LUFTKVALITET I BERGEN 2014

Transkript

1 LUFTKVALITET I BERGEN 214 ETAT FOR HELSETJENESTER Bergen

2 1

3 Innhold 1. Luftkvalitet Måleresultater for NO 2 nitrogendioksid: Måleresultater for PM 1 svevestøv: Måleresultater for PM 2,5 finkornet svevestøv: Måleresultater for benzen og benzo(a)pyren (B(a)P) Luftkvalitet og helsevarsler - Resultater for Trafikk og luftforurensning Nitrogendioksidspredning Fyring og luftforurensning Helse og luftforurensning Været i Bergen i Vurdering av luftkvaliteten i Bergen i forhold til regelverket

4 1. Luftkvalitet 1.1. Oppsummering av luftkvalitet i 214 Forskriftskrav - overskridelser Målingene viser at for Danmarksplass ble forurensningsforskriftens krav til årsgjennomsnittet for nitrogendioksid overskredet. Befolkningen i dette området ble i 214 utsatt for en gjennomsnittlig konsentrasjon som var over 4 µg/m 3 NO 2. Årsgjennomsnittet for NO 2 for målestasjon Danmarksplass var 41,4 µg/m 3. Årsgjennomsnittet for NO 2 for målestasjon Rådhuset var 33, µg/m 3. Det ble registrert timer med for høye timesverdier av nitrogendioksid (>2 µg/m 3 ) ved Danmarksplass og timer ved Rådhuset. Dette er lavere enn forskriftens krav om maksimum 18 timer for at tiltak skal settes inn. Bergen overholdt forskriftens krav til svevestøv i 214. Grenseverdi for tiltak er 35 døgn med gjennomsnitt over 5 µg/m 3 PM 1. Målestasjon Danmarksplass målte 9 døgn. Målestasjon Rådhuset registrerte døgn. Alarmterskelen for nitrogendioksid ble ikke overskredet i Bergen ved noen måling i 214. Nitrogendioksidspredning I 214 har befolkning i boligområder rundt Danmarksplass blitt utsatt for forurensning over forskriftens krav om maksimal gjennomsnittlig verdi på 4 µg/m 3 nitrogendioksid. Bergen kommune og Statens vegvesen engasjerte i 214 Meteorologisk institutt til å utarbeide nye luftforurensningskart for NO 2 for Bergen kommune. I følge rapporten, så blir mellom 1 2 personer i Bergen kommune utsatt for NO 2 - konsentrasjoner over grenseverdien for årsgjennomsnitt på 4 µg/m 3. De nye kartene indikerer bl.a. at boligområder i nærheten av tunnelmunninger og hoved-trafikkåre på begge sider av Puddefjordsbroen i Bergen sentrum kan være utsatt for nivåer over grenseverdi for årsgjennomsnitt av NO 2. Det er stor usikkerhet knyttet til NO 2 - beregningene i disse områdene, men forholdet bør undersøkes nøyere vha. av eksempelvis utplassering av flere passive NO 2 prøvetakere. 3

5 Helseeffekter Lokal luftforurensning er et betydelig helseproblem for mange mennesker og veitrafikken er den største kilden til svevestøv og NO 2 (nitrogendioksid) i de fleste tettbefolkede områder. I Bergen kan også vedfyring bidra vesentlig til svevestøvnivåene vinterstid. WHO har dokumentert at en økning i svevestøvkonsentrasjonen (PM 1 ) i størrelsesorden 1 µg/m 3 ved kortvarig eksponering øker risikoen for tidlig dødsfall med,6 %. Ved langvarig eksponering kan det se ut som risikoen er mye høyere - særlig for PM 2,5. Langtidseksponering for økte nivåer av svevestøv ser ut til å være forbundet med omtrent 1 ganger høyere risiko for helseskade enn korttidseksponering (Rapport 27: Helseeffekter av luftforurensing i byer og tettsteder i Norge). Friske mennesker (både barn og voksne) tåler forholdsvis høy kortvarig NO 2 -forurensning uten at det gir noen negativ helseeffekt, verken på kort eller lang sikt. I følge de nye luftkvalitetskriteriene fra Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet vil NO 2 forurensing på over 1 88 µg/m 3 over 1 time gi effekter på lungefunksjon, økt hoste og irritasjon hos friske personer. Hos sårbare grupper (astmatikere, pasienter med kroniske luftveis- (KOLS) og hjerte/karsykdommer) kan innånding av NO 2 gi økt hoste, bronkitt, mindre motstand mot infeksjoner, forsterket allergisk respons og økt sykelighet. Astmatikere reagerer med nedsatt lungefunksjon selv etter kort tids eksponering for NO 2. Allergikere vil kunne oppleve økt irritasjon av slimhinnene. Nylige studier som fokuserer på eksponering for luftforurensning på forskjellige stadier i livet, viser at luftforurensning kan ha alvorlige effekter på fosterutvikling, barns utvikling samt utløse sykdommer senere i livet (allergier, astma, diabetes). En stor barnehelse studie i California viser signifikant sammenheng mellom bedring av utendørs luftkvalitet (redusert NO 2, PM 1 og PM 2,5 - verdier over en 13-års periode) og lungehelse - utvikling hos barn i aldersgruppen år. Jo lavere luftforurensing, desto bedre lungehelse. Dette gjelder både gutter og jenter, og barn med og uten astma. Trafikk og luftforurensning Det har vært en trafikknedgang gjennom de 7 bomstasjonene i retning sentrum på 746 kjøretøy i døgnet i 214, dvs.,8 % trafikknedgang i forhold til 213. Av den sentrumsrettete trafikken har det vært en trafikknedgang på 831 kjøretøy i døgnet i 214, dvs. 2,1 % trafikknedgang i forhold til 213. Trafikken over bomringen har øket jevnt de siste 2 år, mens nedgangen som man registrerte fra 213 har også fortsatt i 214. Sentrumstrafikken har hatt en tilsvarende nedgang over flere år. 4

6 Antallet el - biler øker både i Bergen og i omegnskommuner. I 214 er ca. 2,75 % av registrerte personbiler i Hordaland fylke el biler. I 213 utgjorde el-bilene 1,17 % av personbilparken i Hordaland. Sykkeltrafikk (årsdøgntrafikk) har økt med 14,3 % fra 213 til 214. Fyring og luftforurensning I 214 har ikke Bergen kommune gjennomført vrakpantordning for utskiftning av gamle vedovner. Bergen kommune har derimot i 215 bevilget nye 2 millioner kroner til utskiftning av gamle ikke rentbrennende vedfyrte ildsteder med nye rentbrennende ildsteder. Vi har ikke mottatt sikre data på antall rentbrennende og antall gamle vedovner i Bergen for 214. Bergen brannvesen opplyser at det i 214 ble montert ca. 1 nye ildsteder i Bergen kommune. Nye ildsteder kan redusere partikkelutslippet (PM 1 ) med ca. 8 % i forhold til eldre ildsteder. Værforhold Total nedbørsmengde i Bergen i 214 var 2429 mm, noe over normalen på 225 mm. Det kom spesielt mye nedbør i oktober og desember. Middeltemperatur i juli var 19 C, nesten fem grader over normalen. Antall inversjonstimer for 214 var nesten like høyt som for 21 (et år med mye lokal luftforurensning i Bergen). I 214 forekom hoveddelen (333 timer)av inversjonstimene mellom og , altså i sommerhalvdelen av året. I 21 hadde vi derimot 242 timer i perioden Inversjon på sommerstid synes ikke å ha samme negative effekt for lokal luftforurensning som inversjon vinterstid. Dette kan ha sin årsak i forhold som bl.a. høyere temperatur/mer solinnstråling, raskere oppvarming av luft, andre vindforhold, mer vertikal omrøring av luftmasser etc. sommerstid. 5

