Modell for praktisk handlingsorientert HMSog inneklimaarbeid på arbeidsplassen

Transkript

1 Modell for praktisk handlingsorientert HMSog inneklimaarbeid på arbeidsplassen Harstad

2 Inneklimaprosjekt i Vestfold fylkeskommune og på Skåningsrud skole Idédugnad, samhandling, løsningsbasert kartlegging og praktisk risikoanalyse gir gjennomførbare tiltak!

3 Modell for praktisk og handlingsorientert HMS- og inneklimaarbeid i egen virksomhet - en del av skolens systematiske arbeid med HMS Inneklimafagdag i Harstad Seniorrådgiver/yrkeshygieniker Kai Gustavsen

4 Rektor tok initiativ, inneklimaprosessen var i gang! KLP inviterte: Skolens ledelse, ved rektor Nina Astrid Sæther deltok på inneklimafagdagen KLP Skadeforsikring arrangerte 17. september 2012 i KLP-bygget. Fotodokumentasjon: Prosjektleder oversendte skolens ledelse en oversikt over inneklima-/hmsområder som verneombud og ledelse skulle ta bilde av. Bildene ble deretter innarbeidet i en presentasjon som ble brukt på felles oppstartmøte. Oppstartmøte på skole: Det ble gjennomført oppstartmøte på skolen Kartleggingen vil bli utført på skolen som en utvidet vernerunde, der ressurspersoner som kjenner skolebygget deltar. Veien videre: Etter gjennomført kartlegging, vil NAAF oversende en løsningsbasert rapport som vil gi praktiske tips og ideer til hvordan skolen kan arbeide systematisk for bedre inneklima/arbeidsmiljø for elever og ansatte.

5 Rektor utarbeidet inneklimaposter etter fagdagen Ventilasjonsanlegget kontrolleres jevnlig ved vernerunder, og det sjekkes om det gir maksimal effekt av hva det har å gi. Kan lastes ned posteren For å gjøre det beste ut av vårt inneklima er det hver enkeltes ansvar å passe på: 1. Lufte rommene 2. Sørge for at varmekilder ikke blir blokkert 3. Dra inn minst mulig sand utenfra 4. Bruk solskjerming 5. Rydd rommene 6. Skru av pc er og skjermer før dere går Disse anvisningene er i tråd med råd fra Arbeidstilsynet og Astma- og Allergiforbundet. Nina Sether, rektor Sørum kommune

6 Oppstartmøte i skolens inneklimagruppe Deltakerne ble engasjerte da de så bilder fra skolehverdagen i presentasjonen som ble fremført av NAAF. Bilder og tekst bidrar til at deltakerne så muligheter til forbedringer på egen arbeidsplass. God forankring og lokalt eierforhold, er viktig når en skole eller barnehage skal sette i gang systematisk arbeid innen HMS eller inneklima.

7 Lover, forskrifter og veiledere Lover, forskrifter og veiledere som bedrer inneklima og ansatte til ansatte, barn/elever og brukere.

8 Ny veiler om miljørettet helsevern i 2014

9 Bygningens livsløp ansatte en ressurs Forfall av en bygning pågår kontinuerlig og starter med en gang den tas i bruk. Dersom bygningen ikke vedlikeholdes og slitte/ødelagte deler skiftes ut, vil den degraderes og kvalitet og funksjon forringes. Figuren nedenfor forsøker å illustrere dette forløpet. Samhandlingsområdet gir nye muligheter

10 Hovedaktiviteter i NAAF-prosessen Oppstartsmøte Synliggjøring av ressurser i HMS- inneklimaarbeidet Rektor, verneombud, driftstekniker, renholder, mfl (medvirkning) Kartlegge Fotosafari (bilder fra gjenkjennbare områder) Enkle målinger (lys, luft, varme og trekk) Spørreundersøkelse - Risiko-vurdere Gå gjennom resultater fra kartleggingen i utvidet AMU møte Hva kan iverksettes med en gang? Hva trenger vi penger til? (budsjett) Handle Lage handlingsplan med konkrete oppgaver, ansvar og tidsfrister Oppfølging og dokumentasjon Synliggjøring av resultater på arbeidsplassen

11 Gjenkjennbare bilder fra skolen ute og inne Skolens ansatte engasjeres: Verneombud og driftstekniker tar bilder av ulike områder på skolen For å iverksette prosessen, og gjøre den gjenkjennbar for de ulike yrkesgrupper, trenger vi noen bilder fra ulike områder på skolen. Noen av bildene ble benyttet i presentasjonen på oppstartmøtet og i personalmøtet.

