Anbefalte faglige normer for inneklima

Transkript

1 Anbefalte faglige normer for inneklima Johan Øvrevik Seniorforsker, PhD Avdeling for luftforurensning og støy Område for smittevern, miljø og helse Folkehelseinstituttet Tlf: E-post: 1

2 2

3 3

4 Litt historikk 1990: Retningslinjer for inneluft Formål: Samle kunnskap og gi anbefalinger for forurensningsnivåer i inneluft som ikke burde overskrides Danne faglige grunnlag for helsetjenestens tilsyn med inneluftforhold i kommunene Ga økt fokus på inneluftas betydning for helse og trivsel 1996: Sosial- og helsedepartementet ga FHI i oppgave å oppdatere det faglige grunnlaget for retningslinjene Nye erfaringer førte til at vektleggingen av problemområdene ble noe endret. Mer praktisk orientert og lettere tilgjengelig for både helsetjenesten og andre interesserte brukere. 1998: Rapporten utgitt av FHI som «Anbefalte faglige normer for inneklima». Inneluft var endret til inneklima. Tobakksrøyk kom med. 4

5 Revisjon av normene Faglig grunnlag gammelt En rekke nye befolkningsundersøkelser og eksperimentell studier foreligger Økt forståelse av årsakssammenheng mellom inneklimafaktorer og helseeffekter Revidert utgave av «Anbefalte faglige normer for inneklima» utgitt september 2013 Mye likt med tidligere, men Noe omprioritering av fokus: fuktproblemer/muggsopp i enda større grad, partikler og VOC/semiVOC Bedre informasjon og råd til helsemyndigheter, helsetjeneste og publikum Anbefalte normer for enkelte inneklimafaktorer er endret Oppdatert utgave sluppet i 2015 (asbests og syntetiske mineralfibre splittet i to kapitler) 5

6 Normbegrepet Normene er å betrakte som et generelt grunnlag for helsefaglige vurderinger av inneluftkvalitet Normene er ikke juridisk bindende i seg selv men kan legges til grunn i enkeltsaker etter en konkret vurdering 6

7 Forskrift for miljørettet helsevern (Fastsatt med hjemmel i Folkehelseloven) Kap. 3, 7: Virksomheter og eiendommer skal «planlegges, bygges, tilrettelegges, drives og avvikles på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at de ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe. Med helsemessig ulempe menes forhold som etter en helsefaglig vurdering kan påvirke helsen negativt og som ikke er helt uvesentlig. Når det er grunn til å anta at planlagte eller eksisterende virksomheter og eiendommer kan medføre fare for helseskade eller helsemessig ulempe, skal den ansvarlige for virksomheten utføre de beskyttelsestiltak og ta de forholdsregler som ellers er nødvendige for å forebygge, hindre eller motvirke at slik virkning». Kap. 3, 10: «Virksomheter og eiendommer der allmennheten har adgang, eller som benyttes av mange mennesker, eller hvor mennesker oppholder seg over lengre perioder, skal i tillegg til bestemmelsene i 7 til 9 oppfylle følgende krav: a) Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima» 7

8 8

9 Inneklimaets betydning Inneklima viktig for trivsel og helse og angår oss alle Risikoforhold i innemiljøer kan gi ubehag og sykdom for noen For de fleste er ikke inneklimaforhold årsak til alvorlig sykdom Problemer som med sannsynlighet kan knyttes til inneklimaforhold skal tas på alvor Viktig å forebygg risikoforhold Utbedringer bør spesielt prioriteres der mange har helseplager som sannsynlig kan knyttes til inneklimafaktorer Fremdeles betydelig forskningsbehov for å avklare årsaksfaktorer i inneklimasammenheng - Nødvendig for utvikling av målrettede forebyggingstiltak 9

10 Barn i fokus Barn er generelt mer utsatt for skadelige helseeffekter av inneklima Dårligere til å unngå eksponering Eksponeres for større doser i forhold til kroppsvekt Håndterer miljøgifteksponering dårligere Umodent immunforsvar som lettere kan påvirkes Fokus på inneklimaforhold i barns miljøer derfor viktig - gjelder både barnehager og skoler men også i hjemmet 10

11 Barn i fokus Amerikanske miljøvernmyndigheter (US EPA, 2002): spedbarn får i seg dobbelt så mye støv (100 μg mot 50 μg per dag) og er mer enn ti ganger så følsomme for skadelige effekter av støveksponering sammenliknet med voksne Barns luftveier er mer sensitive for skadelige stoffer Puster inn 20-50% mer luft samenliknet med kroppsvekt Barn er også mer utsatt for luftveisinfeksjoner som antas å være en mottakelighetsfaktor som øker sannsynlighet for skadelige helseeffekter av luftforurensningskomponenter En 10 µg/m 3 økning I svevestøv ble I en studie vist å gi 31% økning I bronkitt blant barn, men bare 10% økning blant voksne Evne til å bryte ned og skille ut kjemiske stoffer er dårligere, spesielt hos spedbarn (2-6 mnd) Effekt av eksponering i barndommen eller under graviditet kan vare ut livet 11

12 Hvilke sykdommer kan påvirkes av dårlig inneklima? 1. Hud- og slimhinneirritasjon, luktplager og mer «diffuse» helseeffekter som hodepine, konsentrasjonsvansker og trøtthet 2. Luftveissykdommer og allergiske reaksjoner i luftveiene (allergi, astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)) 3. Hjerte-karsykdommer 4. Kreft 5. Forverring av virus- og bakterieinduserte luftveisinfeksjoner 6. Helseplager tilskrevet miljøfaktorer 1 og 2 viktigst (i omfang) 12

13 1. Hud- og slimhinneirritasjon, hodepine og luktplager De fleste opplevelser av dårlig inneklima er knyttet til følelse av tørr luft og irriterte slimhinner i øyne og luftveier samt luktplager. Noen opplever hudplager, hodepine og tretthet. Vanskelig å finne årsak til plagene. Objektive medisinske funn foreligger sjelden. Risikoforhold: Partikkelforurensning, flyktige organiske forbindelser, fuktskader og innendørs oppvekst av muggsopp. Mangelfull ventilasjon, trekk og ugunstige temperatur- og lysforhold bidrar til ubehagsfølelse. Kan være andre årsaker enn inneklima. Lukt: Gir sjelden direkte helseeffekter. Luktterskel er individuell. Luktplager kan også forårsakes av «god» lukt, f.eks. parfymelukt som en del, særlig astmatikere, plages av. 13

14 2. Luftveissykdommer og allergiske reaksjoner i luftveiene Luftveisallergi og astma Inneklimaforhold assosiert med utvikling og forverring av astma og luftveisallergier: Husstøvmidd - både utvikling og forverring av astma og allergi Fuktskader og muggsopp - ny kunnskap indikerer betydning for både utvikling og forverring av astma og allergi Passiv røyking - eksponering under graviditet kan øke risikoen for astma tidlig i livet, mens eksponering tidlig i barneårene kan øke risikoen for astma senere i livet Andre inneklimaforhold sannsynligvis også av betydning uten at disse er endelig avklart (ftalater) Andre inneklimafaktorer som kan utløse/forverre astmasymptomer: Svevestøv Kjemikalier Sterke lukter Allergener 14

15 2. Luftveissykdommer og allergiske reaksjoner i luftveiene Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Samlediagnose for beslektede sykdommer med kronisk og mer eller mindre irreversibel nedsatt lungefunksjon. Tobakksrøyking vanligste årsak til KOLS Vevsprøve av lunge fra en KOLSpasient Foto: Dr. Edwin P. Ewing, Jr. Centers for Disease Control and Prevention/Wikipedia Inneklimaforhold assosiert med utvikling av KOLS: Passiv røyking (både barn og voksne) gir økt risiko for KOLS Usikkert hvor stor betydning annen forurensning i inneklimasammenheng har Astma i barnealder synes å øke risikoen for KOLS senere i livet (Kan bety at faktorer inne som kan utløse eller forverre astmasykdom kan gi økt risiko for KOLS) 15

16 3. Hjerte-karsykdom Skyldes arvelige faktorer sammen med andre risikofaktorer som høyt kolesterol, røyking, høyt blodtrykk, diabetes og overvekt. Inneklimaforhold assosiert med utvikling/forverring hjerte-karsykdom: Passiv røyking viktig forurensningskilde med innvirkning på hjerte-karsykdom. Øker risikoen for hjerteinfarkt og reduserer aktivitetsterskelen for utløsning av hjertekrampe hos hjertesyke. Partikkelforurensning vist å gi vaskulære forandringer (tidlige tegn på karsykdom) hos eldre. Betydning for sykdomsutvikling er ukjent. 16

17 4. Kreft Normale nivåer av inneklimafaktorer utgjør liten kreftrisiko for hver enkelt av oss, men for befolkningens samlede helse er det viktig å redusere eksponeringen der det er praktisk gjennomførbart. Inneklimaforhold assosiert med kreftutvikling: Lungekreft Røyking, passiv røyking : De fleste tilfellene har egen røyking som årsak eller delårsak. Radon er nest viktigste årsak til lungekreft. De fleste radon assosierte lungekreft tilfellene skyldes samvirkeeffekt mellom røyking og radon. Asbest kan gi kreft i lunger eller brysthinne (mesoteliom). Kreftrisiko hovedsakelig forbundet med yrkeseksponering (langtids eksponering, høye doser). Røyking forsterker risiko for lungekreft (men ikke mesoteliom) ved asbesteksponering 17

18 4. Kreft (forts.) Barneleukemi og høyspentledninger Usikker sammenheng. Er det sammenheng, er risikoen lav. Myndighetene har føre-var holdning til problemstillingen. Andre kreftformer Enkelte flyktige organiske forbindelser som formaldehyd og benzen er potensielt kreftfremkallende (hhv kreft i nesehulen og leukemi). Men normale konsentrasjoner i innemiljøer representerer liten eller ingen kreftfare. 18

19 5. Forverring av virus og bakterieinduserte luftveisinfeksjoner Har stor betydning for sykelighet og dødelighet i befolkningen. Spres i innemiljøer via dråpesmitte (hosting og nysing), hånd til hånd kontakt, samt kontakt med overflater. Inneklimaforhold assosiert med virus og bakterieinfeksjoner: Lufttemperatur og relativ fuktighet er viktige faktorer for virus overlevelse og potensial til å gi sykdom og kan derved bidra til smitteoverføring og sykdomsforekomst. Ventilasjonsforhold og antall personer i rommet vil også ha betydning for spredning. Røyking og passiv røyking er assosiert med økt forekomst/forverring av virusrelaterte luftveisinfeksjoner halsinfeksjoner forårsaket av streptokokker (hos barn) smittsom hjernehinnebetennelse Også for NO 2, ozon og svevestøv er det vist sammenheng med økt risiko for virusinfeksjon i luftveiene. Bakterier i seg selv kan også utgjøre en forurensingsfaktor i innemiljøer (Legionella) 19

20 6. Helseplager tilskrevet miljøfaktorer Opplevde helseplager assosiert med opphold i innemiljøer, men: Symptomer som er vanlige i befolkningen og kan ha mange årsaker Ikke objektive medisinske funn som kan forklare symptomene (medisinsk diagnose kan ikke stilles) Ikke vitenskapelig grunnlag for å anta direkte årsakssammenheng mellom eksponering og plager Foreslåtte hypoteser rundt årsaksmekanismene (biologiske og kognitive) er uavklarte De som plages må allikevel tas på alvor! Hos noen er symptomene så sterke at de må holde seg unna disse ellers vanlige miljøene 20

21 Spesifikke faktorer i inneklima 21

22

23 Fukt, fuktskader og muggsopp Hovedproblem i inneklimasammenheng Omfang av fuktproblemer i norske boliger er uklart, men studier indikerer at % (30%?) av boligene kan ha fuktproblemer i større eller mindre grad Assossiasjon mellom fukt- og muggproblemer i innemiljøer og helseeffekter er styrket siden forrige utgave av normene Forebygging og utbedring av fukt- og muggsoppskader i barnehager, skoler og i hjemmet er derfor svært viktig for å sikre et godt inneklima og helse. Cladosporium 23 Foto: Wikipedia

24 Årsaker til fukt i bygninger Lekkasjer gjennom bygningskroppen (fra tak, vinduer eller grunn) Lekkasjer fra vanninstallasjoner/røranlegg i bygget Fuktighet bygget inn konstruksjonene (byggfukt) Høy fuktproduksjon fra personer og aktiviteter i bygget i forhold til ventilasjon Kondens på kalde overflater/kaldtvannsrør/kuldebroer Flom

25 Helseeffekter av fukt i bygninger Fukt og muggsopp i innemiljøer gir økt risiko for forverring og/eller utvikling av en rekke allergier og luftveislidelser Astma Pustebesvær Hoste Piping i brystet Luftveisinfeksjoner Bronkitt Allergisk rinitt Eksem Diffuse helseeffekter som hodepine, konsentrasjonsvansker, trøtthet, osv. rapporteres også Følsomme grupper er barn og personer med astma- og/eller allergisykdommer.

26 Helseeffekter av fukt i bygninger Flere store samleanalyser (metaanalyser) av befolkningsstudier finner samvariasjon mellom luftveisrelaterte sykdomsutfall og forekomst av fuktskader eller muggsopp inne. En metaanalyse fra 2007: % økning i luftveisplager i forbindelse med fuktrelaterte risikofaktorer i boliger (Fisk et al., Indoor Air 2007) Betyr ikke at halvparten blir syke men f.eks. tre istedenfor to. Indikerer at fuktrelaterte risikofaktorer kan bidra betydelig til omfanget av luftveislidelser i befolkningen.

27 Uklar årsakssammenheng Mye peker på muggsopp som en sentral eksponeringsfaktor, men den faktiske årsakssammenhengen mellom fuktskader og helseeffekter er fremdeles uklar Sammenhengen er først og fremst basert på befolkningsundersøkelser, som bare kan vise assosiasjon (samvariasjon) mellom forekomst av fukt- og muggsoppskade og forekomst av helseplager Mangler mekanistiske studier som bekrefter årsakssammenhengen Uklart om effekten kan skyldes soppsporer eller andre soppfragmenter (hyfer), også foreslått at muggsoppgifter (mykotoksiner) og flyktige organiske stoffer (VOC) fra muggsopp kan bidra Andre faktorer i fuktige innemiljøer kan også være av betydning, som andre allergener (husstøvmidd), bakterier, virus, avdampning-fra bygningsmaterialer etc.

28 Fukt, fuktskader og muggsopp Anbefalt faglig norm for fukt og muggsopp Eksponering for fuktskader eller muggsopp gir økt risiko for utvikling eller forverring av sykdom. Det foreligger imidlertid ikke kunnskapsgrunnlag for å sette en helsebasert, tallfestet norm for fukt eller muggsopp i innemiljøer. Vedvarende fukt og vekst av muggsopp på overflater innendørs og i bygningskonstruksjonen skal unngås. Tegn på risikoforhold er mugglukt og hyppig forekommende kondens på overflater eller i konstruksjonen. Tidligere større fuktskader der materialer ikke er raskt uttørket, rengjort eller fjernet kan også utgjøre en helserisiko. Der slike forhold påvises skal de utbedres så raskt som mulig. 28

29 Svevestøv Kilder Svevestøv inne kommer fra kilder som røyking, matlaging, brenning av stearinlys eller oljelamper og peiser. Svevestøv ute kan være en vesentlig kilde til svevestøvnivået inne. Utendørs er det en rekke kilder som f.eks. forbrenningsmotorer, mekanisk slitasje på kjøretøyer og veidekke, industri, og fyring med kull, olje og ved. Veitrafikk er ofte den viktigste kilden til svevestøv. Dessuten finnes det en rekke biologiske komponenter i svevestøvet, som pollenkorn, muggsoppsporer og bakterierester. Partikler mindre enn 10 µm ansees som viktigst kan trenge ned i luftveiene ved innånding 29

30 Svevestøv Helseeffekter Kunnskapen om helseeffekter av svevestøv i inneluft er svært begrenset, men de få studiene som foreligger synes å indikere en mulig sammenheng med utvikling/forverring av ulike luftveissymptomer. I større befolkningsundersøkelser av svevestøv fra uteluft er det imidlertid vist en gradvis økning i alvorlighetsgrad på sykdomsutfall med økning i eksponeringsnivå fra lavgradig eksponering: Redusert lungefunksjon hos følsomme individer Økt hoste og bronkitt Astmaanfall KOLS Hjerte-karsykdom Økt forekomst av innleggelse for luftveis- og hjerte-karsykdommer Økt forekomst av for tidlig død

31 Svevestøv Følsomme grupper Barn, eldre, lunge-/hjerte-/karsykdom Anbefalte faglige normer for PM2,5 15 μg/m3 (24 timers midlingstid) 8 μg/m3 (1 års midlingstid) Endrede verdier som samsvarer med Folkehelseinstituttets nye luftkvalitetskriterier fra 2013