7 1.2. Bakgrunn Siden 1994 har Bergen kommune og Statens vegvesen samarbeidet om å måle luftkvaliteten i Bergen, informere publikum om resultatene og gi relevant helseinformasjon. Værvarslinga for Vestlandet har utarbeidet forurensingsvarsler for kommende døgn, og disse er gjort kjent gjennom media og internett ( I åtte års perioden ble det målt luftkvalitet bare i vintersesongen (oktober april). I 22 kom «Forskrift om lokal luftkvalitet» som nå er innlemmet i forurensningsforskriften kapittel 7 Lokal luftkvalitet. I Forurensningsforskriften, kapittel 7 Lokal luftkvalitet (heretter kalt «forskriften») er grenseverdier i stor grad relatert til kalenderår, og rapporteringsperiode er derfor blitt endret tilsvarende. I Bergen er det to målestasjoner for måling av luftkvalitet, og dette er også i samsvar med det som kreves i den nye forskriften i forhold til byens størrelse (Figur 1-2-1). Bystyret har vedtatt at det skal etableres to nye målestasjoner, én i Loddefjord og én i Åsane. Målet er å få disse opp å gå i løpet av 215. Ved Rådhuset ligger byens referansestasjon. Rådhuset målestasjon viser luftkvaliteten som gjelder for befolkningen i sentrale deler av Bergen. Danmarksplass er en trafikkstasjon som antas å representere luftkvaliteten i Bergens mest trafikkbelastete områder, og beskriver luftkvaliteten for personer som bor og oppholder seg nær de største trafikkårene. Ved Danmarksplass ligger den stasjonen som måler den antatte verste luften som byens befolkning utsettes for. Stasjonene er utstyrt med instrumenter som samsvarer med forskriftens krav. Ved Rådhuset måles to ulike fraksjoner svevestøv PM 2,5 og PM 1, nitrogendioksid (NO 2 ), bakkenært ozon (O 3 ) og benzo(a)pyren som inngår i PAH polysykliske aromatiske hydrokarboner. Ved Danmarksplass måles også to ulike fraksjoner av svevestøv, PM 2,5 og PM 1, nitrogendioksid (NO 2 ) og flyktige organiske forbindelser (BTEX), hvorav benzen er den viktigste. Fra og med mai 28 opphørte målingene av karbonmonoksid (CO), da verdiene ligger godt innenfor kravet i forskriften 6

8 Luftkvalitet i Bergen 214 Bergen kommune/etat for helsetjenester og Statens vegvesen Figur 1-2-1: Plassering av målestasjonene Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel, og beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. Kommunene er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet og har dermed ansvar for at forskriftens krav oppfylles overfor forurensere, øvrige myndigheter og allmennheten. Eier av anlegg som bidrar vesentlig til overskridelse av grenseverdiene har ansvar for å gjennomføre tiltak som skal sikre at forskriftens krav blir overholdt. Eksempelvis regnes veier, havneanlegg, vedfyring og industri som typisk forurensende anlegg. Eier av forurensende anlegg skal også medvirke til gjennomføring av luftovervåkningen. I 1998 vedtok Regjeringen nasjonale mål for luftkvalitet og som er vesentlig strengere enn forskriftens krav. Nasjonale mål er ikke juridisk bindende. 7

9 Utover kommunens forpliktelse til å dekke forskriftens krav om måling og beregning av luftkvaliteten, vil overvåking være viktig for å vise utviklingen av luftkvaliteten i Bergen. Målingene er også grunnlag for helsevarsler som gis befolkningen når dette er nødvendig ut fra medisinske kriterier. 8

10 2. Måleresultater for NO 2 nitrogendioksid: Midlingstid Forskriftskrav Tiltak Måleresultat Rådhuset Måleresultat Danmarksplass Timeverdi 1 time > 2 µg/m 3 (21) Maks 18 timer overskridelser per år timer overskridelser timer overskridelser Årsmiddel Kalenderår 4 µg/m 3 (21) 33, µg/m 3 41,4 µg/m 3 Tabell 2-1: Måleresultater for NO 2 nitrogendioksid i 214 i forhold til forskriftskravet om tiltaksutredning. Nasjonale mål: Timemiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid (NO 2 ) skal ikke overskride 15 µg/m 3 mer enn 8 timer per år. I det etterfølgende er det vist en grafisk framstilling av måleresultatene for NO 2 i perioden i forhold til tiltaksutredning/forskriftskrav og nasjonale mål. Rådhuset forurensingsepisoder nitrogendioksid Overskridelser per år Grenseverdi - Maks overskridelser per år Figur 2-1: NO 2 Rådhuset Forurensningsepisoder iht. forskrift (NO 2 skal ikke overskride 2 µg/m 3 mer enn 18 timer per år). Det ble registrert overskridelser av timesverdi (forurensingsepisoder) ved Rådhuset. 9

11 Danmarksplass forurensingsepisoder nitrogendioksid Overskridelser per år Grenseverdi - Maks overskridelser per år Figur 2-2: NO 2 Danmarksplass Forurensningsepisoder iht. forskrift (NO 2 skal ikke overskride 2 µg/m 3 mer enn 18 timer per år). Det ble registrert overskridelser av timesverdi (forurensningsepisoder) ved Danmarksplass. Rådhuset Forurensningsepisoder iht. nasjonale mål Antall timer over >15 µg/m3 Nasjonalt mål Figur 2-3: Rådhuset Forurensningsepisoder iht. nasjonale mål. (NO 2 skal ikke overskride 15 µg/m 3 mer enn 8 timer per år). 1

12 Danmarksplass Forurensningsepisoder iht. nasjonale mål Antall timer over >15 µg/m3 Nasjonalt mål Figur 2-4: Danmarksplass Forurensningsepisoder iht. nasjonale mål. (NO 2 skal ikke overskride 15 µg/m 3 mer enn 8 timer per år). Rådhuset årsmiddel nitrogendioksid ,6 35,6 39,2 32, ,5 39,5 33,4 3,1 32,3 33 Måleresultat 2 Grenseverdi Figur 2-5: NO 2 Rådhuset - nitrogendioksid årsmiddel (µg/m 3 ). 11

