Solkysten barnehage avd. Lysøysund - tilsynsrapport med varsel om vedtak

Transkript

1 Solkysten barnehage avd. Lysøysund Slettenveien Lysøysundet Dato: Sak 18/807 Arkiv: 04 Bjugn Solkysten barnehage avd. Lysøysund - tilsynsrapport med varsel om vedtak Folkehelse Fosen fører tilsyn med alle barnehager i Bjugn kommune. Det ble gjennomført tilsyn og inneklimamålinger ved Solkysten barnehage avd. Lysøysund 13. april Deltakere under tilsynet var Ann Kristin Thunsør. Fra Folkehelse Fosen stilte Eli M. Mælan. Det ble fattet 3 vedtak og gitt 3 merknader etter tilsynet Frist for uttalelse er satt til 15. mai Frist for tilbakemelding om gjennomførte tiltak er satt til 1. august Grunnlag Forskrift om Miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 1. desember 1995 nr. 928 Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) av 24. juni 2011 nr 29 Anbefalte faglige normer for inneklima 2015:1 Luxtabell, mars 2012, Lyskultur Omfang Det ble gjennomført inneklimamålinger og gjort befaring. Samtidig ble det gjort et tilsyn ved kjøkkenet etter Mattilsynets regelverk, se egen rapport fra Mattilsynet. Definisjoner Avvik: Mangel på oppfyllelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift Merknad: Et forhold som ikke vurderes som et avvik, men som tilsynsmyndigheten mener det er nødvendig å påpeke for å ivareta lovverket. Folkehelse Fosen Råkvågveien 63 eli.maelan@folkehelsefosen.no 7113 Husbysjøen Tlf

2 Solkysten barnehage avd. Lysøysund Lysøysund barnehage er en kommunal barnehage bygd i I 2016 ble det gitt godkjenning for et tilbygg av brakker hvor småbarnsavdelingen ligger. Hovedinngangen for begge avdelinger er i hovedbygget til felles garderober. Det går et bratt skrågulv opp til brakkeavdelingen, og brakkene har ikke innlagt vann. Brakketilbygget har friskluftsvarmepumper til ventilasjon og oppvarming. Hovedbygget har et gammelt avtrekksventilasjonssystem, men det er usikkert om dette fungerer. Det er etablert lufterutiner for å sikre luftutskiftet. Oppvarming skjer ved gulvvarme, hvor enkelte sløyfer trolig ikke lenger fungerer. Internkontrollsystem Solkysten barnehage har et gammelt i ik-system i en perm, men er i ferd med å legge dette inn i et elektronisk system. Det vil bli revisjon av ik-systemet ved neste ordinære tilsyn. Inneklimamålinger Måleutstyr CO2-måler Kistock 200 Luftfuktighetsmåler Kistock 200 Termometer Kistock 200 Termometer Comark C22 Lysmåler Hagner EC1 Støvmåler DustTrak 8520 Målested Måleutstyret står i hovedrommet for storbarnsavdelingen, hvor de først spiser lunsj og siden leker. En kort stund ble det målt i et av lekerommene. Ved en feil har et vindu i hovedrommet stått åpent under hele målingen. For øvrig ble det luftet i henhold til faste rutiner. Folkehelse Fosen Side 2/9

