Fag STE 6228 Innemiljø Innemiljø, trivsel, ytelse og produktivitet

Transkript

1 Fag STE 6228 Innemiljø Innemiljø, trivsel, ytelse og produktivitet Bjørn R. Sørensen Integrert Bygningsteknologi HIN

2 Obligatorisk øving: ØVING 1 Innemiljø som fagområde er i konstant utvikling, og nye forskningsresultater supplerer faget stadig. Det er derfor naturlig at den som skal arbeide med Innemiljø har evne til å tilegne seg de nye kunnskapene. Øvingsoppgaven er lagt opp slik at hver student tar for seg en utvalgt vitenskapelig artikkel fra et internasjonalt tidsskrift eller konferanse, og går grundig igjennom denne. Studenten skriver en kortfattet rapport/resymè (på norsk) og presenterer rapporten muntlig for faglærere og de resterende medstudenter. Hvilken artikkel den enkelte student får, avgjøres ved loddtrekning. Ved fremleggingen har hver student 15 minutter disponibelt. Fremleggingen foregår ihht utlevert plan.

3 Pensum Forfatter Statens bygningstekniske etat Sosial- og helsedepartementet Sosial- og helsedepartementet Helsedirektoratets utredningsserie 6-90 Holøs/Mattsson Anker Nielsen Bjørn R. Sørensen DANVAK Hanssen m.fl. SBI: Forsvarets Bygningstjeneste: Trondheim Kommune Seksjon for Miljørettet Helsevern RIF Årstall Tittel Hus og helse. Lastes ned Handlingsplan: Forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer Lastes ned Faktarapport om forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer Lastes ned Retningslinjer for inneluftkvalitet. Deles ut Muggsopp. Biologi, analyse og skadevurdering. Deles ut Kompendium Renhold. Lastes ned Ventilasjon og ventilasjonseffektivitet. Lastes ned Indeklima (kapittel 1), Filterteknik (kapittel 10), måleteori (kapittel 12). Deles ut ENØK i Bygninger: Innemiljø (kapittel 4). Deles ut Kontormiljø og skærmarbeide: Innemiljø (kapittel 1 og 2). Deles ut Ren Byggeprosess Deles ut Inneklima Aktuelle Lover, forskrifter og veiledere. Deles ut RTB-håndboken. Lastes ned

4 Pensum Noen aktuelle byggdetaljblader (lastes ned): Lover og regler for bygge- og anleggsbransjen Temperaturforhold og lufthastighet Krav til luftkvalitet Krav til innemiljøet i yrkes- og servicebygninger Filtrering av luft i ventilasjonsanlegg Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen For øvrig er alt utdelt materiale av den enkelte foreleser pensum. Alle øvinger er pensum

5 HELSE Fysisk og kjemisk betinget Sosialt betinget Psykologisk betinget Intellektuelt betinget samspill Toleranser varierer: Tilstand av fysisk, psykisk og sosial velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller skrøpelighet. - over døgnet lav ved 2-4 tiden om natten - periodisk 2-4 dager før mens - avhengig av psykisk tilstand nedsatt ved stresspåvirkning. Helsepåvirkning: Forebygge + Behandle 90% 10% Helseutgifter: Forebygge + Behandle 10% 90% Fysiske faktorer av betydning: Ioniserende og lavfrekvent elektromagnetisk stråling Støy Kjemiske faktorer av betydning: Forurensninger (luft, mat, vann) Forbrukskjemikalier (Inne-)miljø Biologi Arv Helse: -Fysisk -Mental -Sosial Livsstil Personlighet Helsetjeneste

6 Innemiljø - de 7 søstre Termisk innemiljø: Kroppens varmebalanse med omgivelsene, temperaturforhold, trekk, kaldras fra vinduer, bekledning og aktivitetsnivå. I N N E K L I M A Atmosfærisk innemiljø: Akustisk innemiljø: Aktinisk innemiljø: Mekanisk innemiljø: Luftkvalitet. Inneluftens innhold av partikulære, kjemiske eller mikrobielle forurensninger, lukter, damper eller forskjellige vannløselige organiske forbindelser. Menneskets lydoppfattelse. Støy, vibrasjoner, lydoverføring, etterklangstid osv. Belysning. Lysstyrke, armaturer, blendingsforhold, stråling (inkluderer radon og elektromagnetisk stråling). Ergonomi, sittestillinger, utforming av arbeidsplass, risiko og sikkerhet (sklisikkerhet på golvbelegg etc) I N N E M I L J Ø Psykososialt innemiljø: Psykologisk og sosialt miljø. Kan omfatte forhold mellom ledere og arbeidstakere, medmenneskelige relasjoner osv. Estetisk innemiljø: Alt som innvirker på våre sanser. Trivsel.