32 Asbest og Syntetiske mineralfibre er splittet i to separate kapitler Asbest Kilder Hovedkilden for asbesteksponering i den generelle befolkningen er antagelig fibre som avgis under håndtering av asbestholdige isolasjonsmaterialer i eksisterende bygningsmasse eller fra ødelagte isolasjonsmaterialer. Helseeffekter Diffus bindevevsdannelse i lungevevet (asbestose), kreft i lunger, luftveier, brysthinne, bukhinne, strupehode og eggstokker. Følsomme grupper Kreftrisiko er hovedsakelig et problem relatert til høy yrkeseksponering. Risikoøkning hos røykere. Anbefalt faglig norm for asbest Langtids eksponering for de lave konsentrasjoner av asbestfibre som eventuelt kan finnes i vanlige innemiljøer, representerer en lav risiko for kreftutvikling. På bakgrunn av asbests kreftfremkallende egenskaper bør frie asbestfibre ikke forekomme innendørs. Anbefalt praktisk norm for asbest For å beskytte publikum og arbeidstakere mot mulige helseskadende effekter av frie asbestfibre, foreslås en praktisk norm for å påvise om en spesifikk kilde er til stede og som faglig grunnlag for praktiske tiltak. Denne norm tenkes benyttet som vurderingsgrunnlag der berettiget mistanke om asbesteksponering har medført at målinger er blitt utført. Frie asbestfibre skal ikke forekomme inne i konsentrasjoner over 0,001 fibre per milliliter luft. Syntetiske mineralfibre (steinull og glassull) Kilder Hovedkilden for frie syntetiske mineralfibre (glassfiber og steinullfiber) i innemiljøet er materialer brukt til varme- eller lydisolasjon, i første rekke i form av matter eller løse fibre innblåst i vegger/tak. Helseeffekter Frie syntetiske mineralfibre (glassfiber og steinullfiber) kan forårsake mekanisk irritasjon av hud, øyne og slimhinner i luftveier og svelg. Dette er i hovedsak et problem knyttet til yrkesrelatert eksponering. Nivåene av slike fibre i vanlige innemiljøer er i de aller fleste tilfeller svært lave og medfører ubetydelig risiko for slike symptomer hos de fleste. Følsomme grupper Individuelle forskjeller i følsomhet overfor irritasjonseffekter forventes. Anbefalt faglig norm for syntetiske mineralfibre Det foreligger ikke tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å sette en tallfestet norm for syntetiske mineralfibre i inneluft. Anbefalt praksis er at himlinger/mineralfiberplater forsegles slik at eksponering unngås. Det er viktig å sørge for at fiberholdige materialer ikke skades eller står åpent ut mot inneluften, slik at de kan bidra til forhøyede fiberkonsentrasjoner i inneluften. Hvis irritasjonssymptomer fra hud og slimhinner (øyne/øvre luftveier) rapporteres, og ingen andre sannsynlige årsaker finnes, kan det være behov for å undersøke om det er 32 syntetiske mineralfibre i støv deponert på overflater.

33 Radon Kilder Radon dannes naturlig i grunnen og siver inn med jordluften gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen. Byggegrunnen er derfor den viktigste kilden til forhøyede radonkonsentrasjoner inne. Kritisk effekt Sikkert kreftfremkallende for mennesker Multiplikativ interaksjon med tobakksrøyking Følsomme grupper Røykere, tidligere røykere, barn og unge dersom flere års eksponeringstid Strålevernets anbefalinger for radon Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og lavere enn anbefalte grenseverdier: Tiltaksgrense på 100 Bq/m3. Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3. Så lave nivåer som mulig tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen. I skoler, barnehager og utleieboliger er tiltaksgrense og maksimumsgrenseverdi forskriftsfestet. Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger. 33 Radonmålinger bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret.

34 Aktuelle problemstillinger Forurensning av inneluft Ugunstig termisk miljø Støy Belysning Problemer med lufttekniske installasjoner Gode råd praktisk inneklimaarbeid Viktige tiltak i det forebyggende arbeidet på innemiljøområdet Benytt forebyggingsstrategi Unngå røyking innendørs Unngå høye radonnivåer innendørs Unngå fuktskader Sørg for god ventilasjon/frisklufttilførsel Hold riktig temperatur Sørg for skikkelig renhold Velg riktige materialer (unngå teppegulv) Sørg for riktig belysning Sikre gode lydforhold Sørg for rent bygg i byggeprosessen Sørg for god forvaltning, drift og vedlikehold av byggene Flere studier viser f.eks. at sykelighet ved barneastma kan reduseres betraktelig ved bedrede vaskerutiner, bruk av støvsugere og luftrensere med HEPA-filter samt informering og opplæring av foreldre. Disse undersøkelsene indikerer at relativ beskjedne investeringer i et bedret inneklima kan spare samfunnet for betydelige utgifter både direkte og indirekte i form av reduserte helseutgifter og redusert sykefravær fra jobb og skole. 34

35 Oppsummering Godt inneklima har stor betydning for helse og trivsel i befolkningen De fleste blir ikke alvorlig syke av dårlig inneklima En del opplever forverring av eksisterende sykdom og i noen tilfeller at sykdom utløses Noen kan være mere følsomme overfor miljøeksponeringer enn andre Alder Helsetilstand Arvelige faktorer Det er viktig å forebygge og utbedre risikoforhold inne fuktproblemer og muggvekst røyking høy partikkelforurensning radon allergener kilder til flyktige organiske forbindelser i den grad det er praktisk mulig 35