LUFTKVALITET I BERGEN 2012 ETAT FOR HELSETJENESTER. Bergen

Transkript

1 LUFTKVALITET I BERGEN 212 ETAT FOR HELSETJENESTER Bergen

2 Forsidebilde: Espen Skippervik Sætre. Bilde kapittel 8: Øystein Skålevik. Andre bilder: Per H. Fauske 1

3 Innhold 1. Luftkvalitet Måleresultater for NO 2 - nitrogendioksid Måleresultater for PM 1 svevestøv: Måleresultater for PM 2,5 finkornet svevestøv: Måleresultater for benzen og benzo(a)pyren (B(a)P) Luftkvalitet og helsevarsler - Resultater for Trafikk og luftforurensning Nitrogendioksidspredning Fyring og luftforurensning Helse og luftforurensning Været i Bergen i 212 og litt historikk Vurdering av luftkvaliteten i Bergen i forhold til regelverket

4 1. Luftkvalitet 1.1. Oppsummering luftkvalitet 212 Forskriftskrav - overskridelser Målingene viser at for Danmarksplass ble forskriftens krav til årsgjennomsnittet for nitrogendioksid overskredet. Befolkningen i dette området ble utsatt for verdier over kravene i forskriften om maksimal gjennomsnittlig verdi på 4 µg/m 3 NO 2. Årsgjennomsnittet for NO 2 for målestasjon Danmarksplass er 42,1 µg/m 3, tilsvarende 5,25 % høyere enn forskriftenes maksimum på 4 µg/m 3. Derimot er årsgjennomsnittet for målestasjon Rådhuset på 3,1 µg/m 3 NO 2, noe som er omtrent 25 % under forskriftskravet om tiltak. Det er den laveste årsmiddelverdi som er målt de siste 1 år. Det var 13 timer med for høye timesverdier av nitrogendioksid (>2 µg/m 3 ) på Danmarksplass, og timer ved Rådhuset, noe som er lavere enn forskriftens krav om maksimum 18 timer for at tiltak skal settes inn. For svevestøv ligger Bergen betydelig under forskriftens krav i 212, med bare 6 døgn med gjennomsnitt over 5 µg/m 3 PM 1 (grenseverdi for tiltak = 35 døgn). Alarmterskelen ble ikke overskredet i Bergen ved noen måling i

5 Nitrogendioksidspredning I 212 har befolkning i boligområder rundt Danmarksplass blitt utsatt for verdier over forskriftens krav om maksimal gjennomsnittlig verdi på 4 µg/m 3 nitrogendioksid. I tillegg til området rundt Danmarksplass indikerer resultater fra passive NO 2 målere at det kan være andre områder i Bergen som kan bli utsatt for årsmiddelkonsentrasjoner av NO 2 tett oppunder eller over grenseverdien. Disse områdene er Vestkanten (Loddefjord), Strandkaien og Lagunenområdet. Helseeffekter Det er over flere år innhentet omfattende dataregistrering for hele Bergen mht. ulike typer medisinbruk, fastlegekonsultasjoner, sykemeldinger, prøvetaking og lungefunksjonsmåling, konsultasjoner i lungepoliklinikken og/eller innleggelse på sykehus (Haukeland). Disse dataene har vist at episoder med høy luftforurensning ikke har medført registrerbar økt sykelighet i form av flere konsultasjoner/ sykemeldinger hos fastlegene og ved lungepoliklinikken, eller økt uttak av medisiner for akutte/kroniske lungesykdommer knyttet til forurensningssituasjonen i 21, sammenlignet med de to foregående år. Dataene viser derimot en økning i antall konsultasjoner/sykemeldinger i 211 og enda mer i år hvor forurensningsnivåene (særlig for svevestøv) har vært de laveste på lenge. Denne økningen i sykelighet har ingen tydelig samvariasjon med luftforurensningen når vi ser på antall forurensningsepisoder, gjennomsnittsverdier over året eller antall eksponeringstopper (1 µg/m 3 økning i PM 2,5 ) hhv. på Danmarksplass og ved Rådhuset. Forskning viser at negative helseeffekter i større grad er knyttet til gjennomsnittlig nivå av luftforurensning over lang tid. Akutt-tiltak mot forurensningsepisoder antas derfor å ha svært begrenset effekt på helsesituasjonen. Tiltak for å redusere negative helseeffekter bør derfor rettes både mot langsiktige, strukturelle trafikktiltak og tiltak knyttet til bl.a. vedfyring / rentbrennende ovner, lav-utslippssoner (forbud mot dieselbiler) osv., som sikrer et mer tilfredsstillende forurensningsnivå uavhengig av værforholdene. Trafikk og luftforurensning Det har vært en trafikkøkning gjennom de 7 bomstasjonene i retning sentrum på kjøretøy i døgnet, dvs. 1,4 % trafikkvekst i forhold til 211. Av den sentrumsrettete trafikken har det også vært en trafikkvekst på 23 kjøretøy i døgnet, dvs.,5 % trafikkvekst i forhold til 211. Trafikken over bomringen har øket jevnt de siste år, mens sentrumstrafikken har hatt en liten nedgang den samme perioden. I løpet av de siste 1 år er antall bensinbiler redusert, mens antall dieselbiler er nesten tre-doblet, og utgjør nå snart halve bilparken. 4

6 Antallet el - biler øker både i Bergen og i omegnskommuner, men bare ca.,45 % av registrerte personbiler i Hordaland fylke i 212 er el biler. Sykkeltrafikk (årsdøgntrafikk) er i Bergen blitt redusert med 16,7 % fra 29 til 212. Det er målt en økning på ca. 28 % i antall påstigninger pr. døgn for kollektivtrafikk (buss og bybane) i Bergen fra Tester har vist at den nåværende typegodkjenningstesten (Euro-klasser) for biler ikke nødvendigvis er relevant i forhold til typisk kjøremønster i byer, og da spesielt i nordisk klima. Utslippene av NO x fra en dieselbil under slike forhold har vist seg å være høye i forhold til typegodkjenningskravet. I følge estimater gjort av TØI vil utslippet av NO 2 øke frem mot 215 for så å avta svakt, men disse estimatene er basert på innføring av Euro 6 og at utslippstallene for denne klassen er så lave som antatt. Utviklingen av bilpark fra bensin til diesel, økning i størrelsen på bilparken og den teknologiske utvikling med stadig større NO 2 -utslipp på nyere dieselbiler, tilsier at Bergen står overfor en økende utfordring med å innfri forskriftskravene i årene som kommer. Fyring og luftforurensning I perioden fra 1999 t.o.m. 211 ble det betalt ut tilskudd til utskiftning av 7 21 ildsteder i Bergen kommune. Dette utgjorde en reduksjon i utslipp av svevestøv på ca. 85 tonn. I 212 har ikke Bergen kommune gjennomført vrakpantordning for utskiftning av gamle vedovner. Fint svevestøv (PM 2,5 ) stammer fra både bilkjøring og vedfyring, med om lag halvparten hver i trafikkerte strøk. I mer grisgrendte strøk vil vedfyring være den viktigste årsaken, slik at totalt sett kommer over 6 % av svevstøvutslippene fra vedfyring (SSB). Innsatsen for å skifte gamle ovner til rentbrennende ovner bør fortsette, på samme måte som innsatsen for å redusere utslippene fra bilene. Værforhold Været i 212 har vært typisk Bergensvær med hensyn på temperatur, nedbør og vind. Dette tilsier få forurensingsepisoder. Forurensingsepisoder er i all hovedsak avhengige av bestemte værforhold. Det ble registrert 23 timer med inversjon i Bergen i 212 mot 219 timer i 211 og 474 timer i 21 (målestasjoner på Florida og Ulriken). 5

