Helseskader ved aktiv og passiv røyking

Transkript

1 Helseskader ved aktiv og passiv røyking Erik Dybing Nasjonalt folkehelseinstitutt NSH Dagskonferanse, 7. november 2002

2 Utvikling av tobakksprodukter Sigaretter er i løpet av det 20. århundre utviklet fra å være relativt enkle landbruksprodukter til å bli høyteknologiprodukter Utviklingen har vært styrt av å opprettholde avhengigheten hos røykerne, skape avhengighet hos de som begynte å røyke, gi inntrykk av at de nye lette sigarettene var mindre helseskadelige, og å redusere kostnaden ved produksjonen

3 Utvikling av tobakksprodukter Manipulering av sigaretter Perforering av filter- og sigarettpapir gir falskt lavere verdier for tjære- og nikotininnhold ved maskinmåling enn det røykeren reelt får i seg Tilsetting av smaksstoffer (sjokolade, lakris, mentol m.m.) gir mindre irritasjonseffekter og gjør det lettere for nybegynnerene å fortsette røykingen Minsking av surhetsgraden i tobakksrøyken (øking av ph-verdien) gjennom tilsettinger gir økt opptak av nikotin i kroppen Reduksjon av nikotin i sigarettene førte til røykekompensasjon (dypere drag, flere sigaretter) for å opprettholde nikotinnivået i kroppen

4 Helseskader ved aktiv røyking Tobakksrøyk er en kompleks blanding av kjemiske stoffer som oppstår ved ufullstendig forbrenning av tobakk Omkring ulike stoffer finnes i tobakksrøyk, mange av disse kan gi helseskader Mer enn 50 av stoffene er kreftfremkallende De kjemiske stoffene kan gi skader lokalt i luftveiene og de kan tas opp i kroppen og gi skader andre steder

5 Helseskader ved aktiv røyking Røykere er betydelig mer utsatt for sykdommer enn ikke-røykere Røykere utvikler de sykdommer som vanligvis rammer eldre mennesker, men i yngre alder enn ikke-røykere Hver andre til tredje dagligrøyker dør tidligere enn normalt Halvparten av dem som dør, dør før de når pensjonsalderen og disse mister år i forhold til levetiden for en ikke-røyker Gjennomsnittlig forkortes livet med 7-10 minutter for hver sigarett som røykes

6 Helseskader ved aktiv røyking Kreft, hjerte- og karsykdommer og luftveissykdommer er de viktigste dødsårsakene ved røyking I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til betydelige helseplager og redusert livskvalitet I dag er det flest menn som rammes av røykerelaterte sykdommer fordi kvinner begynte å røyke senere enn menn Kvinner ser imidlertid ut til å ha større risiko enn menn for å utvikle helseskader ved røyking I tillegg påvirker røyking fruktbarhet og svangerskapsutvikling hos kvinner

7 Helseskader ved aktiv røyking Risikoen for alvorlige helseskader øker jo tidligere en person begynner å røyke Dødelighet fra alle røykerelaterte sykdommer er kun 9% lavere blant dem som røyker filtersigaretter enn dem som røyker sigaretter uten filter Risikoen for lungekreft ser ut til å være høyere blant dem som røyker rullings Risikoen blant dem som bare har røykt pipe eller sigarer er lavere enn blant sigarettrøykere

8 Effekt av antall sigaretter per dag på risikoen for lungekreft-dødelighet hos kvinner

9 R elativ risiko RISIKO FOR LUNGEKREFT 0 Ik k e < 15 røyker Alder ved røykestart (ÅR) Effekt av alder ved røykestart på risiko for å utvikle lungekreft

10 Effekt av antall sigaretter per dag på risikoen for hjerteinfarkt hos kvinner

11 Risiko for hjertesykdommer blant røykere av sigaretter uten og med filter sammenliknet med ikke-røykere

12 Antall sykdomstilfeller som kan tilskrives tobakksrøyking - I Hjerteinfarkt Dødsfall under 75 år per år Totalt Tilskrives røyking Sykdomstilfeller under 75 år per år Totalt Tilskrives røyking Dødsfall 75 år og eldre per år Totalt Tilskrives røyking 1 200

13 Hjerneslag Antall sykdomstilfeller som kan tilskrives tobakksrøyking - II Dødsfall under 75 år per år Totalt Tilskrives røyking 200 Sykdomstilfeller under 75 år per år Totalt Tilskrives røyking 800 Dødsfall 75 år og eldre per år Totalt Tilskrives røyking 400

14 Antall sykdomstilfeller som kan tilskrives tobakksrøyking - III Kronisk obstruktiv lungesykdom Forekomst Hordaland år: 3,4% Forekomst Hordaland år: 13,5% Dersom representativt for hele landet: Totalt antall tilfeller Tilskrives røyking (70-80%)

