Svevestøv. Veitrafikk er viktigste kilde. Svevestøv klassifiseres etter partikkelstørrelse. Publisert , oppdatert
|
|
- Tordis Borge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Svevestøv Publisert , oppdatert , 15:11 Svevestøv er en kompleks blanding av mikroskopiske partikler i luften vi puster inn. Slike partikler kan dannes ved forbrenningsreaksjoner og mekanisk slitasje, virvles opp av vind eller dannes direkte i atmosfæren ved kondensering av gasser. Svevestøv finnes overalt, men med unntak av ekstreme naturfenomener som sandstormer, vulkanutbrudd og skogbranner, er høye konsentrasjoner gjerne forbundet med menneskelig aktivitet og lokalisert til byområder. Partikler i forurenset byluft antas å være et av verdens store miljøproblemer, og er beregnet å forårsake rundt årlige dødsfall på verdensbasis. Veitrafikk er viktigste kilde Svevestøv kan stamme fra en rekke naturlige og menneskeskapte kilder som f.eks. forbrenningsmotorer, mekanisk slitasje på kjøretøyer og veidekke, industri, og fyring med kull, olje og ved. Dessuten finnes det en rekke biologiske komponenter i svevestøvet, som pollenkorn, muggsoppsporer og bakterierester. Veitrafikk er imidlertid den viktigste kilden til svevestøv. I tillegg til forbrenningspartikler fra eksos, bidrar bruken av piggdekk sterkt til de høyeste konsentrasjonene under episoder med luftforurensning. Overgang til piggfrie vinterdekk som sliter mindre på asfalten er derfor et viktig tiltak for å bedre luftkvaliteten i norske byer. Svevestøv klassifiseres etter partikkelstørrelse Svevestøv eller partikulært materiale (PM) deles inn i ulike klasser etter partikkelstørrelse. De viktigste kategoriene er PM10 - partikler mindre enn 10 mikrometer ( m), PM2,5 partikler mindre enn 2,5 m og PM0,1 partikler mindre enn 0,1 m. En mikrometer er en tusendel av en millimeter eller ca. en femtidel av tykkelsen på et menneskehår. Det vil kreve ca mikrometer partikler for å dekke prikken over denne i en. De ulike størrelsesfraksjonene av svevestøv omtales ofte som grovfraksjonen (PM10-2,5), finfraksjonen (PM2,5), og ultrafine partikler (PM0,1). Et annet begrep for ultrafine partikler er nanopartikler. Luftkonsentrasjoner av svevestøv måles vanligvis som total masse (vekt) av PM10 og PM2,5 per kubikkmeter luft (µg/m 3 ). Masse vil imidlertid i hovedsak gjenspeile mengden store partikler, men stadig flere studier av helseeffekter vektlegger behovet for også å måle partikkelantall eller overflateareal. Dette for bedre å bestemme konsentrasjonen av de minste partiklene. Svevestøv Helseinstitutet, Norge (2005/2011) Side 1
2 Svevestøv har en kompleks sammensetning Svevestøv har en svært kompleks sammensetning. Generelt sett kan man si at grovfraksjonen (PM10-2,5) hovedsakelig består av partikler fra mekanisk slitasje og jorderosjon, mens fine (PM2,5) og ultrafine partikler (PM0,1) hovedsakelig er forbrenningspartikler. Både grove, fine og ultrafine partikler kan binde en rekke ulike komponenter til overflaten. Disse omtales ofte som løselig fraksjon av PM, og omfatter en rekke ulike forbindelser som metaller, svovel- og nitrogenoksider, PAH, ulike gasser, endotoksin (bakteriekomponent), muggsoppfragmenter og allergener. Disse komponentene synes å kunne bidra til de negative helseeffektene av svevestøvet. Dagens grenseverdier for luftforurensning er basert på totalmengde PM10 og PM2,5, og tar dermed ikke hensyn til støvets sammensetning. Selv om støvets sammensetning trolig er av stor betydning for helseeffektene, er det per i dag fremdeles for liten kunnskap om betydningene av de ulike komponentene til at mer raffinerte målemetoder kan innføres. Svevestøv Helseinstitutet, Norge (2005/2011) Side 2
