SD-anlegg Styring av varne og ventilasjon..og andre saker. Sunndalsøra Kjell Gurigard, Siv ing Kjell Gurigard AS

Transkript

1 SD-anlegg Styring av varne og ventilasjon..og andre saker Sunndalsøra Kjell Gurigard, Siv ing Kjell Gurigard AS

2 SD-anlegg Senkning av romtemperatur: hva er rett romtemperatur til ulike rom, personer og aktiviteter? Hvor mye energi og penger kan rett romtemperatur spare? Ta inn faktorer som hva klær, utesko osv gjør med inneklima. Hva betyr dårlig inneklima for helse, læring og arbeidseffektivitet? Bruke ventilasjonsanlegget for å styre temperatur i rommet: Hva er gevinsten eller tapet med å bruke ventilasjonsanlegget til å styre romtemperatur og under hvilke forhold bør dette eventuelt gjøres? Hvordan fungerer ulike anleggstyper på dette? Differensiere varmen mellom ulike rom: Hvilke rom kan redusere temperaturen? Når bør dette gjøres? Hvor mye kan temperaurten reduseres i forhold til bruksområde av rommet og utetemperatur? Nedkjøling av rom på varme dager: Hvordan bør dette gjøres på bygninger som mangler kjøling? Hvordan kan en redusere kostnadene i bygninger med kjøling? For eksempel bruk av kaldere natteluft (frikjøling?). 2

3 Hva er et SD-anlegg SD anlegg er i hovedsak en overordnet styring av de tekniske anlegg i et eller flere bygg. På et sentralt kontor plasseres en PC med programvare som kommuni serer mot automatikkutstyr plassert i fordelings og automatikktavler i byggene. Fra denne PC'en programmeres eksempelvis driftstider for ventilasjon eller ønsket temperatur i et klasserom. Det kan også velges hvilke tider en ønsker rommet oppvarmet. SD anlegget registrerer kontinuerlig energiforbruk og styrer de teknisk e anleggene slik at tariffene utnyttes optimalt med tanke på lave ener gikostnader. Tillegg: det kan legges inn overvåking av f.eks tyverialarmer, brannalarmer, 3

4 Overvåke og styre 4

5 SD-anlegg sentralt driftskontrollenlegg 5

6 6

7 Riktig innetemperatur ift TEK 10 Lufttemperatur tilpasses rommets funksjon og bruk, og muligheter for individuelle reguleringsmuligheter bør tilstrebes. Anbefalte verdier for operativ temperatur (samlet virkning av lufttemperatur og termisk stråling). Aktivitetsgruppe: Lett arbeid:19 26 gr C Middels arbeid16 26 gr C Tungt arbeid: gr C Med unntak for situasjoner med feil ved anlegg eller andre driftsforstyrrelser, bør de laveste grensene alltid kunne holdes. 7

8 På varme sommerdager: På dager med høy utetemperatur er det vanskelig å unngå at temperaturen innendørs blir høyere enn de anbefalte verdier. Overskridelse av den høyeste grensen bør derfor kunne aksepteres i varme sommerperioder med utelufttemperatur over den som overskrides med 50 timer i et normalår. Passive tiltak: redusert vindusareal i solbelastede fasader, eksponert termisk masse, utvendig solskjerming, åpningsbare vinduer som gir mulighet for gjennomlufting og plassering av luftinntak/utforming av ventilasjonsanlegg slik at temperaturstigning i anlegget på grunn av høy utetemperatur blir minimal ( < 2 C). 8

9 Konsekvens ved for høy eller lav temperatur Når det er for varmt: føles luften tørr og ufrisk blir vi lett trøtte og uopplagte nedsettes evnen til å jobbe effektivt og riktig Når det er for kaldt: nedsettes fingerferdighet, presisjon og tempo kan det oppstå muskelstivhet, og reumatiske plager forsterkes blir enkelte mer mottakelig for infeksjoner 9

10 Innetemperatur og økonomi Oppvarmingskostnad er proporsjonal med temperturauke frå gjennomsnittleg utetemperatur. For eksempel fra +3 grc til 23 grc (20 gr) Dvs senke 1 gr C er 5 % reduksjon 100 kwh/m2*år til oppvarming=>5 kwh/m2 reduksjon pr grad tempsenking. 10

11 11

12 12

13 13

14 Luftmengde pga hygiene og TEK 10 14

15 Luftmengde pga prosess (her: kjøling) 15

16 Andre faktorer Klær Utesko inne? Støvsamlere. Teppe på gulv vi reagerer individuelt!

17 Varmeanlegg: temperaturstyring I størst mulig grad romstyring. Alt annet blir vanskelig Fast turtemperatur på varmekurser, eller etter utetemperaturkurve? Termostat pr radiator, eller i rommet? Natt-/helgesenking av temperatur?

18 Ventilasjonsprinsipp Fortrengningsventilasjon (tilføre lufta v gulv, undertemperert, mål om sjiktning av luft, umulig å bruke til oppvarming av rom. Omrøringsventilasjon (poenget er få blanda lufta, kan takle flere temperaturnivåer på tilluft) Naturlig ventilasjon (helt eller delvis) 18

19 Ventilasjonsanlegg som varmeanlegg? Bør generelt unngås, fordi Omluft er uheldig Friskluft må varmes opp fra utetemperatur ofte vanskelig å få tilført overtemperert luft i rommet Tilluftventiler for overtemperert luft egner seg dårlig for kjøling. Hovedregel: tillufttemperaturen bør være 1-3 grader under romtemperaturen Konklusjon: separate varme og ventilasjonsanlegg 19

20 Kjøling? 1. Mekanisk kjøling Via ventilasjonsanlegg (vann eller kjølemedium) Via kjøleflater/bafler (vann) 2. Frikjøling Kald uteluft Vann i kjøleanlegg / VP 3. Bruk solavskjerming maksimalt Mulighet for romstyring? 20

21 Kjølebatteri i eksisterende Kan fungere bra, men: ventilasjonsanlegg? Fare for kondensering utenpå uisolerte kanaler ved for lave tillufttemperaturer som kan føre til redusert kapasitet Ofte tilluftventiler som ikke er beregnet for kald luft Stor temperaturstigning på tillufta ved lange uisolerte kanalstrekk fram til rommet. Men til tross for dette: ofte bedre inneklima enn før 21

22 Bygg med kjøling Det må være forrigling mellom varme og kjøleanlegg. Kjøle ned bygget på natta med frikjøling Bruke persienner/markiser maksimalt 22