3 Resultater Luftutskiftning, CO2 CO2 måles ved 110 cm. Dette gir et bilde av luftutskiftningen i rommet og brukes som en indikator på innluftkvaliteten. Når luftutskiftningen er for dårlig, kan også mer helsefarlige stoffer enn CO2 hope seg opp. Høyt innhold av CO2 kan også i seg selv gi negative effekter som dårlig konsentrasjon og hodepine. I rom med høyt CO2-innhold kjennes lufta ofte tung og ufrisk, og det kan bli et høyt luktnivå. Kapasiteten til ventilasjonsanlegget, lufterutiner, antall personer i rommet og aktiviteten vil påvirke CO2 - forholdene. Grenseverdi for maksimalnivå i offentlige bygg som skoler og barnehager er 1000 ppm. Dette nivået vil normalt gi en følelse av tung luft, men forholdene er ikke ansett som helseskadelige. Anbefalt grense er 700 ppm. (Normalnivået ute er ca 380 ppm). Måleresultat luftutskiftning (CO2) Se vedlegg 1 Norm Under 1000 ppm. Hovedrom, storbarn Xx til stede Hovedrom, storbarn Xx til stede Lekerom, storbarn 4 barn til stede ppm I 2018: gjennomlufting ppm 800 ppm I 2018: vindu på gløtt ppm ppm 3-4 barn, lukket dør, ca 7 minutter begge år. 450 ppm I 2018: gjennomlufting Kommentar og tiltak: Etter tilsynet i 2003 er det innført faste lufterutiner med gjennomlufting i minst 10 minutter kl 7, 9, 11 og 14. Siste del av grafen viser hvor raskt lufta skiftes ut når det luftes med gjennomtrekk, og 10 minutter bør være tilstrekkelig. Ut fra grafen ser det ut til at luftinga foregikk fram til kl 12, da det skjer en markant stigning. Dessverre ble ett vindu stående åpent, slik at det er vanskelig å vite hvor høyt CO2 ville steget med alle vinduer lukket. Det ville trolig lagt seg omtrent på 1000 ppm, og understreker viktigheten av gjennomlufting i henhold til rutine, også på kalde vinterdager. Se merknad 1 side 8. Folkehelse Fosen Side 3/9

4 Lys Når man skal finne lysstyrken, er det den kunstige belysningen som skal måles. Derfor måles lysstyrken både med lyset på og med lyset skrudd av. Deretter beregnes lysstyrken ved å trekke fra dagslysbidraget. Lyset blir målt på flere steder i rommene, før det beregnes et gjennomsnitt. Generelt om lys Lysarmatur og møbler må være plassert slik at det ikke faller skygge på enkeltplasser, men at alle arbeidsplasser får godt lys. Man kan velge å la lekearealer han noe svakere lys, siden vi trenger varierende lys gjennom dagen. Svakere lys er med på å sette aktivitetsnivået ned. Det anbefales derfor at lyset i hvert rom kan reguleres, enten ved at man kan velge å skru på varierende antall armaturer, eller ved mulighet for dimming av lyskilder. Det er viktig å skru lyset på igjen ved aktivitet som trenger godt lys. Måleresultat lys Norm Bord/pulter 300 lux Lekeareal lux Garderobe, WC 200 lux Kjøkken lux Hovedrom storbarn Hovedbord 260 lux 230 lux Lekebord 300 lux Rett under armatur Lekerom 180 lux Enten samme rom Førskolerom, bord 100 lux eller naborom Førskolerom, tavle 90 lux Lekekjøkken 150 lux Grovgarderobe 50 lux 50 lux Fingarderobe 500 lux 700 lux Stellerom 50 lux 50 lux Brakkerigg, småbarn Bord lux Bord lux Lekekrok 350 lux Kommentar og tiltak Målingene i 2018 er sammenstilt med målinger fra 2003, der hvor målepunktene er identiske. Det ser ikke ut til at pålegg fra 2003 er fulgt opp. Det er for generelt for dårlig lys på storbarnsavdelingen. Bord og steder hvor det foregår finmotorisk arbeid, må ha bedre lys. Som strakstiltak kan bord stilles rett under lysarmatur, men det er likevel behov for en helhetlig gjennomgang for å bedre det generelle lysnivået. Det pålegges retting av forholdene, se vedtak 1 side 8. Folkehelse Fosen Side 4/9