7 1.2. Bakgrunn Siden 1994 har Bergen kommune og Statens vegvesen samarbeidet om å måle luftkvaliteten i Bergen, informere publikum om resultatene og gi relevant helseinformasjon. Værvarslinga for Vestlandet har utarbeidet forurensingsvarsler for kommende døgn, og disse er gjort kjent gjennom media og internett ( I åtte års perioden ble det målt luftkvalitet bare i vintersesongen (oktober april). I 22 kom ny «Forskrift om lokal luftkvalitet» som nå er innlemmet i forurensningsforskriften, kapittel 7 Lokal luftkvalitet. I Forurensningsforskriften, kapittel 7 Lokal luftkvalitet (heretter kalt «forskriften») er grenseverdier i stor grad relatert til kalenderår, og rapporteringsperiode er derfor blitt endret tilsvarende. I Bergen er det to målestasjoner for måling av luftkvalitet, og dette er også i samsvar med det som kreves i den nye forskriften i forhold til byens størrelse (figur 1-2-1). Ved Rådhuset ligger byens referansestasjon. Rådhuset målestasjon viser luftkvaliteten som gjelder for befolkningen i sentrale deler av Bergen. Danmarksplass er en trafikkstasjon som antas å representere luftkvaliteten i Bergens mest trafikkbelastete område, og beskriver luftkvaliteten for personer som bor og oppholder seg nær de største trafikkårene. Ved Danmarksplass ligger den stasjonen som måler den antatte verste luften som byens befolkning utsettes for. Stasjonene er nå utstyrt med instrumenter som samsvarer med forskriftens krav. Ved Rådhuset måles to ulike fraksjoner svevestøv PM 2,5 og PM 1, nitrogendioksid (NO 2 ), bakkenært ozon (O 3 ) og benzo(a)pyren som inngår i PAH - polyaromatiske hydrokarboner. Ved Danmarksplass måles også to ulike fraksjoner av svevestøv, PM 2,5 og PM 1, nitrogendioksid (NO 2 ) og flyktige organiske forbindelser (BTEX), hvorav benzen er den viktigste. Fra og med mai 28 opphørte målingene av karbonmonoksid (CO), da verdiene ligger godt innenfor kravet i forskriften. 6

8 Luftkvalitet i Bergen 212 Bergen kommune/etat for helsetjenester og Statens vegvesen Figur 1-2-1: Plassering av målestasjonene Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel, og beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. Kommunene er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet, og har dermed ansvar for at forskriftens krav oppfylles overfor forurensere, øvrige myndigheter og allmennheten. Eier av anlegg som bidrar vesentlig til overskridelse av grenseverdiene har ansvar for å gjennomføre tiltak som skal sikre at forskriftens krav blir overholdt. Eksempelvis regnes veier, havneanlegg, vedfyring og industri som typisk forurensende anlegg. Eier av forurensende anlegg skal også medvirke til gjennomføring av luftovervåkningen. I tillegg vedtok Regjeringen i 1998 nasjonale mål for luftkvalitet, som er vesentlig strengere enn forskriften sine krav. Nasjonale mål er ikke juridisk bindende. Utover kommunens forpliktelse til å dekke forskriftens krav om måling og beregning av luftkvaliteten, vil overvåking av luftkvalitet være viktig for å vise utviklingen av luften i Bergen. Målingen er også grunnlag for helsevarsler som gis befolkningen når dette er nødvendig ut fra medisinske kriterier. 7

9 2. Måleresultater for NO 2 - nitrogendioksid NO 2 Midlingstid Forskriftskrav Tiltak Måleresultat Rådhuset Måleresultat Danmarksplass Timeverdi 1 time > 2 µg/m 3 (21) Maks 18 timer overskridelser pr. år timer overskridelser 13 timer overskridelser Årsmiddel Kalenderår 4 µg/m 3 (21) 3,1 µg/m 3 42,1 µg/m 3 Tabell 2-1: Måleresultater for NO 2 nitrogendioksid i 212 i forhold til forskriftskravet om tiltaksutredning. Nasjonale mål: Timemiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid (NO 2 ) skal ikke overskride 15 µg/m 3 mer enn 8 timer pr. år. I det etterfølgende er det vist en grafisk framstilling av måleresultatene for NO 2 i perioden i forhold til tiltaksutredning/forskriftskrav og nasjonale mål. Rådhuset forurensingsepisoder nitrogendioksid 7 Overskridelser pr. år Max overskridelser pr. år Antall timer over 2 µg/m År Figur 2-1: NO 2 nitrogendioksid forurensingsepisoder (timesverdier > 2 µg/m 3 ) Rådhuset. overskridelser av timesverdi (forurensingsepisoder) ved Rådhuset. 8

10 Danmarksplass forurensingsepisoder nitrogendioksid Overskridelser pr. år Max overskridelser pr. år Antall timer over 2 µg/m År Figur 2-2: NO 2 nitrogendioksid forurensingsepisoder (timesverdier > 2 µg/m 3 ) Danmarksplass. 13 overskridelser av timesverdi (forurensningsepisoder) ved Danmarksplass. Danmarksplass Forurensningsepisoder iht. nasjonale mål Overskridelser pr. år Overskridelser pr. år ift. nasjonale mål Antall timer over 15 µg/m Figur 2-3. Danmarksplass Forurensningsepisoder iht. nasjonale mål. (NO 2 skal ikke overskride 15 µg/m 3 mer enn 8 timer pr. år). 9

11 Rådhuset årsmiddel nitrogendioksid 6 Måleresultat µg/m3 Titaksutredning/Forskrifts krav 1/1-21 µg/m3 NO 2 -µg/m ,6 35,6 39,2 32, ,5 39,5 33,4 3, År Figur 2-4: NO 2 nitrogendioksid årsmiddel Rådhuset. Danmarksplass årsmiddel nitrogendioksid 6 55,1 Måleresultat µg/m3 NO 2 -µg/m ,7 44,4 43,7 45,6 47,2 47,7 46,1 41,1 38,3 42,1 Titaksutredning/Forskrifts krav 1/1-21 µg/m År Figur 2-5: NO 2 nitrogendioksid årsmiddel Danmarksplass. Kravene til nitrogendioksid årsmiddel i forskriften er blitt strengere år for år fram til 21, der grensen for å beskytte menneskers helse, er satt til 4 µg/m 3. Ved Rådhuset er måleverdien 3,1 µg/m 3, og som er omtrent 25 % under forskriftskravet om tiltak. Det er den laveste årsmiddelverdi som er målt de siste 1 år. Ved Danmarksplass er måleverdien 42,1 µg/m 3, og som er 5,25 % over forskriftskravet om tiltak. 1

