Hva sier byggereglene om :

Transkript

1 Kap 14. Energi Energieffektivitet Hva sier byggereglene om : 14.1 Generelle krav om energi Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Energikravene gjelder for bygningens oppvarmede bruksareal (BRA) 1

2 Definisjon av U-verdi U-verdi = W/m²K Forteller hvor mye varme en bygningsdel slipper ut pr. m², ved temperaturforskjell på 1K Angir hvor god varmeisolasjonen er Lav U-verdi = positivt Høy U-verdi = negativt Vegg med 20cm glava=0,2 W/m²K 4mm enkelt glass=5,8 W/m²K 2

3 Hva påvirker glassets u-verdi? Antall lag glass Glassavstand Belegg Gassfylling Utvendig temperatur Vind Hellingsvinkel på glasset Forutsetninger for beregnet U-verdi ifølge EN 673 Glasset er vertikalt montert 0º celsius ute +20º celsius inne Vindhastighet på glassets utside: 3,5 mtr/sek Glassene er parallelle (ikke konkave/konvekse) 90% fyllingsgrad med gass i mellomrommet Endres noen av disse forutsetningene, synker U-verdien 3

4 Antall lag glass Glassavstand 4

5 Optimal glassavstand 5

6 Optimal glassavstand mm luft U- verdi mm argon U- verdi mm krypton U- verdi 2-lags 1 LE 16 1,4 15 1,1 10 1,0 Koblet 1+2-1LE 18 1,0 16 0,9 12 0,8 3-lags 1 LE 18 1,0 16 0,9 12 0,8 3-lags 2 LE 20 0,6 20 0,5 12 0,5 Koblet LE 32 0,5 34 0,4 22 0,3 Gjelder for energiglass med emissjonsfaktor = 0,03 Belegg 6

7 U-verdi og emisjonsfaktor 7

8 U-verdi glassavstand og gass for energiglass Fyllingsgrad av gass 8

9 Gassfylling Temperatur og glassavstand 9

10 10

11 U-verdi endres med vindhastigheten Vindhastighet 3, m/sek Glassoppbygning 2-lags 1 S1 15 Ar 1,0 1,1 1,1 1,1 1,2 W/m²K 3-lags 1 S3 12 Ar 1,0 1,0 1,0 1,1 1,1 3-lags 2 S3 15 Ar 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 2-lags og 3-lags energiglass - beregningstemperatur 11

12 2-lags og 3-lags energiglass vintervær U-verdien endres med hellingsvinkelen 12

13 Ug in W/m²K Influence of Delta T Ug vs. emlissivity emissivity Delta T 15K Delta T 20K Romvarme 13

14 Strålingsenergi og overflatetemperatur Kortbølget stråling 14

15 Langbølget stråling Glass med LE-sjikt 15

16 Ug in W/m²K Varmekilde - bølgelengder How e N = 0.01 and 0.03 compares? Comparison between 1% and 3% coatings Ug = 1.1W/m²K Ug = 1.0W/m²K emissivity 16

17 Varmetap gjennom glasset Strålingstap Konveksjon Varmeledningstap Stråling 17

18 Konveksjon og ledning SOFT-COAT belegging 18

19 SOFT-COAT LE-belegg HARD-COAT belegging CHEMICAL VAPOUR DEPOSISTION CVD 19

20 HARD-COAT LE VARMETRANSPORT GJENNOM 2-LAGS ISOLERRUTE 20

21 VARMETRANSPORT GJENNOM ENERGI-GLASS Energibesparelse Besparelse pr. m 2 vindusareal = 10 kwh/m 2 år pr. 0,1 W/m 2 o C U-verdi forbedring Uavhengig av: -Vindusareal -Isolasjonsstandard for øvrig -Orientering -Byggtype For hver tiendedel forbedring av vinduets U-verdi oppnås en årlig energibesparelse på 10 kwh pr. m 2 vindusareal. Den angitte energibesparelse på 10 kwh/m 2 år gjelder for Oslo-klima, dvs. en årsmiddeltemperatur på 5,9 o C. 1,0 o C endring i årsmiddeltemperatur gir 1,0 kwh/m 2 år endring i besparelse (*) (* Økning i årsmiddeltemperatur gir reduksjon i besparelse 21

22 Årsmiddeltemperatur : Oslo 5,9 o C Rygge 5,8 o C Hamar 4,1 o C Tynset 0,4 o C Vinstra 2,7 o C Kr.sand 7,2 o C Stavanger 7,6 o C Trondheim 4,9 o C Skien 5,5 o C Bodø 4,6 o C Tromsø 2,9 o C Karasjok -1,5 o C Røros 0,5 o C Hva blir nøkkeltallet for besparelse for bygg som ligger i Tromsø? Forskjell i årsmiddeltemperatur er 5,9 2,9 = 3,0 o C. Besparelsen blir da 13 kwh/m 2 år for hver tiendedel forbedring av U-verdien (økt besparelse p.g.a. at årsmiddeltemperaturen er lavere i Tromsø enn i Oslo; det er kaldere. Stavanger: Tynset: 5,9 7,6 = 1,7 o C, nøkkeltall for besparelse = 8,3 kwh/m 2 år 5,9 0,4 = 5,5 o C, nøkkeltall for besparelse = 15,5 kwh/m 2 år Utvendig kondens/dugg 22

23 Lav U-verdi godt isolert glass Stjerneklare netter Høy luftfuktighet Vindstille Fri sikt mot himmelen Stor utstråling og stor kontaktvinkel øker faren for kondens Avskjerming i form av vegetasjon, takutstikk, markiser etc. reduserer kontaktvinklen og faren for kondens Utvendig kondens Takutstikk hindrer utvendig kondens Dårlig U-verdi i randsonen 23

24 Randsone - Nye spacere som gjør randsonen på glasset tilnærmet like god som midtpunktet. 24

25 Konkave )( glassruter U-verdien synker Liten avstand mellom glassene, gjør at varmen transporteres gjennom ruta Utvendig belegg reduserer utvendig kondens Hydrofilt belegg ytterst Vanlig glass ytterst 25

26 Selvrensende glass/ glass som holder seg rent lenger transparent belegg bruker UV-strålene fra solen til å bryte ned smuss og forurensing skylles av ved regn, eller med slangen kan herdes og lamineres tak og fasader Hydrofilt belegg: Vanlig glass Hydrofilt belegg 26

27 Ug in W/m²K Influence of Delta T Ug vs. emlissivity emissivity Delta T 15K Delta T 20K 27

28 Ug in W/m²K Ug in W/m²K Influence of Delta T Influence of Delta Temperature and emissivity on Ug according to EN emissivity DT 15 C DT 20 C Influence of gas content: Influence of emissivity and Argon content on Ug according to EN Ug = 1.0W/m²K emissivity 90%Ar 97%Ar 28

29 Ug in W/m²K How e N = 0.01 and 0.03 compares? Ug vs. emissivity with Delta T = 20K and 97%Ar emissivity UV-Stråling 29

30 UV-stråling og transmisjon 30

31 U-verdi= 0,8W/m2K Fremtiden? 31