13 Danmarksplass årsmiddel nitrogendioksid 6 55, ,7 44,4 43,7 45,6 47,2 47,7 46,1 41,1 38,3 42,1 4,8 41,4 Måleresultat 3 2 Grenseverdi Figur 2-6: NO 2 nitrogendioksid årsmiddel Danmarksplass (µg/m 3 ). Kravene til nitrogendioksid årsmiddel i forskriften er blitt strengere år for år fram til 21, der grensen for å beskytte menneskers helse, er satt til 4 µg/m 3. Ved Rådhuset er måleresultatet 33, µg/m 3, og som er 17,5 % under forskriftskravet om tiltak. Ved Danmarksplass er måleresultatet 41,4 µg/m 3, og som er 3,5 % over forskriftskravet om tiltak. 12

14 3. Måleresultater for PM 1 svevestøv: Svevestøv måles etter vekten på mengden partikler i luften som er mindre enn 1 mikrometer PM 1 PM 1 Midlingstid Forskriftskrav Tiltak Døgnverdi 1 døgn 5 µg/m 3 (25) Maks 35 overskridelser pr. år Måleresultat Rådhuset døgn overskridelser Måleresultat Danmarksplass 9 døgn overskridelser Årsmiddel Kalenderår 4 µg/m 3 (25) 15, µg/m 3 19,4 µg/m 3 Tabell 3-1: Måleresultater for PM 1 svevestøv i 214 i forhold til forskriftskravet om tiltak. Nasjonale mål: Døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM 1 ) skal ikke overskride 5 µg/m 3 mer enn 7 dager per år. I det etterfølgende er det vist en grafisk framstilling av måleresultatene for PM 1 svevestøv i perioden i forhold til tiltaksutredning/forskriftskrav og nasjonale mål. Rådhuset forurensingsepisoder svevestøv (PM 1 ) Overskridelser per år Grenseverdi - maks overskridelser per år Nasjonale mål - maks overskridelser per år Figur 3-1: PM 1 svevestøv forurensingsepisoder (døgnverdi >5 µg/m 3 ) Rådhuset. Det ble registrert overskridelser av døgnverdi ved Rådhuset. Det er under antall tillatte overskridelser av forskriften. 13

15 Danmarksplass forurensingsepisoder svevestøv (PM 1 ) Overskridelser per år Grenseverdi - maks overskridelser per år Nasjonale mål - maks overskridelser per år Figur 3-2: PM 1 forurensingsepisoder (døgnverdi > 5 µg/m 3 ) Danmarksplass. Det ble registrert 9 overskridelser av døgnverdi ved Danmarksplass. Det er under antall tillatte overskridelser av forskriften. Rådhuset årsmiddel svevestøv (PM 1 ) ,7 17,8 18,6 19,1 16,8 16,5 16,6 17,4 18,9 17,7 14,6 15, Måleresultat Grenseverdi Figur 3-3: PM 1 svevestøv årsmiddel Rådhuset (µg/m 3 ). Registrert årsmiddel ved Rådhuset for 214 er 15 µg/m 3. Det er innenfor tillatte verdier av forskriften. 14

16 Danmarksplass årsmiddel svevestøv (PM 1 ) ,6 27,6 25,5 22,9 24,2 25,6 23,6 21,2 2, ,4 19, Måleresultat Grenseverdi Figur 3-4: PM 1 svevestøv årsmiddel Danmarksplass (µg/m 3 ). Registrert årsmiddel ved Danmarksplass er 19,4 µg/m 3. Det er innenfor tillatte verdier av forskriften. Konsentrasjon av svevestøv (PM 1 ) på Danmarksplass i 214 er den nest laveste som er målt hittil. 15

17 4. Måleresultater for PM 2,5 finkornet svevestøv: Finkornet svevestøv måles etter vekten på mengden finkornete partikler i luften som er mindre enn 2,5 mikrometer PM 2,5. PM 2,5 Midlingstid Forskriftskrav Tiltak Måleresultat Rådhuset Måleresultat Danmarksplass Årsmiddel Kalenderår 25 µg/m 3 (215) 2 µg/m 3 (22) 8,1 µg/m 3 8,9 µg/m 3 Tabell 4-1: Måleresultater for PM 2,5 finkornet svevestøv i 214 i forhold til forskriftskravet om tiltak. I det etterfølgende er det vist en grafisk framstilling av måleresultatene for PM 2,5 svevestøv i perioden i forhold til tiltaksutredning/forskriftskrav og nasjonale mål. Nasjonalt reduksjonsmål for eksponering av PM 2,5 : Den gjennomsnittlige bakgrunnskonsentrasjonen av PM 2,5 i byområder, skal ikke overstige 2 μg/m³ innen 215. Innen 22 skal gjennomsnittlig bakgrunnskonsentrasjon av PM 2,5 i byområder ikke overskride 9,3 μg/m 3. Rådhuset årsmiddel finkornet svevestøv (PM 2,5 ) Måleresultat ,7 1 8,5 7,6 8 8,1 Grenseverdi 5 Nasjonalt reduksjonsmål for bybakgrunn Figur 4-1: PM 2,5 finkornet svevestøv årsmiddel Rådhuset (µg/m 3 ). Registrert årsmiddel ved Rådhuset er 8,1 µg/m 3. Det er innenfor tillatte verdier av forskriften. 16

18 Danmarksplass årsmiddel finkornet svevestøv (PM 2,5 ) Måleresultat 15 14,2 1 1,3 9,3 8,9 9,4 8,9 Grenseverdi Nasjonalt reduksjonsmål for bybakgrunn Figur 4-2: PM 2,5 svevestøv årsmiddel Danmarksplass. Registrert årsmiddel ved Danmarksplass er 8,9 µg/m 3. Det er innenfor tillatte verdier av forskriften. 17

19 5. Måleresultater for benzen og benzo(a)pyren (B(a)P) Midlingstid Forskriftskrav Tiltak År Måleresultat Danmarksplass Benzen Kalenderår 5 µg/m 3 (21) 214 1,8 µg/m 3 B(a)P Kalenderår 1 ng/m 3 (213) 214,31 ng/m 3 Tabell 5-1: Måleresultater for benzen i 214 og benzo(a)pyren i forhold til forskriftskravet om tiltak. Danmarksplass benzen 6 5 4,6 4,2 4 3,4 Måleresultat ,8 2,3 2,4 2,4 2,1 2,4 2,4 1,4 1,8 1,8 Grenseverdi Nasjonale mål Figur 5-1: Benzen årsmiddel (µg/m 3 ). Benzen er et aromatisk hydrokarbon som finnes blant annet i høyoktanbensin. Registrert årsmiddel for benzen ved målestasjon Danmarksplass er 1,8 µg/m 3. Det er innenfor kravet i forskriften, og er ca. på samme nivå som vi har hatt siden 25, med unntak av 21 hvor en fikk en kraftig økning. 18