3 Store regionale variasjoner Svevestøvets sammensetning varierer sterkt fra region til region avhengig av hvilke kilder som gir opphav til partiklene. Sammensetningen har trolig stor betydning for hvor skadelig støvet er. Som en konsekvens er ikke funn av sammenhenger mellom svevestøv og helseeffekter i en region nødvendigvis overførbare til en annen region. Eksempelvis er de fleste store undersøkelser av svevestøv og helseskade foretatt i større amerikanske og europeiske byer, områder der støvet domineres av fine forbrenningspartikler. Til sammenligning er episoder med høye svevestøvnivåer i Skandinavia ofte karakterisert av svært høye nivåer av grove mineralpartikler fra slitasje av veidekke. Svevestøv kan forårsake helseeffekter Forurenset byluft regnes for å være blant de viktigste negative miljøfaktorene som påvirker menneskers helse. Svevestøveksponering kan bidra til å forverre en rekke luftveissykdommer som kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), astma og lungekreft. Svevestøveksponering ser også ut til å kunne gi høyt blodtrykk, forstyrrelser i hjerterytmen og økt risiko for hjerteinfarkt. På verdensbasis regner man med at bortimot mennesker årlig mister livet som følge av for høye svevestøvnivåer i uteluften. De fleste akutte dødsfall forårsaket av svevestøveksponering ser ut til å skyldes effekter på hjerte-karsystemet. Luftbårne partikler fremkaller skader i lungevevet enten direkte ved å reagere med cellene, ved å produsere skadelige reaktive oksygenforbindelser (frie radikaler), eller ved at skadelige forbindelser bundet til partikkeloverflaten (metaller, PAH, etc.) frigis i lungene. Eksperimentelle studier tyder på at aktivering av betennelsesreaksjoner, og spesielt kronisk betennelse, er et sentralt trinn i sykdomsutvikling som følge av svevestøveksponering. Virkningsmekanismer er beskrevet nærmere under Helseeffekter. En rekke nyere studier tyder også på at svevestøv, og spesielt dieseleksospartikler, kan være av betydning for allergiutvikling. Dette er behandlet for seg under Helseeffekter (Astma og allergi) og Veitrafikk (Dieseleksos). Partikkelstørrelse er viktig for effekt Partikkelstørrelsen anses å være en avgjørende faktor for helseeffekter av svevestøv. Forenklet beskrevet vil små partikler i større grad kunne trenge dypere ned i luftveiene, mens grove partikler hovedsakelig vil avsettes i de øvre luftveiene, som nese og svelg. Dette er avgjørende for hvor skade oppstår, og dermed til en viss grad også hvilken type skade som kan oppstå. Partikler som avsettes nederst i gassutvekslingsonen (lungeblærene) vil normalt gjøre større skade, da kroppen bruker betydelig lengre tid på å fjerne partikler fra denne regionen. Skader i denne delen av lungene er også svært kritisk da det er her oksygenopptaket foregår. Svevestøv Helseinstitutet, Norge (2005/2011) Side 3
4 Størrelsen er også avgjørende for partiklenes reaktivitet (evne til å skade celler og vev). Partikkeloverflaten anses å frembringe skader, enten ved direkte å skade lungeceller, ved å produsere frie radikaler, eller ved å frigjøre løselige forbindelser som metaller og PAH. Dermed vil økt overflate gi økt mulighet til å frembringe skade. Små partikler vil normalt ha større relativ overflate i forhold til vekt sammenlignet med tørre partikler. Det betyr for eksempel ved samme masse (vekt) har partikler med diameter på 1 mikrometer en samlet overflate som er totalt 10 ganger så stor som den samlede overflaten av partikler med diameter på 10 mikrometer (se tabell). Sammenheng mellom partikkelstørrelse, -overflate og antall. Tabellen gir en oversikt over samlet partikkeloverflate og antall partikler ved en lik vektmengde partikler av forskjellige størrelser. Partikkelstørrelse Relativ overflate Relativt antall 10 m 1 1 2,5 m m ,1 m Ormstad & Løvik, Tidsskr Nor Lægefor 2002 En rekke internasjonale studier tyder på at små forbrenningspartikler er mest helseskadelige, og mange har ansett at partiklene i den grove fraksjonen (PM10-2,5) er av mindre betydning. Imidlertid viser undersøkelser fra områder der støvet er dominert av PM10-2,5 at også de grove partiklene kan gi negative helseeffekter. Funn fra Sverige tyder på at de grove slitasjepartiklene fra veidekket fører til økte luftveisproblemer og flere akuttbesøk og innleggelser på sykehus for slike Svevestøv Helseinstitutet, Norge (2005/2011) Side 4