5 Temperatur Temperaturen måles ved 10 cm (rett over gulvet) og ved 110 cm. Statens helsetilsyn anbefaler at temperaturen skal ligger mellom 20 og 24 C, men hvis temperaturen overstiger 22 o C i fyringssesongen, bør den senkes. Det bør alltid være god nok solavskjerming for å hindre at temperaturen blir for høy på solrike dager. Bekledning brukes til individuell regulering av temperatur. Det bør være en differanse på 0,5 3 C mellom 10 og 110 cm for å gi en god omrøring av lufta. En større differanse vil kunne oppfattes som trekk langs gulvet. Måleresultat temperatur Se vedlegg 2 Norm o C ved oppvarming av innelufta. Opptil 24 o C uten oppvarming (solrike dager) Hovedbygg, storbarn 110 cm 10 cm Differanse Kommentar Hovedrom 22 o C 23 o C - 1 o C Lufter Hovedrom o C 23 25,5 o C - 1 o C Ett vindu åpent Lekerom Stellerom 20,5 o C Brakkerigg, småbarn Hovedrom 22,7 o C 24 o C Lufter gjennom vindu pga bleieskift. Kommentar og tiltak Det er for varmt i barnehagen. Gulvvarmen står på, og ved oppvarming skal innetemperaturen være under 22 o C. Hvis gulvvarme gir for stor treghet ved temperatursvingninger ute, bør andre varmekilder benyttes i tillegg. Da kan temperaturen effektivt skrus opp når det er kaldt ute, og tilsvarende ned når det er varmt ute. Denne dagen var det var sol og ca 14 o C ute, og solinnstråling kan gi forhøyet temperatur inne hvis det ikke er god nok solavskjerming. Det er omvendt temperaturgradient i rommet, og dette gir ofte et generelt ubehag. Dette problemet er størst i rom med gulvvarme, men uten ventilasjon som gir god nok omrøring av lufta. Treghet i temperaturføler kommentar til graf Det er dessverre en treghet i temperaturføleren for 110 cm, slik at raske endringer ikke blir oppfanget. Under første del av målingen er derfor trådføleren lagt på 110 cm (på kontoret til styrer). Se rosa graf. I avdelingen ligger temperaturen jevnt mens det luftes, deretter stiger temperaturen gradvis inntil apparatet flyttes til lekerommet. På lekerommet er lufttemperaturen høyere, mens gulvtemperaturen er lavere. Mulig at gulvvarmen ikke fungerer her? Høy solinnstråling? Når det luftes går gulvtemperaturen raskt ned, mens hovedføleren for lufttemperatur igjen viser treghet. Se kommentar på graf. Det pålegges retting av forholdene, se vedtak 2 side 8. Folkehelse Fosen Side 5/9

6 Relativ luftfuktighet Luftfuktigheten måles ved 110 cm. Relativ luftfuktighet (RH) er et mål på hvor mye vanndamp lufta inneholder og blir angitt i prosent av full metningsgrad. Det finnes ikke retningslinjer som bestemmer grensene for relativ fuktighet, men det er viktig å holde verdiene under 40 % vinterstid for å unngå mikrobiologisk vekst. Samtidig er det greit at lufta ikke blir for tørr. Er fuktigheten mindre enn 20 % kan dette gi problemer med uttørring av hud og slimhinner. Den relative fuktigheten vil øke hvis temperaturen går ned. Om sommeren, da det ikke skjer en oppvarming av innelufta, følger luftfuktigheten forholdene utendørs. Måleresultat luftfuktighet (RH %) Se vedlegg 3 Norm Under 40 %, når innelufta varmes opp Lufting /ute 20 % Inne % Kommentar Bra nivå. Svevestøv Svevestøvet i lufta måles ved 110 cm. Støvfraksjonen som måles er støv under 2,5 µm, som er den fraksjonen som trekkes helt ned i lungene og dermed er mest skadelig. Støv kan inneholde allergener fra dyr og planter, noen som kan utløse astma/allergi. Kjemiske gasser kan binde seg til støvpartikler og slik transporteres nedi lungene. Det anbefales derfor å holde støv mengden så lav som overhode mulig. Nye retningslinjer tilsier et støvnivå på maksimalt 15 µm/m 3. Måleresultat svevestøv Se vedlegg 4 Norm Under 15 µg/m 3 Hovedrom Lufting 0,5-0,15 µg/m 3 Lek hovedrom 0,8-0,15 µg/m 3 Lekerom 0,15-0,20 µg/m 3 Lekerom, uten barn 0,13 µg/m 3 Lekerom, lufting 0,18 µg/m 3 Kommentar og tiltak Det brennes ikke lys i barnehagen. Svevestøvet viser stor variasjon mens det luftes. Dette kan skyldes at gjennomtrekk virvler opp støv fra støvdepoter i barnehagen. Det er også mer svevestøv på lekerommet mens barna er der, som også kan tyde på støvdepoter som virvles opp ved lek. Det ser ut som om det Folkehelse Fosen Side 6/9