20 Rådhuset benzo(a)pyren 1,2 1,8,6,67 Måleresultat,4,2,3,18,13,13,31 Målsettingsverdi/ tiltakskrav Figur 5-2: Benzo(a)pyren årsmiddel (ng/m 3 ). Måling av benzo(a)pyren heretter kalt B(a)P, som indikator for PAH polysykliske aromatiske hydrokarboner, ble startet opp sommeren 28. PAH kalles også tjærestoffer og dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Dette finnes i eksos, tjære og røykgass ved forbrenning av kull, olje og ved, og er kreftfremkallende og mutagent. Registrert nivået av B(a)P ved målestasjon Rådhuset ligger under målsettingsverdi/tiltakskrav. 19

21 6. Luftkvalitet og helsevarsler - Resultater for 214. Helsevarsler Midlingstid Måleresultat Rådhuset Måleresultat Danmarksplass Lite forurenset timer 8615 timer 8115 timer Noe forurenset timer 57 timer 552 timer Mye forurenset timer 3 timer 61 timer Svært forurenset timer timer 2 timer Totalt timer 214: 8675 timer 214: 873 timer Tabell 6-1: Helsevarsler - Resultater for 214. I 214 var målestasjonen ved Rådhuset i drift timer (driftsregularitet 99, %), og målestasjonen ved Danmarksplass i drift i 8 73 timer (driftsregularitet 99,7 %). Driftsregulariteten ved Rådhuset og på Danmarksplass har dermed vært svært god. Årsaken til den gode driftsregulariteten er bl.a. at prosjektet har reserveinstrumenter som sikrer tilnærmet kontinuerlig drift. Forskjellen i oppetid skyldes mer driftsproblemer med instrumentene ved Rådhuset. Varslingsklasser helsevarsler. For alle komponenter er det fastsatt varslingsklasser i forhold til konsentrasjonen av stoffene i luft. For alle komponenter måles konsentrasjonen i mikrogram per kubikkmeter (µg/m 3 ). Nivå PM 2,5 PM 1 NO 2 Farge Beskrivelse Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset <25 <5 <1 Liten eller ingen helserisiko Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere. Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør unngå opphold utendørs i mye forurensede områder. Svært forurenset >1 >2 >2 Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør ikke oppholde seg i svært forurensede områder. Forbigående slimhinneirritasjoner og ubehag kan forekomme hos friske personer. Tabell 6-2: Varslingsklasser og benevnelser. De overnevnte verdier gjelder som timesverdier. Det er ikke er ikke satt særlige grenseverdier for hvor ofte det kan aksepteres forurensing for de ulike helsevarsler (lite, noe, mye og svært forurenset). 2

22 Ved Danmarksplass, som er regnet for å ha den dårligste luftkvalitet i Bergen, har det vært relativ stabil luftkvalitet fra 23 til 214, med unntak av 21 hvor antall timer med svært forurenset og mye forurenset luft var vesentlig høyere enn gjennomsnittet for perioden Rådhuset varslingsklasser i % som angir helsevarsler Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset 215 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % Figur 6-1: Grafisk framstilling av varslingsklasser gjennom året i % som angir helsevarsler Danmarksplass varslingsklasser i % som angir helsevarsler Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset 215 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % Figur 6-2: Grafisk framstilling av varslingsklasser gjennom i % som angir helsevarsler Figur 6-1 viser at luften ved Rådhuset er lite forurenset ca. 96,4 % (gjennomsnitt for perioden ) av året, mens figur 6-2 viser at luften ved Danmarksplass er lite forurenset ca. 88,2 % (gjennomsnitt for perioden ) av året. 21

23 7. Trafikk og luftforurensning Biltrafikken forurenser luften gjennom forbrenning av drivstoff som fører til gass- og partikkelforurensning, og ved at dekk (spesielt piggdekk) virvler opp små partikler fra asfalten, som holder seg svevende i luften i lengre tid Piggdekkbruk i Bergen Etterfølgende tabell viser utviklingen av bruk av piggfrie vinterdekk i Bergen fra 1994 til 213. Målsettingen er fra 29 endret fra 8 % piggfriandel til 9 % piggfriandel. I 214 var piggfriandelen i Bergen 88,3 %. Piggfriandel i Bergen , ,8 88,9 83,4 84,7 88,3 7,6 72,1 68,9 67,6 73,2 78,8 7,1 72,2 62, Piggfriandel Målsetting Figur 7-1-1: Utvikling av bruk av piggfrie vinterdekk i Bergen fra 1994 til

24 Piggfriandel i utvalgte norske byer ,3 85, Bergen Oslo Trondheim Figur 7-1-2: Utvikling av bruk av piggfrie vinterdekk fra 1999 til 214 sammenlignet med Oslo og Trondheim. Både Bergen, Oslo og Trondheim hadde i 21 gebyr på bruk av piggdekk mens fra 211 ble denne ordningen avviklet i Trondheim. Bergen og Oslo har videreført ordningen. 7.2 Forbrenningsutslipp fra bilene Biltrafikken er den viktigste kilden til luftforurensninger i byer og tettsteder. En vesentlig del av NO 2 - og CO 2 - utslippene stammer fra bilparken. Biltrafikk er også den viktigste kilden til svevestøv i de fleste tettbefolkede områder, både pga. forbrenningsmotoren og pga. slitasje på veidekke, bildeler og bremser. Når det gjelder partikkelutslipp fra forbrenningsmotorer (PM 2,5 ), så står dieselmotoren for størsteparten av disse (Luftkvalitetskriterier 213:9 1 ). Biltrafikken forurenser luften gjennom forbrenning av drivstoff som fører til gass- og partikkelforurensning, og ved at dekk (spesielt piggdekk), virvler opp små partikler fra asfalten, som holder seg svevende i luften i lengre tid. De høyeste konsentrasjonene opptrer vanligvis ved kombinasjon av utslipp nær bakken og spesielle meteorologiske og topografiske forhold. Nivåene av NO 2 har vært stabile eller svakt økende i de største norske byene de siste ti årene. Årsaken til denne utviklingen er den økende andelen dieselbiler i kjøretøyparken, uønskede bieffekter av partikkelfilter og katalysatorer, i tillegg til økende antall biler totalt (Luftkvalitetskriterier 213:9). 1 Luftkvalitetskriterier virkninger av luftforurensning på helse - rapport 213:9, Folkehelseinstituttet, Miljødirektoratet 23

25 7.3 Utvikling av bilparken To faktorer har avgjørende betydning for utslippene av nitrogendioksid i Bergen: antall biler og hvilke type biler. Vi går ut fra at sammensetning og utvikling av bilpark er noenlunde den samme for Bergen som for Hordaland sett under ett. Antall registrerte biler i Hordaland etter drivstofftype BENSIN DIESEL EL SUM *) Figur 7-3-1: Totalt antall kjøretøy i Hordaland fordelt etter drivstofftype. Antall registrerte personbiler i Hordaland fordelt etter drivstofftype EL BENSIN DIESEL *) Figur 7-3-2: Andel personbiler i Hordaland fordelt etter drivstofftype. *) Høsten 21 flyttet DnB sitt leasingselskap fra Bergen til Oslo i forbindelse med en fusjon. I overkant av 3. biler måtte da omregistreres på det nye leasingselskapet som er registrert i Oslo. 24

