Hårberg skole Inneklima. 26. april 2012

Transkript

1 Ørland kommune Hårberg skole Dato: BREKSTAD Sak: 12/017 Arkiv: 3006 Hårberg skole Inneklima 26. april 2012 Folkehelse Fosen 7113 Husbysjøen Tlf /

2 Innhold 1. INNLEDNING OMFANG GRUNNLAG MÅLEUTSTYR KLASSEROM B.1.1 VED HÅRBERG SKOLE RESULTATER LUFTUTSKIFTNING, CO Bakgrunn og metode Måleresultat luftutskiftning (CO 2 ) Kommentar LYS Bakgrunn og metode Måleresultat lys Kommentar Generelt om lys Skifte og renhold av lysrør TEMPERATUR Bakgrunn og metode Måleresultat temperatur Kommentar Kommentar til selve grafen RELATIV LUFTFUKTIGHET Bakgrunn og metode Måleresultat relativ luftfuktighet Kommentar SVEVESTØV Bakgrunn og metode Måleresultat og kommentar svevestøv KONKLUSJON... 7 Folkehelse Fosen Side 2/7

3 1. Innledning Hårberg skole ønsket målinger av inneklimaet i et klasserom ved skolen, på grunn av klager på innelufta. Det ble gjort målinger 26. april Kontaktperson ved skolen var rektor Mabel Slotterøy, måltaker fra Folkehelse Fosen var Eli M. Mælan. 2. Omfang Det ble foretatt måling av CO 2 (l uftutskiftning), relativ luftfuktighet, lys, temperatur og svevestøv. 3. Grunnlag Forskrift om Miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 1. de sember 1995 nr. 928 Lov om folkeh elsearbeid (folkehelseloven) av 24. juni 2011 nr Måleutstyr CO 2 - mål er Kistock 200 Luftfuktighetsmåler Kistock 200 Termometer Kistock 200 Lysmåler Hagner EC1 Støvmåler DustTrak Klasserom B.1.1 ved Hårberg skole Hårberg skole har balansert ventilasjon, men innluft og avtrekk i hvert rom. Målinger ble foretatt me ns det var ordinær undervisning i rommet, med 16 elever og 1 lærer tilstede. Det var pause midt i måleperioden, da alle var ut i 40 minutter. Folkehelse Fosen Side3 / 7

4 6. Resultater 6.1 Luftutskiftning, CO Bakgrunn og metode CO 2 måles ved 110 cm. Den gir et bilde av luftutskiftningen i rommet og brukes som en indikator på innluftkvaliteten. Når luftutskiftningen er for dårlig, kan også mer helsefarlige stoffer enn CO 2 hope seg opp. Høyt innhold av CO 2 kan også i seg selv gi negative effekter som dårlig konsentrasjon og hodepine. I rom med høyt CO 2 -innhold kjennes lufta ofte tung og ufrisk, og det kan bli et høyt luktnivå. Kapasiteten til ventilasjonsanlegget, lufterutiner, antall personer i rommet og aktiviteten vil påvirke CO 2 - forholdene. Grenseverdi for maksimalnivå i offentlige bygg som skolen og barnehager er 1000 ppm. Dette nivået vil normalt gi en følelse av tung luft, men forholdene er ikke ansett som helseskadelige. Anbefalt grense er 700 ppm. (Normalnivået ute er ca 350 ppm) Måleresultat luftutskiftning (CO 2 ) Se graf 1 Norm Under 1000 ppm Rom B ppm Undervisning, 16 elever og 1 lærer 600 ppm 1 vindu i luftestilling 400 ppm Pause, 1 vindu i luftestilling 500 ppm Stigende Kommentar Målingene begynner litt ut i 1. time, og nivået ligger da på rundt 700 ppm. Dette regnes som grense for gode forhold. Ett vindu setter i luftestilling med innsig av frisk luft gjennom øvre kant av vinduet (ikke full lufting med helt åpne vinduer). Vinduet er åpent ca 10 minutter. Nivået CO 2 synker til rundt 600 ppm. I pausa går alle ut, og det ble opplyst at vinduet ble åpnet på samme vis som tidligere. Når barna kommer inn igjen begynner nivået å stige og etter 20 minutter nærmer nivået seg 600 ppm. Det vil trolig ikke stige høyere enn 700 ppm før ny pause og lufting. Hvis alle går ut jevnlig vil ventilasjonssystemet få tid til å fjerne forurenset luft. Hvis man føler behov kan man lufte gjennom vinduer, men da er det mest effektivt å lufte med full gjennomtrekk i kortere tid, enn å sette vinduet på gløtt/luftestilling i 10 minutter eller lengre tid. Trolig er dette ikke nødvendig under normale forhold, så lenge alle forlater rommet i pausene. Folkehelse Fosen Side 4/7

