høyspent Byggegrunnen (miljøgifter) Radon fra grunnen Trafikkforhold Adkomst Støy fra bilvei Muligheter for uteskole Websjekkliste ved valg av tomt!

3 Miljø og inneklima ble vektlagt ved planlegging og bygging av Ra ungdomsskole! Skolen er prosjektert og bygd etter strenge miljøkrav. -Det er valgt "miljøløsninger". Miljøorientert kravspesifikasjon for skolebygg har vært med på å forme og bidra til at deltakerne i prosjektet, (økt bevissthet) både rådgivere og entreprenører, har tenkt miljø og helse. En innleid miljørådgiver/rådgivende ingeniør i prosjektet har også brukt den aktivt. (finansiert av ENOVA)

4 Fyringsanlegg 0 CO 2 utslipp Ra skole var først ute med biopelletsanlegg. Det blir stilt miljøkrav ved innkjøp av pellet.

5 Inneklima er definert av Verdens Helseorganisasjon (WHO) som et samspill mellom en rekke ulike miljøfaktorer. De fem miljøene som utgjør inneklima, har alle på hver sin måte betydning for hvordan vi skal ha det på skolen og hjemme.

6 Inneklima er et samspill mellom en rekke Miljøfaktorer fortsetter. 1. Temperatur (Termisk miljø) 2. Lufta vi puster i (Atmosfærisk miljø) 3. Belysning / stråling (Aktinisk miljø) 4. Lyd / støy (Akustisk miljø) 5. Utforming / innredning (Mekanisk miljø) Les om innemiljø i kravspesifikasjonen.

7 Inneklima - fysiske påvirkninger

8 Temperatur (Termisk miljø) Kroppens varmebalanse med omgivelsene, luftfuktighet, lufthastighet og trekk, kuldestråling fra vinduer, påkledning og aktiviteter.

9 Varmekilder: En radiator (el./vann) avgir varmen både i form av stråling og konveksjon (varm oppadstigende luft). Varmekilder plasseres som oftest under vindu for å stoppe kaldras (romluft som avkjøles av kald vindusflate og raser ned). Varmestråling fra varmekildens overflate opphever kuldestråling fra en kald vindusflate/yttervegg.

10 Radiatorer Renholdsvennlige varmekilder med lav overflatetemperatur. Les mer om energibruk

11 Nyere undersøkelser tyder på at konsentrasjon ved f. eks. undervisning er best ved innetemperatur 20 o C. Vi ser her at miljø og enøk har sammenfallende interesser. Godt inneklima og tenk enøk bør gi samme resultat. Slagordet: Tjue er godt for hue, Konsentrasjonsevne - ser ut til å stemme. H L C Kilde: Håndboken Fra paragraf til miljø

12 Lufta vi puster i (Atmosfærisk miljø) Gasser/damper og lukter/partikler Levende organismer (bakterier Pollen, muggsopp, husstøvmidd) Rester av dødt stoff (hudavfall, flass, middrester osv.).

13 Luftinntaket er skolens lunger. I kulverten går utelufta gjennom et filter før den kommer inn i oppholdssonen.

14 Sand virker som slipemiddel på gulv inne, og må stoppes ute! Plassering av ulike aktivitetsanlegg og valg av underlag har stor betydning for hvordan inneklima skal bli!

15 Valg av inventar og utstyr har betydning for inneklima Elevreol har hjul slik at de lett kan flyttes der elever arbeider Færre støvflater og effektivt renhold oppnås elevskap bygges inn!

16 Valg av inventar og utstyr Inventar og utstyr er valgt med tanke på ergonomi og brukermedvirkning. Les mer om luft

17 Miljørenhold Det er nå bevist at det ikke blir renere med bruk av vann og såpe! Vann trenger inn under listeverk Vann kommer under gulvbelegg Vann trenger ned i sprekker Benyttes for mye vann inne, kan det gi grobunn til uønsket vekst mikroorganismer

18 Belysning / stråling (Aktinisk miljø) Lysarmaturer, lysstyrke, blendingsforhold, radon og elektriske og magnetiske felt.

19 Lys i baserom blir styrt av fotoseller et bra miljøvalg!

20 Dagslyset er viktig. Skoler bygges ofte med store vindusflater, det kan føre til svært varme klasserom og dårlig inneklima. Stopp varmen ute! Ved Ra ungdomsskole er det valgt såkalte solstoppglass, som slipper dagslyset inn, men holder solvarmen ute.

21 Moderne energiglass Fordeler: Stor fleksibilitet pga vesentlig mindre kaldras og solinnstråling. Bedre utnyttelse av gulvarealet Rikelig med dagslys. God kontakt med omgivelsene. Les mer om skolebelysning

22 Lyd / støy (Akustisk miljø) Støy og vibrasjoner, lydoverføring og etterklangstid.

23 Lydvegg og lydabsorbenter Les mer om lyd/støy

24 Utforming / innredning (Mekanisk miljø) Påvirkning fra de fysiske omgivelser (gulv, innredning, utforming), kunnskap om ergonomi, sittestillinger og utforming av arbeidsplassen, aktiviteter både ute og inne.

25 Tilgjengelighet for alle Gode avskrapningsriser i plan med underlaget stopper sand og bøss ute Lett å komme frem i bygget! Les mer utforming og innredning

26 Legger vi til estetisk- og psykososialt miljø får vi innemiljø

27 Estetisk miljø (pent/stygt) Er alt som innvirker på våre sanser. (syn, hørsel, lukt, smak, berøring og likevekt) - vanligvis med hovedvekt på synsinntrykk.

28 En koselig sittegruppe og kunst støpt inn i gulv og vegger!

29 Fine steiner fra tomta er kommet til nytte!

30 Psykososialt miljø Er sammenstilling av de forskjellige miljøforhold og personene som er der, og hvordan mennesker opplever dem.

31 Nettverk for miljølære Noen aktiviteter Inneklima - Mål temperatur i klasserommet Mål karbondioksid (CO2) i klasserommet Undersøk støv i klasserommet Skolens uteområde Trivsel og helse: Kartlegging av eget skolemiljø Planlegging av tiltak evaluering Universell utforming: