LUFTKVALITET I BERGEN 2016

Transkript

1 LUFTKVALITET I BERGEN 216 Bergen

2 Innhold 1. Luftkvalitet i 216 oppsummering Måleresultater akkrediterte instrumenter Måleresultater passive NO 2 - målere Trafikk og luftforurensning Fyring og luftforurensning Helse og luftforurensning Været i Bergen i Vurdering av luftkvaliteten i Bergen i forhold til regelverket

3 1. Luftkvalitet i 216 oppsummering Forskriftskrav - overskridelser I 216 ble kravene til årsmiddelnivå av NO 2 i luften overskredet ved målestasjon Dannmarksplass. Forskriften setter krav til at årsgjennomsnittet ikke skal overstige 4 µg/m 3. Årsgjennomsnittet for NO 2 ved målestasjon Danmarksplass var 41 µg/m 3. I 216 ble også maks antall timer med NO 2 nivå over 2 µg/m 3 overskredet ved målestasjon Danmarksplass. Forskriften setter krav til at det maksimalt er tillatt 18 timer med NO 2 nivåer over 2 µg/m 3. Det ble registrert 2 timer med nivåer over 2 µg/m 3 ved målestasjon Danmarksplass. Alle disse 2 timene ble registrert i løpet av to uker i januar og hvor det forekom inversjon. Bergen har generelt hatt god luftkvalitet i 216 og overskridelser registrert ved målestasjon Danmarksplass skyldes i stor grad inversjonsperioder i januar måned. Alarmterskelen for nitrogendioksid (over 4 µg/m 3 i tre sammenhengende timer) ble ikke overskredet i Bergen ved noen måling i 216. Fra og med 216 ble forskriftens grenseverdier for svevestøv PM 1 og PM 2,5 skjerpet (partikler med diameter mindre enn hhv. 1 og 5 mikrometer) Bergen overholdt disse kravene i 216. Også de nye nasjonale målene for svevestøv ble overholdt. Bergen kommune fikk i 215 pålegg fra Miljødirektoratet om å flytte målestasjon Rådhuset. Dette er en såkalt bybakgrunnstasjon. Målestasjonen er nå plassert på ny lokasjon i Klosterhaugen på Nordnes og forventes å være i drift i løpet av høsten 217. I 217 vil det bli etablert en femte målestasjon ved Råtjørn i Fana (sør for Lagunen handlesenter). Dette vil også være en trafikknær stasjon. Denne forventes å være i drift i løpet av høsten 217. Nitrogendioksidspredning I 216 ble det plassert ut passive NO 2 -målere i nærheten av store tunnelmunninger. Bakgrunn for å plassere ut passive målere i nærheten av tunnelmunninger var luftforurensningskartene som ble utarbeidet av Meteorologisk institutt i 214. Beregningskartet indikerte at bl.a. boligområder i nærheten av tunnelmunninger og hoved-trafikkåre på begge sider av Puddefjordsbroen i Bergen sentrum kunne være utsatt for nivåer over grenseverdi for årsgjennomsnitt av NO 2. Passive målere plassert tett ved tunnelmunningene for Fløyfjellstunnelen (mellom vegbanene på sentrumssiden) samt ved tunnelmunning på Damsgård (ved busskur på sørsiden av veg)viser overskridelser av årsmiddelverdi for NO 2. Den høyeste årsmiddelverdien ble registrert ved Fløyfjellstunnelen (15 µg NO 2 /m 3 ). På Møhlenpris-siden ble det ikke registrert overskridelser av årsmiddel. Passive målere ble også plassert noen hundre meter unna tunnelmunningene på 2

4 Damsgård, Møhlenpris og i Kalfaret. Disse skulle representere NO 2 nivåer i boligområder i nærheten av tunnelmunninger. Det ble ikke registrert overskridelser av årsmiddel for disse målepunktene. Målingene rundt tunnelmunninger viser stort sett lavere konsentrasjoner enn det som i 214 ble beregnet for områdene. Dette kan bl.a. indikere at NO 2 -forurensningen relativt raskt fortynnes med økende avstand fra tunnelmunningene, sannsynligvis mye pga. værforholdene. Beregningene gjort i 214 var også beheftet med stor usikkerhet akkurat rundt tunnelmunninger. Forholdene bør uansett undersøkes nøyere og vi planlegger å kartlegge forurensningssituasjonen ved flere tunnelmunninger i 217 og 218. I første rekke vil dette gjelde målinger v.h.a passive NO 2 - målere, men det kan også bli aktuelt å foreta svevestøvmålinger i nærheten av tunnelmunninger. Helse og luftforurensning Lokal luftforurensning er et betydelig helseproblem for mange mennesker og veitrafikken er den største kilden til svevestøv og NO 2 (nitrogendioksid) i de fleste tettbefolkede områder. Svevestøv kan føre til en lang rekke helseeffekter bl.a. i luftveiene, via hjertekarsystemet og på arvematerialet. Sårbare befolkningsgrupper er; barn (spesielt spedbarn), personer med luftveissykdommer, personer med hjertekarsykdom, diabetikere og overvektige. Folkehelseinstituttet (FHI) sine estimater indikerer at luftforurensning (PM 2,5 ) i Oslo bidrar med 185 for tidlige dødsfall og helsetapsjusterte leveår (DALYs) per år, men estimatene er beheftet med mye usikkerhet (FHI: Sykdomsbyrde som følge av luftforurensning i Oslo, 216). FHI anslår at 14 dør for tidlig i Norge pga eksponering for PM 2,5. Luften ved Danmarksplass målestasjon var «lite» forurenset i 8141 av de 8776 registrerte timene i 216, tilsvarende 92,8 % av tiden. Luften var «moderat» forurenset 6 % av tiden, «høyt» forurenset 1,2 % av tiden og «svært høyt» forurenset,1 % av tiden. Trafikk og luftforurensning Det har vært en trafikknedgang gjennom de 7 bomstasjonene i retning sentrum på 5853 kjøretøy i døgnet, dvs. 6,3 % reduksjon i forhold til 215. Av den sentrumsrettete trafikken har det vært en trafikknedgang på 1848 kjøretøy i døgnet, dvs. 4,7 % trafikknedgang i forhold til 215. Trafikken over bomringen totalt har øket jevnt de siste 2 år, men fra 212 har trafikken flatet ut og fra 216 opplever man en nedgang i trafikk gjennom bomringen. Sentrumstrafikken har hatt en nedgang i trafikk over flere år. I 216 var piggfriandelen i Bergen 87, %, noe som er en økning på 1 prosentpoeng fra 215. Antall el biler fortsetter å øke både i Bergen og i omegnskommuner. I 216 var det registrert personbiler i Hordaland fylke, hvorav var el-biler (ca. 7 %). I Bergen var det registrert personbiler, hvorav 9 4 var el-biler (ca. 9 %). 3

