Tønsberg 24. november

Transkript

1 Inneklimakonferanse Tønsberg 24. november Mycoteam as Ole Erik Carlson Konsulenter innen sopp- og insektspørsmål. Biologiske bygningsskader.

2 Tema! Målinger i inneklima Hva? Hvor? Hvorfor? Ulike typer prøver? Når tar man dem? Hva kan de gi svar på? Hva gir de ikke svar på? De viktigste faktorene Fukt / fuktskader CO 2, temperatur, luftfuktighet Muggsoppsporer (døde og levende ) Svevestøv i luft (typer og mengder) Støv på overflater (renhold) Lys Lyd Radon Eksempler underveis

3 Samfunnsmessige og helsemessige konsekvenser av dårlig inneklima!. building dampness and mold are associated with increases of 30 50% in a variety of respiratory and asthma-related health outcomes (Fisk. ( et al. 2007) State of the Nation (RIF) viser etterslep på 180 milliarder kroner skole og helsebygg TNS Gallup - Utdanningsdirektoratet/ Helsedirektoratet prosent av skolene er godkjent, mens 12 prosent drives på dispensasjon og 18 prosent ikke er godkjent i det hele tatt WHO-rapport styrker sammenhengene mellom fuktskader k og helseeffekter Økt sykefravær / lavere produktivitet på jobb / dårligere Økt sykefravær / lavere produktivitet på jobb / dårligere læringsmiljø

4 Nye retningslinjer for inneklima fra WHO (2010 Fukt og muggsopp) Mycoteam oversetter og publiserer så raskt som mulig på

5 Skaper fellesskap på skolene The invisible has more impact than the visible!

6 Kan være fargerikt!

7 .ja til og med vakkert!

8 Ulike normer og veiledninger finnes. Arbeidstilsynet, Veiledning om Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen, best. nr.444 Statens helsetilsyn, Inneklima, En veileder for kommunehelsetjenesten IK-2489 Statens Strålevern, Stråleverninfo ( Statens bygningstekniske etat, Tekniske forskrifter

9 Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1. Generelle krav Bygningsdeler og konstruksjoner skal være slik utført at nedbør, overflatevann, grunnvann, bruksvann og luftfuktighet ikke kan trenge inn og gi fuktskader, mugg-, soppvekst eller andre hygieniske problemer. 3. Våtrom Materialer velges slik at faren for mugg- og soppdannelse er minimal. 4. Byggfukt Materialer og konstruksjoner k skal være så tørre ved innbyggingen/forsegling at det ikke oppstår problemer med tilvekst av mikroorganismer, nedbrytning av organiske materialer og økt avgassing.

10 Ulike normer og veiledninger finnes Anbefalt norm for muggsopp Synlig vekst av muggsopp og mugglukt skal ikke forekomme Anbefalt norm for fukt Fukt og råteskader skal ikke forekomme Med dagens kunnskap kan det ikke settes en tallfestet norm. (Folkehelseinstituttet 2002)

11 Virkeligheten er annerledes. Det bygges slurvete / uhell oppstår (menneskelig faktor) Varierende materialegenskaper og nye materialer Skader skjer ( plutselig og uforutsett utstrømning av vann ) Bruken av boligen er uforutsigbar. og folk reagerer på noe.

12 Virkeligheten er annerledes

13 Virkeligheten er annerledes.

14 I mange tilfeller er det nok med en inspeksjon, men ikke alltid. Moppevaskeri i kjeller m/ lukt Kondens i skap på soverom m/ og muggsopp synlig muggsopp N b d å Nybygg med muggsopp på utvendig GU-gips

15 I mange tilfeller er det nok med en inspeksjon, men ikke alltid. Sykehus med 22 like baderom Store konsekvenser! Små indikasjoner! H d k l i i i? Hvordan skal vi prioritere? Må vi stenge alt? Kan noe holdes åpent?

16 I mange tilfeller er det nok med en inspeksjon, men ikke alltid.

17 Prøvetaking? En mengde metoder finnes, og det kommer stadig flere!

18 Om inneklimamålinger. Det er en vanlig oppfatning at inneklimamålinger er nyttige for å klarlegge mulig helserisiko og som grunnlag g for å kunne bedre forholdene. Det er imidlertid svært vanskelig å påvise en sikker sammenheng mellom forurensninger i innelufta og eventuelle plager. Før man gjør målinger er det viktig å tenke gjennom hva man vil bruke resultatene til. I det praktiske inneklimaarbeidet dekker enkle målinger av temperatur, luftfuktighet og CO 2 de fleste behov for kartlegging. ( )

19 Riktig utstyr og metode er viktig

20 Hva må egentlig til? Er en rusletur i bygget nok? Er punktvise målinger av temperatur og CO 2 nok? The invisible has more impact than the visible!

