Hvorfor og hvordan reduserer vi soppangrep i flisbrensel?

Transkript

1 Hvorfor og hvordan reduserer vi soppangrep i flisbrensel? Johan Mattsson Biolog og fagsjef i Mycoteam

2

3 Mycoteam as Norges ledende konsulentfirma innen fuktskader, bygningsbiologi og inneklimaproblemer. Etablert i Kontor i Oslo og Trondheim. 32 ansatte, hvorav 24 biologer (M.Sc./Ph.D.) fra UiO, UiB, UiT, NMBU. Vi har meget omfattende erfaring og kunnskap fra bygningsundersøkelser, laboratorieanalyser, tester og forskningsprojekt. Vi har: Undersøkt ca skader. Analysert ca materialprøver av disse (ca skader) i Analysert ca luftprøver av disse (ca skader) i 2014.

4 Når er det en muggsoppskade? = Overflatesopp = Svertesopp Muggsopp

5 Ulike arter gir vesentlig forskjell i eksponering Sporespredning Misfarging 5

6 Vekst av muggsopp på ulike materialer Furu Ekspandert polystyren Polyuretan Ekstrudert polystyren Mineralull Betong

7 Relativ risiko for vekst av muggsopp Expandert polystyren Gipsplate Polyuretan Vindsperre Ekstrudert Furu ytved polystyren Kryssfinér Gran Glava Sponplate Betong Furu kjerneved Tapet Rockwool Dampsperre Akrylatmaling Økende risiko

8 Relativ risiko for vekst av muggsopp Expandert polystyren Gipsplate Polyuretan Vindsperre Ekstrudert Furu ytved polystyren Kryssfinér Gran Glava Sponplate Betong Furu kjerneved Tapet Rockwool Dampsperre Akrylatmaling Økende risiko

9 Muggsopp hva skal til for vekst? Ulike arter har forskjellige vekstkrav Kjølig (<15 ºC) «Svertesopp» Fargeløst, gjærsoppstadium Pigmentert, (kosmetisk) «Muggsopp» Normaltemperatur (15 30 ºC) «Muggsopp» Høy temperatur (opp mot 40 ºC) «Trelastmugg» Aspergillus fumigatus Paecilomyces variotii Mucor spp og Rhizopus spp. 9

10 Helse 10

11 Hvor farlig er muggsopp?

12 Hvor farlig er muggsopp?

13 Hvilke helsemessige effekter kan muggsopp gi?

14 Hvilke helsemessige effekter kan muggsopp gi? ¼ The Good

15 Hvilke helsemessige effekter kan muggsopp gi? ¼ The Good ¼ The Bad

16 Hvilke helsemessige effekter kan muggsopp gi? ¼ The Good ¼ The Bad ¼ The Ugly

17 Muggsoppeksponering Normalt noen hundre til tusen sporer/m 3 1 koloni = 500 millioner sporer Hvis disse blir luftbårne hvilken eksponering blir det da? 17

18 Muggsopp hvordan påvirker de oss? Svevepartikler (sporer, fragment) «Store» fanges opp på slimhinner i nese i øvre del av svalg. «Små» kan komme helt ned i alveolene i lungene. Lukt Mykotoksiner 18

19 Karakteristiske muggsoppsporer i uteluft (Mattsson et al. 2014) 19

20 Spiredyktige kondensmuggsporer (Cladosporium) i uteluft (Mattsson et al. 2014) 20

21 Eksponering Kritiske verdier Normale verdier Avdekking/utbedring Ny eksponering Skade Tid Eksponering ved muggsoppskader Kritiske verdier Eksponering Tid

22 Hvor raskt deponerer muggsoppsporer? Balansert ventilasjon Ingen ventilasjon 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Start 100 % 7 3 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 time 2 timer 3 timer 4 timer 5 timer Oppvirvling 72 % 41 % 1 time 21 % 9 % 2 timer 2 % 2 % 1 % 0 % 3 timer 4 timer Totalt Levende 5 timer