5 Sykkeltrafikk (årsdøgntrafikk) på de åtte tellepunktene viser tilnærmet samme antall syklende for 216 som for 215. Tallet for 216 var 3446 ÅDT til sammen for de åtte tellepunktene. Fyring og luftforurensning I 216 bevilget Bergen kommune to millioner til vrakpantordningen. Bystyret har nå (217) godkjent at panteordning for eldre ildsteder utvides med 5 millioner kroner. Dette vil kunne bidra til at 1 gamle ovner byttes ut. Ordningen går ut på at man kan bytte gamle, ikke-rentbrennende ildsteder som er installert før 1998, til nytt rentbrennende ildsted og miljøvennlig røykfri oppvarming, som f.eks. fjernvarme, varmepumpe og solcellepanel. Engangsbeløpet man får i pant, er 5 kroner. Det vil snart komme en ny lokal forskrift om forbud mot bruk av ildsteder uten dokumentert sikkerhet mot forurensning. Tilbudet er et virkemiddel for å bidra til bedre luftkvalitet og økt brannsikkerhet. Det er registrert ca. 85. ildsteder i Bergen kommune. Disse er fordelt på olje, ved, koks, gass og pellets-fyrte ildsteder. Nye ildsteder kan redusere partikkelutslippet med ca. 8 % i forhold til eldre ildsteder. Rentbrennende ildsteder utgjør pr. i dag ca. 41 % av totalt antall registrerte vedfyrte ildsteder. Dette er 1 prosentpoengs oppgang fra 215 (NB! Det ble i rapport for 215 skrevet at 47 % av ildstedene var rentbrennende, noe som var feil. Det riktige tallet skulle være 4 %). Værforhold Total nedbørsmengde i Bergen i 216 var 2456 mm. Normalen ligger på 225 mm nedbør i året.antall inversjonstimer for 216 var 538. Inversjonstimene i 216 var relativt likt fordelt på årets fire kvartaler. Inversjon på sommerstid synes ikke å ha samme negative effekt for lokal luftforurensning som inversjon på vinterstid. Alle de 2 forurensningsepisodene for NO 2 registrert ved Danmarksplass kom i løpet av to uker i januar 216 i perioder med inversjon. Dette viser hvor mye værforhold/fenomener har å si for om Bergen overholder forskriftskrav eller ikke. 4

6 1.1. Bakgrunn - Forurensningsforskriftens kapittel 7. Lokal luftkvalitet. Bestemmelsene i kapittel 7. Lokal luftkvalitet har som mål å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer bl.a. ved å sette minstekrav og målsettingsverdier til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. Eier av anlegg som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene har ansvar for å gjennomføre nødvendige tiltak som skal sikre at forskriftens krav blir overholdt. Eksempelvis regnes veier, havneanlegg og industri som typisk forurensende anlegg. Eier av forurensende anlegg skal også medvirke til gjennomføring av luftovervåkningen. Kommunene er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet og har dermed ansvar for at forskriftens krav oppfylles overfor forurensere, øvrige myndigheter og allmennheten. Kommunen skal sørge for etablering av målestasjoner samt for gjennomføring av målinger og/eller beregninger. Kommunen skal også sørge for utarbeidelse av nødvendige tiltaksutredninger. Utover kommunens forpliktelse til å dekke forskriftens krav om måling og beregning av luftkvaliteten, vil overvåking også være viktig for å vise utviklingen av luftkvaliteten i Bergen samt å gi helsevarsler til befolkningen når dette er nødvendig. Siden 1994 har Bergen kommune og Statens vegvesen samarbeidet om å måle luftkvaliteten i Bergen, informere publikum om resultatene og gi relevant helseinformasjon. Værvarslinga for Vestlandet har utarbeidet forurensingsvarsler for kommende døgn, og disse er gjort kjent gjennom media og internett ( Inntil 215 var det bare to målestasjoner for måling av luftkvalitet i Bergen; på Danmarksplass og ved Rådhuset i Bergen. I oktober 215 ble det etablert ytterligere to nye målestasjoner, henholdsvis i Loddefjord og på Rolland i Åsane (Figur 1-2-1). Ved Rådhuset ligger byens referansestasjon/bybakgrunnstasjon. Rådhuset målestasjon viser luftkvaliteten som gjelder for befolkningen i sentrale deler av Bergen. Denne stasjonen skal flyttes til Klosterhaugen i løpet av 217, men fremdeles være en referansestasjon/bybakgrunnstasjon. I Rolland i Åsane ligger en bakgrunnsstasjon som er ment å representere luftkvalitet i boligstrøk i Bergen som ligger tilbaketrukket fra trafikk. Danmarksplass og Loddefjord er trafikknære stasjoner som antas å representere luftkvaliteten i noen av Bergens mest trafikkbelastete områder og beskriver luftkvaliteten for personer som bor og oppholder seg nær de største trafikkårene. Ved Danmarksplass ligger den stasjonen som måler den antatte verste luften som byens befolkning utsettes for. I 217 vil det bli etablert en femte målestasjon ved Råtjørn i Fana (sør for Lagunen handlesenter). Dette vil også være en trafikknær stasjon. Alle stasjonene er utstyrt med instrumenter som måler forurensningskomponentene nitrogendioksid (NO 2 ) og svevestøv (PM 1 og PM 2,5 ). I tillegg måler én av målestasjonene ozon (O 3 ). 5