12 Bruk av møtearenaer, støtteapparat og systemer Det er et mål å bruke etablerte møtearenaer for å sikre effektiv gjennomføring med minimal ressursbruk. Dette vil også være med på å sikre at aktiviteten blir gjentatt og innarbeidet i skolens systematiske HMS-arbeid. At skolens leder tar initiativ (HMS-ansvar) At skolens ansatte og støtteapparat tilegner seg kunnskap om inneklima (hvordan påvirke?) At ansatte medvirker At brukerne får mulighet til å bli aktive At aktivitetene dokumenteres

13 Utvidet AMU- medvirkning og praktisk handling! På Melsom vgs., åpnet Øyvind Trygstad, eiendomssjef idédugnaden. Han orienterte om at pilotprosjektet er en videreføring av HMS-arbeidet i Vestfold fylkeskommune. Alle yrkesgrupper var representert, og hver deltaker sa noen ord om seg selv. Medvirkning og praktisk handling er viktig når inneklima og arbeidsmiljø settes på dagsorden.

14 AMU/HMS-utvalg sikrer medvirkning Medvirkning og forankring ble sikret da praktisk risikovurdering av inneklima ble behandlet i skolens AMU. Dette sikret medvirkning og forankring. Forankring i AMU vil ha stor betydning når de ulike funn og observasjoner skal innarbeides i en forpliktende handlingsplan.

15 Samarbeid synliggjør interne ressurser! Oppstartmøte - mål for HMS-prosessen Skolens uformelle organisasjonskart når inneklima og HMS settes på dagsorden Tenke nytt, se muligheter Praktisk innføring i inneklima og ulike HMSaktiviteter Gjennomgang av bilder fra skolehverdagen Odd Egil skriver ned innspill og ideer Vi utformer skolens samhandlingskart Det uformelle organisasjonskartet Vi systematiserer hva de ulike grupper/ressurspersoner kan bidra med Inneklima- og HMS på personalmøtet Vi ferdigstilte samhandlingskartet De ansatte ble med

16 Hva kan den enkelte bidra med? Hva kan den enkelt bidra med? Da vi skulle få frem hva den «enkelte» kunne gjøre/bidra med, fikk vi frem 47 ulike forslag for å bedre inneklima- arbeidsmiljø for ansatte og elever. Flere av forslagene er «gratis» og kan gi stor uttelling for hvordan ansatte og elever opplever inneklima.

17 Alle ansatte får innføring i inneklima

18 Samhandling om arbeidsmiljø, skole og barnehage Nye muligheter oppnås, når ulike yrkesgruppene deltar på vernerunde og i HMS og inneklimaarbeidet! Les KLP-magasinet, side 20

19 Inneklima hva er nå det? De fleste tenker at vi må: Ha nytt ventilasjonsanlegg? Ha nytt varmeanlegg? Må få noen til å måle inneklima? Riv bygningen! 1350 ppm.? Inneklima er «andres» ansvar! Flere CO2 målinger? Lufterutiner og ventilasjon?

20 Inneklima, definert av Verdens helseorganisasjons Verdens helseorganisasjon har definert innemiljø gjennom fem inneklimafaktorer, med tillegg av estetisk og psykososialt miljø. Inneklimafaktorene har på hver sin måte betydning for hvordan ansatte, elever, barn og brukere vil oppleve det fysiske miljøet.

