Inneklima, energibruk og drift av norske kirker. Analyse av data fra en spørreundersøkelse i Oppsummering av resultater.

Transkript

1 Inneklima, energibruk og drift av norske kirker. Analyse av data fra en spørreundersøkelse i Oppsummering av resultater.

2 Inneklima, energibruk og drift av norske kirker. Analyse av data fra en spørreundersøkelse i Oppsummering av resultater. 814 kirkebygg er med i undersøkelsen. Det er ca halvparten av alle kirkebygg i landet. Besvarelser har kommet fra 239 kirkelige fellesråd (av 435). Fordeling av alder på kirkene i prosjektet er meget lik den vi har for alle nåværende kirker. Kirkene i Oslo, Bergen og Trondheim er dessverre ikke med, men ellers er kirkene godt spredt på bispedømmene. Større ombygginger / rehabiliteringer de siste 10 år var gjennomført i 12 % av kirkene i Bjørgvin (lavest) og 37 % i Stavanger (høyest). STØRRELSE areal m2 br. areal gulvflate m2 volum m3 volum totalt m3 snitt median minste største antall med Gjennomsnittlig bruttoareal fordelt på aldersgrupper alder i 50årsgrupper antall snitt median Total Etter 1950 blir kirkens bruttoareal vesentlig større. Kirkebygget er ikke lenger bare et med betjeningsrom, men det har blitt et kirkesenter (arbeidskirke) med også andre aktivitetsrom. AKTIVITET 16,3% har åpen kirke, men antall dager og timer pr. dag varierer sterkt. Det gjennomsnittlige antall gudstjenester er 29,2. Det minste antall er 4 gudstjenester, det største 120. En mer finkornet gradering får frem at kirkene gjerne er tildelt 1, 2, 3 eller 4 gudstjenester i måneden. Gudstjenester + vielser + begravelser + konserter antall hendelser antall kirker prosent , , , , , , , ,6 over ,2 Total ,0 Dette er en god grunnpakke for aktiviteter i met. Hver av hendelsene fører med seg forarbeid hvor met gjerne blir benyttet, bl.a. sangøvelser. Middelalderkirkene hadde en gjennomsnittsaktivitet for disse 2

3 hendelsene på 80, mens det for de andre kirkene var fra 50 til 70. I mindre er det mindre aktivitet enn i større. Totalaktiviteten i løpet av et år var på 122 hendelser i snitt, minst 6 hendelser og maksimalt oppgitt 742 hendelser. Men her er grunnlaget usikkert. Aktiviteten er størst i middelalderkirkene og kirkene etter 1950 (kirkesentre). ENERGI 93,3 % oppgir at det brukes elektrisk kraft som varmekilde. Gjennomsnittsforbruket for 1998/1999 var kwh. Minste forbruk var på 2345 kwh og største på kwh. snitt pr m2 median pr m2 snitt pr m2 total median pr m2 total snitt pr m3 median pr m3 snitt pr m3 total median pr m3 total Alle kirker ,4 48,5 43,5 39,5 Kirker før ,2 46,2 43,4 39,6 Kirker etter ,3 63,6 43,8 38,7 Energibruk sett i forhold til met kan være en grei målestokk for anlegg som består av med tilhørende birom, men for et kirkesenter (arbeidskirke) blir det galt. Det er derfor hensiktsmessig å dele mellom kirker før og etter KWh pr. år og m3 for totalvolumet ser ut til å være et godt nøkkeltall. PLASS I LANDSKAPET Kirker som er værmessig utsatt, bruker mer energi. Kirker som er skjermet mot vind bruker mindre energi enn de som ikke er skjermet. Kirker som har mye sol, er også gjerne fremtredende i landskapet og værmessig noe utsatt. En god blanding av sol og skygge og skjermet mot vind gir minst energiforbruk. median kwh pr m3 totalvolum værmessig utsatt ja 42,6 værmessig utsatt nei 39,4 skjermet mot vind ja 37,6 skjermet mot vind nei 41,0 mye sol 40,9 sol/ skygge 37,6 mye skygge 48,5 ENERGI OG STØRRELSE Energiforbruk pr m3 totalvolum faller med kirkeanleggets størrelse fra ca. 50 kwh for anlegg på m3 til ca. 25 kwh ved anlegg på m3. ENERGI OG AKTIVITET Ser vi på energibruk (median for kirker før 1950) pr m2 totalareal (snitt 1998/1999) relatert til antall hendelser (gudstjeneste+vielse+begravelse+konsert) i kirken, stiger forbruket fra 154 kwh (32,5 pr. m3) ved 1-25 hendelser til 268 kwh (38,4 pr. m3) ved hendelser og 370 kwh (ca.52 pr. m3) ved 200 hendelser. Ser vi på energi pr m3 totalt volum og pr hendelse (g+v+b+k) er forbruket 1600 Wh for 1-25 hendelser, 640 Wh for hendelser, 350 Wh for hendelser og 280 Wh for 200 hendelser i året. OPPVARMING AV KIRKEN I hovedsak er det elektrisk oppvarming, hvor rørovner står for 72,4 %, panelovner 12,1 %, varmefolie i himling og benk 8 %, varmluft 2,8 %, vannbåren varme 2,6 % og fast brensel/parafin 1,1 % av varmeanleggene. 319 svarer at varmeanlegget styres manuelt (39,2 %), 154 styres med tidsbryter (18,9 %), og hele 667 (81,9 %) oppgir termostatstyring. Dette betyr at noen må ha krysset av ved flere muligheter. 198 (26,0 %) svarer at varmeanleggets tilstand er god, 474 (62,3 %) svarer tilfredsstillende, og 89 (11,7 %) svarer dårlig. Utnyttes muligheten for tilfeldig el-kraft? 68 svarer ja, 440 svarer nei, og 306 besvarer ikke dette spørsmålet. Det finnes varmeanlegg fra 1920-tallet, men de fleste er installert på tallet (56%). 38% er installert de siste 30 år. 3