7 svevestøvet synker når barna går ut, før det stiger igjen ved lufting. (Selv om målingen har litt for kort varighet til å konstatere dette). Svevestøvet viser at hovedrenholdet ved barnehagen trolig er for dårlig. Dette sammenfaller med manglende plan for hovedrenhold. Renholdsplanene inneholder plan for daglig vask, mens hovedrenhold skal gjøres innimellom. Det må være en plan og dokumentasjon for at hovedrengjøring blir gjennomført tilfredsstillende, selv om renholdet er fordelt over hele året. Det pålegges retting av forholdene, se vedtak 3 side 8. Støy Folkehelse Fosen har ikke utstyr til å måle støy, siden dette er svært kompliserte målinger. En tilstedeværende vurdering av lydmiljøet kan gi like god pekepinn på hvordan lydmiljøet i rommene er. Ansatte har også ofte en mening om støyforholdene i eget miljø. Utformingen av et rom gir utgangspunkt for vurderingene. Observasjon Det oppleves støyende å være i barnehagen mens barna leker. Rommet har ikke materialer som gir gode lydforhold. Taket har panel og ikke lydhimling. Vurdering For å skape et godt lydmiljø i et rom, er utforming av tak grunnleggende. En heldekkende, nedhengt lydhimling, gir god lydabsorpsjon også av de lengste bølgelengdene. Se vedlegg 5a og 5b for ulik lydabsorbsjon ved ulik montering av lydplater i tak. Støytiltak på vegger, inventar mv, gir støydemping av mellomsjiktet av lydbølger. Det er generelt viktig at barnehager har fokus på støy og støyproblematikk. I tillegg til fysiske tiltak i rommene, kan også organisatoriske og pedagogiske virkemidler være med og gi bedre støyforhold. Lydforhold er en del av universell utforming, siden støy gir vanskeligere forhold for syns- og hørselshemmede i barnehagen. Støy gir også økte utfordringer for alle barna, med påvirkning på generell språkutvikling og konsentrasjon. Det er ikke påvist hørselsskade på grunn av støy i barnehage blant barn, men på landsbasis har ansatte i barnehager vist seg å ha høyere forekomst av hørselsskader enn andre arbeidstakere. Se merknad 2 side 8. Vedlikehold Vedlikeholdsplan Lysøysund barnehage er fra 1987, og det er ikke gjort vesentlige utbedringer siden dette. Tilsyn i 2003 påpekte behov for utbedringer av stellerom, uten at noe ble gjort. Vedlikeholdsbehovet for hele barnehagen har økt, og dette må komme fram på vedlikeholdsplan for barnehagen. Gulvbelegget er utslitt, veggplater har slitasje og mange skruehull som ikke er tildekket, listverk og inventar viser slitasje. Se merknad 3 side 9. Folkehelse Fosen Side 7/9

