Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Transkript

1 Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Sivert Uvsløkk 1

2 Viktige mål ved bygging av hus: God inneluft Lav fuktrisiko Lavt energibehov Det oppnår vi enklest gjennom: Mekanisk til- og fraluftventilasjon Lufttette hus Godt isolerte hus 2

3 God og ren inneluft er viktigst Mye viktigere enn energisparing Det må være en forutsetning ved all husbygging 3

4 God og ren inneluft med lav konsentrasjon av kjente og ukjente uønskede stoffer kan oppnås gjennom to typer tiltak: 1. Begrens tilførselen av uønskede stoffer ved å bruke lavemitterende produkter byggematerialer overflatebehandling inventar 2. Fjern uønskede stoffer ved godt renhold god og jevn ventilasjon i alle rom 4

5 Med mekanisk til- og fraluft kan en, forholdsvis enkelt, oppnå: God ventilasjon i alle rom Filtrert, ren tilluft fri for pollen og veistøv og redusert innhold av andre forurensninger i utelufta Trekkfri tilførsel av forvarmet friskluft Lave fyringskostnader med effektiv varmegjenvinner med temperaturvirkningsgrad > 80 % (krav i TEK10) Lav luftfuktighet og liten risiko for fuktskader 5

6 Alle kanaler og hele ventilasjonsanlegget bør plasseres på varm side av isolasjonen Det sikrer: Varmest tilluft Det meste av vifteenergien kommer til nytte som oppvarming Ingen risiko for kondens i kanalene Redusert risiko for kondens/rim i gjenvinneren 6

7 Med mekanisk til- og fraluft har vi ingen nytte av utettheter og luftlekkasjer som bare gir ulemper som: Ufiltrert tilluft med pollen og veistøv Økt radonkonsentrasjon i hus på radonholdig grunn Trekkubehag på grunn av kald tilluft vinters tid Fyring for kråka Økt risiko for oppfukting av vegger og tak 7

8 Luftlekkasjer er vanligste årsak til oppfukting og muggvekst i tak god lufttetthet hindrer luftlekkasjer og fuktskader 8

9 Utettheter og trykkforskjell på grunn av termisk oppdrift gir luftlekkasjer også på vindstille vinterdager Innvendig overtrykk oppe fører til luftlekkasjer ut gjennom utettheter i tak og vegger, og oppfukting Nøytralsone samme trykk ute og inne Innvendig undertrykk nede fører til luftlekkasjer inn gjennom utettheter i golv og vegger, og uttørking 9

10 Faren for muggvekst er bl.a. bestemt av temperatur og relativ luftfuktighet, %-RF og kan beregnes Relativ muggveksthastighet, r mv en forenklet funksjon av: - %-RF, - temperatur Muggvekstpotensial: (r. mv t) Beregnet muggvekstpotensial = nødvendig antall døgn med optimale forhold for å få samme muggvekst 10

11 Noen beregningseksempler som viser hvordan risikoen for muggvekst på undertak og vindsperre påvirkes av: Bygningens lekkasjetall, n 50 Isolasjonstykkelsen Dampmotstanden, S d -verdien, til undertaket og vindsperren Bygningens ventilasjonsgrad Vi har tatt utgangspunkt i et toetasjes småhus i Oslo, med lav ventilasjonsgrad, n = 0,2 luftvekslinger i timen 11

12 Lavt eller høyt lekkasjetall, n 50 gir lavest muggvekstrisiko Muggvekstpotensial, maksdøgn/år Isolasjonstykkelse 0,15 m Lekkasjetall, n50, m³/(m³h) 50Pa Oslo, 2 etg., samlet golvareal: 160 m², fuktproduksjon: 10 kg/d, grunnventilasjon: 0,2 m³/(m³h), sd-verdi vindsperre/undertak: 0,5 m 12

13 Mer isolasjon gir litt lavere utvendig overflatetemperatur og litt høyere RF og likevektsfuktighet Muggvekstpotensial, maksdøgn/år Isolasjonstykkelse 0,5 m 0,35 m 0,25 m 0,15 m Lekkasjetall, n50, m³/(m³h) v.50pa TEK10 PASSIVH. Oslo, 2 etg., samlet golvareal: 160 m², fuktproduksjon: 10 kg/d, grunnventilasjon: 0,2 m³/(m³h), sd-verdi vindsperre/undertak: 0,5 m 13

14 Undertak og vindsperre med lav dampmotstand, sikrer lav muggvekstrisiko Muggvekstpotensial, maksdøgn/år ,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 1,6 1,8 2,0 Sd-verdi vindsperre/undertak, m Isolasjonstykkelse 0,5 m 0,35 m 0,25 m 0,15 m "krav": Sd<0,5 m Oslo, 2 etg., samlet golvareal: 160 m², fuktproduksjon: 10 kg/d, lekkasjetall n50: 2,5 m³/(m³h) 50Pa, grunnventilasjon: 0,2 m³/(m³h) 14

15 God ventilasjon gir god inneluft, lav luftfuktighet og er derfor også et effektivt tiltak motfuktskader Muggvekstpotensial, maksdøgn/år ,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1,0 Grunnventilasjon, m³/m³h Isolasjonstykkelse 0,5 m 0,35 m 0,25 m 0,15 m TEK10: n>0,5 Oslo, 2 etg., samlet golvareal: 160 m², fuktproduksjon: 10 kg/d, lekkasjetall n50: 2,5 m³/(m³h) 50Pa, sd-verdi vindsperre: 0,5 m 15

16 Et aktuelt spørsmål om byggfukt Vil tykkere vegger og tak gi senere uttørking av byggfukten? Ja, men en kan forholdsvis enkelt hindre at det førere til fuktskader. Tykkere bindingsverkskonstruksjoner inneholder mer trevirke og dermed mer byggfukt som skal tørke ut Dampmotstanden utover blir også litt større enn for en tynnere konstruksjon. For å hindre at byggfukt fører til kondens/rim eller mugg på vindsperren og undertaket bør bindingsverket tørkes ned til f.eks. 15-vekt-% før isolering og lukking av vegger og tak. Det gjelder for alle typer hus. 16

17 og noen myter Vil et hull i et ellers tett hus gi større fare for oppfukting enn samme hullet i et utett hus? Nei, i et tett hus blir lekkasjen litt mindre fordi trykkforskjellen blir litt mindre Vil et oppfuktet undertak tørke senere i en godt isolert tak enn i et tak med mindre isolasjon? Nei, det vil skje omtrent like fort fordi fordampningsvarmen hovedsaklig vil komme fra nedkjøling av utelufta Vil kuldebroer gi større fuktproblemer i godt isolerte bygninger? Nei, med tykke konstruksjoner er det enkelt å isolere bort kuldebroer 17

18 Oppsummering Passivhus kan bygges med lavere risiko for fuktskader og dårlig inneklima enn vanlige hus takket være: God ventilasjon Bedre lufttetthet Bedre isolerte vinduer og varmere glassflater Andre viktige tiltak: Ta kontroll over byggfukten trefuktighet < 15 vekt-% før isolering og lukking Bruk vindsperrer og undertak med lavest mulig dampmotstand og best mulig uttørkningsevne 18