Inneklima. Temadag 6. april 2011 Arbeidsmedisinsk avdeling. Jonas Holme. SINTEF Byggforsk

Transkript

1 Inneklima Temadag 6. april 2011 Arbeidsmedisinsk avdeling Jonas Holme

2 Inneklima Termisk miljø (temperaturforhold) Atmosfærisk miljø (lufta vi puster i) Aktinisk miljø (strålingsmiljøet) Akustisk miljø (lydmiljøet) Mekanisk miljø (utstyr i våre nære omgivelser inne)

3 Vanlige ubehag i problembygninger For varmt, for kaldt, trekk man svetter eller fryser For svak eller blendende belysning det er vanskelig å se, blir trøtt, får hodepine Ventilasjonsbråk konsentrasjonsproblemer, blir trøtt, får kanskje hodepine Målte radonkonsentrasjoner er for høye ingen symptomer, men risikoen for lungekreft øker

4 Ubehag knyttet opp mot dårlig luftkvalitet Allmensymptomer som trøtthet, tung i hodet, hodepine, føler seg uvel Slimhinnesymptomer som kløe/svie/irritasjon i øynene, irriterende/tett/rennende nese, heshet/halstørrhet eller hoste Hudsymptomer som tørr eller irritert hud i ansikt eller på kroppen

5 Årsaker til dårlig luftkvalitet

6 Stoffer som avgis til innelufta

7 Diagnostisering av bygninger Målet med en diagnostisering av bygningen skal være å identifisere og løse det innrapporterte innemiljøproblemet på en slik måte at det ikke oppstår igjen, og forhindre at andre problemer kan oppstå.

8 Forventede årsaker til problemer i en bygnings levetid

9 Metoder Spørreskjema og intervjuer Målinger Laboratorieanalyser Bergninger Medisinske undersøkelser

10 Spørreskjema og intervjuer Informasjon fra brukeren vedrørende; Opplevd problem Årsaker til problem Omfang av ev feil, under hvilke forhold, hvor i bygget Verifisere at tiltak har gitt ønsket effekt Kompletteres av Medisinske undersøkelser

11 Örebro-metoden

12 Målinger/analyser Fukt Temperatur Luftbevegelse Lys Lyd Statisk elektrisitet Elektromagnetiske felt Støv og fibre Mugg og bakterier Husstøvmidd Allergener fra husdyr Organiske stoffer i luften Formaldehyd CO 2 CO Ozon

13 Laboratorieanalyser Materialanalyser som avslører materialinnhold Målinger av emisjoner fra bygningsmaterialer Analyser av luftprøver som viser fremmede emner fra byggematerialer eller ventilasjonssystem finnes i luften Analyser av mugg og bakterier bygningsmaterialer og i luften

14 Beregninger Relativ luftfuktighet, RF (%) RF-150 mm (nr 13) RF-250 mm (nr 14) RF-400 mm (nr 15) Temp-400 mm (nr 15) Temperatur ( o C) Tid (måned)

15 Strategi

16 Innledende undersøkelser Informasjon vedrørende Brukerenes/beboernes klager Ventilasjonssystemet Forurensningsveier Forurensningskilder Inneklimaindikatorer Kan løse problemet Strategier for videre arbeid

17 Eksempel

18 Grundigere undersøkelser Ytterligere informasjon vedrørende Brukerenes/beboernes klager Ventilasjonssystemet Forurensningsveier Forurensningskilder Hypoteser Resultater som støtter hypotesen Involverer andre eksperter

19 Eksempel på case

20 Hvem har rett? studenten eller takstmannen? To hypoteser; Dårlig rengjøring Muggsopp Skjult vekst Ny strategi - Fuktskade

21 Fuktskader Vanndamptransport diffusjon luftkonveksjon, luftlekkasjer Transport av vann i væskefase kapillærsuging vanntrykk gravitasjon vindtrykk

22 Undersøkelse av fuktskader Følger samme prinsipp som ved en inneklimaundersøkelse Informasjon om bygget, bruk (fuktbelastning), skade(r), tidligere undersøkelser og utbedringer Visuelle/ikke-destruktive undersøkelser Åpning av konstruksjoner

23 Informasjon fra brukere Type skade/problem Hvor fuktskaden er lokalisert Ev skadehistorie Varierer problemet med årstiden Brukervaner (ventilasjon, lufting, innetemp, klestørk, renholdsmetoder osv.) Andre observasjoner (f.eks. kondens på vinduer) Endringer i bruk av bygningen Utbedringstiltak

24 Utforming av bygningen og bygningsdeler Bygningsformen Omgivelsene, terrengets helning mot bygnigen Grunnforhold og drenering Bygningskonstruksjonen Stemmer tegninger og beskrivelser med virkeligheten Overflater og tettesjikt (tette, utette, svakheter) Ventilasjonssystemet Innredningen Spesielle fuktkilder

25 Undersøkelser Visuelle/ikke-destruktive undersøkelser Åpning av konstruksjon, hulltaking og oppgraving

26 Vanlige feltmålinger/undersøkelser Parameter Fuktinnhold i materialer RF og T i materialer og konstruksjoner Indikasjon av fukt i konstruksjon /materiale RF og temperatur i inne- og utelufta Overflatetemperatur Lufttrykksdifferanse og lufthastighet/luftstrøm Måleinstrument Motstandsmåler, kapasitiv måler Elektrisk RF og T måler Kapasitiv måler, motstandsmåler, IR-kamera Elektrisk RF- og Tmåler Kontakttermometer, strålingstermometer, IR-kamera Mikromanometer, røykampuller, røykgenerator

27 Laboratoriemålinger Fuktinnhold ved tørke-/veiemetoden RF på uttatt materialprøve Kapillær metningsgrad Kapillær stigehøyde Siktekurve Vanndamppermeabilitet Vanntetthet Frostmotstand

