Botngård skole Inneklimamålinger. Bjugn kommune Botngård skole Dato: Sak 17/520 Arkiv: 05 Bjugn

Transkript

1 Bjugn kommune Botngård skole Dato: Sak 17/520 Arkiv: 05 Bjugn Botngård skole Inneklimamålinger Kommune Bjugn Byggeår Deltakere Magdele Johansen Rektor Tor-Eirik Solli Inspektør Rolf Roodbol Driftsansvarlig, Bjugn kommune Sigbjørn Hatlen Verneombud Eli M. Mælan Folkehelse Fosen Vær 8 o C, sol, skyer over Folkehelse Fosen Postadresse: Pb 401, 7129 Brekstad Besøksadresse: Råkvågveien 63, 7113 Husbysjøen eli.maelan@folkehelsefosen.no Tlf /

2 Innhold 1. INNLEDNING OMFANG INNEKLIMA GRUNNLAG MÅLEUTSTYR BOTNGÅRD SKOLE MÅLESTED Ventilasjonsanlegget ved Botngård skole RESULTATER LUFTUTSKIFTNING, CO Bakgrunn og metode Måleresultat luftutskiftning (CO2) Kommentar og tiltak LYS Bakgrunn og metode Generelt om lys Måleresultat lys Kommentar og tiltak TEMPERATUR Bakgrunn og metode Måleresultat temperatur Kommentar og tiltak RELATIV LUFTFUKTIGHET Bakgrunn og metode Måleresultat og kommentar SVEVESTØV Bakgrunn og metode Måleresultat og kommentar Kommentar STØY Bakgrunn og metode KONKLUSJON... 8 Folkehelse Fosen Side 2/8

3 1. Innledning Det ble foretatt målinger av inneklimaet ved Botngård skole 21. mars Samtidig ble det gjort en vurdering av internkontrollsystemet ved skolen. Se rapport 17/521. Revisor og måletaker var miljøhygieniker Eli M. Mælan fra Folkehelse Fosen. 2. Omfang inneklima Det ble foretatt måling av CO2 (luftutskiftning), relativ luftfuktighet, lys, temperatur og svevestøv. 3. Grunnlag Forskrift om Miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 1. desember 1995 nr. 928 Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) av 24. juni 2011 nr 29 Anbefalte faglige normer for inneklima 2015 Luxtabell Lyskultur. 4. Måleutstyr CO2-måler Kistock 200 Luftfuktighetsmåler Kistock 200 Termometer Kistock 200 Lysmåler Hagner EC1 Støvmåler DustTrak Botngård skole Botngård skole er en barne- og ungdomsskole. Skolen er fra 1964, med en fløy fra 80-tallet. Skolen ble renovert i Det er i overkant av 500 elever ved skolen. Det er planer om å bygge ny ungdomsskole i Bjugn, og Botngård skole vil da bli en ren barneskole. Det er behov for økt kapasitet ved skolen. Planene for ungdomsskolen er fremdeles ikke tidsfestet. 5.1 Målested Det ble gjort målinger av inneklima i rom D122. Her ble det også gjort målinger i 2006, og dette resultatet tas også med i denne rapporten. Det er kjent at ventilasjonssystemet i D-fløya ikke virker optimalt, og det vil bli skiftet i løpet av Det ble også gjort målinger i rom C125 (kjøkken). Her er det CO2-styrt ventilasjon, som gir økt ventilering ved høyere CO2- nivå. Måleutstyret sto midt i klasserommene. Det gjøres målinger av inneklima i to klasserom, og det er skolens ansvar å sørge for at tiltak gjøres i alle klasserom hvor dette er nødvendig Ventilasjonsanlegget ved Botngård skole Botngård skole har balansert ventilasjon, men med ulik alder. Det meste styres og reguleres ved SD-anlegg, Sentral Driftsovervåking, bortsett fra D-bygget. Ventilasjonsanleggene er avstengt ettermiddag og natt, og ansatte må ta kontakt med vaktmester for ventilering for bruk på kveldstid. Alle klasserom har minst ett vindu som kan åpnes. For effektiv lufting må man da åpne dør eller vindu i naboklasserom, for å få gjennomtrekk. Folkehelse Fosen Side 3/8