5 6.2 Lys Bakgrunn og metode Når man skal finne lysstyrken, er det den kunstige belysningen som skal måles. Derfor måles lysstyrken både med lyset på og med lyset skrudd av. Deretter beregnes lysstyrken ved å trekke fra dagslysbidraget. Lyset blir målt på flere steder i rommene, før det beregnes et gjennomsnitt Måleresultat lys Rom B.1.1 Norm Bord/pulter Tavle Resultat Pulter Tavle 300 lux 500 lux 300 lux 450 lux Kommentar Det er generell belysning i rommet, med lysrør i taket. Det er egen tavlebelysning. Lysnivået i klasserommet ligger akkurat på normen, 300 lux. Lyset på tavla er litt for dårlig, med 450 lux. Hvis rengjøringen av lysrøret ikke er bra nok, kan rengjøring gi godt nok lys. Hvis det er lenge siden lysrøret er skiftet, vil trolig et nytt lysrør gi tilstrekkelig lys siden lysrør gir dårligere lys jo eldre de blir. Hvis røret er rent og nytt, må et skiftes ut med et som gir tilstrekkelig lys Generelt om lys Lysarmatur og møbler må være plassert slik at det ikke faller skygge på enkeltplasser, men at alle arbeidsplasser får godt lys. Pauserom og lekearealer kan med fordel ha noe svakere lys, slik normen viser. Vi trenger varierende lys gjennom dagen, avhengig av aktivitet. Svakere lys er med på å sette aktivitetsnivået ned. Det anbefales derfor at lyset i hvert rom kan reguleres, enten ved at man kan velge å skru på varierende antall armaturer, eller ved mulighet for dimming av lyskilder. Det er viktig å skru lyset på igjen ved aktivitet som trenger godt lys Skifte og renhold av lysrør Lysrør gir dårligere lys jo eldre de er. Derfor anbefales at alle lysrør skiftes samtidig for å ha oversikt over alderen på lysrøret. De skal skiftes før de begynner å blinke, og en grei regel kan være å skifte alle lysrørene når det første viser tegn til å lyse dårlig. Skitne lysrør gir dårligere lys enn rene lysrør. Folkehelse Fosen Side 5/7