4 Installert effekt pr. m2 totalareal er 0-50W for 6,4 %, W for 35,3 %, W for 36,8 %, W for 12,8 % og over 200W for 8,4 % av kirkene. Medianen er 110W. VENTILASJON 83,2 % av kirkene har naturlig ventilasjon. 5,7 % har ballansert ventilasjon. 5,0 % har mekanisk ventilasjon. 3,6 % har ballansert ventilasjon med varmegjenvinning, og 4,1 % har ballansert ventilasjon med befuktning. 82 % av anleggene styres manuelt. Har kirken utstyr for befuktning av inneluften? 385 (47,3 %) svarer nei på dette spørsmålet, 290 (35,6 %) svarer ja. 139 (17 %) svarer ikke på dette spørsmålet. 15 % av de kirkene som har luftfukter, har flere luftfuktere. 71 % av luftfukterne er plassert ved orgelet. 17 % er plassert i korområdet. På spørsmålet om luftfukteren er i bruk i dag, svarer 194 bekreftende, 209 svarer nei og 411 svarer ikke på spørsmålet. INNEKLIMA OG BRUKERMILJØ Brukstemperatur var i gjennomsnitt 19,3 grader og hviletemperaturen 11,2 grader. Kirker med lavest brukstemperatur har størst energiforbruk. Det tyder på at det er vanskelig å få opp temperaturen. Gjennomsnittstemperaturen er høyere i middelalderkirker og i nyere kirker. I hovedsak er middelalderkirkene steinkirker med tykke murer hvor forandring av temperaturen går tregt. Nyere er gjerne en del av et kirkesenter, hvor met mer eller mindre blir brukt daglig. Temperaturen kan ikke senkes så mye. I begge kirketyper er det forholdsvis stor aktivitet. Det er en klar sammenheng mellom hviletemperatur og bruk av energi. For å få et klarere bilde av tendensen kan vi holde oss til kirker før Dersom vi holder oss til kwh pr m3 totalvolum er forbruket 31,8 kwh ved hviletemperatur på 1-5 grader, 36,2 kwh på 6-10 grader, 45,3 kwh på grader og 47,5 kwh på grader. Dersom det lar seg gjøre (bruk, varmeeffekt, o.a) å ha en hviletemperatur på 2,5 grader i stedet for 17,5 grader sparer man 15,7 kwh pr m3 totalvolum. Det er 33 % reduksjon av strømforbruket. Jo, større forskjell mellom brukstemperatur og hviletemperatur, desto mindre energibruk viser resultatene for kirker før Median for kwh pr. m2 totalareal er dobbelt så stor (300 kwh) for kirker som har 0-3 grader forskjell enn kirker hvor differansen er grader (150 kwh). Tilsvarende median for m3 volum er 65 kwh (0 grader) og 32 kwh (16-18 grader). Kirker (før 1950) med liten forskjell mellom brukstemperatur og hviletemperatur har større aktivitet (80 hendelser) enn kirker med stor forskjell mellom bruks- og hviletemperatur (40 hendelser) Det brukes mindre energi pr aktivitet i kirker som har liten forskjell mellom brukstemperatur og hviletemperatur! Ved forskjell på 0-3 grader er forbruket ca 400 Wh, mens det for grader er ca. 800Wh pr. m3 og hendelse. brukstemp minus median kwh pr m3 totalvolum median median Wh pr m3 total volum hviletemp gudstj+vielser+begrav+konserter delt på aktivitet (gvbk 0 55, , , , , , , Total 41, Antall timer for forvarming fra hvile- til brukstemperatur en kald vinterdag (-10 grader C) er for 24,7 % av kirkene 1-6 timer, for 23,3 % av kirkene 7-12 timer, for 9,2 % av kirkene timer og for 28,1 % av kirkene timer. 6,5 % har oppgitt 48 timer. Det er ingen fremtredende tendens mellom energibruk og tid for oppvarming med unntak for svært rask oppvarming (2-3 timer) og svært langsom oppvarmingstid (over 20 timer) der varmeforbruket er noe mer. KLAGER PÅ INNEKLIMA Det er registrert følgende klager på inneklimaet når kirken brukes vinterstid: For lav temperatur 174, kaldt trekk 164, for høy temperatur 71, dårlig og innestengt luft 37, for lav luftfuktighet 54, for høy luftfuktighet 4 og synlige støvpartikler 11. Det er en klar sammenheng mellom at man føler at temperaturen er for lav og at det er kald trekk. 4