4 6. Resultater 6.1 Luftutskiftning, CO Bakgrunn og metode CO2 måles ved 110 cm. Dette gir et bilde av luftutskiftningen i rommet og brukes som en indikator på inneluftkvaliteten. Når luftutskiftningen er for dårlig, kan også mer helsefarlige stoffer enn CO2 hope seg opp. Høyt innhold av CO2 kan også i seg selv gi negative effekter som dårlig konsentrasjon og hodepine. I rom med høyt CO2-innhold kjennes lufta ofte tung og ufrisk. Kapasiteten til ventilasjonsanlegget, lufterutiner, antall personer i rommet og aktiviteten vil påvirke CO2 forholdene. Grenseverdi for maksimalnivå i offentlige bygg som skoler og barnehager er 1000 ppm. Dette nivået vil normalt gi en følelse av tung luft, men forholdene er ikke ansett som helseskadelige. Anbefalt grense er 700 ppm. (Normalnivået ute er ca 380 ppm) Måleresultat luftutskiftning (CO2) Se vedlegg 1 Norm CO2 Under 1000 ppm. Rom D klasse Ca 20 pers i Kommentar Ikke CO2-styrt ventilasjon Rom C125 (grupperom m/kjøkken) Ca 28 pers CO2-styrt ventilasjon Kommentar og tiltak Begge klasserom ligger rett under normen på 1000 ppm ved måling i Rom D-122 vil likevel ha god nytte av lufting gjennom vinduer, for å slippe dårlig luft. Rom C125 bør også reguleres slik av luftutskiftet blir noe bedre, ned mot 700 ppm i snitt. Det er opplyst at antall elever er senket som et tiltak for bedre inneklima, etter målingene i Lys Bakgrunn og metode Når man skal finne lysstyrken, er det den kunstige belysningen som skal måles. Derfor måles lysstyrken både med lyset på og med lyset skrudd av. Deretter beregnes lysstyrken ved å trekke fra dagslysbidraget. Lyset blir målt på flere steder i rommene, før det beregnes et gjennomsnitt. Tavlelys måles horisontalt på tavla Generelt om lys Lysarmatur og møbler må være plassert slik at det ikke faller skygge på enkeltplasser, men at alle arbeidsplasser får godt lys. Lysrør bør vaskes ved hovedrengjøring, for å hindre tilsmussing og dårligere lys over tid. Folkehelse Fosen Side 4/8

5 6.2.3 Måleresultat lys Norm Pulter 300 lux Tavle 500 lux Garderobe, WC 200 lux Gymsal 300 lux Korridor 100 lux Sløydsal, maskinrom 500 lux Hall / vrimleareal / gamle bibliotek 375 lux Bra lys på pultene Rom D klasse Tavle 280 lux For dårlig lys på tavla Pulter 375 lux Bra Rom C125 (grupperom m/kjøkken) Whiteboard 500 lux Bra Pulter 500 lux Bra Kritt-tavle 300 lux Brukes denne? Hovedrom ved C125 Whiteboard 440 lux Noe lavt Kommentar og tiltak Det er for dårlig lys på tavla på rom D122. Alle tavler skal ha godt nok lys, og vanligvis trengs da egen tavlebelysning. Tavler som ikke benyttes bør fjernes. Det bør gjøres en gjennomgang av alle klasserom, for å sikre god nok tavlebelysning. Tavlebelysning var også kommert som et behov i Temperatur Bakgrunn og metode Temperaturen måles ved 10 cm (rett over gulvet) og ved 110 cm. Statens helsetilsyn anbefaler at temperaturen skal ligger mellom 19 og 24 C, men hvis temperaturen overstiger 22 o C i fyringssesongen, bør den senkes. Det bør alltid være god nok solavskjerming for å hindre at temperaturen blir for høy på solrike dager. Bekledning brukes til individuell regulering av temperatur. Det bør være en differanse på 0,5 3 C mellom 10 og 110 cm for å gi en god omrøring av lufta. En større differanse vil kunne oppfattes som trekk langs gulvet. Måleapparatet bruker dessverre lang tid på å innstille riktig lufttemperatur (110 cm). Første måling er derfor målt manuelt og tegnet inn. Det gjør også at grafen viser mer utjevnet lufttemperatur. Måler for gulvtemperatur, har en raskere reaksjon på endring i temperatur Måleresultat temperatur Se vedlegg 2 Norm o C Under 3 o C 110 cm 10 cm Differanse Rom D o C 23 o C 1 o C Rom C o C 21,5 o C 1,5 o C Rom D-122 Ventilasjon 18,9 o C Ok, 18 o C anbefales. Folkehelse Fosen Side 5/8