26 Registrerte el-personbiler i Bergen og Hordaland Bergen Hordaland Figur 7-3-3: Registrerte el-personbiler i Bergen kommune og Hordaland fylke i Registrerte el personbiler i omegnskommuner Askøy Os Osterøy Fjell Meland Lindås Figur 7-3-4: Registrerte el-personbiler i noen utvalgte omegnskommuner (pendlerkommuner). I 214 er det registrert personbiler i Hordaland fylke hvorav 6 23 er el-biler (2,75 %). I Bergen er det registrert personbiler, hvorav 3 67 er el-biler (3,25 %). 25

27 7.4 Trafikkutvikling Det har vært en trafikknedgang gjennom de 7 bomstasjonene i retning sentrum på 746 kjøretøy i døgnet, dvs.,8 % trafikknedgang i forhold til 213. Av den sentrumsrettete trafikken har det vært en trafikknedgang på 831 kjøretøy i døgnet, dvs. 2,1 % trafikknedgang i forhold til 213. Trafikken over bomringen har øket jevnt de siste 2 år, mens nedgangen som man registrerte fra 213 har også fortsatt i 214. Sentrumstrafikken har hatt en tilsvarende nedgang over flere år. Trafikkutvikling mot Bergen sentrum Bomringen totalt Sentrumsrettet totalt Figur 7-4-1: Trafikkutvikling i retning mot Bergen sentrum Årsdøgntrafikk av sykler i Bergen (8 sykkeltellepunkter) Figur7-4-2: Årsdøgntrafikk av sykler i Bergen. Data er summert fra 8 sykkeltellepunkter; Håvardstun, Kråkenes, Kanalveien, Fjøsanger, Fløenstien, Åsane og Puddefjordsbroen. Figuren viser at årsdøgntrafikken på de 8 tellepunktene har økt med 14 % fra 213 til

28 8. Nitrogendioksidspredning Nitrogendioksid er det forurensingselementet som er mest problematisk for Bergen i forhold til forskriftens krav. Vedfyring bidrar svært lite til nitrogendioksidforurensningen. Den viktigste delen av nitrogenoksidene, sett fra et helsemessig synspunkt, er NO 2. NO dannes ved forbrenning under høyt trykk og høy temperatur i en forbrenningsmotor ved at nitrogenet og oksygenet i luften reagerer med hverandre. NO reagerer raskt med ozon i atmosfæren og blir til NO 2. Videre vil NO 2 på noe større skala sammen med sollys bidra til fotokjemisk dannelse av ozon. I noen typer motorer, typisk dieselmotorer, dannes også en andel NO 2 direkte, samt at NO reagerer i partikkelfiltre til å danne NO 2 (kilde: luftkvalitet.info) Kartlegging av nitrogendioksidspredning i Bergen Etat for helsetjenester i Bergen kommune og Statens vegvesen har, i tillegg til de akkrediterte målestasjonene, plassert ut såkalt passive målere for å måle gjennomsnittlig nitrogendioksidnivå i ulike deler av Bergen. I 214 ble det, basert på resultatene fra disse målerne, registrert overskridelse av forskriftskrav til årsgjennomsnitt for NO 2 ved drosjeholdeplass Danmarksplass samt for målepunkter plassert ved 1. og 3. etasje på en av høyblokkene på Danmarksplass. For målepunktet «Danmarksplass tak» er måleren plassert på taket av en av høyblokkene på Danmarksplass. Ved Vestkanten i Loddefjord ligger resultatet for 214 så vidt under forskriftskravet. Årsak til forhøyede konsentrasjoner i Loddefjord kan delvis skyldes midlertidig omlegging av trafikk som følge av bygging av ringveg vest. 27

29 NO 2 (µg/m 3 ) i Bergen passive målere Figur 8-1-1: Årsgjennomsnitt for passive NO 2 prøvetakere i 214. Målestasjon Rådhuset og målestasjon Danmarksplass er de akkrediterte instrumentene. 28

30 Forurensningskart for NO 2 I 214 engasjerte Etat for helsetjenester og Statens vegvesen Meteorologisk institutt v/bruce Rolstad Denby for å lage luftforurensningskart for NO 2 for Bergen kommune. Kartene fremstiller et gjennomsnitt av forurensningssituasjonen for NO 2 i Bergen kommune slik den var i årene Modellen som ble brukt til å beregne forurensning, er basert på variablene ÅDT (årsdøgntrafikk) ganget med veilengde, samt utslipp fra skipstrafikk. Disse variablene ble, av meteorologisk institutt, valgt ut fordi de har størst samsvar med de målte konsentrasjonene (passive NO 2 -prøvetakere og akkrediterte instrumenter). Modellen, som er en regresjonsmodell, er tilpasset måledata på den måten at måledata bestemmer konsentrasjon av NO 2 mens modellen i stor grad bestemmer den romlige fordelingen av NO 2. Variabler som høydemeter og meteorologi er ikke brukt i den endelige modellen. Innenfor usikkerhetsmarginer (angitt på egne kart), så er det 68 % sikkert at modellen viser riktig konsentrasjon av NO 2. Resultatene har Meteorologisk institutt fremstilt i en rapport 2 som vil bli tilgjengelig på Bergen kommune sine nettsider for luftkvalitet samt på En del av de utarbeidede kartene vil også ligge tilgjengelig på Bergen kommune sine nettsider. Vi henviser til ovenfor nevnte rapport for en nærmere beskrivelse- og begrunnelse av metodevalg. Det ble utarbeidet kart for følgende: - Spredningskart - Luftsonekart (gul og rød sone iht. T-152) (bare for NO 2 - ikke for svevestøv) - Kart over sannsynlighet for overskridelser - Kart for usikkerhet i beregninger Nedenfor er det vist noen utvalgte spredningskart for NO 2 i Bergen kommune samt et kart over usikkerhet i beregning for årsmiddel NO 2 i Bergen sentrum. På kartene er de passive prøvetakerne merket med gjennomsnittskonsentrasjon og fargekode. I følge rapporten utarbeidet av Meteorologisk institutt, så blir mellom 1 2 personer i Bergen kommune utsatt for NO 2 - konsentrasjoner over grenseverdien for årsgjennomsnitt på 4 µg/m 3. De nye kartene indikerer bl.a. at boligområder i nærheten av tunnelmunninger og hoved-trafikkåre på begge sider av Puddefjordsbroen i Bergen sentrum kan være utsatt for nivåer over grenseverdi for årsgjennomsnitt av NO 2. Årsak til at modellen/kartene viser høye konsentrasjoner ved tunnelmunninger, er fordi disse er beregnet å være punktutslipp for all NO 2 som slippes ut av kjøretøy i hele tunnelens lengde (dette 2 Met report, 214, - Mapping NO2 concentrations in Bergen ( ) (Bruce Rolstad Denby) 29

31 avhenger av type tunnel og hvor utlufting skjer). Det er stor usikkerhet knyttet til NO 2 nivået som modellen viser i disse områdene, men forholdet bør undersøkes nøyere vha. av eksempelvis utplassering av flere passive NO 2 prøvetakere. Dette vil også gjøre fremtidige modelleringer av lokal luftkvalitet mer eksakte. Kartene og rapporten vil være viktige dokumenter for Bergen kommune bl.a. når det gjelder arealplanlegging iht. luftkvalitet. 3