7 Figur 1-2-1: Plassering av målestasjonene i 216 6

8 2. Måleresultater akkrediterte instrumenter Nasjonale mål og luftkvalitetskriterier: Miljødirektoratet, Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har hatt i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, Samferdselsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet å etablere langsiktige helsebaserte nasjonale mål og revidere forurensningsforskriftens grenser for lokal luftkvalitet. Arbeidsgruppen ga sine råd i Rapport M Arbeidsgruppen anbefalte å innføre Miljødirektoratets og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier som nasjonalt mål ved å basere seg på årsmiddelkonsentrasjonen for PM 1, PM 2,5 og NO 2. Hensikten med luftkvalitetskriteriene er å forebygge helseskader av luftforurensning. Kriteriene er satt så lavt at de alle fleste kan utsettes for disse nivåene uten at det oppstår skadevirkninger på helsa. De reviderte luftkvalitetskriteriene er som følger: - Årsmiddel PM 1 : 2 μg/m 3 - Årsmiddel PM 2,5 : 8 μg/m 3 - Årsmiddel NO 2 : 4 μg/m 3 Regjeringen endret i oktober 216 de nye nasjonale målene i tråd med anbefalingene. I de etterfølgende grafene blir derfor måleresultatene sammenlignet med de nye anbefalingene til nasjonale mål og som er satt til samme forurensningsnivåer som de reviderte luftkvalitetskriteriene til Folkehelseinstituttet. Etter hvert som kunnskapen om helseeffekter av luftforurensning øker, vil luftkvalitetskriteriene endres. De nasjonale målene bør følge disse endringene. Årsmiddelkonsentrasjoner gjengitt i denne rapporten er nå avrundet til hele tall, også for tidligere år. Regelen er at sammenligning med grenseverdier skal gjøres i samme antall desimaler som grenseverdien er gitt med i forskriften. 7

9 2.1 Måleresultater for Nitrogendioksid (NO 2 ): NO 2 Årsmiddel Antall timer over 2 µg/m 3 Grenseverdi 4 µg/m 3 Maks. 18 timer per år Målestasjon Danmarksplass Målestasjon Rådhuset 41 µg/m 3 2 timer 32 µg/m 3 timer Målestasjon Loddefjord 29 µg/m 3 timer Målestasjon Rolland, Åsane 8 µg/m 3 timer Tabell 2-1: Måleresultater for NO 2 nitrogendioksid i 216 i forhold til forskriftskravet om tiltaksutredning. Forurensingsepisoder nitrogendioksid Danmarksplass 15 1 Rådhuset Loddefjord Rolland, Åsane Grenseverdi - maks overskridelser per år Figur 2-1-1: NO 2 Danmarksplass Forurensningsepisoder iht. forskrift (NO 2 skal ikke overskride 2 µg/m 3 mer enn 18 timer per år). Det ble i 216 registrert 2 overskridelser (forurensningsepisoder) av timesverdi 2 µg/m 3 Danmarksplass. Dette er to timer mer en forskriftens maks tillatte 18 timer. Det ble ikke registrert overskridelser av timesverdi ved de andre målestasjonene. ved 8

10 Årsmiddel nitrogendioksid Danmarksplass Rådhuset Loddefjord 2 Rolland, Åsane Grenseverdi Figur 2-1-2: NO 2 nitrogendioksid årsmiddel for alle målestasjoner (µg/m 3 ). Anbefalte nye nasjonale mål/luftkvalitetskriterier for NO 2 samsvarer med grenseverdi (4 µg/m 3 ). Kravene til nitrogendioksid årsmiddel i forskriften er blitt strengere år for år fram til 21, der grensen for å beskytte menneskers helse, er satt til 4 µg/m 3. Ved Danmarksplass ble det målt 41 µg/m 3 NO 2 i 216, som er 2,5 % over forskriftskravet om tiltak. Ved Rådhuset ble det målt 32 µg/m 3 NO 2 i 216, som er 2 % under forskriftskravet om tiltak. Ved Loddefjord ble det målt 29 µg/m 3 NO 2 i 216, som er 27,5 % under forskriftskravet om tiltak. Ved Rolland, Åsane ble det målt 8 µg/m 3 NO 2 i 216, som er 8 % under forskriftskravet om tiltak. Månedsmiddel NO 2 - målestasjon Danmarksplass ,9 44,9 Månedsmiddel NO2 39,9 39,4 33,8 37,2 Årsmiddel grenseverdi 56,7 32,8 32,9 21, ,9 Figur 2-1-3: Månedsmiddel registrert ved målestasjon Danmarksplass viser i hvilke måneder det er høyest NO 2 forurensning og hvilket bidrag de forskjellige månedene gir til årsmiddelverdien Gjennomsnitt av alle månedene er 4,6 µg/m 3 NO 2 og som rundes opp til 41 µg/m 3 NO 2. 9