5 SKADER Det er påvist tørkeskade på himling (126), tørkeskade på orgel (32) og tørkeskade på inventar /kunst (139). Det er påvist fuktskader i himling (88), orgel (3) og inventar/kunst (8). Fuktskadene er først og fremst fremkommet ved dårlig vedlikehold av tak. I kirker hvor det klages over kald trekk og lav temperatur er det også forholdsvis mange tørkeskader. Kirkene bruker mye energi. Uteluften varmes opp og inneluften blir tørr med tørkeskade som følge. Aldersgruppene og har forholdsvis mange tørkeskader i himling. Halvparten av kirkene er i Hamar bispedømme (innland). Nyere kirker har mindre tørkeskader. Foruten Hamar er det Nidaros og Sør-Hålogaland som skiller seg ut med prosentvis flest tørkeskader i himling. Det er en sammenheng mellom økt energiforbruk og antall tørkeskader. Men resultatet viser også at det er noen tørkeskader også ved lavt energiforbruk. Det er påfallende at med takhøyde 6,5m til 7,0m har svært få tørkeskader i himling, mens høydene 6,0-6,5m og 7,0-7,5m har mange! Kirker med lav brukstemperatur (18) har flere skader enn høyere brukstemperatur! Trekk! Det er ikke mange orgler med tørkeskader med i undersøkelsen. Mye tyder på at det er en sammenheng mellom trekk og lav temperatur og skader. Men det er påfallende at mange orgler er i kirker med lav energibruk! Det er flere skader i kirker med takhøyde 5,0-5,5 m og 6,5-7,0 m.(?). Det er flere skader ved høy brukstemperatur. Det er rapportert om flere skader i eldre kirker enn i nye. Det har vel også å gjøre med at det er flere utsatte kunstverk og ulike inventardeler av tre i disse kirkene. Møre og Nidaros har prosentvis flere skader, etterfulgt av Hamar og Sør-Hålogaland. Tørkeskader på kunst og inventar relatert til energibruk i kwh pr m3 totalvolum viser at det er kirker med minst energiforbruk som har flest skader (som for orgler)! Kan lokal varmekilde være utslagsgivende for inntørkning? Kirker med lav brukstemperatur har prosentvis flere skader. Når vi legger sammen tørkeskadene for himling, orgel og inventar/kunst får vi et bedre inntrykk av omfanget. 180 kirker rapporterer om 1 skade. 48 kirker har 2 tørkeskade, og 7 kirker har 3 skader. Årsgruppen skiller seg spesielt ut. Halvparten av kirkene fra den tiden er i Hamar bispedømme. I kirker fra de siste 100 år er det mindre skader. Foruten Hamar skiller Møre og Sør-Hålogaland seg ut med mange tørkeskader. Ved brukstemperatur 18 grader er det flere skader enn ved høyere temperatur. Det er særlig kirker fra de siste 100 år der det rapporteres om fuktskader i himling. Årsaken er først og fremst taklekkasje. Relativt sett er det mest fuktskader i Stavanger, Borg, Møre og Bjørgvin bispedømmer. ALLE KIRKER Antall totalt antall m3 antall m3 total kwh m3 kwh m3 total volum luftfukter benyttes ,9 48,2 luftfukter benyttes ikke ,1 43,8 luftfukter, ikke ,9 41,5 luftfukter, har ,8 47 tørkeskader ingen tørkeskader ,5 tørkeskader ,4 tørkeskader ,1 luftfuktere antall luftfuktere antall ,7 tørkeskade himling ,9 tørkeskade himling ikke ,9 tørkeskade orgel ,7 tørkeskade orgel ikke ,3 tørkeskade inventar ,6 tørkeskade inventar ikke ,1 fuktskade himling 88 fuktskade orgel 3 fuktskade inventar 8 5