21 Man kan selvsagt ikke si noe direkte om helse ut fra en luftanalyse eller en materialprøve.. MEN: man kan si noe om tilstanden til luften eller bygningen og ut fra dette danne seg hypoteser om hva som eventuelt kan være problemet! Dokumentasjon er blitt viktigere og viktigere Å kunne fortelle hva som er bra er jo og et poeng da. Kostnadene for en analyse behøver ikke alltid være så store

22 Hva ER de viktigste faktorene i inneklima? For en mykolog er det selvsagt soppene. For en kjemiker er det selvsagt avgassingen. For en fysiker er det selvsagt lys og lyd. For en medisiner er det helseeffektene. For en utbygger er det økonomien. For kommunen er det utgifter til FDV. For en beboer / elev eller ansatt er det faktisk det man reagerer negativt t på.. Men hva er det da.?

23 Inneklimaparameter! Fukt / fuktskader Muggsoppsporer i luft (døde og levende) Svevestøv i luft (type og mengder) Støv på overflater / renhold CO 2 som et mål på ventilasjonen Temperatur Luftfuktighet Lys Lyd Radon B båd å k i k il i h l b Basert både på en praktisk tilnærming og en helsebasert begrunnelse

24 Fukt / fuktskader k Det er dokumentert en sammenheng mellom fuktskadede bygninger og helseproblematikk Diskusjonen om årsakssammenhengen gjenstår men hva er en fuktskadet bygning? og hva er alvorlig og hva er ikke alvorlig? Kondens på vinduer? Kryperom? Saltutslag?

25 Fukt / fuktskader k Krever erfaring og tverrfaglig kompetanse Nordiske boliger er kjennetegnet ved en stor andel lukkede konstruksjoner som gjør ting vanskelig

26

27

28

29

30

31

32 Spørreskjema om bygning g og brukere kan gi god informasjon om mulige fuktskader k! Gode analyser gir dokumentasjonen! Tverrfaglig ggsamarbeid gir resultatene!

33 Representative prøver!

34 Representative!

35 Hva er en representativ prøve? Materialeprøver og Mycotape er sikre, men sier ikke noe om eksponeringen til luften Luftanalyser er ikke så enkelt! Når? Hvor? Hvilken type? Gir kun et øyeblikksbilde med mindre man logger over lengre tid eller tar mange målinger If a hammer is the only tool you got.. You tend to see every problem as a nail!

36 Prøvetaking anbefales under normale forhold Lett å bli møtt med mistanke om juks Det var jo skidag, alle var borte! Hvorfor målte dere ikke muggrommet da?

37 Anticimex har lang erfaring med inneklima og mugg Vi har arbeidet med inneklimaproblemer siden 1985 Vi utfører mer enn 200 muggundersøkelser årlig Vi gjør inneklimaundersøkelser i private boliger, kontorbygg, skoler, barnehager, forretninger og industri [email protected]

38 Kvalitetssikrede prøvetakere Anticimex har 20 boliginspektører fordelt over hele landet og dekker Norge fra Agder til Finnmark Boliginspektørene er upartiske i forhold til problemer på prøvetakingsstedet [email protected]

39 Boliginspektørene i Er kjent med måleutstyret for inneklima Har kunnskap om riktig prøvetaking Har erfaring med fukt og inneklima-problemer Deltar på jevnlige kurs Får individuell oppfølging g i enkeltsaker [email protected]