11 2.2 Måleresultater PM 1 - svevestøv Svevestøv - PM 1 måles etter vekten på mengden partikler i luften som er mindre enn 1 mikrometer i diameter. PM 1 Årsmiddel Antall døgn over 5 µg/m 3 Grenseverdi 25 µg/m 3 Maks. 3 per år Målestasjon Danmarksplass Målestasjon Rådhuset Målestasjon Loddefjord Målestasjon 7 Rolland, Åsane Tabell 2-2-1: Måleresultater for PM 1 svevestøv i 216 i forhold til grenseverdi/forskriftskravet om tiltak. Forurensingsepisoder svevestøv (PM 1 ) Danmarksplass Rådhuset Loddefjord Rolland, Åsane Grenseverdi - maks overskridelser per år Figur 2-2-1: PM 1 svevestøv forurensingsepisoder (døgnverdi >5 µg/m 3 ) alle målestasjoner. 1

12 Årsmiddel svevestøv (PM 1 ) Danmarksplass Rådhuset Loddefjord Rolland, Åsane Grenseverdi Nasjonale mål Figur 2-2-2: PM 1 svevestøv årsmiddel (µg/m 3 ) alle målestasjoner. I 216 overholdt Bergen både forskriftens krav til PM 1 og de nasjonale mål for PM 1. 11

13 2.3 Måleresultater for PM 2,5 finfraksjon svevestøv Finkornet svevestøv måles etter vekten på mengden finkornete partikler i luften som er mindre enn 2,5 mikrometer i diameter. PM 2,5 Årsmiddel Grenseverdi 15 µg/m 3 Målestasjon Danmarksplass Målestasjon Rådhuset Målestasjon Loddefjord 8 µg/m 3 7 µg/m 3 6 µg/m 3 Målestasjon 4 µg/m 3 Rolland, Åsane Tabell 2-3-1: Måleresultater for PM 2,5 finkornet svevestøv i 216 i forhold til forskriftskravet om tiltak. Årsmiddel finfraksjon svevestøv (PM 2,5 ) Danmarksplass Rådhuset Loddefjord Rolland, Åsane Grenseverdi Nasjonale mål Figur 2-3-1: PM 2,5 finkornet svevestøv årsmiddel (µg/m 3 ) alle målestasjoner. I 216 overholdt Bergen både forskriftens krav til PM 2,5 og de nasjonale mål for PM 2,5. 12

14 3 Måleresultater passive NO 2 - målere Nitrogendioksid er det forurensingselementet som er mest problematisk for Bergen i forhold til forskriftens krav. Vedfyring bidrar svært lite til nitrogendioksidforurensningen. Den viktigste delen av nitrogenoksidene, sett fra et helsemessig synspunkt, er NO 2. NO dannes ved forbrenning under høyt trykk og høy temperatur i en forbrenningsmotor ved at nitrogenet og oksygenet i luften reagerer med hverandre. NO reagerer raskt med ozon i atmosfæren og blir til NO 2. Videre vil NO 2 på noe større skala sammen med sollys bidra til fotokjemisk dannelse av ozon. I noen typer motorer, typisk dieselmotorer, dannes også en andel NO 2 direkte, samt at NO reagerer i partikkelfiltre til å danne NO 2 (kilde: luftkvalitet.info) Kartlegging av nitrogendioksidspredning i Bergen Etat for helsetjenester i Bergen kommune og Statens vegvesen har, i tillegg til de akkrediterte målestasjonene, plassert ut såkalte passive målere for å måle gjennomsnittlig nitrogendioksidnivå i ulike deler av Bergen. I 216 hadde vi totalt 39 passive målere utplassert i Bergen. I 216 ble det bl.a. plassert ut passive NO 2 - målere i nærheten av store tunnelmunninger. Bakgrunn for å plassere ut passive målere i nærheten av tunnelmunninger var luftforurensningskartene som ble utarbeidet av Meteorologisk institutt i 214. Disse kartene indikerte at bl.a. boligområder i nærheten av tunnelmunninger og hoved-trafikkårer på begge sider av Puddefjordsbroen kunne være utsatt for nivåer over grenseverdi for årsgjennomsnitt av NO 2. Passive målere plassert tett ved tunnelmunningene for Fløyfjellstunnelen (mellom vegbanene på sentrumssiden) samt ved tunnelmunning på Damsgård (ved busskur på sørsiden av veg) viser overskridelser av årsmiddelverdi for NO 2. Den høyeste årsmiddelverdien ble registrert ved Fløyfjellstunnelen (15 µg NO 2 /m 3 ). På Møhlenpris - siden ble det ikke registrert overskridelser av 13