23 Effekt? Eksponering Hva er den aktuelle eksponeringen? Dose Hva er den faktiske dosen? Effekt Gir muggsoppskaden noen (negativ) effekt? 23

24 Muggsopprelaterte helsereaksjoner og sykdomer ¼ Syke hus symptomer (Sick Building Syndrome) ¼ Tretthet, hovedpine, konsentrasjonsproblemer ¼ Tett nese, tørr hals, kløende øyner, luftveisinfeksjoner ¼ Hoste, piping i brystet, bronkitt og astma ¼ Allergisk alveolitt ¼ Atopisk allergi ¼ Hyperreaktivitet ¼ Spesifikk kjemisk overfølsomhet ¼ Infeksjoner

25 Helsereaksjoner - Mycotoksiner Toksin Produserende sopp Effekter Forekomst Aflatoksiner Aspergillus flavus, A. parasiticus Kreftfremkallende, mutagent, leverskader Nøtter, korn, dyrefor Secalonsyrer Claviceps purpurea, Penicillium oxalicum, Aspergillus ochraceus Fosterskader Kornprodukter Ochratoksiner A. Ochraceus, Penicillium viridicatum, P. cyclopium Nyreskader, kreftfremkallende, immunotoksisk, muggnepfrose Kornprodukter, nøtter, tørrfisk Trichthecener Fusarium spp., Trichderma spp., Trichthecium roseum, Stachyborys chartarum Cellegift, mutagent, kreftfremkallende, immunotoksisk Korn (bygg, hvete, hirse), høy Patulin Penicillium spp., Aspergillus clavatus, Byssochlamys spp., Paecilomyces variotii Cellegift, kreftfremkallende Frukt, fruktsaft, silo Moniliformin Fusarium spp. Celleift, blodgift, kreftfremkallende Korn, forgras Zeralenon Fusarium spp. Østrogensundrom, infertilitet Korn, mais Ergotoksiner Claviceps spp. Nervegift, muskelsammentrekkende Korn, forgras

26 Seneste oppsummering av kunnskap (Fakta!) Anbefalt faglig norm for fukt og muggsopp Eksponering for fuktskader eller muggsopp gir økt risiko for utvikling eller forverring av sykdom. Det foreligger imidlertid ikke kunnskapsgrunnlag for å sette en helsebasert, tallfestet norm for fukt eller muggsopp i innemiljøer. Vedvarende fukt og vekst av muggsopp på overflater innendørs og i bygningskonstruksjonen skal unngås. Tegn på risikoforhold er mugglukt og hyppig forekommende kondens på overflater eller i konstruksjonen. Tidligere større fuktskader der materialer ikke er raskt uttørket, rengjort eller fjernet kan også utgjøre en helserisiko. Der slike forhold påvises skal de utbedres så raskt som mulig. 26

27 Håndtering av muggsoppinfisert materiale Opphold i risikoområde Friske personer Arbeid som virvler opp støv Personer med astma- /allergi Kortvarig opphold (6mer) Langvarig opphold (dager) Opplevelse av ubehag Inget behov for 6ltak Tiltak av lu:en eller bruk av verneutstyr

28 Undersøkelse 28

29 Undersøkelse Hva ønsker man å avklare? Hvordan kan man oppnå dette? 29

30 Bakgrunn, info Visuell kontroll Målinger Prøver Vurdering Eventuelle 6ltak Oppfølgende kontroll

31 Prøvetaking Hva ønsker man å avklare? Hvilken metode er mest egnet til den aktuelle problemstillingen? Under hvilke forhold bør prøvene tas? Hvor og hvordan bør de tas? Hvor mange prøver trengs? 31

32 Overflateprøver = «skadens fingeravtrykk»

33 Måling av sporer i luft Øyeblikksmåling Langtidsmåling Stasjonær måler Personbåren måler 33

34 Vurderingsgrunnlag - inneklima Med et godt grunnlag i prøvetakingen og analyser kan vi uttale oss om hvordan inneklimet er både sammenlignet med hva som er normalt og de målte verdiene. Vi baserer oss på publiserte resultat fra den seneste forskningen samt vår meget omfattende erfaring. 34