28 Yttervegg mot terreng

29 Krypkjeller

30 Tak

31 Våtrom

32 Oppsummering Dårlig luftkvalitet ofte sammenheng med en fuktskade Finn fuktskaden Problemet er løst Viktig at personer med fukt/teknisk kompetanse deltar i utredning av inneklimaproblemer

33 Vite mer? Bedre inneklima i boligen (2010), Hus og helse (2009), og Statens byggetekniske etat Fukt i bygninger (2002),

34 Bostad barn helse studien Värmland studien Damp building and health study 34

35 Bakgrunn Mange studier rapporterer om en sammenheng mellom fuktproblemer i bygninger og en økt risiko for negative helseeffekter Begrenset kunnskap om hvilke agens i innelufta eller støvet som forårsaker de rapporterte helseeffektene Både kjemiske og biologiske forurensninger i tillegg til husstøvmidd er foreslått som mulig eksponering Flere studier har vist en sammenheng mellom muggsoppsporekonsentrasjoner og synlig fukt- og muggskade 35

36 Bakgrunn Ulike faktorer innendørs kan forverre allergiske sykdommer som eksisterende astma og allergisk overfølsomhet. Damp Indoor Space and Health (Institute of medicine 2004) Gjennomgang av vitenskaplig litteratur hvor formålet var å se på sammenhenger mellom fukt og muggsoppeksponering og ulike grader av helsetilstand Rapporten fant tilstrekkelig bevis for en sammenheng mellom eksponering fra muggsopp og utvikling av symptomer i øvre luftveier og astmatiske symptomer hos allerede overfølsome personer Rapporten fant ingen bevis for en sammenheng mellom eksponering for muggsopp og begynnende utvikling av astma og liknende symptomer hos ellers friske barn

37 Design Dampness in Buildings and Health (DBH) study DBH phase I Cross-Sectional study Baseline March 2000 DBH phase II Case-Control Study October 2001-April 2002 DBH phase III 1st Follow-up Study March 2005 DBH-phase IV 2nd Follow-up Study March 2010 Questionnaire n= children, 1-5y (rr=79%) Professional inspections Exposure measurements Clinical examinations N= children/dwellings Questionnaire n=7 509 children, 6-8y (rr=73%) (incidence of chronic diseases) Questionnaire n= children, 11-15y (rr=53%) (incidence of chronic diseases)

38 Hensikt med undersøkelsen Evaluere muggsoppspore konsentrasjonen i inneluften i de 390 boligene i Damp Building and Health (DBH) studien Undersøke sammenhenger mellom muggsoppspore eksponering innendørs og (1) Ulike nivåer av mugglukt innendørs (observert av profesjonelle inspektører og rapportert av foreldre) (2) Synlige tegn til fuktskade i hjemmene til barna (observerte og rapporterte) (3) Astma og allergi hos barna

39 Indikasjoner på fukt og muggproblemer i hjemmene Muggindeks (muggsoppspore analyser) Rapporterte fuktproblemer fra foreldre (spørreskjema i DBH fase I) Inspeksjon av bygninger (observasjoner av profesjonelle inspektører)

40 Muggindeks 0 = Ingen tegn til noen unaturlig forekomst av muggsoppsporer sammenlignet med utendørs Ingen muggsopp 1 = Begrensede tegn til unaturlig forekomst av muggsoppsporer sammenlignet med utendørs 2 = Moderate tegn til unaturlig forekomst av muggsoppsporer sammenlignet med utendørs Muggsopp 3 = Klare tegn til unaturlig forekomst av muggsopp-sporer 40

41 Inspeksjon av bygningene Mugglukt: Førsteinntrykk av mugglukt når en kommer inn i hjemmet, eller mugglukt i minst ett rom Mugglukt langs golvlisten i minst ett rom: Inspektørene satt bøyd på sine knær for å kunne lukte i nærheten av gulvlisten på minst ett sted i hvert rom Misfarging pga fukt i minst ett rom: Synlig flekker av mugg, flekker av fuktighet eller misfargede flekker på vegger eller tak Fuktproblem i forbindelse med gulv i minst ett rom: Sorte områder på parkett eller boblende, løse gulvbelegg (PVC, linoleum, etc.) 41

42 Hovedfunn Det var ingen signifikant forskjell i sporekonsentrasjon mellom de observerte kategoriene av mugglukt og tegn til synlig fukt i boligene eller rapporterte tegn til mugg eller mugglukt. Med bruk av semikvantitativ metode (muggindeks) for å skille mellom boliger som var mugginfiserte eller ikke, var det ingen signifikant forskjell i prosentandel mellom de observerte indeksene for mugglukt eller synlige tegn til fukt, verken observert eller rapportert. Det var ingen signifikante forskjeller i sporekonsentrasjon hvor casene hadde høyere verdier enn kontrollene. Ved bruk av semikvantitativ metode for å skille mellom om huset var mugginfisert eller ikke, var det heller ikke signifikante forskjeller i prosentandeler mellom case og kontroller. Studien kunne ikke finne assosiasjoner mellom sporekonsentrasjonene i inneluft og tegn til fukt og mugglukt rapportert av foreldrene eller observert av profesjonelle inspektører. Det var ingen assosiasjon mellom sporekonsentrasjon og astma/allergi blant barna.

43 Konklusjoner Basert på disse funnene er det ingen grunn til en-gangs prøvetaking av mugg (CFU) i inneluft i boliger for å finne risikofaktorer for astma/allergi hos barn som bor i Skandinaviske land. Resultatene kan indikere at det kan være andre agens enn muggsporer som er årsak til helseeffekter i fuktige bygninger.