15 Målebod Rådhuset Krohnengen skole Bontelabo Skolten Bradbenken Strandkaiterminalen Nykirkekaien Tollbodkaien Dokken O.J Brochsgt. Tunnellmunning Møhlenpris 1 Tunnellmunning Møhlenpris 2 Tunnellmunning Damsgård 1 Tunnellmunning Damsgård 2 Gyldenpris barnehage Ny Krohnborg skole Danmarksplass 1.etg Danmarksplass 3.etg Danmarksplass 12.etg/tak Målebod Danmarksplass Drosjeholdeplass Danm.plass Landåstorget Kristianborg barnehage Nesttunvegen Midtun skole Fanavegen sør Grimseidvegen Rådalslien skole Fanatorget Mor Åses veg Oasen Målebod Loddefjord Klasatjønnvegen Målebod Åsane Åsane senter Øyrane torg Indre Arna barnehage Tunnellmunning Kalfaret 1 Tunnellmunning Kalfaret 2 Målebod Danmarksplass Målebod Rådhuset Målebod Loddefjord Målebod Rolland, Åsane Luftkvalitet i Bergen 216 Bergen kommune v/etat for helsetjenester og Statens vegvesen årsmiddel. Passive målere ble også plassert noen hundre meter unna tunnelmunningene på Damsgård, Møhlenpris og i Kalfaret. Disse skulle representere NO 2 nivåer i boligområder i nærheten av tunnelmunninger. Det ble ikke registrert overskridelser av årsmiddel ved disse målepunktene. Dette kan indikere at NO 2 -forurensningen relativt raskt fortynnes med økende avstand fra tunnelmunningene, sannsynligvis mye pga. værforholdene. Forholdene bør uansett undersøkes nøyere og vi planlegger å kartlegge forurensningssituasjonen ved flere tunnelmunninger i 217 og 218. I første rekke vil kartlegging foregå v.h.a passive NO 2 -målere, men det kan også bli aktuelt å foreta svevestøvmålinger v.h.a. portabel svevestøvmåler. Bortsett fra for målesteder tett ved trafikk på Danmarksplass samt ved omtalte tunnelmunninger, så indikerer resultatene at grenseverdi for årsmiddel NO 2 ble overholdt ved andre målestedene våre. NO 2 (µg/m 3 ) i Bergen passive målere 12, Snitt 216 Tiltaksgrense iht. forskrift Akkrediterte instrumenter 1, 8, 6, 4, 2,, Figur 3-1-1: Årsgjennomsnitt for passive NO 2 - prøvetakere i 216. Målebodene Rådhuset, Danmarksplass, Loddefjord og Rolland, Åsane er de akkrediterte instrumentene. Nedenfor er årsmiddelkonsetrasjon rundt tunnelmunninger vist på kart. Målingene er lagt på toppen av et beregningskart for årsmiddel utarbeidet av Meteorologisk institutt i 214. Sirklene viser hvor de passive målerne var plassert. Fargene i sirklene viser målt forurensning. Fargene på kart viser beregnet luftforurensning. Målingene viser stort sett lavere konsentrasjoner enn det som var beregnet for områdene. 14

16 Tunnelmunning Møhlenpris 1: 31 µg NO 2 /m 3 Tunnelmunning Møhlenpris 2: 25 µg NO 2 /m 3 Tunnelmunning Kalfaret 1: 15 µg NO 2 /m 3 Tunnelmunning Kalfaret 2: 23 µg NO 2 /m 3 Tunnelmunning Damsgård 1: 48 µg NO 2 /m 3 Tunnelmunning Damsgård 2: 12 µg NO 2 /m 3 Figur 3-1-2: Årsmiddelkonsentrajson for 216 målt vha. passive målere (merket med sirkler) er påført et beregningskart for årsmiddel for perioden

17 4. Trafikk og luftforurensning Biltrafikken er den viktigste kilden til luftforurensning i byer og tettsteder. Den forurenser luften gjennom forbrenning av drivstoff som fører til gass- og partikkelforurensning og ved at dekk (spesielt piggdekk) virvler opp små partikler fra asfalten som holder seg svevende i luften i lengre tid. En vesentlig del av NO 2 - utslippene stammer fra bilparken Piggdekkbruk i Bergen Etterfølgende tabell viser utviklingen av bruk av piggfrie vinterdekk i Bergen fra 1994 til 216. Målsettingen ble i 29 endret fra 8 % piggfriandel til 9 % piggfriandel. Piggfriandelen holder seg relativt stabil og i 216 var piggfriandelen i Bergen 87, %. Piggfriandel i Bergen , ,8 88,9 83,4 84,7 88, ,8 7,6 72,1 73,2 68,9 7,1 72,2 67,6 62, Piggfriandel Målsetting Figur 4-1-1: Utvikling av bruk av piggfrie vinterdekk i Bergen fra 1994 til

18 Piggfriandel i utvalgte norske byer Bergen Oslo Trondheim Figur 4-1-2: Utvikling av bruk av piggfrie vinterdekk fra 1999 til 216 sammenlignet med Oslo og Trondheim. Både Bergen, Oslo og Trondheim hadde i 21 gebyr på bruk av piggdekk mens fra 211 ble denne ordningen avviklet i Trondheim. Bergen og Oslo har videreført ordningen. 4.2 Forbrenningsutslipp fra bilene I følge European Environment Agency (EEA), så står biltrafikken for 4 % av Europas NO x - utslipp, da som en blanding av NO og NO 2. Av NO 2 utslipp fra kjøretøy, så står dieselbiler for ca. 8 % av dette. Andelen av skadelig NO 2 i NO x -utslippene fra dieselbiler er mye høyere enn i utslipp fra bensinbiler ( Air quality in Europe 216 report, EEA). Biltrafikk er også den viktigste kilden til svevestøv i de fleste tettbefolkede områder, både pga. forbrenningsmotoren og pga. slitasje på veidekke, bildeler og bremser. Når det gjelder partikkelutslipp fra forbrenningsmotorer (PM 2,5 ), så står dieselmotoren for størsteparten av disse (Luftkvalitetskriterier 213:9). 4.3 Utvikling av bilparken To faktorer har avgjørende betydning for utslippene av nitrogendioksid i Bergen: antall kjøretøy og hvilke type kjøretøy. Vi går ut fra at sammensetning og utvikling av bilpark er noenlunde den samme for Bergen som for Hordaland sett under ett. 17

19 Antall registrerte kjøretøy i Hordaland etter drivstofftype *) EL BENSIN DIESEL SUM Figur 4-3-1: Antall kjøretøy i Hordaland fordelt etter drivstofftype. Antall registrerte personbiler i Hordaland fordelt etter drivstofftype *) EL BENSIN DIESEL SUM Figur 4-3-2: Antall personbiler i Hordaland fordelt etter drivstofftype. *) Høsten 21 flyttet DnB sitt leasingselskap fra Bergen til Oslo i forbindelse med en fusjon. I overkant av 3. biler måtte da omregistreres på det nye leasingselskapet som er registrert i Oslo. 18

