KJELDSBERG EIENDOMSFORVALTNING AS

Transkript

1 KJELDSBERG EIENDOMSFORVALTNING AS KNUT HAUGRØNNING Driftserfaringer fra drift av innovative grønne bygg

2 KJELDSBERG EIENDOMSFORVALTNING AS

3 VIRKSOMHETSKART ansatte Utvikler næringseiendom Næring Teknisk, økonomisk og administrativ forvaltning innenfor alle fagområder, energi og miljøledelse, vaktmestertjenester, utendørsarbeider og prosjektledelse Bolig Forretningsførsel av sameier og BRL, teknisk forvaltning innenfor alle fagområder, vaktmestertjenester, vedlikeholdsplanlegging Regnskap for eiendomsselskap, sameier og BRL Forvalter ca kvm næringsareal hvorav ca kvm er bygg eid av Kjeldsberg. Ca 50 felleskostprosjekt Forvalter Ca kvm boligareal Forretningsfører for ca 2750 boenheter Ca30 Vaktmesteroppdrag 3

4 REFERANSEBYGG

5 5 STÅLGÅRDEN - SLUPPENVEIEN 17B

6 6 SAMTLIGE AV SPAREBANK 1 MIDT- NORGE SINE 47 LOKASJONER

7 ENERGIBYGGET VED LERKENDAL 7

8 8 PORTALEN, SOLSIDEN

9 9

10 STAVANGER BUSINESS PARK 10 STAVANGER BUSINESS PARK

11 DRIFTSERFARINGER FRA DRIFT AV INNOVATIVE GRØNNE BYGG

12 12

13 Kort info om Sparebankkvartalet: Motto for prosjektet: Vi bygger fremtidens miljøbygg i dag! I forprosjektet ble det definert et felles mål: Blant landets beste på innemiljø Best på energi Energimålsetting: Netto energibehov for kontordelen beregnet etter NS3031 <100 kwh/m2 Målt levert energibehov <85 kwh/m2 Hva ble det reelle forbruket i kontordelen??? Målsetning: Lav SFP- faktor (snitt over året på ca. 1,25) på ventilasjonsanleggene og roterende varmegjenvinnere med høy virkningsgrad var viktige parameter i planleggingen. 13 Snitt SFP- faktor på anlegg i 2015: 0,86

14 TEKNISKE LØSNINGER 14 o Fortrengningsventilasjon Luft tilføres via gulv o Lav SFP-faktor gir lave energikostnader på drift av ventilasjonsanlegg o Gulvventiler i et datagulv gir fleksible løsninger o Gulvventiler kan fritt flyttes rundt og kompletteres når man gjør driftserfaringer med luftkvalitet i forhold til brukersituasjonen o Fleksibelt ved endringer på arbeidsstasjoner o Ventilasjonsanlegg med høy gjenvinningsvirkningsgrad % o Nattkjølingsfunksjon med bruk av eksponert betong under datagulv viser seg å være meget effektivt. Installerte kjølemaskiner er det nesten ikke behov for. o Behovsstyring av ventilasjon på tilstedeværelse (Co2) og temperatur. o Smarte fasadeløsninger med tanke på solinnslipp, solskjerming, noe som begrenser temperaturøkning ved sterk sol. o Direkte evakuering av avtrekksluft via spalter. Avtrekkviftergår med minimumshastighet når det ikke er behov for gjenvinning. Minimumshastighet for toalettavtrekk. o Når temperatur i spalter blir for høy åpne nedre og øvre luker for å lufte ut spalte og dermed avkjøling av glassflater mot kontorareal.

15 15

16 DRIFTSERFARINGER FRA SPAREBANKKVARTALET Totalt oppvarmet areal m2 Brukerne oppfatter i stor grad inneklimaet som godt. Det oppleves ikke trekkfølelse langs gulvet på grunn av de lave trykkene. Fortrengningsventilasjon fungerer godt i store åpne areal. Betongen er treg slik at driftserfaring er viktig for å få kjørt nattkjøling korrekt. Den tekniske løsningen i bygget krever at driftstekniker er kunnskapsrik innenfor VVS og reguleringsteknikk. Valg av SD- anlegg har vært riktig. Ubegrensede loggemuligheter gir oss et meget godt verktøy til å analysere driftssituasjonen og utføre korrigerende tiltak. Driftstekniker må følge godt med i værprognoser for å hele tiden være i forkant av temperaturendringer Endringer i dekketemperaturer må gjøres ca 48 timer før virkningen er ønsket. Vi har opplevd at det tilsynelatende er riktige temperaturer og luftkvalitet, mens brukerne har klaget på at det er kaldt. Det har vist seg at dette i stor grad har hatt sammenheng med at betongdekket har strålet kulde ned i etasjen med den følge at folk har blitt kalde på overkropp / hender. Klassisk kaldras. 16

17 HVOR GÅR ENERGIEN? Energiblokk Strøm (kwh) Varme (kwh) Totalt (kwh) Hovedmåler Datasentral + kjøling Blokk A/G U1/U2 + snøsmelting Blokk B-F Butikker, Belysning og pumpedrift i U1-U2, umålt «rest» reservekraft, kjølerom, ventilasjon U1-U2, tappevann, varmekabler garderober mv.)