12 3. Måleresultater for PM 1 svevestøv: Svevestøv måles etter vekten på mengden partikler i luften som er mindre enn 1 mikrometer PM 1 PM 1 Midlingstid Forskriftskrav Tiltak Døgnverdi 1 døgn >5 µg/m 3 (25) Maks 35 overskridelser pr. år Måleresultat Rådhuset 3 døgn overskridelser Måleresultat Danmarksplass 6 døgn overskridelser Årsmiddel Kalenderår 4 µg/m 3 (25) 14,6 µg/m 3 18,4 µg/m 3 Tabell 3-1: Måleresultater for PM 1 svevestøv i 212 i forhold til forskriftskravet om tiltak. Nasjonale mål: Døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM 1 ) skal ikke overskride 5 µg/m 3 mer enn 7 dager pr. år. I det etterfølgende er det vist en grafisk framstilling av måleresultatene for PM 1 svevestøv i perioden i forhold til tiltaksutredning/forskriftskrav og nasjonale mål. Rådhuset forurensingsepisoder svevestøv (PM 1 ) 5 Overskridelser pr. år Max overskridelser pr. år Nasjonale mål Døgnverdier over 5 µg/m År Figur 3-1: PM 1 svevestøv forurensingsepisoder (døgnverdi >5 µg/m 3 ) Rådhuset. Overskridelser av døgnverdi ved Rådhuset er under antall tillatte overskridelser av forskriften. 11

13 Danmarksplass forurensingsepisoder svevestøv (PM 1 ) 5 Overskridelser pr. år Max overskridelser pr. år Nasjonale mål Døgnverdier over 5 µg/m År Figur 3-2: PM 1 forurensingsepisoder (døgnverdi > 5 µg/m 3 ) Danmarksplass. Overskridelser av døgnverdi ved Danmarksplass er under antall tillatte overskridelser av forskriften. Rådhuset årsmiddel svevestøv (PM 1 ) 6 Måleresultat µg/m3 Titaksutredning/Forskrifts krav 1/1-25 µg/m3 PM 1 -µg/m ,8 43,2 41, ,7 17,8 16,8 18,6 19,1 16,5 16,6 17,4 18,9 17,7 14, År Figur 3-4: PM 1 svevestøv årsmiddel Rådhuset. Årsmiddel ved Rådhuset er innenfor tillatte verdier av forskriften. 12

14 Danmarksplass årsmiddel svevestøv (PM 1 ) 6 Måleresultat µg/m3 Titaksutredning/Forskrifts krav 1/1-25 µg/m3 PM 1 -µg/m ,8 43,2 41, ,5 27,6 3,6 22,9 24,2 23,6 25,6 21,2 2,8 18, År Figur 3-5: PM 1 svevestøv årsmiddel Danmarksplass. Årsmiddel ved Danmarksplass er innenfor tillatte verdier av forskriften. Konsentrasjon av svevestøv (PM 1 ) på Danmarksplass i 212 er det laveste som er målt hittil. 13

15 4. Måleresultater for PM 2,5 finkornet svevestøv: Finkornet svevestøv måles etter vekten på mengden finkornete partikler i luften som er mindre enn 2,5 mikrometer PM 2,5. PM 2,5 Midlingstid Forskriftskrav Tiltak Måleresultat Rådhuset Måleresultat Danmarksplass Årsmiddel Kalenderår 25 µg/m 3 (215) 7,6 µg/m 3 8,9 µg/m 3 Tabell 4-1: Måleresultater for PM 2,5 finkornet svevestøv i 211 i forhold til forskriftskravet om tiltak. I det etterfølgende er det vist en grafisk framstilling av måleresultatene for PM 2,5 svevestøv i perioden i forhold til tiltaksutredning/forskriftskrav og nasjonale mål. Rådhuset årsmiddel finkornet svevestøv (PM 2,5 ) 3 Måleresultat µg/m Mål om eksponeringsnivå i byområder µg/m3 Titaksutredning/Forskrifts krav 1/1-215 µg/m3 PM 2,5 -µg/m ,7 8,5 7, År Figur 4-1: PM 2,5 finkornet svevestøv årsmiddel Rådhuset. Danmarksplass årsmiddel finkornet svevestøv (PM 2,5 ) 3 Måleresultat µg/m Mål om eksponeringsnivå i byområder µg/m3 Titaksutredning/Forskrifts krav 1/1-215 µg/m3 PM 2,5 -µg/m ,2 1,3 9,3 8, År Figur 4-2: PM 2,5 svevestøv årsmiddel Danmarksplass. Både årsmiddel ved Rådhuset og ved Danmarksplass er innenfor tillatte verdier av forskriften. *Mål om eksponeringsnivå i byområder 22: Å redusere det generelle eksponeringsnivået i byområder med opptil 2 % i forhold til nivåene i

16 5. Måleresultater for benzen og benzo(a)pyren (B(a)P) Midlingstid Forskriftskrav Tiltak År Måleresultat Danmarksplass Benzen Kalenderår 5 µg/m 3 (21) B(a)P Kalenderår 1 ng/m 3 (213) 212 1,4 µg/m ,3 ng/m 3,67 ng/m 3,18 ng/m 3,13 ng/m 3 Tabell 5-1: Måleresultater for benzen i 212 og benzo(a)pyren i forhold til forskriftskravet om tiltak. Danmarksplass benzen Måleresultat µg/m3 Nasjonale mål/ 1/1-21 Titaksutredning/Forskrifts krav 1/1-21 µg/m3 Benzen -µg/m ,6 3,4 2,8 2,3 2,4 2,4 2,1 2,4 6 4, , , År Figur 5-1: Benzen årsmiddel. Benzen er et aromatisk hydrokarbon som finnes blant annet i høyoktanbensin. Benzen årsmiddel ved Danmarksplass, 1,4 µg/m 3, er innenfor kravet i forskriften, og er på samme nivå som vi har hatt siden 25, med unntak av 21 hvor en fikk en kraftig økning. 15

17 Rådhuset benzo(a)pyren Måleresultat ng/m3 Nasjonale mål/ 1/1-213 Titaksutredning/Forskrifts krav 1/1-213 ng/m3 Benzo(a)pyren -ng/m 3 1,1 1,9,8,7,6,5,4,3,2, ,67,3,18, År Figur 5-2: Benzo(a)pyren årsmiddel. Måling av benzo(a)pyren heretter kalt B(a)P, som inngår i PAH - polyaromatiske hydrokarboner, ble startet opp sommeren 28. PAH kalles også tjærestoffer og dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Dette finnes i eksos, tjære og røykgass ved forbrenning av kull, olje og ved, og er kreftfremkallende og mutagent. Nivået av B(a)P ligger under forskriftskravene. 16