40 Enkel og konkret rapportering viktig!

41 Enkel og konkret rapportering er viktig! Faktor Vurdering Kommentar Temperatur Luftfuktighet CO 2 / ventilasjon Normal temperatur (varierer mellom ºC) Normalt lav luftfuktighet (20-25 % RF) Generelt tilfredsstillende, men korte perioder med overskridelse av normen på 1000 ppm i ett klasserom indikerer litt for høy personbelastning i forhold til luftskiftet. En periode på nattestid med forhøyet temperatur (28 ºC) skyldes sannsynligvis en ikke avslått panelovn Luftfuktighet innendørs på vinterstid skylde lite vann i luften utendørs. Det anses som akseptabelt at man som tiltak lufter med vinduene etter timene i perioder da dette er mulig. Muggsoppsporer Lave verdier av soppsporer i alle de målte rommene. Gir ingen indikasjoner på noen unormal Ingen unormale innslag av indikatorarter spredning Noe forhøyet verdi av bakterier / gjærsopp på toalett anses som normalt Svevestøv, mengde og type Overflatestøv, renhold Radon Normale mengder av svevestøv i klasserommet og en normal sammensetning dominert av brukerstøv. Meget lave verdier i tilluft fra ventilasjonsanlegg. Generelt lite støv på lett tilgjengelige flater. Noe forhøyede verdier av støv på vanskelig tilgjengelige flater. Det målte radonnivået i klasserommet i kjeller var klart over maksimumsgrensen på 200 Bq/m3 gitt av Statens strålevern. Forhøyede verdier av støv/uorganiske partikler i luften i garderobe. Settes i sammenheng med rengjøringsnivået /bruksområdet i dette rommet. Bør vaskes noe oftere (se under) Støvet inneholder normal brukerstøv dominert av ulike uorganiske partikler, hudceller og papirfibre. Noe hyppigere renhold av vanskelig tilgjengelige flater anbefales. Videre tiltak må prioriteres. Se eget avsnitt.

42 Enkel og konkret rapportering viktig! Lik bedømmelse hver gang! Basert på forhåndsdefinerte kriterier! Skal gi grunnlag for konkrete videre tiltak!

43 De ulike faktorene! Fukt / fuktskader k CO 2 som et mål på ventilasjonen Temperatur Luftfuktighet Muggsoppsporer i luft (døde og levende) Svevestøv i luft (type og mengder) Støv på overflater / renhold Lys Lyd Radon

44 CO 2, temperatur, luftfuktighet Gunstig å se variasjonen over tid Logging anbefales sterkt hvis mulig!

45 CO 2, temperatur, luftfuktighet For høye CO 2 verdier er en indikator på dårlig luftskifte f Er selvsagt avhengig av personbelastningen som bør registreres Anbefalt normverdi for CO 2 er på 1000 ppm Overskridelser i korte tidsrom tilsier ikke at tiltak må igangsettes. Pragmatisk håndtering anbefales. Lufte? Gunstig å se variasjonen over tid --- logging anbefales sterkt!

46 Gamlebygget 26 elever grader ppm % RF

47 Paviljong A 14 elever grader >2000 ppm (kl 9-17) % RF

48 CO 2, temperatur, luftfuktighet Temperaturen er ofte noe folk reagere på Anbefalt temperaturintervall er grader Avhengig av type arbeidsplass / aktivitetsnivå Gode muligheter for regulering er viktig Solskjerming Avkjøling om sommeren

49 CO 2, temperatur, luftfuktighet Relativ luftfuktighet er sjelden et problem i seg selv i større bygg Vinteren er tørr og sommeren er fuktigere Kondens / kuldebroer er en helt annen problemstilling Befuktning av ventilasjonsanlegg er lite gunstig Opplevelse av tørr luft kan skyldes partikler i lufta

50 ng Eksp s po e g Kritis kever dier N yeksp onerin g Skade Norm aleve rdier A vdek ing/u tbedrin g T id Eksponering variere over tid! Kritiske verdier ponerin Tid

51 Luftanalyser Det er viktig å være klar over at luftanalyser l ikke direkte kan brukes til å vurdere om folk blir syke eller ikke! Luftanalyser er et hjelpemiddel til å vurdere om det finnes muggsoppskader eller ikke... og om skadene eventuelt gir høy eller lav eksponering til inneklimaet!

52 Spiredyktige muggsoppsporer (MicroBio) (fordeler / ulemper) Bestemmelse av slekter / arter gir god informasjon Gir god indikasjoner og grunnlag for videre undersøkelser Kan avdekke skjulte skader/luftstrømmer Kun levedyktige sporer (kde/m 3 ) Stor variasjon i tid og sted Kun et øyeblikksbilde Tar tid å dyrke / analysere

53 Vurdering av luftanalyser (skala basert på NS 3424 ) 0 Ingen tegn til unormal forekomst. Lavere verdier inne enn ute. Ingen tegn til indikatorarter. Videre tiltak anbefales som regel ikke. Små tegn. Verdiene inne er noe høyere enn ute. Små innslag av 1 arter som knyttes til fuktskader. Videre tiltak kan vurderes. 2 Middels tegn. Klart høyere verdier inne enn ute. Klare innslag av arter knyttet til fuktskader. Videre tiltak bør vurderes. Klare tegn. Markert høyere verdier av muggsoppsporer inne enn ute. Dominans av arter man knytter til fuktskader. Videre tiltak må 3 gjennomføres.