21 Inneklima, et samspill mellom 5 faktorer 1. Temperatur (Termisk miljø) 2. Lufta vi puster i (Atmosfærisk miljø) 3. Belysning / stråling (Aktinisk miljø) 4. Lyd / støy (Akustisk miljø) 5. Utforming / innredning (Mekanisk miljø) Alle ansatte fikk innføring i inneklima og praktiske tips til hvordan de kan påvirke inneklima på egen arbeidsplass.

22 Ofte et puslespill De fem miljøene som utgjør inneklima, har alle på hver sin måte betydning for hvordan ansatte og barn og elever opplever barnehage- og skolehverdagen.

23 Utdrag fra løsningsbasert arbeidsrapport Løsningsbasert aktivitetsrapport ble oversendt skolen slik at prosessen kan fortsette på skolen.

24 Godt Inneklima starter ut! Inngangsparti Gode rutiner For at minst mulig sand og bøss skal dras inn i skolebygningen anbefales det å innføre følgende rutiner: Regelmessig spyling av gangveien mot ytterdøra med vår sommer og høst. Årlig rengjøring under avskrapningsrista for å fjerne bøss, gras og skitt.

25 Fuktabsorberende matter inne Daglig støvsuging av de fuktabsorberende mattene «Bankes»/ristes ute ved behov (ikke over gangvei) Dersom mattekonseptet ønskes å utvides, kan matter som leveres av Renholdssoner, og anbefales av NAAF, være godt egnet.

26 Alle ansatte fikk innføring i temperturmiljøet Temperatur (Termisk miljø) Temperatur, kroppens varmebalanse med omgivelsene, luftfuktighet, lufthastighet og trekk, kuldestråling fra vinduer, påkledning og aktiviteter.

27 Temperaturmiljøet påvirker konsentrasjon og ytelse Elever tegner temperaturmiljøet

28 Oppvarmingskilder, kaldras og arbeidsplass Den enkelte ansatt sjekker disse HMS-momentene i rommet der de har arbeidsplass: Forsøke å ommøblere Flytte arbeidsplassen bort fra yttervegg til et mer termisk stabilt område Møblere slik at det er mulig å komme til vinduene for å utføre effektiv lufting.

29 Lys avgir varme rutiner for å slå av og på Energi- og inneklimavennlige lamper: Sinden arbeidslampene på arbeidsrommet Vi fant ca W i Det bør etableres til lærerne rutiner avgir så mye varme, håper vi å få skiftet som sikrer dem at ut lyset i i taket arbeidsrommet slås av når ingen er i rommet. Dette er spesielt viktig i den varme årstiden da varme fra lysrørene bidrar til å varme opp romlufta. Et tips kan være å bruke bryterne på taklampa aktivt!

30 Temperaturregulering Termostatene jobber aktivt er nå: viktig Tilfredsstillende luftkvalitet og fysisk arbeidsmiljø for ansatte og elever er avhengig av god temperaturregulering. Defekte termostater på varmeovnene er allerede skiftet ut, og varmestyringen er blitt bedre! Elektromontør bør kontaktes for å se hvilke muligheter som er tilstede for å kunne temperaturregulere hvert enkelt rom med egen temperaturføler. Ønsket lufttemperatur bør være tema i AMU En optimal innetemperatur i fyringssesongen er 20o til 22o C. «Tjue er bra for hue»

31 Bruk markisene aktivt! Det er viktig for inneklima at markisene brukes aktivt på dager med sol slik at varmestrålene stoppes ute. På vindstille dager, vår og høst, bør skolen vurdere å la markisene være nede slik at morgensola ikke varmer opp klasserom og avdelinger.

32 Tjue er bra for hue

33 Alle ansatte fikk innføring i atmosfærisk miljø Lufta vi puster i (Atmosfærisk miljø) Lufta vi puster inn; gasser/damper og lukter/partikler, levende organismer (bakterier, pollen, muggsopp, husstøvmidd), rester av dødt stoff (hudavfall, flass, middrester osv.).

34 Elever tegner brukt luft, CO2 og lufterutiner

35 Vi sjekker ventilasjonsaggregat - byggets «lunger» Det må etableres rutiner slik at ventilasjonsaggregat sjekkes og vedlikeholdes regelmessig. I den kalde årstiden, må anleggene sjekkes minst en gang per uke. På spesielle dager med mye snø, rim og regn, kan det være lurt å ta for sjekk utenom rutinen. Dette for å være sikker på at snø, yr eller regn trekkes inn i aggregatene.