18 6. Luftkvalitet og helsevarsler - Resultater for 212. Helsevarsler Midlingstid Måleresultat Rådhuset Måleresultat Danmarksplass Lite forurenset timer timer 8 36 timer Noe forurenset timer 149 timer 575 timer Mye forurenset timer 24 timer 122 timer Svært forurenset timer 6 timer 2 timer Totalt timer 212: timer 212: timer Tabell 6-1: Helsevarsler - Resultater for 212. I 212 var målestasjonen ved Rådhuset i drift timer (driftsregularitet 99,4 %), og målestasjonen ved Danmarksplass i drift i timer (driftsregularitet 99,6 %). Driftsregulariteten ved Rådhuset og på Danmarksplass har dermed vært svært god. Årsaken til den gode driftsregulariteten er at prosjektet har skaffet reserveinstrumenter som sikrer tilnærmet kontinuerlig drift. Forskjellen i oppetid skyldes mer driftsproblemer med instrumentene på Danmarksplass. Varslingsklasser helsevarsler. For alle komponenter er det fastsatt varslingsklasser i forhold til konsentrasjonen av stoffene i luft. For alle komponenter måles konsentrasjonen i mikrogram per kubikkmeter (µg/m 3 ). Nivå PM 2,5 PM 1 NO 2 Farge Beskrivelse Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset <25 <5 <1 Liten eller ingen helserisiko Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere. Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør unngå opphold utendørs i mye forurensede områder. Svært forurenset >1 >2 >2 Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør ikke oppholde seg i svært forurensede områder. Forbigående slimhinneirritasjoner og ubehag kan forekomme hos friske personer. Tabell 6-2: Varslingsklasser og benevnelser. De overnevnte verdier gjelder som timesverdier. Det er ikke er ikke satt særlige grenseverdier for hvor ofte det kan aksepteres forurensing for de ulike helsevarsler (lite, noe, mye og svært forurenset). 17

19 Ved Danmarksplass, som er beregnet å ha den dårligste luftkvalitet i Bergen, har det vært relativ stabil luftkvalitet fra 23 til 212, med unntak av 21 hvor antall timer med svært forurenset og mye forurenset luft var vesentlig høyere enn gjennomsnittet for perioden Rådhuset varslingsklasser i % som angir helsevarsler Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % Figur 6-1: Grafisk framstilling av varslingsklasser gjennom året i % som angir helsevarsler Danmarksplass varslingsklasser i % som angir helsevarsler Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % Figur 6-2: Grafisk framstilling av varslingsklasser gjennom i % som angir helsevarsler Figur 6-1 viser at luften ved Rådhuset er lite forurenset ca. 96 % (gjennomsnitt for perioden ) av året, mens figur 6-2 viser at luften ved Danmarksplass er lite forurenset ca. 87 % (gjennomsnitt for perioden ) av året. 18

20 7. Trafikk og luftforurensning Biltrafikken forurenser luften gjennom forbrenning av drivstoff som fører til gass- og partikkelforurensning, og ved at piggdekk virvler opp små partikler fra asfalten, som holder seg svevende i luften i lengre tid Piggdekkbruk i Bergen Etterfølgende tabell viser utviklingen av bruk av piggfrie vinterdekk i Bergen fra 1994 til 212. Målsettingen er fra 29 endret fra 8 % piggfriandel til 9 % piggfriandel. I 212 var piggfriandelen i Bergen 83,4 %. Piggfriandel i Bergen Piggfriandel Målsetting Piggfriandel i % 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, , ,8 88,9 83,4 62,9 7,6 72,1 68,9 67,6 73,2 7,1 72,2 78, År Figur 7-1-1: Utvikling av bruk av piggfrie vinterdekk i Bergen fra 1994 til

21 Piggfriandel i utvalgte norske byer ,9 83,5 71,4 Piggfriandel i % Oslo Bergen Trondheim Figur 7-1-2: Utvikling av bruk av piggfrie vinterdekk fra 1999 til 212 sammenlignet med Oslo og Trondheim. Både Bergen, Oslo og Trondheim hadde i 21 gebyr på bruk av piggdekk mens fra 211 ble denne ordningen avviklet i Trondheim. Bergen og Oslo har videreført ordningen Forbrenningsutslipp fra bilene Biltrafikken er den viktigste kilden til luftforurensninger i byer og tettsteder. En vesentlig del av NO 2 - og CO 2 - utslippene stammer fra bilparken og omtrent halvparten av svevestøvet på landsbasis er generert av biler. I de fire største byene bor om lag halvparten av folk i områder der anbefalte luftkvalitetskriterier tidvis blir overskredet. Luftforurensningen i byer og tettsteder har endret karakter og sammensetning i løpet av de siste 1-2 årene. På tallet var luftforurensningene dominert av utslipp fra fyringsanlegg og industri. Fra begynnelsen av 198-årene tok biltrafikken gradvis over som den viktigste kilden til de lokale luftforurensningene i byene våre, og i dag er bidragene fra biltrafikken helt dominerende. De viktigste luftforurensningene i tettstedene er nitrogenoksider (særlig NO 2 ) som særlig kommer fra dieselmotorer, og svevestøv som delvis stammer fra eksosen og delvis fra piggdekkslitasje av vegbanen. De høyeste konsentrasjonene opptrer vanligvis ved kombinasjon av utslipp nær bakken og spesielle meteorologiske og topografiske forhold. 2

22 7.3. Utvikling av bilparken Antall registrerte biler i Hordaland etter drivstofftype BILER BENSIN BILER DIESEL BILER SUM 5 Figur 7-3-1: Totalt antall kjøretøy i Hordaland fordelt etter drivstofftype. Antall registrerte personbiler i Hordaland fordelt etter drivstofftype PERSONBILER BENSIN PERSONBILER DIESEL PERSONBILER SUM 5 - Figur 7-3-2: Andel personbiler i Hordaland fordelt etter drivstofftype. *) Høsten 21 flyttet DnB sitt leasingselskap fra Bergen til Oslo i forbindelse med en fusjon. I overkant av 3. biler måtte da omregistreres på det nye leasingselskapet som er registrert i Oslo. 21

23 To faktorer har avgjørende betydning for utslippene av nitrogendioksid i Bergen: antall biler og hvilke type biler. Vi går ut fra at sammensetning og utvikling av bilpark er noenlunde den samme for Bergen som for Hordaland sett under ett. På de sist 1 år er antall bensinbiler redusert, mens antall dieselbiler er nesten tre-doblet, og utgjør nå snart halve bilparken. I samme periode har det vært en enorm utvikling av teknologien på dieselmotorene. Dieselmotorene er blitt mer drivstofføkonomiske, og utslipp av drivhusgassen CO 2 samt NO x har gått ned. Dessverre har samtidig teknologiutviklingen medført en stor, og uforutsett, økning i NO 2 -utslipp. Innen de såkalte Euro-klassene dreier det seg om opptil en femdobling av andel NO 2 i forhold til NO x. Den store økning i dieselbiler samt teknologiutviklingen har medført en vesentlig økning i nitrogendioksidforurensning i forhold til tidligere prognoser. Tidligere antok man at mellom 5 1 % av NOx-utslippet var i form av NO 2, dvs. en NO 2 -andel på 5 1 %. Nyere målinger viser at dette stemmer for bensinbiler, mens for dieselbiler (Euro 3 4) er NO 2 - andelen langt høyere, mellom 3 75 %. I tillegg viser målinger at nyere dieselbiler (Euro 5) med partikkelfilter har høyere NO 2 -andel enn eldre dieselbiler (Euro 3 4). Det er stor usikkerhet omkring utviklingen av utslipp av NO 2 i årene som kommer, avhengig av kvaliteten på de neste generasjoner dieselmotorer (Euro 5-6). Utviklingen av bilpark fra bensin til diesel, økningen i størrelsen på bilparken, og den teknologiske utvikling med stadig større NO 2 -utslipp på nyere dieselbiler, tilsier at Bergen står overfor en økende utfordring med å innfri forskriftskravene i årene som kommer Trafikkutvikling Det har vært en trafikkøkning gjennom de 7 bomstasjonene i retning sentrum på kjøretøy i døgnet, dvs. 1,4 % trafikkvekst i forhold til 211. Av den sentrumsrettete trafikken har det vært en trafikkvekst på 23 kjøretøy i døgnet, dvs.,5 % trafikkvekst i forhold til 211. Trafikken over bomringen har øket jevnt de siste 2 år, mens sentrumstrafikken har hatt en liten nedgang den samme perioden. 22