8 Konklusjon Vi vil bemerke at vi har valgt å ha fokus på forbedringspunkter i denne rapporten, og positive sider ved innemiljøet kommer derfor ikke nødvendigvis fram. Rapporten er ment å være til hjelp for det videre arbeidet med miljørettet helsevern i barnehagen. Varsel om vedtak / vedtak 7, 9, 13, 19, 20, 21, 23 og 26 i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 14 i Folkehelseloven Vedtak 1 Belysning Lysøysund barnehage må bedre lysforholdene der hvor det er for dårlig Kommentar Det er for dårlig belysning i flere steder i barnehagen. Det må gjøres en helhetlig gjennomgang av belysningen i alle rom for å sikre tilstrekkelig belysning, også når det er mørkt ute. Vedtak 2 - temperaturstyring Det må bli en bedre styring med temperaturen i barnehagen, for å sikre at det ikke blir for varmt. Kommentar System for oppvarming for barnehagen må gjennomgås, for å sikre mulighet til bedre styring både sommer og vinter. Behov for solavskjerming må gjennomgås og vurderes. Problemer med temperaturstyring øker når det ikke er balansert ventilasjon som fordeler og fjerner luft og varme. Vedtak 3 renholdsplan Det må lages en plan for periodisk renhold og for hovedrengjøring, i tillegg til plan for daglig og ukentlig renhold. Renholdet skal dokumenteres. Kommentar Plan for ukentlig renhold er slått opp på renholdsrommet. Her står det at hovedrenhold skal gjøres gjennom året, men det vises ikke til plan eller dokumentasjon for gjennomføring. Renholdsplaner skal i også finnes i internkontrollsystemet. Hovedrenhold = tak, vegger og alt vaskes en gang pr år. (Samtidig eller fordelt over året). Periodisk renhold = renhold oftere enn en gang pr år, men ikke daglig. (f.eks. 1/mnd). Daglig renhold = renhold ihht ukeplan for rengjøring. Merknad 1 luftutskifte CO2 Barnehagen har ikke balansert ventilasjon, men et avtrekksanlegg som trolig ikke fungerer. Selv om lufting gjennom vinduer gir akseptable forhold, bør behovet for balansert ventilasjon diskuteres og tas inn i vedlikeholdsplaner. Merknad 2 lydforhold Det er for mye støy i barnehagen. Dette har bakgrunn i de materialer som er benyttet i vegger og tak. Organisatoriske og pedagogiske tiltak kan innføres umiddelbart, samtidig som det gjøres en vurdering av mulige tiltak for tak og vegger. Dette kan ses i sammenheng med merknad 3, vedlikeholdsbehov. Folkehelse Fosen Side 8/9

9 Merknad 3 vedlikeholdsbehov Barnehagen skal ha rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold, herunder rutiner og planer for forvaltning, drift og vedlikehold av areal og bygninger. Lysøysund barnehage har behov for en helhetlig gjennomgang av bygninger og arealer, med en påfølgende plan for utbedringer. Klagerett Hvis dere opplever at det er faktiske feil i denne rapporten, ber vi dere ta kontakt snarest for å rette dette opp. Hvis vi ikke har mottatt en henvendelse fra dere om faktiske feil e.l. innen 15. mai 2018, anses vedtaket som fattet. Dere må gi skriftlig tilbakemelding om oppfylte tiltak innen 1. august Hvis dere er uenige i vedtaket, har dere klagerett. Fristen for å klage er 3 uker etter frist for uttalelse, dvs. innen 8. juni Dette er i henhold til Forvaltningsloven. Dere finner mer om klageretten i vedlegget Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. Tilbakemelding Vi ber om skriftlig tilbakemelding om at pålagte tiltak er gjennomført innen 1. august Samtidig bes det om en vurdering av barnehagen på lengre sikt, med plan for vedlikehold. Dersom det ønskes ytterligere diskusjon omkring rapporten kan det tas kontakt med folkehelse Fosen ved Eli M. Mælan. Med vennlig hilsen Arnfinn Seim konstituert overlege Folkehelse Fosen Eli Margrethe Mælan miljøhygieniker Folkehelse Fosen Dette dokumentet er godkjent elektronisk Vedlegg 1: Luftutskifte, CO 2 Vedlegg 2: Temperaturmåling Vedlegg 3: Relativ luftfuktighet Vedlegg 4: Svevestøv Vedlegg 5A og 5B: Montering av lydplater Vedlegg 6: Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. Folkehelse Fosen Side 9/9