5 problemer. Derimot ser det ikke ut til at disse partiklene har betydning for hjerte-karsykdom, noe som kan indikere at effekter på hjerte-karsystemet skyldes de finere forbrenningspartiklene. Regelverk Uønskede helseeffekter av svevestøv ser ut til å inntreffe allerede ved svært lave konsentrasjoner. Amerikanske studier av sammenhengen mellom PM2,5-nivåer og daglige dødsfall, tyder på en lineær dose-responssammenheng der selv de laveste svevestøvkonsentrasjonene gir en viss økning i dødelighet. Luftkvalitetskriterier Luftkvalitetskriterier for PM10 er 35 g/m 3 som gjennomsnittsverdi for ett døgn, og for PM2,5 er den 20 g/m 3 som gjennomsnittlig døgnverdi. Grenseverdier og nasjonale mål Gjeldende grenseverdi for PM10 er 50 g/m 3, og den må ikke overskrides mer enn 35 ganger i året. Det nasjonale mål er at samme verdi ikke skal overskrides mer enn 7 ganger per år. Beregninger fra 2001 tyder imidlertid på at om lag innbyggere i Oslo og i Trondheim utsettes for svevestøvnivåer (PM10) over nasjonalt mål for Aktuell litteratur Hetland RB. Studies on ambient air particles generated by the use of studded tires. Characterisation and inflammatory potency of particles from different types of stone used in road surface material [thesis]. Oslo: Faculty of medicine; ISBN Nygaard UC. The adjuvant effect of particles on the production of allergen specific IgE - cells and mechanisms. [thesis]. Oslo: Universitetet i Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; Øvrevik J. Mechanisms of chemokine release induced by mineral particles in epithelial lung cells [thesis]. Oslo: Universitetet I Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; Svevestøv Helseinstitutet, Norge (2005/2011) Side 5
Støv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Støv og helse Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Ulike typer svevestøv fra veitrafikk Forbrenningspartikler (fra eksos) Diesel/biodiesel Bensin Gass Slitasjepartikler
DetaljerNy utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden
Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng
DetaljerLuftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)
Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder
DetaljerAktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet
Aktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Sykdomsbyrde i Norge, 2015 FHI rapport 2017: http s : //www.fhi.no/publ/2017/sykdomsbyrd
DetaljerNOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN
Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerStrengere krav til PM10 i forurensningsforskriften?
Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Helsebegrunnelser Bedre byluft forum 29. april 2014 Seniorrådgiver/lege Anders Smith Particulate matter (PM) (partikkelforurensning) PM10 0,1 µm langtransport
DetaljerEksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes
Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem Magne Refsnes - Hva ønsker jeg å belyse Hva eksos består av, og hvilke helserisiko ulike komponenter i eksosen kan representere Ta mer mest utgangspunkt i eksos
DetaljerHelsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet
Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Rapport på oppdrag for Miljødirektoratet, nov 2018 Helsemessige konsekvenser av luftforurensning
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad november 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad november 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerVarslingsklasser for luftkvalitet
Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad januar 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad april 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad april 215 Veinær målestasjon, St.Croix Bybakgrunnsstasjon,
DetaljerI vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale.
Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521314 Luftkvalitetsvurdering Birk Barnehage Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-04-17 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-04-17 INNLEDNING
DetaljerNye varslingsklasser for luftkvalitet. Bedre byluftsforum 26. november 2015
Nye varslingsklasser for luftkvalitet Bedre byluftsforum 26. november 2015 - Introduksjon: Nina Landvik, Miljødirektoratet - Fastsettelse av varslingsklassene: Marit Låg, Folkehelseinstituttet - Bedre
DetaljerLuftkvalitetskriterier: Luftforurensninger og helse:
Luftkvalitetskriterier: Luftforurensninger og helse: Per E. Schwarze Nasjonalt Folkehelseinstitutt Bell et al, EHP 2001 Schwartz, PM2.5, EHP 2002 Nye resultater på luftforurensninger og helse Flere studier
DetaljerAerosoler -skal vi fortsatt bry oss?
Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss? Magne Bråtveit Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen AEROSOLER Luftbårne partikler av fast stoff og/eller væske, dvs. støv, røyk og tåke. Faste partikler:
DetaljerVurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg
Vurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg I forbindelse med plan for gang- og sykkelveg langs Fv118 ved Tune kirke i Sarpsborg har det vært ønskelig å vurdere
Detaljerdieseleksos Fremtidens løsninger i dag
Å bli utsatt for dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Hva er dieseleksos? Dieseleksos består av forbrenningspartikler og eksosgasser. Flere av gassene og de organiske stoffene som slippes ut er vist
DetaljerLUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD
Fredrikstad kommune LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Årsrapport 2012 ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10. januar 2013 SIDE
DetaljerDetaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning
Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 15.10.2012
DetaljerAsfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper
Asfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper Dr.ing. avhandling Brynhild Snilsberg (28:133) Trafikkmengden er høy i store byer i Norge. Bruk av piggdekk
DetaljerOslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato:
Oslo Lufthavn AS Luftkvalitet Utgave: 1 Dato: 2011-06-01 Luftkvalitet 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oslo Lufthavn AS Rapportnavn: Luftkvalitet Utgave/dato: 1 / 2011-06-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:
DetaljerKREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI
Orientering KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Resultater fra en samlet undersøkelse av seks aluminiumverk Det Norske Nitridaktieselskap - Eydehavn Det Norske Nitridaktieselskap - Tyssedal Hydro
DetaljerKarbonfibre og rør kan forsterke allergiske responser i mus
Karbonfibre og rør kan forsterke allergiske responser i mus Unni Cecilie Nygaard, Jitka Stilund Hansen, Mari Samuelsen, Torunn Alberg, Martinus Løvik Avdeling for miljøimmunologi Nasjonalt folkehelseinstitutt
DetaljerInformasjonsskriv om luftkvalitet
Informasjonsskriv om luftkvalitet Før jul i 2018 kom folkehelseinstituttet med en rapport om helsemessige konsekvenser av luftforurensning fra Saint Gobain Ceramic Materials (SGCM) sin virksomhet i Lillesand.
DetaljerLuftkvalitet i Bærum
BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2014 og 2015 Mestasjon E16, Sandvika Nord på Rud Målestasjonen ved E16 Sandvika Nord på Rud Tittel:
DetaljerÅrsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold
Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold 2011 Rapporten inneholder en oppsummering av luftkvaliteten i de respektive byene i 2011. Fredrikstad Sarpsborg Moss Halden 2 Sammendrag De 4 største bykommunene
DetaljerDet forventes ikke at undergangen som planlegges i seg selv vil medføre en økning i forurensningsnivået. Luftforurensning
Vurdering av lokal luftkvalitet for undergang ved Rv22 Bergenhus I forbindelse med plan for undergang for Rv22 ved Bergenhus i Rakkestad har det vært ønskelig å vurdere den lokale luftkvaliteten i området.