24 Trafikkutvikling mot Bergen sentrum Bomringen totalt Sentrumsrettet totalt Kjøretøy pr. døgn Figur 7-4-1: Trafikkutvikling i retning mot Bergen sentrum År Registrerte el-personbiler i Bergen og Hordaland Bergen Hordaland fylke Figur 7-4-2: Registrerte el-personbiler i Bergen kommune og Hordaland fylke i 28 og

25 Registrerte el personbiler i omegnskommuner Askøy Os Osterøy Fjell Meland Lindås Figur 7-4-3: Registrerte el-personbiler i noen utvalgte omegnskommuner (pendlerkommuner). I 212 er det registrert personbiler i Hordaland fylke. Av disse er ca.,45 % el-biler. Årsdøgntrafikk av sykler i Bergen (8 sykkeltellepunkter) Figur7-4-4: Årsdøgntrafikk av sykler i Bergen. Data er summert fra 8 sykkeltellepunkter; Håvardstun, Kråkenes, Kanalveien, Fjøsanger, Fløenstien, Åsane og Puddefjordsbroen. Figuren viser at årsdøgntrafikken på de 4 tellepunktene er blitt redusert med 16,7 % fra 29 til

26 Kollektivtrafikk i Bergen - Antall påstigninger per døgn Buss Bybane Figur 7-4-5: Påstigninger per døgn i Bergen (Tall hentet fra Kollektivmelding HFK 212) I følge TØI rapport 1168/211, så slipper en gjennomsnittlig dieselbuss ut like mye NO 2 som 3 bensinbiler eller 4 dieselbiler. Beregningene er basert på midlede utslipp, både for buss og personbiler over klassene Euro 3 5, og også midlet over ulike kjøremønstre. Ulike busstyper kan ha veldig ulike utslipp. Fordeling av busstyper i Bergensområdet Område Euro 4 Euro 5 Euro EEV Gass Trolley (el) Bergen sør Bergen sentrum Bergen nord Vest 17 1 Sum Tabell 7-4-1: Fordeling av busstyper i Bergensområdet. (Tall hentet fra Kollektivmelding HFK 212) *EEV står for Enhanced Environmentally friendly Vehicle og er en slags mellomklasse mellom Euro 5 og Euro 6. 25

27 NO 2 fremover For å redusere partikkelmengder som slippes ut av dieselbiler er det krav (Euro 5 fra 29) til partikkelfilter på alle nye diesel personbiler. Oksyderende katalysatorer og partikkelfiltre fører derimot til økt andel av NO 2 i NO x -utslippene fra dieselbiler. Ved VTTs avgasslaboratorium i Finland ble det i 211 utført utslippstester på utvalgte biler i euro 5 klassen. Testene viser at utslippene av NO x fra dieselbilen var høye i forhold til typegodkjenningskravet til klassen og at den nåværende typegodkjenningstesten ikke nødvendigvis er relevant i forhold til typisk kjøremønster i byer, da spesielt i nordisk klima. I følge TØI rapport 1168/211 «NO 2 i Norge frem mot 225» forespeiles det at utslipp av NO x kommer til å synke frem mot 225, men at prosentandelen av NO 2 i utslippene vil øke. Samtidig er det estimert at utslippet av NO 2 vil øke frem mot 215 for så å avta svakt. Beregningene er gjort for Stor-Oslo. Dette er bl.a. basert på forventede reduserte utslipp av NOx fra dieselbiler i forbindelse med innføring av utslippsregelverket for Euro 6 i 214, og med forbehold om at utslippstallene for denne klassen er så lave som antatt. I følge TØI sine beregninger vil grenseverdiene for NO 2 bli overskredet i mange år fremover. 26

28 8. Nitrogendioksidspredning Nitrogendioksid er det forurensingselementet som er mest problematisk for Bergen i forhold til forskriftenes krav. Vedfyring bidrar svært lite til nitrogendioksidforurensningen. Dette er i all hovedsak forårsaket av biltrafikk. Konsentrasjonen av nitrogendioksid reduseres raskt ved økende avstand fra vei. For eksempel har Ny Krohnborg skole bare rundt halvparten av forurensningsnivået som det vi måler på Danmarksplass. I Norge på årsbasis står biltrafikken for 9 % av NO 2 -utslippene, 8 % av CO 2 - utslippet og ca. 44 % av PM 1 -utslippet. PM 1 -andelen gjelder kun for eksosutslippene. I tillegg kommer oppvirvlet veistøv, som til tider kan være mange ganger større enn eksosutslippene. Den viktigste delen av nitrogenoksidene sett fra et helsemessig synspunkt er NO 2. I utslippet forekommer det meste av NO 2 -utslippet som NO. NO reagerer raskt med ozon i atmosfæren og blir til NO 2. Videre vil NO 2 på noe større skala sammen med sollys bidra til fotokjemisk dannelse av ozon Kartlegging av nitrogendioksidspredning i Bergen Etat for helsetjenester og Statens vegvesen har, i tillegg til de akkrediterte målestasjonene, plassert ut såkalt passive målere, for å måle gjennomsnittlig nitrogendioksidnivå i ulike deler av Bergen. I 212 ble det ikke registrert overskridelse av NO 2 -årsgjennomsnitt i boligområder. På selve drosjeholdeplassen på Danmarksplass var det overskridelse. Fra 212 er programmet med passive NO 2 -målinger utvidet til å gjelde minst to målesteder i hver bydel et i trafikktett strøk og et målested i boligområde. 27

29 NO 2 (µg/m 3 ) i Bergen passive målere 5 Passive NO2 - målere Akkrediterte instrumenter Grenseverdi årsgjennomsnitt - Tiltak Drosjeholdeplass Ny Krohnborg skole Målebod Danmarksplass Nesttunvegen Midtun skole Fanavegen sør Grimseidvegen Rådalslien skole Kalgahaugen Fanatorget Mor Åses vei Oasen Vestkanten Klasatjønnveien Dokken Strandkaiterminalen Indre Arna barnehage Krohnengen skole Åsane senter Haukedalen Øyrane torg Skolten Nattlandsfjellet Fanafjellet Rådhuset Målebod Danmarksplass Målebod Rådhuset Figur 8-1-1: Årsgjennomsnitt for passive NO 2 prøvetakere i 212. Målestasjon Rådhuset og målestasjon Danmarksplass er de akkrediterte instrumentene. NB! Målested Rådhuset ble plassert ut f.o.m. juli, og representerer derfor ikke et snitt over et helt år. 28