20 Registrerte el-personbiler i Bergen og Hordaland Bergen Hordaland Figur 4-3-3: Registrerte el-personbiler i Bergen kommune og Hordaland fylke i Registrerte el personbiler i omegnskommuner Askøy Os Osterøy Fjell Meland Lindås Figur 4-3-4: Registrerte el-personbiler i noen utvalgte omegnskommuner (pendlerkommuner). I 216 var det registrert personbiler i Hordaland fylke hvorav var el-biler (ca. 7 %). I 216 var det registrert personbiler i Bergen kommune, hvorav 9 4 var el-biler ( ca. 9 %). 19

21 Luftkvalitet i Bergen 216 Bergen kommune v /Etat for helsetjenester og Statens vegvesen Personbiler og drivstofftype i Hordaland ; 7 % ; 46 % ; 47 % EL BENSIN DIESEL Figur : Andel personbiler med hhv. diesel -, bensin - og elmotor i Hordaland

22 Luftkvalitet i Bergen 216 Bergen kommune v/etat for helsetjenester og Statens vegvesen 4.4 Trafikkutvikling Det har vært en trafikknedgang gjennom de 7 bomstasjonene i retning sentrum på 5853 kjøretøy i døgnet, dvs. 6,3 % reduksjon i forhold til 215. Av den sentrumsrettete trafikken har det vært en trafikknedgang på 1848 kjøretøy i døgnet, dvs. 4,7 % reduksjon i forhold til 215. Trafikken over bomringen totalt har økt jevnt siden ca. 199, deretter flatet ut fra 212, mens i 216 opplever man en markert nedgang i total trafikk gjennom bomringen. Sentrumstrafikken har hatt en nedgang i trafikk over flere år. Trafikkutvikling mot Bergen sentrum Bomringen totalt Sentrumsrettet totalt Figur 4-4-1: Trafikkutvikling i retning mot Bergen sentrum Årsdøgntrafikk av sykler i Bergen (8 sykkeltellepunkter) Figur 4-4-2: Årsdøgntrafikk av sykler i Bergen. Data er summert fra 8 sykkeltellepunkter; Håvardstun, Kråkenes, Kanalveien, Fjøsanger, Fløenstien, Åsane og Puddefjordsbroen. Figuren viser at årsdøgntrafikken på de 8 tellepunktene stort sett er det samme for 216 som for

23 5 Fyring og luftforurensning I Norge (og Bergen) er det et betydelig innslag av vedfyringspartikler vinterstid. Studier utført ved Folkehelseinstituttet viser at de fysiske og kjemiske egenskapene til vedfyringspartikler skiller seg klart fra forbrenningspartikler fra bilmotorer. Vedfyringspartikler inneholder bl.a. over hundre ganger høyere nivåer av PAH (Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner)sammenlignet med dieseleksospartikler og veistøv. Ulike forbrenningsforhold vil kunne påvirke sammensetningen av vedfyringspartiklene (Luftkvalitetskriterier, 213:9). I 1998 ble det innført krav om godkjenning av ildsteder iht. den norske standarden NS 359. Dette tilsa at alle ildsteder som ble berørt av standarden skulle testes og innfri partikkelkravet som ble stilt. Forsøk hos SINTEF, gjort etter NS 359, har vist at tradisjonelle ildsteder har et partikkelutslipp på rundt 33-4 g PM 1 /kg forbrent ved. Nye ildsteder har partikkelutslipp på 5-1 g PM 1 /kg forbrent ved (kravet er under 1 g/kg ved). Nye ildsteder kan dermed redusere partikkelutslippet med ca. 8 % i forhold til eldre ildsteder (regnet med gjennomsnittlig utslipp på 36,5 g PM 1 /kg ved for gamle ovner og 7,5 g PM 1 /kg ved for nye). Om dette er reelt er avhengig av om man bruker vedovnen riktig. 5.1 Ildsteder i Bergen kommune Vrakpantordningen er et tilskudd, som innbyggerne i Bergen kommune kan søke på for å skifte ut et eldre ikke - rentbrennende ildsted. Tilbudet er et virkemiddel for å bidra til bedre luftkvalitet og økt brannsikkerhet. I 216 bevilget Bergen kommune to millioner til vrakpantordningen. Bystyret har nå (217) godkjent at panteordning for eldre ildsteder utvides med 5 millioner kroner. Dette vil kunne bidra til at 1. gamle ovner skiftes ut. Ordningen går ut på at man kan bytte 22

24 Luftkvalitet i Bergen 216 Bergen kommune v /Etat for helsetjenester og Statens vegvesen gamle, ikke - rentbrennende ildsteder som er installert før 1998, til nytt rentbren nende ildsted og miljøvennlig røykfri oppvarming, som f.eks. fjernvarme, varmepumpe og solcellepanel. Engangsbeløpet m an får i pant er 5 kroner. Det vil snart komme en ny lokalt forskrift om forbud mot bruk av ildsteder uten dokumentert sikkerhet mot f orurensning. Det er registrert ca. 85. ildsteder i Bergen kommune. Disse er fordelt på olje, ved, koks, g ass og pellets - fyrte ildsteder. Rentbrennende ildsteder utgjør pr. i dag ca. 41 % av totalt antall registrerte vedfyrte ildsteder. Dette er 1 prose ntpoengs oppgang fra 215 ( N B! D et ble i rapport for 215 skrevet at 47 % av ildstedene var rentbrennede, noe som var feil. Det riktige tallet skulle være 4 %). Bergen brannvesen har ikke foretatt en ny opptelling av ilds teder i forhold til type brensel, men de har fått inn tall på nye rentbrennende ovner for 216. Registrerte ildsteder i Bergen fordelt etter type 156; % 953; 1 % 1284; 12 % 3882; 46 % 3443; 41 % Oljefyrte Vedfyrt Rentbrennende Vedfyrt Gammel teknologi Pellets Gass Figur : Ildsteder i Bergen. 23