32 31

33 32

34 33

35 34

36 I følge 35

37 36

38 37

39 9. Fyring og luftforurensning I Norge (og Bergen) er det et betydelig innslag av vedfyringspartikler vinterstid. Studier utført ved Folkehelseinstituttet viser at de fysiske og kjemiske egenskapene til vedfyringspartikler skiller seg klart fra forbrenningspartikler fra bilmotorer. Vedfyringspartikler inneholder bl.a. over hundre ganger høyere nivåer av PAH sammenlignet med dieseleksospartikler og veistøv. Ulike forbrenningsforhold vil kunne påvirke sammensetningen av vedfyringspartiklene (Luftkvalitetskriterier, 213:9). I 1998 ble det innført krav om godkjenning av ildsteder iht. den norske standarden NS359. Dette tilsa at alle ildsteder som ble berørt av standarden skulle testes og innfri partikkelkravet som ble stilt. Forsøk hos SINTEF, gjort etter NS 359, har vist at tradisjonelle ildsteder har et partikkelutslipp på rundt 33-4 PM 1 g/kg forbrent ved. Nye ildsteder har partikkelutslipp på 5-1 g PM 1 /kg forbrent ved (kravet er under 1 g/kg ved). Nye ildsteder reduserer dermed partikkelutslippet med ca. 8 % i forhold til eldre ildsteder (regnet med gjennomsnittlig utslipp på 36,5 g PM 1 for gamle ovner og 7,5 g PM 1 for nye). SSB oppgir noe andre tall for PM 1 utslipp av vedovner (se tabell 9-1-1). 38

40 9.1. Ildsteder i Bergen kommune SSB gjorde i 24 en undersøkelse over vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv i Bergen og Trondheim (SSB 24/27 3 ): Vedforbruk i Bergen ble av SSB beregnet til å være 23 6 tonn vinteren 22/23. Ildsted Andel av forbrenning Tonn ved forbrent Gram PM 1 / kg ved Utslipp av svevestøv Andel av utslipp Boliger som fyrte Åpen peis 12 % ,3 g 49 tonn 8 % 7 9 6,2 kg Utslipp per ovn per sesong Gammel vedovn 66 % , g 514 tonn 87 % ,7 kg Ny vedovn 22 % ,2 g 32 tonn 5 % 8 6 3,7 kg Totalt tonn 47 3 Tabell Vedforbruk og utslipp av svevestøv i Bergen vinteren 22/23 (basert på tall fra SSB). I 214 har ikke Bergen kommune gjennomført vrakpantordning for utskiftning av gamle vedovner. Bergen kommune har derimot i 215 bevilget nye 2 millioner kroner til utskiftning av gamle ikke rentbrennende vedfyrte ildsteder med nye rentbrennende ildsteder. Vi har ikke mottatt sikre data på antall rentbrennende og antall gamle vedovner i Bergen for 214. Bergen brannvesen opplyser at det i 214 ble montert ca. 1 nye ildsteder i Bergen kommune. Ellers er det registrert oljefyrte anlegg i Bergen. På grunn av manglende/usikre data har vi ikke oppdatert graf /tabell over ildsteder i Bergen kommune fra foregående år. 3 Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv undersøkelse om vedforbruk og fyringsvaner i Trondheim og Bergen 23, 24, SSB 39

41 1. Helse og luftforurensning Lokal luftforurensning er et betydelig helseproblem for mange mennesker og veitrafikken er den største kilden til svevestøv og NO 2 (nitrogendioksid) i de fleste tettbefolkede områder. Mange mennesker får helseproblemer av dårlig luftkvalitet. Sammenhenger mellom ulike typer luftforurensning og helseskader er blitt undersøkt i et stort antall studier. Svevestøv er helseskadelig ved langt lavere nivåer enn tidligere antatt (WHO, REVIHAAP Project report, ). Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet anbefaler derfor å skjerpe grensene for tillatt mengde svevestøv i lufta (Grenseverdier for nasjonale mål (M129/214). Luftforurensingen i Bergen er først og fremst NO 2 og svevestøv, grovfraksjon PM 1 og finfraksjon PM 2,5, som hovedsakelig kommer hhv. fra biltrafikk og vedfyring. Forurensningen med NO 2 er størst nær hoved-trafikkårene og avtar i høyden og med avstanden fra trafikken. Det er mer usikkert mht. svevestøv fordi vi ikke har målinger fra andre steder enn Danmarksplass og Rådhuset. Det er sannsynlig at konsentrasjonen av svevestøv (særlig PM 2,5 ) kan variere mye i ulike deler av byen. I løpet av 215 skal det plasseres to nye målestasjoner i Åsane og Loddefjord. De skal måle både svevestøv og NO 2. Etter å ha foretatt en nytte-kostnadsanalyse, der nytten måles i helsegevinst for befolkningen, anbefaler Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet at grenseverdiene senkes. Både ved at den tillatte årsmiddelkonsentrasjonen for svevestøv strammes inn, og at antall dager med høye nivåer som tillates, blir redusert. 4 WHO, 213, REVIHAAP Project Report - Review of evidence on health aspects of air pollution, World Health Organization 4