DetaljerFv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU
Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll
DetaljerAsfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper
Asfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper ViaNordica Nordisk forskerkonkurranse i asfaltteknologi Brynhild Snilsberg Helsinki 11. juni 2008 (Kampanje
DetaljerMULTICONSULT. Seut Brygge. Rapport 412836-02. Beregning av luftforurensning fra vegtrafikk
MULTICONSULT Rapport 412836-02 Seut Brygge for Arkitektene AS Januar 2008 R a p p o r t Oppdrag: Emne: Seut Brygge Rapport: Oppdragsgiver: R-LUFT-01 Arkitektene AS Dato: 25. januar 2008 Oppdrag / Rapportnr.
DetaljerLUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune
LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE Ciens frokostseminar - 26.4.2017 Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTMÅLENETTVERKET I OSLO HVILKE STOFFER MÅLES I OSLO? Nitrogenoksider
DetaljerMILJØVENNLIGE VEGDEKKER Støv- og støyende egenskaper
MILJØVENNLIGE VEGDEKKER Støv- og støyende egenskaper Nordisk fagseminar. Rica hotell. Hell. 14.september 2006 Status for støvproblematikk i Norge Tom Myran Institutt for geologi og bergteknikk NTNU 1 Tom
DetaljerInnånding, avsetning og fjerning av svevestøv i luftveier og lunger
Innånding, avsetning og fjerning av svevestøv i luftveier og lunger Rapport utarbeidet for Statens vegvesen, Vegdirektoratet av Nasjonalt folkehelseinstitutt Oslo, mai 2004 FORORD 2 Denne rapporten er
DetaljerLuftforurensning ute og inne. Helseeffekter av luftforurensninger. Helseeffekter av luftforurensning. Byluft
Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hvorfor er utendørs
DetaljerHelseeffekter av luftforurensning fra trafikk. Marit Låg, Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet
Helseeffekter av luftforurensning fra trafikk Marit Låg, Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Hvilke luftforurensningskomponenter fra trafikken kan gi helseeffekter? Svevestøv (PM 10, PM 2,5,
DetaljerEksponering-responsfunksjon for konsekvensutredning
Eksponering-responsfunksjon for konsekvensutredning Beregning av antall tilfeller av ulike helseskader som skyldes luftforurensning Nasjonalt folkehelseinstitutt Januar 2005 Innhold 1 Beregningsfunksjon...
DetaljerFakta om svevestøv i uteluft og helse
Fakta om svevestøv i uteluft og helse - F HI http://www.fhi.no/tema/luftfonlrensning/svevestov Fakta om svevestøv i uteluft og helse I Noreg er konsentrasjonen av svevestøv høgast om vinteren. I store
DetaljerEtat for helsetjenester
Etat for helsetjenester Bergen, 5. mars 2012 Luftkvalitet i Bergen 2011 Figur 1: Luftforurensning truer byluften Siden 1994 har Bergen kommune og Statens vegvesen samarbeidet om å måle luftkvaliteten i
DetaljerHva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet
Hva kan vedfyringsutslipp gjøre med helsa vår? Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Hvilke komponenter fra vedfyring kan gi helseeffekter? Svevestøv (PM 10, PM 2,5, PM 0,1 ) Forbrenningspartikler,
DetaljerHelga Raa. Luftkvalitet Raa Grønnstølen. Utgave: 1 Dato: 2012-05-25
Luftkvalitet Raa Grønnstølen Utgave: 1 Dato: 2012-05-25 Luftkvalitet Raa Grønnstølen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Luftkvalitet Raa Grønnstølen Utgave/dato: 1 / 2012-05-25 Arkivreferanse:
DetaljerStor Oslo Prosjekt AS. Luftkvalitet Engene 100 i Drammen. Utgave: 1 Dato: 2014-06-05
Luftkvalitet Engene 100 i Drammen Utgave: 1 Dato: 2014-06-05 Luftkvalitet Engene 100 i Drammen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Luftkvalitet Engene 100 i Drammen Utgave/dato: 1 / 2014-06-05
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport Mars 18 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter mars 18... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen
DetaljerSykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke
Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner
DetaljerMålinger av svevestøv ved Snipemyrlia 27, Bjørndal