6 6.3 Temperatur Bakgrunn og metode Temperaturen måles ved 10 cm, rett over gulvet, og ved 110 cm. Statens helsetilsyn anbefaler at temperaturen skal ligger mellom 19 og 22 C. Det kan godtas opp mot 26 C, men høyst 2 uker i et normalår. Barn er mer aktive enn voksen og trives ved lavere temperatur, rundt 20 o C. Det bør alltid være god nok solavskjerming for å hindre at temperaturen blir for høy på solrike dager. Bekledning brukes til individuell regulering av temperatur. Det bør være en differanse på 0,5 3 C mellom 10 og 110 cm for å gi en god omrøring av lufta. En større differanse vil kunne oppfattes som trekk langs gulvet Måleresultat temperatur Se graf 2 Norm o C 110 cm 10 cm Differanse Rom B ,5 o C 21,5 o C 1 o C Kommentar Det er for høy temperatur i rommet, og dette må justeres. Det er gitt opplysninger om at ventilasjonsanlegget er innstilt på o C. Dette er normalt for høyt temperatur siden frisk innluft må ha lavere temperatur enn ønsket temperatur i rommet for å gi en best mulig luftutskifting. Ca 18 o C på innlufta kan være gunstig. Andre varmekilder skal gi oppvarming til ønsket romtemperatur Kommentar til selve grafen Registreringen av hovedtemperaturen skjer ikke riktig i måleapparatet, siden det tar for lang tid før det innstiller seg. Første del av Temperatur 110 cm er derfor fjernet. Nivået er trolig stabilt hele tiden, siden temperatur for 10 cm ligger stabilt. 6.4 Relativ luftfuktighet Bakgrunn og metode Luftfuktigheten måles ved 110 cm. Relativ luftfuktighet (RH) er et mål på hvor mye vanndamp lufta inneholder og blir angitt i prosent av full metningsgrad. Det finnes ikke retningslinjer som bestemmer grensene for relativ fuktighet, men det er viktig å holde verdiene under 40 % vinterstid for å unngå mikrobiologisk vekst. Samtidig er det viktig at lufta ikke blir for tørr. Er fuktigheten mindre enn 20 % kan dette gi problemer med uttørring av hud og slimhinner. Den relative fuktigheten vil øke hvis temperaturen går ned. Om sommeren, da det ikke skjer en oppvarming av innelufta, følger luftfuktigheten forholdene utendørs. Folkehelse Fosen Side 6/7

7 6.4.2 Måleresultat relativ luf tfuktighet Se graf 3 Norm Under 40 % vinterstid, som ute når ingen oppvarming av innelufta. Rom B % Kommentar Nivået ligger under anbefalt grense på 40 %. 6.5 Svevestøv Bakgrunn og metode Svevestøvet i lufta måles ved 110 cm. Støvfraksjonen som m åles er støv under 2,5 m, som er den fraksjonen som trekkes helt ned i lungene og dermed er mest skadelig. Støv kan inneholde allergener fra dyr og planter, noe som kan utløse astma/allergi. Kjemisk e gasser kan binde seg til støvpartikler og slik transpor teres ned i lungene. Det anbefales derfor å holde støvmengden så lav som overhode mulig. Aktivitet i rommet vil naturlig føre til omrøring i lufta slik at svevestøvet øker. Det er derfor viktig med et godt, daglig renhold, periodisk renhold av høyereligge nde steder, hyller og skap, samt vask av tekstiler. I tillegg kommer årl ig hovedrenhold der alt vaskes. Det er lurt å ha realistisk forhold til stearinlys. Det kan gi god stemning om vinteren, men gir også mye svevestøv. Dyre kubbelys gir generelt minst s vevestøv til lufta. Billige vanlige stearinlys gir mest støv, og telys kommer i en mellomstilling Måleresultat og kommentar svevestøv Se graf 4. Nivået ligger godt under normkravet. 7. Konklusjon Det er bare temperatur og lys av de målte parametrene som l igger utenfor anbefalt område. En lavere temperatur vil både gi en følelse av friskere luft ved at hjernen fungerer bedre, og reelt gi friskere luft ved at emisjon fra materialer er lavere ved lavere temperatur. Det anbefales at man kontrollerer temperatur forholdene i ventilasjonssystemet, og er bevisst på at dette skal ligge lavere enn ønsket temperatur i rommet for å mest mulig effektivt fjerne forurensningen i rommet. Angitte tiltak for lys vil gi tilfredsstillende forhold. Dersom det ønskes ytterligere diskusjon omkring rapporten kan det tas kontakt med Folkehelse Fosen ved undertegnede. Med vennlig hilsen Eli Margrethe Mælan m iljøhygieniker Folkehelse Fosen Folkehelse Fosen Side7 / 7