42 Målte verdier for i PM 1 i 214 ga et årsmiddel = 19,4 µg/m 3 på Danmarksplass (dagens grenseverdi 4, µg/m 3 ) og tilsvarende for PM 2,5 et årsmiddel = 8,9 µg/m 3 (dagens grenseverdi 25 µg/m 3 ). Tilsvarende for Rådhuset er 15, µg/m 3 (PM 1 ) og 8,1 µg/m 3 (PM 2,5 ). Dette er en tydelig reduksjon i forurensingsnivået mht. svevestøv fra 21 til 214. Nivåene ligger godt under de nåværende grenseverdiene. I følge rapporten M129/214, så foreslås det at grenseverdiene for årsmiddel senkes hhv. til 2 µg/m 3 (PM 1 ) og til 8 µg/m 3 (PM 2,5 ). Tilsvarende målte verdier for NO 2 i 214 ga årsmiddel = 41,4 µg/m 3 på Danmarksplass (grenseverdi 4, µg/m 3 ). Antall timesoverskridelser i 214 var (grenseverdi 18). Dette er en tydelig reduksjon i forhold til 212 (13 timer) og 213 (6 timer). Tilsvarende for Rådhuset et årsmiddel 214 = 33, µg/m 3. Svevestøvet i byluften består av en kompleks blanding av partikler med svært forskjellige størrelser og kjemiske egenskaper. Svevestøvet kan deles inn i størrelsesfraksjoner som PM 1 (grovfraksjonen), PM 2,5 (finfraksjonen) og PM,1 (ultrafine partikler). Størrelsen på partikler er av stor betydning for helseeffekter. Det er vist at små partikler gir sterkere responser (cytokindannelse, osv.) enn større partikler. Dette kan skyldes den større overflaten til små partikler og dermed større evne til å binde til seg ulike komponenter (PAH, metaller, osv.). Disse komponentene synes å kunne bidra til de negative helseeffektene av svevestøvet. Grove partikler hovedsakelig vil avsettes høyere opp i luftveiene, mens små partikler kan nå de fineste luftveiene og lungeblærene. Ultrafine partikler kan avsettes både i øvre og nedre luftveier, og vil i noen grad gå over i blodsirkulasjonen. Det er få undersøkelser på helseeffekter av ultrafine partikler. Luftforurensning i form av svevestøv (PM 1 og særlig PM 2,5 ) er hovedsakelig vist å ha sammenheng med død, hjerte/kar- og luftveislidelser. Mange undersøkelser indikerer at eksponering for svevestøv øker risikoen for sykehusinnleggelse og død blant pasienter med KOLS, hjerte-/karsykdom og diabetes, og forverring av symptomer med økt behandlingsbehov for de som har astma, hjerteinfarkt, betennelse i lungene, åreforkalkning, infeksjoner og kreft i luftveiene. Det er også indikasjon på redusert lungefunksjon, irritasjon og sykdom i luftveiene. En studie gjort i Oslo av Folkehelseinstituttet viser at kortvarige økninger i nivået av luftforurensning er en mulig medvirkende årsak til kortvarige økninger i dødelighet i sårbare grupper. I denne sammenhengen er sårbare grupper personer med sykdommer i luftveis- og hjerte/karsystemet. I hvor stor grad luftforurensning kun fremskynder tidspunkt for død hos disse gruppene er ikke studien i stand til å svare på. WHO har dokumentert at en økning i svevestøvkonsentrasjonen (PM 1 ) i størrelsesorden 1 µg/m 3 ved kortvarig eksponering øker risikoen for tidlig dødsfall med,6 %. Ved langvarig eksponering kan det se ut som risikoen er mye høyere - særlig for PM 2,5. I en stor studie fra flere byer i USA ble det funnet en 6 % økning i risiko for død av alle medisinske årsaker for hver 1 µg/m 3 økning i årsmiddel av PM 2,5 (WHO, HRAPIE Project report, ). 5 WHO, 213, HRAPIE project report - Health risks of air pollution in Europe. New emerging risks to health from air pollution results from the survey of experts, World Health Organization 41

43 I Norge er det stor usikkerhet om effekter fordi vi i forhold til andre land, har et lavt årsmiddel for PM 2,5, men studien fra Folkehelseinstituttet (Oslo) indikerer en økning av hjertekar dødelighet på 1,5 % pr. 1 µg/m 3 økning i PM 2,5 i aldergruppen 5-64 år. Det er usikkert hvor mye akutte eksponeringstopper for svevestøv betyr for helserisikoen i befolkningen som helhet, men de vil gi symptomforverring / økt sykelighet hos de som har kroniske lungesykdommer og allergier (sannsynligvis også hjerte/kar sykdommer). Langtidseksponering for økte nivåer av svevestøv ser ut til å være forbundet med omtrent 1 ganger høyere risiko for helseskade enn korttidseksponering (Rapport 27: Helseeffekter av luftforurensing i byer og tettsteder i Norge). Friske mennesker (både barn og voksne) tåler forholdsvis høy kortvarig NO 2 -forurensning uten at det gir noen negativ helseeffekt, verken på kort eller lang sikt. I følge de nye luftkvalitetskriteriene fra Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet vil NO 2 forurensing på over 1 88 µg/m 3 over 1 time gi effekter på lungefunksjon, økt hoste og irritasjon hos friske personer. Hos sårbare grupper (astmatikere, pasienter med kroniske luftveis- (KOLS) og hjerte/karsykdommer) kan innånding av NO 2 gi økt hoste, bronkitt, mindre motstand mot infeksjoner, forsterket allergisk respons og økt sykelighet. Astmatikere reagerer med nedsatt lungefunksjon selv etter kort tids eksponering for NO 2. Allergikere vil kunne oppleve økt irritasjon av slimhinnene. Ved NO 2 konsentrasjoner over 1 µg/m 3 vil 95 % av befolkningen oppleve at luften er forurenset. Det er fremdeles stor usikkerhet når det gjelder helseeffekter ved langvarig gjennomsnittseksponering for NO 2. Det er enda større usikkerhet knyttet til helseeffekter av PAH - forbindelser, tungmetaller osv. knyttet til partikler. PAH- forbindelsene er typiske bestanddeler av komplekse blandinger. En del er potente kreftfremkallende stoffer, som f.eks. benzo(a)pyren (B[a]P). Nivået av PAH bør derfor holdes så lavt som mulig (WHO, 213, REVIHAAP Project report 1 ). Nyere forskning viser at økte partikkelkonsentrasjoner i luft ikke bare er en risiko for akutt eller vedvarende lungeskade, men at eksponering for partikler også kan føre til økt risiko for utvikling av hjerte/karlidelser og hjerneslag. Vedvarende forhøyede nivåer av betennelsessignaler i blodet kan være en av årsakene. IARC (International Agency for Research on Cancer) har nylig klassifisert utendørs forurensning som kreftfremkallende for mennesker. Vitenskapelig litteratur viser en positiv assosiasjon med lungekreft så vel som en økt sjanse for blærekreft. PM (vurdert for seg selv) ble også klassifisert som kreftfremkallende for mennesker (IARC, ; WHO, ). Ulike befolkningsundersøkelser har vist at luftforurensning og dieseleksos har en sammenheng med økt risiko for lungekreft og flere andre lungerelaterte sykdommer. Det har i den senere tid vært stor interesse for å finne ut av hvorfor dieseleksospartikler kan gi slike uønskede helseeffekter. Dieseleksospartikler inneholder svært mange ulike forbindelser (deriblant PAH og nitro - PAH) som 1 WHO, 213, REVIHAAP Project Report - Review of evidence on health aspects of air pollution, World Health Organization 6 IARC, 213, Outdoor air pollution a leading environmental cause of cancer deaths. Press release N 221, International Agency for Research on Cancer 7 WHO, 214, Ambient (outdoor) air quality and health, Fact sheet N 313, World Health Organization 42