NILU: OR 1/2004 NILU: OR 1/2004 REFERANSE: O-103109 DATO: FEBRUAR 2004 ISBN: 82-425-1530-1 Målinger av svevestøv ved Snipemyrlia 27, Bjørndal 4.9.-8.12.2003 Ivar Haugsbakk Norsk institutt for luftforskning
DetaljerDEFA helse og utslipp
DEFA helse og utslipp http://www.vg.no/nyheter/innenriks/bil-og-miljoe/ny-rapport-doedelig-daarlig-oslo-luft/a/23357361/ VG følger Etter sammenligninger av om lag 50.000 dødsfall i Oslo gjennom 10 år,
DetaljerLokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge
Lokal luftforurensning - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge Generalsekretær Geir Endregard - Folkemøte 13. oktober 2010 Innhold Luftkvalitet og helse Grenseverdier og nasjonale mål
DetaljerRAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet
RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Februar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 19... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerLillehammer. Målestasjoner for luftkvalitet. Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn)
Lillehammer Målestasjoner for luftkvalitet Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn) Gatestasjon (180 moh) Bybakgrunnstasjon (210 moh) Målestasjon Bankplassen Lillehammer Målestasjon Lillehammer
DetaljerNOEN FAKTA OM RØYKING
NOEN FAKTA OM RØYKING Litt statistikk Dagligrøykere i prosent av befolkningen, fordelt på alder Dagligsnusere i prosent av befolkningen fordelt på alder i 2016 Giftstoffer i røyk et utvalg av over 4000
DetaljerFOLKEHELSE STØV OG HELSEEFFEKTER AV LUFTFORUREINING KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
FOLKEHELSE STØV OG HELSEEFFEKTER AV LUFTFORUREINING 20.06.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Grenseverdier, nasjonale mål og luftkvalitetskriterier Komponent Midlingstid Grenseverdi (1) Nasjonale
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport April 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter april 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mars 2004 Tørt, stabilt og solrikt vær med lite vind medførte høye konsentrasjoner av svevestøv fra oppvirvlet veistøv. Mye svevestøv i mars Det
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport januar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter januar 19... 3 Tabell 2: Antall timer
Detaljer2.2 Rapport luftforurensning
2.2 Rapport luftforurensning RAPPORT SIDE 18 AV 18 C:\01 Oppdrag\19099115 Reguleringsplan Mære\14 Fagområder\Regulering\Merknadsbehandling\Revisjon 25_10_2017\ETM_20_A_00064_2017-10- 23.docx -14 OPPDRAG
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport november 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter november 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Mars 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter mars 19... 3 Tabell 2: Antall timer
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport juni 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter juni 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Morten Martinsen OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen 6, Trondheim kommune
OPPDRAG Lokal luftkvalitet Nardovegen 6, Trondheim kommune OPPDRAGSNUMMER 24579001 OPPDRAGSLEDER Morten Martinsen OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOYVON Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen
DetaljerLUFTKVALITET I BERGEN 2014
LUFTKVALITET I BERGEN 214 ETAT FOR HELSETJENESTER Bergen 22.4.15 1 Innhold 1. Luftkvalitet... 3 2. Måleresultater for NO 2 nitrogendioksid:... 9 3. Måleresultater for PM 1 svevestøv:... 13 4. Måleresultater
DetaljerEksponering fra luftforurensning og støy og helseutfall et innlegg på Byseminar II - 30.03.16
Eksponering fra luftforurensning og støy og helseutfall et innlegg på Byseminar II - 30.03.16 Knut R Skulberg BSc, MD, PhD Kommuneoverlege Elverum kommune Smog London 1952-1953 Kuldeperiode med sterk øking
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport desember 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter desember 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerVentilasjonsløsninger til glede eller sorg..
Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.
DetaljerLuftberegninger Apeltunveien 2, Bergen. Beregninger av luftforurensning
R a p p o r t Inen den tid har vi nok får Oppdrag: bmoppdragsnavn1luftberegninger Apeltunveien 2, Bergen bmemne1lokal Emne: luftkvalitet 120088 bminit1gunnb Rapport: 27. november 2009 Luftberegninger Apeltunveien
DetaljerRevidert tiltaksutredning og handlingsplan - lokal luftkvalitet Fredrikstad og Sarpsborg
Arkivsak-dok. 18/06838-1 Saksbehandler Elizabeth Austdal Paulen Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 31.10.2018 Bystyret 2015-2019 15.11.2018 Revidert tiltaksutredning
DetaljerMÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mars Bakgrunn : Resultat :
ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i mars 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres
DetaljerFjernvarmeanlegget Harstad. - Avsløring av feil i beregninger/vurderinger
Fjernvarmeanlegget Harstad - Avsløring av feil i beregninger/vurderinger Generalsekretær Geir Endregard - Folkemøte 13. oktober 2010 Innhold denne delen 1. Feil gjort av Trondheim Energi: Kommentarer til
DetaljerSTØVNEDFALL FRANZEFOSS PUKK AS avd. 606 LYNGÅS. SLUTTRAPPORT august 2013
STØVNEDFALL FRANZEFOSS PUKK AS avd. 606 LYNGÅS Perioden 26.06.2012 02.07.2013 (12 perioder) SLUTTRAPPORT august 2013 INNLEDNING Den 26. juni 2012 startet Franzefoss Pukk AS, avd. Lyngås opp et nytt måleprogram
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport august 18 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter august 18... 3 Tabell 2: Antall timer
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport oktober 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter oktober 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerForurensning av luften
REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune
-14 OPPDRAG Gjøvik kommune Biri Omsorgssenter - Reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 26953002 OPPDRAGSLEDER Einar Rørvik OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOJOAN Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter,
DetaljerGi hestene et godt klima i stallen søndag 01. november 2009 23:45
Hester har et ømfintlig luftveissystem som vi kan ødelegge ved dårlig klima i stallene. Daglig vedlikehold, renhold og hvordan vi gjennomfører de daglige rutinene er avgjørende. Hester har et ømfintlig
DetaljerHelseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge
Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge Utgitt juli 2007 TA-2251/2007 ISBN 978-82-7655-504-2 Forord Denne rapporten gir en oppdatering av kunnskapsstatus om skadelige helseeffekter
DetaljerHelseskader ved aktiv og passiv røyking
Helseskader ved aktiv og passiv røyking Erik Dybing Nasjonalt folkehelseinstitutt NSH Dagskonferanse, 7. november 2002 Utvikling av tobakksprodukter Sigaretter er i løpet av det 20. århundre utviklet fra
DetaljerLuftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014
Luftforurensning - bakgrunn Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014 Innhold Komponenter Kilder Helseeffekter Regelverk Luftforurensningen i norske byer Tiltak Viktige forurensninger
DetaljerMiljø og helse (2001-2005) Avslutningsbrosjyre
Miljøet påvirker helsen men hvordan? Miljø og helse (2001-2005) Avslutningsbrosjyre Norges forskningsråd Idé, tekst og design: Fete typer Trykk: Gamlebyen Grafiske as ISBN 82-12-02300-1 (trykksak) ISBN
DetaljerGrenseverdier for kjemisk eksponering
Grenseverdier for kjemisk eksponering Regelverket fastsetter grenser for hvor stor eksponeringer for kjemikalier på arbeidsplassen kan være. Grenseverdier for de enkelte kjemikaler angir maksimumsverdi
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten. Luftkvaliteten i Oslo Status 2004
Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Luftkvaliteten i Oslo Status 2004 Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo Status 2004 Rapport nr.: Forfatter: Susanne Lützenkirchen og
DetaljerVeitrafikk og luftforurensning