36 Tett gjenvinner lufta kommer ikke inn! Klipp fra e-post: Ventilasjonsfirma er kontaktet, og de har sendt denne e-posten til skolen: Viser til tidligere henvendelse vedrørende pris og tiltak for utbedring ventilasjonsaggregat. Den roterende varmegjenvinneren bør rengjøres og det bør vurderes å sette inn filter på avtrekket før varmegjenvinner. Vi håper at arbeidet blir igangsatt raskt slik at luftkvaliteten kan bedres. I høremenyen er det link til webside der dere kan laste ned sjekkliste som skolen kan bruke i dette arbeidet.

37 Omtale i bladet Astma og allergi og lokalavisa

38 Kontrollerer ventilasjonsaggregatene hver uke Skolens driftstekniker har nå etablert rutiner for sjekk av ventilasjonsaggregatene hver uke. Drift av ventilasjonsanlegg, samt status for vedlikehold drøftes med rektor i møte. Arbeidet er nå en del av skolens systematiske HMS-arbeid til nytte for ansatte og elever.

39 Rutiner for luftskifte er etablert! Alle dører åpnes når vi går for dagen. Ventilasjonsaggregatet driftes og etterses slik at romlufta skiftes i alle rom og avdelinger.

40 FDV, en nasjonal utfordring Sørum kommune og Skåningsrud skole og ressurssenter ikke alene om disse utfordringene! Luftinntak, avkast og drift av ventilasjonsanlegg er dessverre en utfordringen i flere bygg. Her kommer noen eksempler på luftinntak fra andre skoler og barnehager:

41 Brukt luft fra avkast trekkes inn i klasserom! Kontroll og ettersyn av ventilasjonsanlegg, en utfordring: Avkast Inntak Tilluft- og avkastristen for ventilasjonsaggregatet er plassert rett over hverandre. Denne plasseringen bidrar til brukt luft trekkes inn i friskluftsinntaket.

42 Praktiske tiltak i påvente av rehabilitering! Luftinntak som er plassert ved bakkenivå bidrar til at frisk uteluft forurenses når den trekkes inn i bygningen. Før tiltak Etter tiltak Luftinntak nær bakkenivå Luftinntaket er forlenget

43 Luftinntak under bakkenivå vannspeil Før Etter

44 BHT/HMS deltok i planarbeidet i byggeprosjektet Luftinntaket ble etter drøftinger, plassert oppunder gesimsen. Inntaket, kom nå på den siden av bygget der temperaturen vil være lavest. Veil 444. Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen.

45 Avtrekk fra små grupperom Før Etter Elektromontør må kontaktes slik at defekt avtrekksvifte skiftes ut. Regulatoren må skiftes ut eller repareres. Ofte er det kun sikringen i regulatoren som er ødelagt. Avtrekksvifte og styringssystem er reparert.

46 Renhold og orden - viktig for inneklima og trivsel Fjernarkiv/lager må fremskaffes! Skolen har miljøbevisste og kreative ansatte noe som bidrar til spennende og lærerike timer for elevene. Det er viktig at forholdene tilrettelegges slik at materiell, emballasje, ved, bokser og annet som kan brukes i undervisningen lagres i et egnet rom/lager.

47 Odd Egil fant et egnet rom som kan bli lager! Slik er det blitt! Skolen er heldig, og har muligheter til å få egnet lagerrom til nødvendig pedagogisk utstyr og materiell. Kanskje kan rommet ansatte og administrasjonen kan bruke til lager/fjernarkiv? Eller skal det lages et lagerrom i sløydrommet? Det bør settes ned en hurtigarbeidende gruppe for å velge hvilke rom som er mest som lagringsplass. Sløydsalen er ryddet og løse gjenstander plassert i skap. Rommet er delt av og vi har fått bedre plass til hjelpemidler.