30 9. Fyring og luftforurensning 9.1. Ildsteder i Bergen kommune I 212 har ikke Bergen kommune gjennomført vrakpantordning for utskiftning av gamle vedovner. I perioden fra 1999 og t.o.m. 211 er det utbetalt tilskudd til utskifting av ca ildsteder. Dette utgjorde en reduksjon i utslipp av svevestøv på ca. 85 tonn. I 212 ble det meldt inn 1 25 nye rentbrennende vedovner (ikke alle disse er utskiftning, men er i tillegg til gamle ildsteder eller er ny-montering i nye hus.) Det er en ytterligere reduksjon på installasjon av rentbrennende vedovner på ca. 15 fra 211. Dette kan ses i sammenheng med at vrakpantordningen ikke har vært gjennomført i 212. Det er nå ca rentbrennende vedovner installert etter 1997 av totalt ca. 55 boenheter som har mulighet for vedfyring i Bergen. En boenhet kan ha flere ildsteder. Rentbrennende ildsteder utgjør ca. 66 % av totalt antall vedfyrte ildsteder. Det finnes derfor ca gamle vedovner og beregninger viser at disse slipper ut ca. 34 tonn svevestøv årlig. Ellers er det registrert oljefyrte ildsteder i Bergen. Dette innbefatter alle ildsteder/fyringsanlegg hvor det fyres med olje. Av disse er oljekaminer og oljeovner er kombinerte olje- og vedovner. På en fyringssesong slipper en oljekamin ut like mye klimagasser som en bil gjør i løpet av et år. Foreløpig er det bare registrert 165 pelletsovner i Bergen. 427 ildsteder bruker gass. 29

31 Ildsteder i Bergen kommune Rentbrennende vedovner installert etter 1997 Antall gamle vedovner Oljefyrte ildsteder Figur 9-1-1: Ildsteder i Bergen kommune. Figuren viser antall og type ildsteder i Bergen kommune fra En typisk vinterdag på Danmarksplass Betydningen av fint svevestøv i forhold til helseeffekter har fått økende oppmerksomhet. Fint svevestøv (PM 2,5 ) produseres av både biler, særlig dieselbiler, og vedfyring, særlig eldre ovner. Vi har sett nærmere på nivå av fint svevestøv på Danmarks plass en typisk vinterhverdag, mandag 1. desember 212. Døgnet 1. desember 212 var det stille vær, gjennomsnittlig vind 1,2 m, ingen nedbør, 7 cm. snø og gjennomsnittlig - 5,4 C. (EKLIMA). Bilpasseringer og fint svevestøv gjennom døgnet 1. desember 212. Biler pr. time Bilpasseringer Svevestøv Klokkeslett Figur 9-2-1: Bilpasseringer pr. time (begge veier) på Danmarksplass sammenlignet med konsentrasjon av svevestøv (PM 2,5 ) målt ved Danmarksplass. 3

32 Biltrafikken den 1. desember var som vanlig kjennetegnet ved stor morgen- og ettermiddagstrafikk, og nesten bilfritt om natten. Etter ettermiddagstoppen ca. kl. 16: avtok biltrafikken raskt. Nivået av fint svevestøv stiger med økende trafikk, og fortsatte å stige etter at biltrafikken reduseres. Nivået av PM 2,5 nådde sitt høyeste nivå om lag kl. 22:, om lag når de fleste avslutter dagen. Nivået var da karakterisert som mye forurensing, markert med oransje farge på varslingsskalaen. Dette bildet samsvarer godt kunnskapen om at fint svevestøv stammer fra både bilkjøring og vedfyring, med om lag halvparten hver i trafikkerte strøk. I mer grisgrendte strøk vil vedfyring være den viktigste årsaken, slik at totalt sett kommer over 6 prosent av svevstøvutslippene fra vedfyring (SSB). Vedforbruk og svevestøv Figur Utvikling i vedforbruk, svevestøvutslipp (PM 1 ) og nyttiggjort energi fra vedfyring i husholdninger Indeks 25=1. Figur er hentet fra SSB. I PM 1 inngår også PM 2,5. Vi brenner stadig mer ved. Ved er blitt en tilbudsvare i varehandelen i dagligvareforretninger, bensinstasjoner og diverse andre utsalg. Årsaken til de høye utslippene fra vedfyring er bruken av åpne ildsteder og ovner med gammel teknologi. Tester i laboratorium tyder på at slike ovner i gjennomsnitt slipper ut fem til seks ganger så mye svevestøv som lukkede ovner med ny teknologi. Dersom veden som ble brent i ovner med ny teknologi i stedet hadde blitt brent i lukkede ovner med gammel teknologi, ville utslippet av svevestøv fra vedfyring vært 19 7 tonn, eller nesten 73 % høyere. Innsatsen for å skifte gamle ovner til rentbrennende ovner bør fortsette, på samme måte som innsatsen for å redusere utslippene fra bilene. 31

33 1. Helse og luftforurensning Mange mennesker får helseproblemer av dårlig luftkvalitet. Sammenhenger mellom ulike typer luftforurensning og helseskader er blitt undersøkt i et stort antall studier. Kunnskapsgrunnlaget er likevel begrenset, og kan bare regnes som rimelig solid for enkelte sammenhenger Helsefare hvor stort er problemet? Luftforurensingen i Bergen er først og fremst NO 2 (nitrogendioksid) og svevestøv, grovfraksjon PM 1 og finfraksjon PM 2,5, som kommer hhv. fra biltrafikk og vedfyring. Forurensningen med NO 2 er størst i de lavereliggende områdene og avtar i høyden og med avstanden fra trafikken. Det er mer usikkert mht. svevestøv fordi vi ikke har målinger fra andre steder enn Danmarksplass og Rådhuset. Det er sannsynlig at konsentrasjonen av svevestøv (særlig PM 2,5 ) kan variere mye i ulike deler av byen. Målte verdier for i PM 1 i 212 ga et årsmiddel = 18,4 µg/m 3 (2,8 µg/m 3 i 211, 25,6 µg/m 3 i 21 og 21,2 µg/m 3 i 29) på Danmarksplass (grenseverdi 4. µg/m 3 ) og tilsvarende for PM 2,5 et årsmiddel = 8,9 µg/m 3 (9,3 µg/m 3 i 211, 14,2 µg/m 3 i 21 og 1.3 µg/m 3 i 29) (grenseverdi 25, µg/m 3 ). Tilsvarende reduksjon i forurensningsnivå sees ved målestasjonen ved Rådhuset. Dette er en tydelig reduksjon i forurensingsnivået mht. svevestøv fra 21 til 212. Nivåene ligger godt under grenseverdiene. Tilsvarende målte verdier for NO 2 i 212 ga årsmiddel = 42,1 µg/m 3 (38,3 µg/m 3 i 211, 55,1 µg/m 3 i 21 og 41,1 µg/m 3 i 29) på Danmarksplass (grenseverdi 4, µg/m 3 ). Antall timesoverskridelser i 212 var 13 (grenseverdi 18). Dette er en tydelig reduksjon i forhold til 21, men litt opp i forhold til 211. Det er nå så vidt over grenseverdiene på Danmarksplass. Tilsvarende for Rådhuset et årsmiddel 212 = 3,1 µg/m 3 (33,4 µg/m 3 i 211, 39,5 µg/m 3 i 21 og 3,5 µg/m 3 i 29) som er den laveste årsmiddelverdi som er målt de siste 1 år. Luftforurensning i form av svevestøv (PM 1 og særlig PM 2,5 ) er hovedsakelig vist å ha sammenheng med død, hjerte/kar- og luftveislidelser. Mange undersøkelser indikerer at eksponering for svevestøv øker risikoen for sykehusinnleggelse og død blant pasienter med KOLS, hjerte-/karsykdom og 32