25 6 Helse og luftforurensning Mange mennesker får helseproblemer av dårlig luftkvalitet samtidig som det har vært et stort gap mellom nivåene som er ansett som trygg luft og grenseverdiene som fremkommer i forurensningsforskriften. På grunn av ny kunnskap rundt luftforurensning og helse ble grenseverdiene for svevestøv skjerpet f.o.m De nye norske grenseverdiene er nå strengere enn minstekravet i EUs luftkvalitetsdirektiv (28/5/EC). Luftforurensingen i Bergen er først og fremst NO 2 og svevestøv, herunder grovfraksjon PM 1 og finfraksjon PM 2,5, som hovedsakelig kommer hhv. fra biltrafikk og vedfyring. Forurensningen med NO 2 er størst nær hoved-trafikkårene og avtar i høyden og med avstanden fra trafikken. Det er sannsynlig at konsentrasjonen av svevestøv (særlig PM 2,5 ) kan variere mye i ulike deler av byen. Svevestøv Svevestøvet i byluften består av en kompleks blanding av partikler med svært forskjellige størrelser og kjemiske egenskaper. Partiklene kan inneholde mange forskjellige komponenter som metaller, PAH (Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner), VOC (Flyktige organiske forbindelser), pollen, Sulfatog nitratsalter, peristente organiske forbindelser mm. Rapporterte helseeffekter av svevestøv (kilde: FHI): Effekter i luftveiene: -Økt sykehusinnleggelse og dødelighet av luftveissykdommer -Forverring av astma -Forverring av lungebetennelse og andre infeksjoner i luftveiene -Forverring av KOLS/ fibrose -Lungekreft -Nedsatt lungefunksjonsutvikling hos barn 24

26 Effekter via hjertekarsystemet -Forverring av hjertekarlidelser (Aterosklerose, hjerteinfarkt, hjertesvikt) -Økt dødelighet som skyldes slike hjertekarlidelser Effekter på arvematerialet -Lungekreft -Leukemi -Arvelige forandringer Effekter i sentralnervesystemet - Slag - Betennelsesresponser - Synlige endringer i hjernevev - Forstyrret psykososial utvikling hos barn (autisme, ADHD) Metabolsk syndrom - Utvikling av metabolsk syndrom (fedme, diabetes) - Forverring av sykdom hos personer med metabolsk syndrom Sårbare befolkningsgrupper er bl.a.; barn (spesielt spedbarn), personer med luftveissykdommer, personer med hjertekarsykdom, diabetikere, overvektige. Folkehelseinstituttet (FHI) sine estimater viser at luftforurensning (PM 2,5 ) i Oslo bidrar med 185 for tidlige dødsfall og helsetapsjusterte leveår (DALYs) per år, men estimatene er beheftet med mye usikkerhet (FHI: Sykdomsbyrde som følge av luftforurensning i Oslo, 216). FHI anslår at 14 dør for tidlig i Norge pga eksponering for PM 2,5. Nitrogendioksid Friske mennesker (både barn og voksne) tåler forholdsvis høy kortvarig NO 2 -forurensning uten at det gir noen negativ helseeffekt, verken på kort eller lang sikt. I følge luftkvalitetskriteriene vil NO 2 forurensing på over 1 88 µg/m 3 over 1 time gi effekter på lungefunksjon, økt hoste og irritasjon hos friske personer. Hos sårbare grupper (astmatikere, pasienter med kroniske luftveis- (KOLS) og hjerte/karsykdommer) kan innånding av NO 2 gi økt hoste, bronkitt, mindre motstand mot infeksjoner, forsterket allergisk respons og økt sykelighet. Astmatikere reagerer med nedsatt lungefunksjon selv etter kort tids eksponering for NO 2. Allergikere vil kunne oppleve økt irritasjon av slimhinnene. Ved NO 2 konsentrasjoner over 1 µg/m 3 vil 95 % av befolkningen oppleve at luften er forurenset. Det er fremdeles stor usikkerhet når det gjelder helseeffekter ved langvarig gjennomsnittseksponering for NO 2. 25

27 Varslingsklasser helsevarsler For alle komponenter er det fastsatt varslingsklasser i forhold til konsentrasjonen av stoffene i luft. For alle komponenter måles konsentrasjonen i mikrogram per kubikkmeter (µg/m 3 ). I 216 ble varslingsklassene og helserådene endret: Gamle varslingsklasser Nye varslingsklasser Luftkvalitetsindikator Forurensingsnivå Helserisiko Lite Lite Liten Noe Moderat Moderat Mye Høyt Betydelig Svært mye Svært høyt Alvorlig Over luftkvalitets-kriteriene Over grenseverdier Over Alarmterskel (der det finnes) Tabell 6-1: Gamle og nye varslingsklasser. Nivå PM1 Døgn (μg/m3) PM2,5 Døgn (μg/m3) PM1 Time* (μg/m3) PM2,5 Time* (μg/m3) NO2 Time (μg/m3) Varslings -klasser Helsevirkninger Lite <3 <15 <5 <25 <1 Liten eller ingen helserisiko Moderat Moderat helserisiko Helseeffekter kan forekomme hos enkelte astmatikere og personer med andre luftveissykdommer, samt alvorlige hjertekarsykdommer Helseråd Utendørs aktivitet anbefales Utendørsaktivitet kan anbefales for de aller fleste, men enkelte bør vurdere sin aktivitet i områder med mye trafikk eller høye andre utslipp Høyt Betydelig helserisiko Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere og personer med andre luftveissykdommer, samt alvorlige hjertekarsykdommer Svært høyt >15 >75 >4 >15 >4 Alvorlig helserisiko Følsomme grupper i befolkningen kan få helseeffekter. Luftveisirritasjoner og ubehag kan forekomme hos friske personer Tabell 6-2: Helsevirkninger og helseråd for PM 1, PM 2,5 og NO 2. * Timenivåene for PM 1 og PM 2,5 er beregnet fra døgnnivåene, slik at disse samsvarer for norske forhold. Barn med luftveislidelser (astma, bronkitt) og voksne med alvorlige hjertekar- eller luftveislidelser bør redusere utendørsaktivitet og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene Personer med hjertekar- eller luftveislidelser bør redusere utendørsaktivitet og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene 26