54 Resultater av en luftanalyse Antall cfu/m Resultatene varierer mellom ca og spiredyktige enheter/m 3 luft MEA DG18 Ute 2.etg, rom 10 2.etg, gang utenfor rom 8 2.etg, rom 3 2.etg, rom 4 2.etg, rom 6 2.etg, rom 11 1.etg, gang 1.etg, rom 13 Enkelte punkter peker seg ut på grunn av kvantitative (mengder) og/eller kvalitative resultat (spesielle arter).

55 Hva er det i luften som kommer fra kryperommet?

56

57 ng Eksp s po e g Kritis kever dier Nyeksp onerin g Skade Norm aleve rdier A vdek ing/u tbedrin g T id Eksponering variere over tid! (kan testes ) Kritiske verdier ponerin Tid

58 Sanering light på skole tildekking

59 Sanering light på skole soppsporer Under riving i > 5300 > 5300 Etter riving (45 min) Antall cfu/m Etter riving men før vask (24 t) MEA DG18 Før riving

60 Sanering light på skole svevestøv Folkehelseinstituttet Grenseverdier for finstøvfraksjonen = 0,020 mg/m3 Finstøv = PM2,5 = partikler med diameter under 2,5 μm Målinger midlet over 24 timer (evt. 8 t). I Helsedirektoratets- Retningslinjer for inneluftkvalitet lit t nr Normverdi for sum svevepartikler = 0,090 mg/m3 Målinger midlet over 8 timer. Dette er målinger basert på vekt og ikke type Dette er målinger basert på vekt og ikke type partikler!

61 0,5000 Avg.(mg/m³) 0,4500 0,4000 0,3500 Ved riving = maks 0,34 mg/m3 0,3000 0,2500 0,2000 kl. 10:32 maks under riving =0,343 mg/m3 kl. 10:25-10:40 (prøvetaking under riving) kl. 10:40 (stans riving) Totalt gjennomsnitt for Gjennomsnitt for måleperioden hele måleperioden: var = 0,008 mg/m3 mg/m3 Oppvirvling ved nye prøvetaking Avg.(mg/m³) dagen etter 0,1500 0, ,0500 0,0000 Kl 10:25 (start riving) kl. 11:15-30 (prøvetaking 45 min etter riving) kl. 13:50 = mg/m3 Grenseverdi = 0, mg/m 3 for totalstøv midlet over 8 timer 0,00 hele natten! kl. 10:30-10:45 (prøvetaking 24 timer etter riving) Klokkeslett

62 Totalstøvanalyser Gir informasjon om mengder og typer svevestøv Raske svar (ingen oppdyrkning) Døde sporer registreres også Lang holdbarhet på prøver Et supplement til levedyktige sporetellinger Ingen god informasjon om arter / slekter Vanskelig skille mellom enkelte sporer

63 Sanering light på skole totalstøvanalyser Lange, hyaline sporer Mørke, encellede sporer Flercellede, mørke sporer Aspergillus/Penicillium sporer Hudceller Under riving > Etter riving men før vask (24 t) 0 Før riving i

64 Totalstøvanalyser t l Deponert støv på overflater virvles opp? Finnes det en kilde til en unormal spredning av støv til lokalet? Dårlig renhold? Er det brukerstøv eller byggestøv? Hudceller, papirfibre og klesfibre eller Isolasjonsfiber, gp gipsstøv, soppsporer og asbest

65 Mengdeangivelse, svevestøv / soppsporer Basert på ca 5000 enkeltprøver (totaltelling av sporer) Fra ca 600 ulike bygninger Erfaringstall er det beste vi har! State of the Nations IAQ Antall/m 3 Uorganisk partikler Hud celler Tekstil og /papir fibre Isolasjon Uident. soppsporer Indikator sopper 1 Indikator sopper 2 Sparsom >0 - < >0 - <8 000 >0 - <2 000 >0 - <300 >0 - <500 >0 - <300 >0 - <800 Moderat < < < < < < <4 000 Rik Omfatter sporer fra sopptyper som vanskelig fanges opp i luft men som er gode indikatorer på skader (eks.: Stachybotrys, Chaetomium, Ascotricha, svertesoppsporer) 2- Omfatter sporer fra sopptyper som lett fanges opp i luft da de er små / lette / vanlige ute (eks.: Cladosporium, Penicillium, Aspergillus, Basidiomycetes)