34 diabetes, og forverring av symptomer med økt behandlingsbehov for de som har astma, hjerteinfarkt, betennelse i lungene, åreforkalkning, infeksjoner og kreft i luftveiene. Det er også indikasjon på redusert lungefunksjon, irritasjon og sykdom i luftveiene. En ny studie gjort i Oslo av Folkehelseinstituttet viser at kortvarige økninger i nivået av luftforurensning er en mulig medvirkende årsak til kortvarige økninger i dødelighet i sårbare grupper. I denne sammenhengen er sårbare grupper personer med sykdommer i luftveis- og hjerte/karsystemet. I hvor stor grad luftforurensning kun fremskynder tidspunkt for død hos disse gruppene er ikke studien i stand til å svare på. Funnene i denne studien kan ikke umiddelbart overføres til situasjonen i Bergen. WHO har dokumentert at en økning i svevestøvkonsentrasjonen (PM 1 ) i størrelsesorden 1 µg/m 3 ved kortvarig eksponering øker risikoen for tidlig dødsfall med,6 %. Ved langvarig eksponering kan det se ut som risikoen er mye høyere - særlig for PM 2,5. I en stor studie fra flere byer i USA ble det funnet en 6 % økning i risiko for død av alle årsaker for hver 1 µg/m 3 økning i årsmiddel av PM 2,5. I Norge er det stor usikkerhet om effekter fordi vi i forhold til andre land, har et lavt årsmiddel for PM 2,5, men studien fra Folkehelseinstituttet (Oslo) indikerer en økning av hjertekar dødelighet på 1,5 % pr. 1 µg/m 3 økning i PM 2,5 i aldergruppen 5-64 år. FHI Rapport 29:7 antar at en reduksjon i årsmiddel for PM 2,5 til <1 for landet sett under ett er noe som skal tilstrebes - ref. estimat over antall dødsfall (9) som kan tilskrives luftforurensing ved PM 2,5 >1 i Norge (tilsvarende anslått ca. 5 dødsfall ved PM 2,5 <8). For Bergen, som har en befolkning tilsvarende ca. 5 % av Norges befolkning, vil dette kunne tilsvare 5-1 dødsfall pr år, og at disse taper ca. ett år av forventet levetid hver, tilsvarende til sammen 5-1 tapte leveår. Det er usikkert hvor mye akutte eksponeringstopper for svevestøv betyr for helserisikoen i befolkningen som helhet, men de vil gi symptomforverring / økt sykelighet hos de som har kroniske lungesykdommer og allergier (sannsynligvis også hjerte/kar sykdommer). Økte helseplager vil kunne måles via økt konsultasjonsfrekvens hos fastlegene, legevakten, lungepoliklinikken, barneklinikkens kveldspoliklinikk, kardiologisk avdeling/poliklinikk og gjennom reseptregisteret (økt forskrivning/ uthenting av først og fremst KOLS og astma/allergi medisiner). Langtidseksponering for økte nivåer av svevestøv ser ut til å være forbundet med omtrent 1 ganger høyere risiko for helseskade enn korttidseksponering (Rapport 27: Helseeffekter av luftforurensing i byer og tettsteder i Norge). Friske mennesker (både barn og voksne) tåler forholdsvis høy kortvarig NO 2 -forurensing (mer enn fire ganger de høye nivåene vi tidvis måler i Bergen) uten at det gir noen negativ helseeffekt, verken på kort eller lang sikt. Hos sårbare grupper (astmatikere, pasienter med kroniske luftveis- (KOLS) og hjerte/karsykdommer) kan innånding av NO 2 gi økt hoste, bronkitt, mindre motstand mot infeksjoner, forsterket allergisk respons og økt sykelighet. Astmatikere reagerer med nedsatt lungefunksjon selv etter kort tids eksponering for NO 2. Allergikere vil kunne oppleve økt irritasjon av slimhinnene. Det er fremdeles stor usikkerhet når det gjelder helseeffekter ved langvarig gjennomsnittseksponering for NO 2. 33

35 Det er enda større usikkerhet knyttet til helseeffekter av PAH forbindelser, tungmetaller osv. knyttet til partikler. Nyere forskning viser at økte partikkelkonsentrasjoner i luft ikke bare er en risiko for akutt eller vedvarende lungeskade, men at eksponering for partikler også kan føre til økt risiko for utvikling av hjerte/karlidelser og hjerneslag. Vedvarende forhøyede nivåer av betennelsessignaler i blodet kan være en av årsakene. Ulike befolkningsundersøkelser har vist at luftforurensning og dieseleksos har en sammenheng med økt risiko for lungekreft og flere andre lungerelaterte sykdommer. Det har i den senere tid vært stor interesse for å finne ut av hvorfor dieseleksospartikler kan gi slike uønskede helseeffekter. Dieseleksospartikler inneholder svært mange ulike forbindelser (deriblant PAH og nitro - PAH) som kan skade arvematerialet (DNA) i cellene, og derved føre til permanente skader (mutasjoner). Celler i luftveiene som får slike genetiske skader kan danne forløpere til kreftceller. Foruten at forbindelser som finnes på dieseleksospartikler kan skade DNA, kan de sammen med partikkelen selv også ha andre viktige sykdomsfremkallende egenskaper. Slike egenskaper kan være evne til å drepe celler og evne til å utløse betennelsesreaksjoner. Studier tyder på at mange forskjellige partikkelkomponenter kan utløse betennelsesreaksjoner. Identifisering av de mest potente komponentene i svevestøvet er veldig krevende, siden sammensetningen er så kompleks og variabel. Det er også uklart hvordan de ulike forbindelsene oppfører seg i kombinasjon med andre forbindelser. Folkehelseinstituttet har et pågående prosjekt der en ser på sammenhengen mellom svevestøv og økt sykelighet og dødelighet av lunge- og hjerte/karsykdom. Foreløpige data fra prosjektet tyder på at svevestøv fra både diesel og biodieseleksos, samt vedfyring, forårsaker både cytokindannelse (stoffer som aktiverer betennelsesreaksjoner) og død hos lungeceller. Folkehelseinstituttets forskningsresultater kan også tyde på at forbrenning av biodiesel danner svevestøv som kan være mer helseskadelig enn svevestøv fra bruk av vanlig diesel Pasientstatistikk hos fastleger og Helse Bergen Innenfor det mest forurensede området i Bergen (Danmarksplass) som har en luftkvalitet tilsvarende det som målestasjonen viser til enhver tid, bor det ca. 1. mennesker, i tillegg er det ca. 1.2 skolelever og ansatte ved Årstad videregående skole. Det er også ganske mange mennesker som har sin arbeidsplass på/nær Danmarksplass. Eksponeringen er først og fremst NO 2, PM 1 og PM 2,5. Det er mer usikkert mht. resten av Bergens befolkning, de som kjører over Danmarksplass eksponeres i svært kort tid. Det er indikasjoner på at luftforurensning nok er høy også lokalt i Rådalsområdet (rundt Lagunen), i Arnadalen, i Nesttun sentrum, ved Vestkanten i Loddefjord og langs hele Fjøsangerveien opp til Nordåsvannet. Likeledes kan det antas at det ved inversjon kan være høye verdier for PM 2,5 i høyereliggende deler av byen (Årstadvollen, Landås, Natland, Løvstakksiden, Bønes osv.). Dette er imidlertid aldri målt. Økte helseplager vil, som nevnt tidligere, kunne måles via økt konsultasjonsfrekvens hos fastlegene, legevakten, lungepoliklinikken, Barneklinikkens kveldspoliklinikk, kardiologisk avdeling/poliklinikk, og 34