15 Sykdommer som kan tilskrives daglig røyking med relativ risiko over 2 NOU 2000:16, Kreft i leppe, munnhule, svelg (2,9) Kreft i spiserør (3,4) Kreft i strupe (5,4) Kreft i luftrør, bronkier, lunger (11,5) Kreft i urinblære (2,5) Hjerteinfarkt (2,7) Hjerneslag (2,4) Åreforkalkning (4,1) Utposing av hovedpulsåren (4,1) Andre pulsåresykdommer (4,1) Kronisk bronkitt, emfysem (8,7) Kronisk obstruktiv lungesykdom (8,7)

16 Helseskader ved passiv røyking Ved passiv røyking kan man få i seg like meget av mange av de helseskadelige stoffene i tobakksrøyk som om man selv hadde røykt opptil flere sigaretter Kortvarig påvirkning for passiv røyking gir irritasjon i øyne, sår eller tørr hals, hoste, tiltetting i brystet eller tungpustethet samt utløsning av astmaanfall hos astmatikere Langvarig påvirkning for passiv røyking fører til økt risiko for kronisk bronkitt og forsterking av astma

17 Eksponering av 5-7 år gamle britiske barn for passiv røyk Kilde Kotinin i spytt Sigarettekvivalenter ng/ml Nikotin DMN Ingen 0, Far 1,17 0,04 0,4 Mor 2,20 0,06 0,6 Begge 4,05 0,19 1,9 Begge >20 sigaretter per dag 9,03 0,44 4,4 Bearbeidet fra Cook et al., BMJ 308, , 1994 Bakgrunnsverdier er trukket fra ved beregning av sigarettekvivalenter

18 Helseskader ved passiv røyking Økt hyppighet av lungekreft i forbindelse med passiv røyking anses å være bevist Risikoen er økt med 30% dersom man er utsatt for passiv røyking på arbeidsplassen eller hjemme Det er beregnet at omkring 50 tilfeller av lungekreft om året blant ikkerøykere skyldes passiv røyking

19 Helseskader ved passiv røyking Basert på flere undersøkelser av effekten av passiv røyking ved hjerteinfarkt, konkluderes det med at det er en 29% risikoøkning Her i landet er det anslått at mellom 300 og 500 ikke-røykere dør hvert år av hjerteinfarkt forårsaket av passiv røyking

20 Meta-analyser av case-kontroll- og kohortestudier om passiv røyking og lungekreft Parameter Alle studier Vestlige land Ikke-vestlige land Studier Minimum/maksimum RR 0,70/2,57 0,79/2,57 0,70/2,54 RR < 1,0/= 1, 0/> 1, 0 5/2/36 2/2/15 3/0/21 p < 0, 05 for RR < 1/> 1 1/9 0/4 1/5 Meta-analysert RR (95% Cl) 1,29 (1,17 1,43) 1,21 (1,10 1,33) 1,34 (1,14 1,59) Taylor et al., Aust.N.Z.J. Public Health 25, , 2001

21 Meta-analyse av epidemiologiske studier om passiv røyking og risiko for hjerteinfarkt Variabel Antall studier Relativ risiko (95% Cl) Studietype Kohort 10 1,21 (1,14 1,30) Case-kontroll 8 1,51 (1,26 1,81) Kjønn Menn 9 1,22 (1,10 1,35) Kvinner 15 1,24 (1,15 1,34) Total 18 1,25 (1,17 1,32) He et al., N. Engl. J. Med. 340, 920-6, 1999

22 Samlet relativ risiko for hjerteinfarkt relatert til partnerens røyking hos ikkerøykere 1,5 1,23 (95% Cl) 1,13-1,34 1,31 (95% Cl) 1,21-1,42 RELATIV RISIKO 1,0 0,5 1,00 0, >20 RØYKEEKSPONERING (sigaretter/dag) He et al., N. Engl. J. Med. 340, 920, 1999

23 Helseskader ved passiv røyking Passiv røyking kan føre til redusert fødselsvekt hos nyfødte Dersom mor røyker under svangerskapet, øker risikoen for krybbedød i betydelig grad Risiko for krybbedød øker også dersom barnet er utsatt for passiv røyking etter fødselen Barn som kommer fra hjem hvor foreldrene røyker, er hyppigere utsatt for luftveissykdommer og har økt risiko for astma og luftveissymptomer Risiko for mellomørebetennelse hos barn øker når de eksponeres for passiv røyking i hjemmet

24 Antall dødfødte og døde i første leverår som kan tilskrives tobakksrøyking Wiborg et al.: Am J Epidemiol 154, 322, % røykende gravide Dersom røykeslutt før 16. uke i svangerskapet Unngår 25% av alle dødfødsler Unngår 20% av all spebarnsdødelighet Gitt disse tall hadde vært relevante for Norge i 2000 Unngått 56 dødfødsler Unngått 45 spebarnsdøde

25 Helseskader ved passiv røyking Voksne Luftveisirritasjon, utløsning av astma, kronisk bronkitt Økt hyppighet av lungekreft (50 dødsfall per år) Økt risiko for hjerteinfarkt ( dødsfall per år) Barn Lav fødselsvekt Krybbedød (mors røyking under svangerskap, passiv røyking etterpå) Luftveissymptomer,l uftveis-infeksjoner og astma Mellomørebetennelse