35 35

36 6.1 Spiredyktige muggsoppsporer i luft (kde/m 3 luft) A: Nivåer innendørs i forhold til utendørs eller annen referanseluft 0 Verdien innendørs er < 0,5 av referanseverdien 1 Verdien innendørs er 0,5 1,5 av referanseverdien 2 Verdien innendørs er 1,5 5 ganger så høy som referanseverdien 3 Verdien innendørs er > 5 ganger høyere enn referanseverdien B: Antallet kolonidannende enheter (kde/m 3 ) i alle slekter/grupper 0 < 150 kde/m kde/m kde/m 3 3 > kde/m 3 C: Antallet kolonidannende enheter (kde/m 3 ) i gruppen indikatorarter 0 < 30 kde/m kde/m kde/m 3 3 > 500 kde/m 3 36

37 6.2 Totaltelling av soppsporer i luft (enheter/m 3 ) B: Totalantall soppsporer i alle slekter/grupper 0 Totalverdier enheter/m 3 1 Totalverdier mellom enheter/m 3 2 Totalverdier mellom enheter/m 3 3 Totalverdier > enheter/m 3 C: Totalantall soppsporer i gruppen indikatorarter med tunge sporer 0 Enkeltverdier enheter/m 3 1 Enkeltverdier enheter/m 3 2 Enkeltverdier enheter/m 3 3 Enkeltverdier > enheter/m 3 D: Totalantall soppsporer i gruppen strålemuggsopper/penselmuggsopper, dvs. indikatorarter med lette sporer 0 Enkeltverdier enheter/m 3 1 Enkeltverdier enheter/m 3 2 Enkeltverdier enheter/m 3 3 Enkeltverdier > enheter/m 3 37

38 Sammendrag Muggsoppeksponering kan føre til helsemessige plager. Unormal eksponering er uakseptabel og dette må man ta alvorlig. En generell påvisning av muggsopp gir ikke tilstrekkelig grunnlag for vurdering og avklaring av eventuelle tiltak. Det er helt avgjørende med en grundig vurdering av en situasjon med tanke på eventuelle skader, både med henblikk på årsak, omfang, konsekvens og aktuelle tiltak. Hver skade er unik og de må derfor vurderes individuelt med et tilstrekkelig godt grunnlag og et tverrfaglig fokus. 38

39 Tiltak 39

40 Fungicid-bruk er ikke aktuell Krever svært rask og omfattende innsats. Stort forbruk av giftstoffer. Søl/lekkasje til naturen. Eksponeringsfare ved svevestøv. 40

41 Forebyggende tiltak Tørre forhold < 20% FK < 75% RF Produktkrav Produksjonskrav Mottakskontroll Eksponeringsbeskyttelse Ingen mugg Ingen eksponering Kontroll av romluft (undertrykk, filtrering) Verneutstyr Personlig verneutstyr 41

42 Prinsipiell fremgangsmåte Kontroll Rik forekomst Utskifting Vått Ny fukt Begrenset skade Fjerning av muggsopp Overflaterengjøring Uttørkning Risikovurdering Sporer i luft/støv Tørt Eventuell overflaterengjøring Ingen mögelsvamp Ingen tiltak Uppföjlande kontroll och dokumentation Etterkontroll

43 Aktuelle tiltak Unngå vekst av muggsopp Er dette mulig? Hvordan? Unngå eksponering til romluft Hva er praktisk mulig? Hva er hensiktsmessig? Unngå personeksponering Hva er optimalt? Hva er akseptabelt? 43

44

45 Håndtering av muggsoppinfisert materiale Unngå muggsoppskader. Unngå opphold i risikoområde! Men, ved eventuelt opphold i risikoområde:

46 Spørsmål? 46