Veitrafikk og luftforurensning Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/luftforurensning/utslipp-fra-veitrafikk/ Side 1 / 5 Veitrafikk og luftforurensning Publisert 3.5.216 av Miljødirektoratet
DetaljerBergen Kommune. Vervarslinga DNMI. Statens vegvesen Hordaland
Bergen Kommune Vervarslinga DNMI Statens vegvesen Hordaland Gjennomføring av overvåkning og varsling Formål Statens Vegvesen, Hordaland og Bergen kommune har i 7 vintersesonger 1994-21, fra oktober til
DetaljerLuftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017
Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 217 9.1.218 1.Innledning Forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet er basert på et EU-direktiv og er hjemlet i forurensningsloven. Forurensningsforskriften
Detaljerrapport 2013:9 Luftkvalitetskriterier Virkninger av luftforurensning på helse
rapport 2013:9 Luftkvalitetskriterier Virkninger av luftforurensning på helse rapport 2013:9 Luftkvalitetskriterier Virkninger av luftforurensning på helse Rapport 2013:9 Nasjonalt folkehelseinstitutt
DetaljerBergen Kommune. Statens vegvesen Hordaland
Bergen Kommune Statens vegvesen Hordaland Luftkvalitet i Bergen 2002 I slutten av 2002 kom ny om lokal luftkvalitet. Formålet med denne forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel, og beskytte
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for desember 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser
DetaljerBidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen,
Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, 26. april 2012 Innhold Helsekonsekvenser Status i norske
DetaljerVURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET MED SPREDNINGSBEREGNINGER
STATENS VEGVESEN REGION MIDT E6 Ulsberg - Støren - Lokal luftkvalitet OPPDRAGSNUMMER 11927001 VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET MED SPREDNINGSBEREGNINGER HEO HAMAR VM MORTEN MARTINSEN 14 LUFTVURDERINGER
DetaljerNO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025
Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011
DetaljerUtslipp fra veitrafikk
Utslipp fra veitrafikk Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/luftforurensning/lokal-luftforurensning/utslipp-fra-veitrafikk/ Side 1 / 5 Utslipp fra veitrafikk Publisert 12.11.214 av Miljødirektoratet
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport Februar 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved
DetaljerHvordan kan NBV bidra til å lage luftsonekart?
Hvordan kan NBV bidra til å lage luftsonekart? Bedre byluft forum seminar, 25. november 2015 Britt Ann K. Høiskar, Dam Vo Thanh,Ingrid Sundvor, Gabriela Sousa Santos, Dag Tønnesen, NILU Innhold Luftsonekart:
DetaljerHøring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet
Saksnr.: 2011/6923 Dokumentnr.: 141 Løpenr.: 169735/2015 Klassering: K23 Saksbehandler: Reidun Ottosen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og miljøutvalget Formannskapet Høring - Skjerpede
DetaljerUtfordringer som var, er, og de som kommer
Utfordringer som var, er, og de som kommer Bedre byluftforum 26. 27. mars 2019 Eivind Selvig, Civitas Foto: Linn Bryhn Jacobsen, Miljødirektoratet En utvikling bort fra industristedproblem til by- og veitrafikkproblem
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerEineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse
Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 253641 Kunde: Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitet Basert på kvalitativ
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: april 2004 Flere dager med mye veistøv i april Det ble det målt konsentrasjoner av PM 0 over nasjonalt mål på alle stasjoner i april. På gatestasjonene
DetaljerPiggdekkens betydning for slitasjeog
Piggdekkens betydning for slitasjeog støv Nils Uthus Vegdirektoratet, Teknologiavdelingen www.vegvesen.no/miljovegdekke Bruk av piggdekk i Norge Bruk av piggdekk i Norge startet allerede i slutten av 60
Detaljer