44 kan skade arvematerialet (DNA) i cellene, og derved føre til permanente skader (mutasjoner). Celler i luftveiene som får slike genetiske skader kan danne forløpere til kreftceller. Foruten at forbindelser som finnes på dieseleksospartikler kan skade DNA, kan de sammen med partikkelen selv også ha andre viktige sykdomsfremkallende egenskaper. Slike egenskaper kan være evne til å drepe celler og evne til å utløse betennelsesreaksjoner. Studier tyder på at mange forskjellige partikkelkomponenter kan utløse betennelsesreaksjoner. Identifisering av de mest potente komponentene i svevestøvet er veldig krevende, siden sammensetningen er så kompleks og variabel. Det er også uklart hvordan de ulike forbindelsene oppfører seg i kombinasjon med andre forbindelser. Folkehelseinstituttet har et pågående prosjekt der en ser på sammenhengen mellom svevestøv og økt sykelighet og dødelighet av lunge- og hjerte/karsykdom. Dette prosjektet har påvist at svevestøv fra både diesel og biodieseleksos, samt vedfyring, forårsaker både cytokindannelse (stoffer som aktiverer betennelsesreaksjoner) og død hos lungeceller. Folkehelseinstituttets forskningsresultater kan også tyde på at forbrenning av biodiesel danner svevestøv som kan være mer helseskadelig enn svevestøv fra bruk av vanlig diesel. Også metaller bundet til overflaten av partikler kan være av betydning for betennelsesreaksjoner. Resultater viser at kadmium, arsen og sink kan være spesielt potente. De fleste av studiene gjort på helseeffekt som følge av eksponering for luftforurensning fokuserer på respiratoriske og kariovaskulære effekter, men det er også voksende bevis på at luftforurensning kan ha en rekke andre effekter (EEA, ). Nylige studier (gjennomgått av EEA, ) som fokuserer på eksponering for luftforurensning på forskjellige stadier i livet, viser at luftforurensning kan ha alvorlige effekter på fosterutvikling, barns utvikling samt utløse sykdommer senere i livet (allergier, astma, diabetes). En stor barnehelse studie i California (Gauderman et. al ) viser signifikant sammenheng mellom bedring av utendørs luftkvalitet (redusert NO 2, PM 1 og PM 2,5 - verdier over en 13-års periode) og lungehelse - utvikling hos barn i aldersgruppen år. Jo lavere luftforurensing desto bedre lungehelse. Dette gjelder både gutter og jenter, og barn med og uten astma. Den negative effekten av luftforurensing på barns lungehelse kan ha en potensiell langtidseffekt. Det er kjent at lungefunksjonsverdier lavere enn predikert for en frisk voksen er assosiert med økt risiko for hjerte/kar sykdom og økt dødelighet. 8 EEA, 214, Air quality in Europe 214 report, European Environment Agency 9 EEA, 213, Environment and human health 213 report, European Environment Agency 1 W. James Gauderman, Ph.D., Robert Urman, M.S., Edward Avol et.al., 215, Association of Improved Air Quality with Lung Development in Children, The New England journal of Medicine 43

45 Luftforurensningskomponenter Helseeffekter Svevestøv (PM) Nitrogenoksider (NO X, NO 2 ) Ozon (O 3 ) Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), spesielt PAH-kompotent benzo[a]pyren (BaP) Økt mottagelighet for infeksjoner i luftveiene Astmaanfall Økt sykelighet av luftveis- og hjerte-karlidelser Økt forekomst av dødsfall Økt mottakelighet for infeksjoner Irritasjon og betennelsesreaksjoner i luftveiene Forverring av akutt og kronisk bronkitt Astmaanfall Økt dødelighet av luftveis- og hjerte-karsykdommer Redusert lungefunksjon Betennelsesreaksjoner og overfølsomhet i luftveiene Forverring av akutt bronkitt Astmaanfall Dødsfall pga lunge-og hjerte-karlidelser Kreft Tabell 1-1: Oversikt over helseeffekter av luftforurensning (Kilde: Folkehelseinstituttet). 44

46 11. Været i Bergen i 214 Været har en helt avgjørende betydning for utvikling av lokal luftforurensning. Det kreves nesten helt vindstille, kaldt vær med inversjon for at det skal utvikles svært alvorlig luftforurensning i Bergen. Inversjonstimer pr. år i Bergen Figur 11-3: Antall inversjonstimer pr. år (21-212). Målestasjoner Florida og Ulriken (kilde: Geofysisk institutt, UiB). En temperaturinversjon er et meteorologisk fenomen i atmosfæren der temperaturen øker med høyden og ikke lenger minker med høyden slik som er normalt. Antall inversjonstimer for 214 var nesten like høyt som for 21 (et år med mye lokal luftforurensning i Bergen). I 214 forekom hoveddelen (333 timer)av inversjonstimene mellom og , altså i sommerhalvdelen av året. I 21 hadde vi derimot 242 timer i perioden Inversjon på sommerstid synes ikke å ha samme negative effekt for lokal luftforurensning som 45

47 inversjon vinterstid. Dette kan ha sin årsak i forhold som bl.a. høyere temperatur/mer solinnstråling, raskere oppvarming av luft, andre vindforhold, mer vertikal omrøring av luftmasser etc. sommerstid. Nedbør og temperatur i Bergen nedbør normal nedbør middeltemperatur normal middeltemperatur Figur 11-4: Nedbør og temperatur i Bergen (Florida) i 214 i forhold til normalen (kilde: eklima, DNMI). Total nedbørsmengde i Bergen i 214 var 2429 mm, noe over normalen på 225 mm. Det kom spesielt mye nedbør i oktober og desember. Middeltemperatur i juli var 19 C, nesten fem grader over normalen. 46

48 12. Vurdering av luftkvaliteten i Bergen i forhold til regelverket Luftkvalitet i forhold til «forurensningsforskriften, del 3, kapittel 7 Lokal luftkvalitet». Bergen har i hovedsak bra luftkvalitet i 214, men målingene viser at for Danmarksplass ble forskriftens krav til årsgjennomsnittet for nitrogendioksid overskredet. Befolkningen i dette området ble utsatt for verdier over kravene i forskriften om maksimalt årsgjennomsnitt på 4 µg/m 3 NO 2. For Danmarksplass har årsgjennomsnittet for nitrogendioksid vært 41,4 µg/m 3, tilsvarende 3,5 % høyere enn forskriftenes grenseverdi på 4 µg/m 3. For Rådhuset har årsgjennomsnittet for nitrogendioksid vært 33, µg/m 3, tilsvarende omtrent 17,5 % under forskriftskravet om tiltak. Det ble registrert timer med for høye timesverdier av nitrogendioksid (>2 µg/m 3 ) ved Danmarksplass, og timer ved Rådhuset. Dette er lavere enn forskriftens krav om maksimum 18 timer for at tiltak skal settes inn. Bergen overholdt forskriftens krav til svevestøv i 214. Målestasjon Danmarksplass registrerte 9 døgn med gjennomsnitt over 5 µg/m 3 PM 1 (grenseverdi for tiltak = 35 døgn). Målestasjon Rådhuset registrerte døgn med overskridelser. Alarmterskelen 11 for nitrogendioksid ble ikke overskredet i Bergen ved noen måling i 214. Tiltak for å bedre luftkvaliteten. Bergen kommune har i årene 21, 212 og 213 (og 214) overskredet forskriftens grenseverdier for NO 2. Miljødirektoratet har derfor med hjemmel i forurensningsforskriften 7-11 pålagt Bergen kommune å utarbeide en tiltaksutredning for å bedre luftkvaliteten i tråd med kravene. «Tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Bergen» ble levert innen og inneholder Bergen kommunes tilgjengelige «verktøykasse» for å bedre luftkvaliteten for innbyggerne sine, både med tanke på svevestøv og NO Konsentrasjonen av nitrogendioksid overstiger 4 μg/m³ i tre sammenhengende timer på steder som er representative for luftkvaliteten over minst 1 km² eller en hel sone eller et større byområde. 47