7

8 Inneklima symptomer Inneklima: -Temperatur -Lukt -Forurensninger -Støy Personvariabler: -Kjønn -Alder -Sykdommer -Kulturell bakgrunn Reaksjoner Psykososiale forhold: -Type arbeid -Belastning -Arbeidsmiljø Kvalme Søvnløshet Utslett Tung i hodet Ulyst Hoste Heshet Snue, tetthet Rastløshet Tørste Tørr hud SYMPTOMER -Slimhinneirritasjoner -Hodepine -Tretthet -Svimmelhet -Konsentrasjonsvansker -Hudplager mm. Sykdommer: Lungekreft, allergi legionærsyke, lungebetennelse Ubehag: Pga. støy, varme, lukt belysning osv.

9 Samspill mellom miljøfaktorer og helseeffekter

10 HUS MED INNEMILJØPROBLEMER Overfølsomhet, allergi og astma øker. Mellom 1975 og 1985 så vi en tilnærmet fordobling av antall tilfeller. Hvorfor? Mulige årsaker: Større luftforurensninger Mer utsatt for luftveisinfeksjoner Høyere krav til hygiene og komfort medfører at stoffer som kroppen er vant til ikke finnes. Færre antall naturlige stoffer. Man skulle tro innemiljøet ville bli endret til det bedre pga ny teknologi og øket fokus på renhold og hygiene. Økende innendørs forurensning Tettere bygg. Nye materialer. Økt bruk av kjemikalier. Kosmetikk/parfyme. Dårligere ventilasjon? Tettere bygg? Økt temperatur? Dårligere renhold?

11 Krav til bygningen: Helse og sikkerhet Askeptabelt innemiljø Produksjonsfremmende Akseptale bygge- og driftskostnader Bygningens funksjon: Beskyttelse, lys og varme God funksjon Representere en verdi (levetid ca 50 år) Brukerkrav: Termisk komfort Atmosfærisk komfort Lyd og lys Kravspesifikasjoner: Maks- og min temperaturer Temperaturglidning (+/-) Lufthastighet Lufttilførsel Støy Lysstyrke Etc...

12 Syke bygg Sick Building Syndrome Syndrom: En samling av symptomer som tilsammen utgjør syndromet hos en gruppe personer. Vanligste symptomer: irritasjon i slimhinner hudutslett psykisk tretthet tørrhetsfølelse hodepine Juto-metoden: Tesmetode for å se om en person har slimhinnebesvær (i nesen). Innsprøyting av et stoff i nesen som gjør at slimhinnen svulmer opp. Tiden for reaksjon mot stoffet tas. Metoden brukes på personer som sier de har problemer, og reaksjonstiden sammenlignes mot en referansegruppe uten problemer. Sykt bygg (SBS) når: - Symptomer er tilstede både fra slimhinner og almennsymptomer - Personer er plaget bare i det aktuelle bygget - Mer enn 5% av personene er plaget BRI - Building Related Illness Problemer som kan knyttes direkte til bygget og dets installasjoner Eksempel: Forurensninger i klimaanlegg Sopp og bakteridannelse i bygningskonstruksjonen Eksempelvis Legionellabakterien: - Legionærsyken (lungebetennelse, støv, bakterier) - luftfukt-feber (sopp amøber) NB! Sentral befuktning må unngås

13 Innemiljøproblemer i en bygning s livsløp Viktige faktorer: Bygning: Materialer Overflater etc Inventar og utstyr: Materialer Printere/pc/kopimaskiner etc Varme/fukt/støy etc Drift/vedlikehold: Renhold Defekte eller dårlig fungerende installasjoner Regulering av ventilasjon etc Brukere: Røyking Type aktivitet Renhold Symptom SUM Akseptabelt innemiljø Avgassing fra bygningsmateialer Feil Drift- og vedlikehold Renhold Tid