18 KONTORBLOKKER 2015 Målsetning: <85 kwh/m2 Energipost Målt (kwh/m 2 ) 2015 Blokk B 62,83 Blokk C 62,15 Blokk D 58,97 Blokk E 62,79 Blokk F 74,70 18

19 ARTIKKEL FRA TEKNISK UKEBLAD TABS THERMALLY ACTIVE BUILDING SYSTEMS; TERMISK AKTIVE DEKKER 19

20 MÅLSETNING / GJENNOMFØRING 20 Mål om godt stabilt inneklima uten energikrevende kjøleanlegg Utviklet i skisseprosjektet ved COWI og Kjeldsberg Positive entreprenører og leverandører (NCC, K. Lund, Uponor) TABS krever termisk tunge byggematerialer som eksponeres Små temp forskjeller (ved varme grader, ved kjøling grader) Velegnet ved bergvarme, her varmepunpe på tak 6 soner per etasje Suppleres med varme-/kjølepaneler i tak i utsatte rom

21 SAMSPILLFASE OG PROSJEKTUTVIKLING NCC prosjektstudio COWI Uponor, Hamburg Leverandør av TABS K. Lund Rørentreprenør Prosjektering Beskrevet regulering/løsninger Kjeldsberg Eiendomsforvaltning Aktiv deltager Driftserfaringer Erfaring med automatikk og styring 21

22 DRIFT AV BYGGET Bygget er på 12000m2 uten parkerings kjeller. Daglig oppfølging av de tekniske anleggene via byggets SD- anlegg. På energiforbruk har vi noen forbedrings potensialer, spesielt på pumpestyring. På et slikt bygg er det store pumper 8-10 kw. Disse ble innregulert etter maks belastning og innstilt deretter. Etter en tids drift ser vi at en bedre regulering må på plass og vi estimerer å halvere strømforbruket på pumpedrift. Forbruket i dag er ca kwh/år. Når vi fordyper oss i tallene ser vi at snitt temperaturglidning i løpet av dagen ligger på ca 1 C. Lite påvirkning av utetemperaturer. Snittemperatur i kontorlandskap ligger på 22 C, litt lavere i møterom. Ved temperaturer under 22 C føler en del brukere at de blir kalde på hendene. Altså, samme erfaring som i Sparebankkvartalet. 22

23 DRIFTSFASEN FØRSTE ERFARING / UTFORDRING Første leietaker startet innflytting i 4. etg 1. juni 2 begrep: Sommerdrift (kjølebehov) og Vinterdrift (varmebehov) Anleggene ble satt til sommerdrift før innflytting da kalenderen sa at det burde være sommer da og et visst kjølebehov i bygget. Dekketemperaturer og romtemperaturer viste «normale» temperaturer i overkant av 20 C. Etter at leietaker flyttet inn sank dekketemperatur med 0,5 grader Hvorfor? En kombinasjon av at sommeren uteble og liten erfaring med hvordan bygget reagerte på full drift på ventilasjonsanlegg. Vi oppdaget raskt at reguleringen måtte settes over på vinterdrift for å kompensere og det ble kjørt vinterdrift på anlegget til

24 PROBLEMSTILLINGER Hvor lang er responstiden /vendetiden Hvor stor temperaturglidning har man i løpet av dagen? Hva er optimal driftstemperaturer for å skape stabilt inneklima Hvordan løse forskjellen mellom sommer og vinterdrift. Om sommeren skapes kjølebehovet på hele flaten, om vinteren skapes varmebehovet langs fasaden og andre ytre flater. Hvordan påvirker utetemperaturen inneklima og hvor lang tid tar det eventuelt før en endring skjer inne. Leverandør: 48 timer. Erfaringer fra andre land Romtemp: Opp til + 1,5 grader på en dag Ved stabil dekketemp 23 grader 22 grader romtemp økning ca1 grad over dagen Varme og kjøling kjøres i dag på hele flaten. Indre og ytre sone kan kjøres forskjellig for å kompensere for fornoe større varme/kjølebehov. Bygget reagerer ikke mye på utetemperaturene. Det er som en termos med stabil temperatur. Hvordan påvirker solinnstråling inneklima i området med og uten solavskjerming? Hvor stor påvirkning har internlast og hvilke inneklimaforskjeller gir dette? Ingen gode erfaringer så langt Ikke veldig stor. Dekketemperaturene fungerer godt som kjøling og varmetilførsel og holder derfor innetemperatur veldig stabil. Finjustering skjer med ventilasjonsanleggene. 24

25 VM OE01 Energi Fjernvarme Total : kwh jan 15 feb 15 mar 15 apr 15 mai 15 jun 15 jul 15 aug 15 sep 15 okt 15 nov 15 des 15 Total VM OE01 Energi Fjernvarme

26 S17-OE20-Energi Nettanalysator mai 15 jun 15 jul 15 aug 15 sep 15 okt 15 nov 15 des 15 jan 16 feb 16 mar 16 April Total S17-OE20-Energi Nettanalysator Strøm 2015/2016 Fjernvarme 2015 Areal kwh/m ,88 26

27 PUMPEDRIFT Energiforbruk pumpedrift før tiltak: ca kwh/år Etter omprogrammering / tiltak: ca kwh/år 27

28 OPPSUMMERING ER DET MER UTFORDRENDE Å DRIFTE GRØNNE BYGG/BYGG MED NY TEKNOLIGI?? JA! Å drifte bygg med ny teknologi krever høy kompetanse innenfor VVS faget. For Stålgården var det avgjørende for resultatet at det var godt samspill fra starten. For Sparebankkvartalet var vi ikke involvert før bygget var tilnærmet ferdig og da krevde det mye av oss for å sette oss inn i systemene og reguleringsteknikken. Måten SBK ble overtatt på er vel den vanligste, men ønskesituasjonen vil være Stålgården. For å få god styring med hvor energien går så er det vår anbefaling at man starter med å planlegge hvor og hva man vil måle og deretter legger opp systemene etter denne planen. Som regel så går det i motsatt rekkefølge og man forsøker å få plassert energimålere i ettertid. Da blir det ofte inngått kompromiss, man får ikke et godt målerregime og blir nødt til å stipulere fordelinger og forbruk. 28

29 TAKK FOR MEG 29