66 Støv på overflater og renhold

67 Tradisjonelt måles renhold etter NS INSTA 800 Tabell hentet fra NBI-blad Overflatekategori Kvalitetsnivå (%) 5 1) 4 2) 3 Lett tilgjengelig inventar 3) 0,7 1,0 2,0 Vanskelig tilgjengelig inventar 3), overflater over åpne himlingsløsninger 1,0 1,5 2,5 Vegger, himlinger og harde golv 1,5 3,0 7,0 Tepper (støvindeks) 3,0 5,0 10,0 Hulrom før gjenlukking, innvendige flater i installasjoner/utstyr 3,0 5,0 10,0 Innvendige flater i ventilasjonsanlegg 1,5 3,0 7,0

68 RTB håndboken overlevering av nybygg Minst 5 prøver pr overflatekategori. Snittet av prøvene skal ikke overskride kravene Overflatekategori Støvnivå 4 / Kvalitetsnivå 4 Vertikale flater: =Vegger, himling og harde gulv 3,0% Horisontale flater: =Vegger, himling og harde gulv 3,0% Over himling: 50% 5,0% =Hulrom før gjenlukking Innside ventilasjonsrør (tilluft) 3% =Innvendige flater i ventilasjonsanlegg Lett tilgjengelig inventar 1,0% Vanskelig tilgjengelig inventar 1,5%

69 Moderne målinger med Mycotape Støv

70 Billedanalyse gir støvdekkeprosent raskt og billig! 22,4% på hylle Ikke OK!

71 Eksempler på målinger Overflate Måleverdi (snitt) Krav (NS INSTA, Kval 4) Kommentar Over himlingsplater 0,5% 5,0% OK Gulv 1,7% 3,0% OK Inne i ventilasjon, tilluftskanal. 0,2% 3,0% OK Over himlingsplater på ventilasjonsfordelingsboks 22,5% 5% IKKE OK

72 Type støv kan være spennende?

73 Lys og lyd Dette er helt egne fagfelt i seg selv! Viktig i prosjekteringsfasen!

74 Lys Enkle lux-målinger er en god start Kravene er: Korridorer / gangarealer : 100 lux Pulter / arbeids flater: 300 lux Tavle: 500 lux Målinger skal gjøres uten dagslysbidrag Sjekk evt. NS-EN / NS-EN

75 Lyd Viktig ved prosjektering Kravene til bakgrunnsstøy kan måles Støy fra tekniske k installasjoner skal ikke overstige 32 db Målinger skal gjøres uten bråk fra elever Sjekk evt. NS-EN ISO 16032:2004 / NS-EN-ISO 10052:2004

76 Radon Statens strålevern anbefaler sporfilm i vinterhalvåret Ved verdier over 100 / 200 Bq/m 3 anbefales logging over tid Hva er mest relevant i forhold til eksponering?

77 Radon logging Logging over tid, normalt 3-4 døgn Velg rom i bruk nederst i bygget Gir raske svar. men er kun indikasjons målinger eller? Viser eventuelle behov for videre strakstiltak eller Viser eventuelle behov for videre strakstiltak eller en større kartlegging

78

79 :04 Bqm Spiserom Radonverdier i måletiden Gjennomsnitt: Maksimumsgrense 150 Helg uten drift av ventilasjonsanlegg 100 Tiltaksgrense oppholdsrom Ventilasjonsanlegget i drift 50 drift : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :04

80 Radonverdier i måleperioden på 4 døgn Kontor i innredet kjeller Gjennomsnitt 498 Bq/m3 Maksimumsgrense 200 Bq/m3

81 Anbefalinger Det viktigste er fortsatt godt vedlikehold, gode bygg og gode rutiner for renhold Er det problemer så er første bud en inspeksjon, men dette løser ikke alltid problemene og krever god tverrfaglig kompetanse Prøver er en viktig i del i arbeidet med å avklare et mulig skadebilde, samt for å følge opp og etterkontrollere utbedringstiltak Prøver kan ikke vise direkte årsakssammenhenger til helseproblemer i enkeltsaker men kan gi god pekepinner på hva som kan være galt Prøver gir god dokumentasjon på tilstanden til inneklimaet og er godt egnet til et systematisk HMS arbeid Ta prøver, men bruk sunn fornuft og vær klar over begrensningene!

82 Ingen røyk uten ild

83 For kraftig eksponering er g p g skadelig

84 Bensin på bålet lite gunstig

85 Brannslukking trenger faglig g g g g kompetanse

86 Risikokommunikasjon v/ problemer Varsling av brukere ved fellesmøter er lurt Personer med helseplager bør ta kontakt med sin fastlege eller bedriftslege Åpen dialog med brukere og full tilgang til rapporter og målinger er lurt Ikke bagatelliser et problem, ta folk på alvor Følg opp det man lover

87 Vær varsomplakaten? Lykke til!