48 Renhold, støv og inneklima Slik I renholdsplanen kan det bli! bør det innarbeides rutiner Nye fine før skap støvsuging med dører av bidrar alle til orden teglsteinsveggene. og effektivt renhold. Renholderne bør få utstyr slik at de kan rengjøre høyreliggende flater nedenfra. Aktivitetene skal innarbeides i skolens renholdsplan og utføres minst en gang i året.

49 Dette HMS-tiltaket gir økt sikkerhet og bedre inneklima Brannsikkerhet vi gjør noe med det! Elektrikeren har lagt opp flere stikkontakter (side 22 i rapporten) Det bør utføre en vernerunde på skolen der bruk av elektrisk utstyr, skjøteledninger og løse ledninger på gulv kartlegges. Etter kartlegging og identifisering av områder henges løse ledninger opp under arbeidsbord og pulter der det er mulig. Under vernerunden bør det være fokus på å redusere antall skjøteledninger med fast opplegg på vegg.

50 Her kan det kanskje være det vanskelig å støvtørre? Det Etter må rydding etableres rutiner slik at ansatte tar ansvar for egen arbeidsplass/område. Gulv og horisontale flater som skal rengjøres/støvtørkes regelmessig skal være tilgjengelig for renholder. skolen bør etablere en miljødag der ansatte: rydder hyller gulv støvtørker horisontale flater lufter og støvtørker gardiner og tekstiler fjerner esker fra gulv slik at renholder kommer til Dette er rutiner som bør innarbeides i renholdsplanen. Slik vil vi ha det, men vi kan nok bli enda ryddigere!

51 Sikker lagring av kjemikalier - eget avtrekk

52 Alle ansatte fikk innføring i belysning/stråling Belysning/stråling; lysarmaturer, lysstyrke, blendingsforhold, radon og elektriske og magnetiske felt.

53 Eksempler fra Belysning / stråling (Aktinisk miljø)

54 Lys har betydning for læring og trivsel Støvsanering over lysarmaturene bør inngå i renholdsplanen.

55 Vi utførte noen enkle inneklimamålinger Innspill fra arbeidsrapporten: Det bør etableres rutiner for gruppeutskiftning (skifte alle lysrørene på en gang). Ved gruppeutskiftning bør reflektorene rengjøres med egnet utstyr slik at brent støv fjernes fra reflektoren. Dette vil bidra til at bordflater og andre områder som skal belyses får mer lys. Min. lysstyrke: 300 lux på pulten til elever 500 lux på tavle 300 lux på arbeidsbordet til ansatte Odd Egil, skolens inspektør, ble veldig interessert i måleinstrumentene

56 Noen måleresultater Rom/avdeling Antall elever CO 2 - PPM Temperatur o C Lys/lux % RF Tillufttemp. o C U ,3 16 Arbeidsbord 313 Grupperom v. U Skolekjøkken , ,8 Grupperom Lite arbeidsrom. Ved vegg venstre side 374 Midt i rommet 846 Ved dør 405

57 Alle ansatte fikk innføring i miljøet lyd og støy Lyd / støy (Akustisk miljø) Lyd og lydoppfattelse; støy og vibrasjoner, lydoverføring og etterklangstid.

58 Alle ansatte fikk innføring i utforming/innredning Utforming / innredning (Mekanisk miljø): Gulv, innredning, utforming; påvirkning fra de fysiske omgivelser, kunnskap om ergonomi, sittestillinger og utforming av arbeidsplassen, aktiviteter både ute og inne.

59 Inventar og utstyr, viktig for helse, miljø og trivsel! Arbeidsplassene er flyttet inn i rommet (side 22 i rapporten) 60 cm. fra ovn og vindu. Nye skohyller utenfor halvparten av klasserommene. Resten gjøres i 2014.