6 6.3.3 Kommentar og tiltak Det er for varmt i begge klasserom, så temperaturen må senkes. For høy temperatur var kommentert også i D-fløya har gulvvarme, de øvrige rommene har oppvarming ved radiatorer. Gulvvarme krever god omrøring av lufta, for å sikre at temperaturen rett over gulvet er lavere enn temperaturen i hodehøyde. Gulvvarme kan også føre til en treghet ved svingninger i temperatur. Det kan være en fordel å ha en supplerende varmekilde, for å sikre raskere respons ved svingninger i utetemperaturen. Da kan gulvvarmen stilles ned. Temperatur i ventilasjonsanlegg Temperaturen i ventilasjonsanlegget skal normalt ligge under den temperaturen man ønsker i rommet. Ca 18 o C er ofte en gunstig temperatur, men dette må tilpasses hvert enkelt anlegg. 6.4 Relativ luftfuktighet Bakgrunn og metode Luftfuktigheten måles ved 110 cm. Relativ luftfuktighet (RH) er et mål på hvor mye vanndamp lufta inneholder og blir angitt i prosent av full metningsgrad. Det finnes ikke retningslinjer som bestemmer grensene for relativ fuktighet, men det er viktig å holde verdiene under 40 % vinterstid for å unngå mikrobiologisk vekst. Samtidig bør ikke lufta blir for tørr. Er fuktigheten mindre enn 20 % kan dette gi problemer med uttørring av hud og slimhinner. Den relative fuktigheten vil øke hvis temperaturen går ned. Når det ikke skjer en oppvarming av innelufta, som om sommeren, vil luftfuktigheten følge forholdene utendørs Måleresultat og kommentar Se vedlegg 3 Relativ luftfuktighet Norm: under 40 %, når det er en oppvarming av rommene. Rom D-122 Ca 30 % Bra Rom C-125 Ca 30 % Bra Første del av grafen er fjernet. (Luftfuktighet og temperatur henger sammen, og siden temperaturen er feil i begynnelsen av målingene vil luftfuktigheten også være feil). Den relative luftfuktigheten ligger hele tiden under normen på 40 %. 6.5 Svevestøv Bakgrunn og metode Svevestøvet i lufta måles ved 110 cm. Støvfraksjonen som måles er støv under 2,5 m, som er den fraksjonen som trekkes helt ned i lungene og dermed er mest skadelig. Støv kan inneholde allergener fra dyr og planter, noe som kan utløse astma/allergi. Kjemiske gasser kan binde seg til støvpartikler og slik transporteres ned i lungene. Det anbefales derfor å holde støvmengden så lav som overhode mulig. Nye retningslinjer tilsier et støvnivå på maksimalt 15 µg/m 3. Folkehelse Fosen Side 6/8