28 Helsevarsler for målestasjonene fordelt på timer Danmarksplass Rådhuset Loddefjord Åsane Figur 6-1: Helsevarsler for de fire målestasjonene i Bergen. Lite Moderat Høyt Svært høyt Grafen viser bl.a. at luften ved Danmarksplass målestasjon var «lite» forurenset i 8141 av de 8776 registrerte timene i 216, tilsvarende 92,8 % av tiden. Luften var «moderat» forurenset 6 % av tiden, «høyt» forurenset 1,2 % av tiden og «svært høyt» forurenset,1 % av tiden. 27

29 7 Været i Bergen i 216 Været har en helt avgjørende betydning for utvikling av lokal luftforurensning. Det kreves nesten helt vindstille, kaldt vær med inversjon for at det skal utvikles svært alvorlig luftforurensning i Bergen. Inversjonstimer pr. år i Bergen Figur 7-1: Antall inversjonstimer pr. år (21-216). Målestasjoner Florida og Ulriken (kilde: Geofysisk institutt, UiB). En temperaturinversjon er et meteorologisk fenomen i atmosfæren der temperaturen øker med høyden og ikke lenger minker med høyden slik som er normalt. 28

30 mm nedbør Luftkvalitet i Bergen 216 Bergen kommune v/etat for helsetjenester og Statens vegvesen Antall inversjonstimer for året 216 var 538. Dette er høyere enn for 21, året hvor det ble registrert store overskridelser i forhold til grenseverdier. Inversjonstimene i 216 var relativt likt fordelt på årets fire kvartaler. I 21 hadde vi derimot 242 inversjonstimer i perioden Inversjon på sommerstid/i»sommerhalvåret» synes ikke å ha samme negative effekt for lokal luftforurensning som inversjon vinterstid. Dette kan ha sin forklaring i forhold som at sommerstid er det bl.a. høyere temperatur/mer solinnstråling, raskere oppvarming av luft, andre vindforhold, mer vertikal omrøring av luftmasser etc. Nedbør og temperatur i Bergen , 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, temperatur Nedbør Normal nedbør Temperatur Normal temp Figur 7-2: Nedbør og temperatur i Bergen (Florida) i 216 i forhold til normalen (kilde: eklima, DNMI). Total nedbørsmengde i Bergen i 216 var Normalen ligger på 225 mm nedbør i året. Det kom spesielt mye nedbør (mye mer enn normalt) i februar, juli og august. I 216 ble grenseverdi for årsmiddelnivå av NO 2 overskredet ved målestasjon Dannmarksplass (41 µg/m 3 registrert og hvor grenseverdi er 4 µg/m 3 ). Det ble også registrert 2 overskridelser (forurensningsepisoder) av timesverdi 2 µg/m 3 ved Danmarksplass. Dette er to timer mer en forskriftens tillatte maks 18 timer. Alle de 2 forurensningsepisodene for NO 2 registrert ved Danmarksplass kom i løpet av to uker i januar under perioder med inversjon. Dette viser hvor mye værforhold/fenomener har å si for om Bergen overholder forskriftskrav eller ikke. 29

31 8 Vurdering av luftkvaliteten i Bergen i forhold til regelverket Luftkvalitet i forhold til «forurensningsforskriften, del 3, kapittel 7 Lokal luftkvalitet». Bergen har hatt generelt god luftkvalitet i 216. Likevel overholdt vi ikke forskriftens krav til lokal luftkvalitet. Overskridelser ble registrert ved målestasjon Danmarksplass. Dette skyldes i stor grad en inversjonsperiode i løpet av januar og som førte til overskridelser av maks tillate forurensningsepisoder over 2 µg NO 2 /m 3. Januar måned ga også et relativt godt bidrag til at årsmiddel for NO 2 ble høyere enn grenseverdi. Ved Danmarksplass ble det målt 41 µg/m 3 NO 2, og som er 2,5 % over forskriftskravet om tiltak. Ved Rådhuset ble det målt 32 µg/m 3 NO 2, og som er 2 % under forskriftskravet om tiltak. Ved Loddefjord ble det målt 29 µg/m 3 NO 2, og som er 27,5 % under forskriftskravet om tiltak. Ved Rolland, Åsane ble det målt 8 µg/m 3 NO 2, og som er 8 % under forskriftskravet om tiltak. Det ble registrert 2 overskridelser (forurensningsepisoder) av timesverdi 2 µg/m 3 Danmarksplass. Dette er to timer mer enn forskriftens maks tillatte 18 timer. Det ble ikke registrert overskridelser av timesverdi ved de andre målestasjonene. ved Fra og med 216 ble forskriftens grenseverdier som gjelder for PM 1 og PM 2,5 skjerpet. Bergen overholdt forskriftens krav til svevestøv i 216, både for PM 1 og PM 2,5. Bergen overholdt også nasjonale mål i 216, både for PM 1 og PM 2,5. Alarmterskelen for nitrogendioksid (over 4 µg/m 3 i tre sammenhengende timer) ble ikke overskredet i Bergen ved noen måling i