36 gjennom reseptregisteret (økt forskrivning/uthenting av først og fremst KOLS og astma/allergi medisiner). Antall konsultasjoner (2ad), kontakter (1ad), sykemeldinger(l1), prøvetaking (71a) og lungefunksjonsmålinger (57) for alle fastlegene i Bergen januar-mars er satt i relasjon til diagnoser knyttet til lunge (KOLS, astma), hjerte/kar, allergi, øvre- og nedre luftveisinfeksjoner (data fra HELFO) (figur 1-1). Takster utvalgte diagnoser (antall) Figur 1-2-1: Fastlegeregistreringer i Bergen samlet for lunge (KOLS, astma), hjerte-/kar, allergi, luftveisinfeksjoner øvre og nedre (1. kvartal). Av dette fremgår at det er 23 % økning i antall konsultasjoner for disse diagnosene for 1.kvartal 212 i forhold til samme periode i 211, tilsvarende 37 % økning i antall sykemeldinger for disse diagnosene i de samme periodene. Det er tilkommet flere nye fastlegehjemler i kommunen de siste årene, befolkningsveksten er > 1 % pr år, men det forklarer ikke denne kraftige veksten fullt ut. 35

37 Akutte lungesykdommer- andel av utvalgte diagnoser % Figur 1-2-2: Andel akutte lungesykdommer av totalen knyttet til lunge (KOLS, astma), hjerte-/kar, allergi, luftveisinfeksjoner øvre og nedre (Bergen , 1. kvartal). 1.kvartal 211 og 212 var det langt lavere nivå av NO2 og spesielt svevestøv målt på Danmarks plass og ved Rådhuset enn 1.kvartal 21, og det er rimelig å anta at den økte sykeligheten (ref. økt antall konsultasjoner) da skyldes andre årsaker enn eksponering for luftforurensing, uten at vi kjenner disse. Tilsvarende ser vi en kraftig økning i antall konsultasjoner 61 % - spesifikt for akutte lungesykdommer (lungebetennelser, bronkitter ol) fra 1.kvartal 211 til 1.kvartal 212 (figur 1-2) med tilhørende 68 % økning i antall sykemeldinger (for disse årsakene) i samme tidsrom. Siden luftforurensningssituasjonen 1.kvartal 212 ikke skiller seg nevneverdig fra 1.kvartal 211 så kan ikke denne kraftige økningen knyttes til eksponering for luftforurensning, den må ha en annen forklaring, uten at vi kjenner denne. I den sammenheng har vi også kartlagt antall eksponeringstopper (1 µg/m 3 økning i PM 2,5 ) for 211 og 212, både ved Rådhuset og på Danmarksplass. Det er ingen forskjell ved Rådhuset og faktisk en 24 % reduksjon i antall eksponeringstopper på Danmarksplass fra 211 til 212. Antall Antall pasienter konsultasjoner jan jan jan jan jan Tabell 1-2-1: Pasienter og konsultasjoner. 36

38 Konsultasjoner og pasienter Antall pasienter Antall konsultasjoner 1 5 jan.8 jan.9 jan.1 jan.11 jan.12 Figur 1-2-3: Økning i antall listepasienter og konsultasjoner Konsultasjoner pr. pasient (alle diagnoser),7,6,5,4,3 Kons/pas,2,1 jan.8 jan.9 jan.1 jan.11 jan.12 Figur 1-2-4: Antall konsultasjoner pr. pasient 1. kvartal En mulig delforklaring på økning i antall konsultasjoner er den faktiske økningen i antall pasienter på fastlegelistene (fig 1.3) og den tydelige økningen i forbruk av helsetjenester (figur 1-4) på 2 % i 1.kvartal (med unntak for 1.kvartal 21). I 21 opplyste både Lungeavdelingen, Barneklinikken og Hjerteavdelingen ved Haukeland sykehus at de ikke så noen økning i konsultasjoner poliklinisk eller innleggelser i avdelingene for tilstander som kan knyttes til luftforurensing. Frekvensdata fra Hjerteavdelingen viste ingen økning mht. akutte 37

39 innleggelser for jan-mars 21 sammenlignet med samme tidsperiode for 28 og 29. Det vil ikke foreligge data for 211 og 212. Lungeavdelingen har bidradd med tall for hhv. polikliniske konsultasjoner og innleggelser på diagnoser/tilstander som kan knyttes til luftforurensing for perioden 1 kvartal Det er ingen signifikante forskjeller mellom antall polikliniske/innlagte pasienter med tilstander som kan knyttes til luftforurensing for perioden I 211 er det betydelig økning i både antall polikliniske og innlagte pasienter spesielt i mars mnd. Det var langt lavere nivå av NO 2 og svevestøv målt på Danmarksplass og ved Rådhuset i mars 211 sammenlignet med mars 21, og det er rimelig å anta at denne økning i antall polikliniske/innlagte pasienter har andre årsaker enn eksponering for luftforurensing. For 1.kvartal 212 er det en 12 % nedgang i antall innleggelser i Lungeavdelingen, mens det er en 16 % økning i antall polikliniske konsultasjoner, spesielt for diagnosene KOLS og Dyspnoe (tungpust). Dette ser ikke ut til å ha noen sammenheng med eksponering for luftforurensning som for 212 ikke skiller seg vesentlig fra 211. Antall polikliniske konsultasjoner og innleggelser i perioden var på sitt laveste i 21, da luftforurensningen var på sitt aller høyeste. Innlagte pasienter, vinter Januar februar mars Figur 1-2-5: Innlagte pasienter på lungeavdelingen Helse Bergen, januar - mars i årene

40 Polikliniske pasienter, vinter Januar Februar Mars Figur 1-2-6: Polikliniske pasienter på lungeavdelingen Helse Bergen, januar mars i årene Kjøp av astma og KOLS-medisin i Bergen Ser vi på uttaket av medisiner så er det ingen økning i uttak av korttids anfallsmedisin (R3AC) over tid. Den jevne økning av kombinasjonsmedisiner for astma/kols (R3AK) flater nå ut samtidig som medisiner spesifikt for KOLS (R3BB) øker det skyldes nok en vridning i retning av økt forskrivning av R3BB medikamenter til KOLS pasienter. Vi har ikke data for medisinuttak for 212. Kjøp av astma og KOLS medisiner R3AC Selektive beta2- agonister 15 R3AK Selektive beta2- agonister+cortison 1 R3BA Cortison 5 R3BB Antikolinergica - jan/feb 4 jan/feb 5 jan/feb 6 jan/feb 7 jan/feb 8 jan/feb 9 jan/feb 1 jan/feb 11 Figur 1-3-1: Kjøp av astma og kols-medisin januar-februar i Bergen. 39