6 temperatur for lav ,4 42,4 temperatur ikke for lav ,3 43,8 føler trekk ,2 43,1 føler ikke trekk ,0 43,6 temperatur for høy ,2 temperatur ikke for høy ,7 innestengt luft ,5 innestengt luft ikke ,9 luftfuktighet for lav ,1 luftfuktighet ikke for lav ,0 synlige støvpartikler ,6 synlige støvpartikler ikke ,0 luftfuktighet for høy ,4 luftfuktighet ikke for høy ,4 varmeanlegg god ,7 varmeanlegg tilfredsstillende ,6 varmeanlegg dårlig 58 56,4 ventilasjon styring manuelt ,7 42,5 ventilasjon styring etter temp ,8 45,5 ventilasjon styring etter tid ,7 31,9 ventilasjon styring etter temp og tid ,1 38,5 BYGNINGSKONSTRUKSJON Kirkenes byggemateriale (vegg) Antall % naturstein (massiv) ,0 teglstein (massiv) 37 4,5 teglstein (hulmur) 43 5,3 betong 39 4,8 lettbetong 16 2,0 eldre bindingsverk 76 9,3 laftet tømmer uten kledning 37 4,5 laftet tømmer med kledning utvendig ,6 laftet tømmer med kledning innvendig 3 0,4 laftet tømmer med kledning både ute og inne ,3 nyere bindingsverk 67 8,2 30,6 % av kirkene er i mur / betong. Hele 51,8 % har tømmervegger. 17,5 % har bindingsverk. Energibruk i kirker med forskjellige veggmaterialer kwh pr m2 kwh pr m3 kwh pr m2 totalt kwh pr m3 Materialer totalt snitt median snitt median snitt median snitt median Naturstein ,5 57, ,4 50,3 Teglstein ,4 50, ,1 38,4 massiv Teglstein ,9 66, ,5 40,9 hulmur Betong ,9 59, ,7 35,5 Lettbetong ,8 76, ,1 51,1 Laftet (alle) ,7 44, ,3 37,6 Laft med kledning ,8 36,9 6

7 utvendig Laft med ,7 36,3 kledning ute og inne Eldre ,4 44, ,0 36,8 bindingsverk Nyere ,5 48, ,4 34,1 bindingsverk Gjennomsnitt , ,5 Kirker som er bygget i nyere bindingsverk eller i betong har lavest energiforbruk pr. m3 totalvolum. Materialer (yttervegg) og antall tørkeskader Det er flere tørkeskader i trekirker enn i murkirker. Det gjelder både på himling, orgel og kunst/inventar. I kirker med tykke vegger (stein, tegl og betong) klager man mer på trekk og lav temperatur. VINDUER 26,0 % av kirkene har bare ett lag glass i vinduene. 61,9 % har 2 lag glass som er koblet eller separate. 11,3 % har 2 lag glass som er forseglet, og 0,9 % har 3 lag glass. Ett lag glass i vinduene finner vi særlig blant middelalderkirkene, men det er prosentvis mer av det blant alle kirker før 1900, med unntak for kirkene fra TAK OG LOFT 96,2 % av kirkene har takkonstruksjon/ bjelkelag i tre. 2,6 % har det i betong, og 1,2 % har andre typer konstruksjoner. For 9,2 % av kirkene er varmeisolasjonen i himlingen stubbloftleire. 81,5 % har mineralull, og 9,2 % har andre materialer. Tykkelsen på isolasjonen er i 26,3 % av kirkene 3-10 cm, for 57,6 % av kirkene cm og for 16,1 % over 20 cm. GULV OG KJELLER 16,7 % av kirkene har gulv direkte på grunnen. 72,3 % har kryperom, og 11,0 % har kjeller. 84,2 % av gulvene er i tre, og 14,3 % er i betong. Av besvarte (687) har 18,9 % av kirkene en tykkelse på gulvet på 0-5 cm, 21,8 % har tykkelse 5-10 cm, 33,8 % har tykkelse cm, 21,3 % har tykkelse cm, og 4,2 er registrert med tykkelse over 30 cm. For de kirkene hvor det er oppgitt isolasjon i gulvet (406) er 26,4 % med stubbloft, 51,2 % med mineralull, 9,1 % med polystyren/isopor og 13,3 % annet Ved 38,0 % av kirkene oppgis det at det er 3-10 cm varmeisolasjon i gulvet. 55,9 % har cm, og 6,1 % har mer. Det er en liten overvekt på kirker med kryperom hvor det rapporteres om kald trekk. Mens for føler lav temperatur har prosentvis litt større del hvor kirken har gulv på grunnen. Sammenlikner man tykkelsen på gulvet og føler trekk er tykkelsen 0-5 cm fremtredende, mens det for tykkelsen cm er vesentlig mindre. Arne E. Sæther KIRKEKONSULENTEN Kultur- og kirkedepartementets rådgiver i kirkebyggsaker 7