14 OMFANG - INNEMILJØPROBLEMER WHO: NORGE: 10-30% av nye og ombygde hus har innemiljøproblemer. Spørreundersøkelse: 14% har almensymptomer 12% har slimhinneproblemer 9% har hudplager 15% har plager relatert til arbeidet Skoler, barnehager og institusjoner er spesielt problematiske. MILLIARD KOSTNADER

15 INNEMILJØUNDERSØKELSER

16 FORURENSINGER I UTELUFT / INNELUFT Svoveldioksid Karbonmonoksid Nitrogendioksid Ozon Partikler Bedre ute enn inne! Karbondioksid (max 1000ppm) Karbonmonoksid Ozon Partikler Røyking og parfyme Matlaging Kjemikalier (renhold, bygningsmaterialer) Sopp, mugg, husstøv(midd) osv Vi befinner oss ca 90% av tiden innendørs nye kjemikalier på markedet nye hvert år

17 Veiledende grenseverdier Svevepartikler: -finfraksjon < 2.5 µm -Svevepartikler < 10 µm 40 µg/m 3 90 µg/m 3 VOC (Volatile organic compounds ) flyktige organiske forbindelser Formaldehyd Nitrogendioksid NOx (1 time) (middel 24 timer) Karbonmonoksid CO (1 time) (middel 8 timer) Karbondioksid CO 2 Mineralullfiber Asbestfiber Tobakksrøyk Mugg/mugglukt Husstøvmidd Radon 400 µg/m µg/m µg/m µg/m 3 25 mg/m 3 10 mg/m µg/m 3 (1000 ppm) Bør ikke forkomme Skal ikke forkomme Reguleres av røykeloven Bør ikke forkomme Ca 50 midd/g støv 200 Bq/ m 3

18 Økt forekomst av mikroorganismer i innemiljøet Endringer i forhold til tidligere Konsekvenser: Tettere bygg Høyere innetemperatur Bruk av luftfuktere / evt sentral befuktning av ventilasjonsluft Økning av mengde husstøvmidd Få ved RF < 40% Mange ved RF = 50-70%, C 26 C Vekst av muggsopp Trives ved RF > 70-75% 75%

19 Økt forekomst av mikroorganismer i Innemiljøet (muggsopp)

20 Forsterkende faktorer i kontormiljø Faktor Lav risiko Høy risiko Forsterkning Kjønn Mann Kvinne 1.7 Sykdommer Astmatiker 1.5 Røyking Ikke-røykere Røykere 1.3 Stilling Overordnet Underordnet Sosiale relasjoner Tilfreds Utilfreds Innflytelse/arbeidstempo Liten innflytelse / høyt tempo 1.4 Arbeidsmengde Liten Stor Type arbeide Dataskjerm eller/og fotokopiering 1.5

21

22 Innemiljø,, ytelse og produktivitet samfunnsmessige konsekvenser A. Reduksjon av produksjon 1) Fravær fra betalt produksjon (yrkesaktivitet) 2) Produkstivitetstap i 1) 3) Fravær ubetalt (studier, husarbeide etc) 4) Produktivitetstap fra 3) B. Ressursforbruk Undersøkelser, behandling, medisinering C. Tap ved skattefinansiering av offentlige utgifter D. Tap av liv og livskvalitet

23 Innemiljø,, ytelse og produktivitet samfunnsmessige konsekvenser, forts Samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til dårlig inneklima (anslag fra 1994) Fravær, egen sykdom 1100 mill Fravær pga barns sykdom, dårlig inneklima (barnehage/grunnskole) 385 mill Produktivitetstap (grunnet dårlig innemiljø) 1940 mill Uførhetstrygd 110 mill Medisinering 70 mill Behandling, sykehus 275 mill Behandling, kommunehelsetjenesten 130 mill Totalt (1994 kr) 3900 mill Tap av liv (pga lungekreft fra radon og passiv røyking er ikke medregnet). Dette kommer i tillegg.

24 Innemiljø,, ytelse og produktivitet samfunnsmessige konsekvenser, forts Ferske anslag på årlig kostnad for samfunnet pga dårlig innemiljø: milliarder kroner Full lønn ved sykdom: Attføringsstønad: Uførepensjon: Sykebehandling: Redusert produksjon Sykepenger: I tillegg kommer tap av helse og livskvalitet for enkeltindivider