7 Stearinlys gir mye svevestøv til lufta. Bruken av dette anbefales derfor å være forbehold spesielle anledninger. Dyre kubbelys gir generelt minst svevestøv til lufta. Billige vanlige stearinlys gir mest støv, og telys kommer i en mellomstilling Måleresultat og kommentar Se vedlegg 4 og 5 Svevestøv Norm: < 15 µg/m 3 Rom D122 4 µg/m 3 Bra Rom C125 7 µg/m 3 Bra Toppen - SFO 4 µg/m 3 Bra Kommentar Lavt nivå svevestøv. 6.6 Støy Bakgrunn og metode Støy er ikke kommentert fra elever og lærere som et problem, og det ble heller ikke bemerket under tilsynet. Det tas likevel med en generell kommentar om støy. Generelt Folkehelse Fosen har ikke utstyr til å måle støy, siden dette er svært kompliserte målinger. En tilstedeværende vurdering av lydmiljøet kan gi like god pekepinn på hvordan lydmiljøet i klasserommene er. Lærere og elever har også ofte en mening om støyforholdene i eget miljø. Utformingen av et rom gir utgangspunkt for vurderingene. Det bør gis spesiell oppmerksomhet til rom med støyende aktivitet som SFO, musikkrom, gymsal, sløyd mv. Generelt om materialer og støy I lukket rom er det utformingen av rommet, møblering av rommet og ulike lydkilder, som til sammen skapet et miljø for lyd. Lavfrekvent lyd oppfattes dårlig av vårt øre, men gir likevel stor påvirkning på kroppen vår. Oppholder man seg i rom med lavfrekvent lyd blir man sliten, får lett hodepine og det oppstår spenninger i kroppen. Noen blir svært søvnige. Man hever automatisk stemmen, og den totale støyen øker. Kilder til lavfrekvent støy kan være ventilasjonsanlegg, prosjektorer, kjøleskap o.l. For å fjerne lavfrekvent lyd i et rom, må taket lydtilpasses. Lydisoleringen må dekke hele taket, ikke bare deler av det. Isoleringen må være todelt, hvor det ene laget kan være luft eller mineralull (210 mm), i tillegg til lydplater. I tillegg må gulvet ikke være for hardt, både med tanke på lydforhold og av ergonomiske årsaker for elever og lærere. Veggene er med på å skape et lydmiljø for mellomsjiktet av lydbølger. For at veggene skal være gode diffusorer, må de ikke være slette. Uregelmessighet, f.eks. panel, fører til bedre taleoppfattelse i rommet. Møblering i rommet og langs veggene (hyller, bilder, gardinger o.l.) kan også brukes som diffusorer. Først når lavfrekvent lyd er fjernet, har det en hensikt å finne ulike diffusorer for å bedre lydforholdene når det gjelder mellomsjiktet av lydbølger. Hvis man ønsker å måle lydforholdene i et rom, må man først måle lavfrekvent lyd. Da må støymåleren være innstilt på db(c). Vanlig støymåling med innstilling db(a) filtrerer vekk de Folkehelse Fosen Side 7/8

8 lange bølgene, for å etterligne øret vårt. Dette er aktuelt å måle først etter man vet at forholdene for lavfrekvent lyd er gode. For øvrig anbefales tiltak mot støy, framfor målinger. Ved å oppfordre brukerne til å være bevisst eget lydmiljø, vil dette gi en like god vurdering av lydforholdene som målinger kan gi. 7. Konklusjon Vi vil bemerke at vi bevisst har valgt å ha fokus på forbedringspunkter i denne rapporten, og positive sider ved innemiljøet kommer derfor ikke nødvendigvis så tydelig fram. Rapporten er ment å være til hjelp for det videre arbeidet med miljørettet helsevern i virksomheten. Det er områder hvor det er behov for bedring av innemiljøet ved skolen. Se under hvert punkt, kommentar og tiltak. Vedtak og merknader vil være beskrevet i revisjonsrapport 17/ 518. Med vennlig hilsen Arnfinn Seim konstituert overlege Folkehelse Fosen Eli Margrethe Mælan miljøhygieniker Folkehelse Fosen Dette dokumentet har elektronisk godkjenning Vedlegg 1: Luftutskifte, CO 2 Vedlegg 2: Temperaturmåling Vedlegg 3: Relativ luftfuktighet Vedlegg 4: Svevestøv Vedlegg 5: Svevestøv SFO Kopi til: Magdele Johansen Tor-Eirik Solli Rolf Roodbol Sigbjørn Hatlen Folkehelse Fosen Side 8/8