60 Faste oppgaver og rutiner i forbindelse med HMS og Inneklima ved Skåningsrud Skole. Driftstekniker gjør følgende: 1. Kontrollerer ventilasjonsanlegg hver uke 2. Rengjør ventilasjonsrom etter behov 3. Skifter filter 4 ganger i året 4. Kontrollerer lyskilder 5. Bytter ut defekte lyskilder til riktig lys 6. Kontrollerer varme i alle rom 7. Regulerer varme etter behov 8. Kontrollerer alle elektriske enheter, skjøteledninger og kontakter 9. Kontrollerer at møbler ikke står i nærheten av varmekilder. 10. Kontrollerer at det sanitære fungerer og at det ikke er lekkasjer 11. Kontrollerer at det ikke er søppel som flyter og tilgriser miljøet både inne og ute. 12. Sørger for god kommunikasjon mellom bruker og driftere.

61 Fra funn/observasjoner til praktisk handling Systematisk inneklimaog HMS-arbeid, en ressurs i skolehverdagen! Slik fikk vi frem ideene

62 Inneklima- og HMS-prosjekt på skoler i Vestfold fylkeskommune Brukermedvirkning, bilder, innføring i inneklima og HMS, gjennomføring av risikoanalyse, praktisk kartlegging og løsningsbasert arbeidsrapport med gjennomførbare tiltak! Tirsdag

63 1. Hva kan gå galt? Merk denne teksten, og skriv ned innspill. 1. Det kan bli brann 2. Blir tørr i øynene 3. Blir tett i nesa 4. Blir forkjølet Rom B Hva kan vi gjøre for å hindre at noe går galt? Merk denne teksten, og skriv ned innspill. 1. Erstatte skjøteledninger med fast opplegg 2. Flytte arbeidsplassen bort fra varmekilde 3. Gi ansatte og elever kunnskap slik at de kan påvirke arbeidssituasjonen Gruppas vurdering av pkt. 1 brann Sannsynlighet X 4 = 16 Konsekvens 4 Gruppas vurdering av punktene 2, 3 og 4 Sannsynlighet X 5 = 8 Konsekvens 2

64 Spørreundersøkelsen Mitt inneklima, ble utført av elevene på skolen. Den avdekker noen inneklimafaktorer som ble risikovurdert.

65 Praktisk risikoanalyse på Horten VGS

66 Ansvar og tidsplan for lukking av avvik/observasjon

67 Risikovurdering visuell presentasjon av Torkild

68 Løsningsorienterte arbeidsrapporter Arbeidsrapporter med gjenkjennbare bilder med tekst fra ulike inneklima- og HMS-områder gir ledelse og ansatte praktisk tips til hva som bør utføres.

69 Vår opplevelse av prosjektet til nå er: Rådgiving og veiledning fra ekspertise med høy kompetanse En unik mulighet til å dokumentere den faktiske status for inneklimaet, slutt på synsing Bygge plattform for målrettede tiltak for kvalitetsforbedring av inneklimaet Bevisstgjøring av yrkesgrupper på skolen som har en avgjørende påvirkning på inneklimaet (renhold, teknisk, ledelse, HMS-apparat), vekt på samhandling Bevisstgjøring av elever gjennom involvering Vi er takknemlige for jobben dere gjør og støtten vi får. Dette hadde vi ikke klart selv! Noen ord fra Dag Klevjer, Personal- og kvalitetsrådgiver Horten videregående skole

70 Praktisk inneklima på jobben gir økt trivsel! NB! Tillatelse for bruk av bildet er innhentet.

71 Noen bøker med praktiske ideer

72 NAAF har utviklet en rekke verktøy Verktøy som kan brukes i skolens praktiske arbeid med inneklima og arbeidsmiljø: : Om å tilrettelegge for mennesker med astma, allergi og overfølsomhet. Veileder for universell utforming av offentlige bygg som tar hensyn til mennesker med astma, allergi og overfølsomhet. : Et web-basert verktøy for å kartlegge hvordan elevene opplever inneklima ved sin skole. Enkle og praktiske råd for bedre inneklima i barnehagen Drift og helse: praktisk nettsted for bruk i driftsperioden av yrkesbygg og boliger. Nettstedet er et samarbeid mellom NAAF, SINTEF og Husbanken

73 Mer informasjon på Kontaktinformasjon: Kai Gustavsen Seniorrådgiver/yrkeshygieniker E-post: : :