Nytt hovedkontor for SpareBank 1 SMN - Energismarte løsninger i bruk. ENOVA-konferansen 29.januar 2014 Eiendomssjef Jørgen Løfaldli

Transkript

1 Nytt hovedkontor for SpareBank 1 SMN - Energismarte løsninger i bruk ENOVA-konferansen 29.januar 2014 Eiendomssjef Jørgen Løfaldli

2 Utgangspunktet for prosjektet var lite miljøvennlige løsninger Kort om bakgrunnen Det «gamle» hovedkontoret fra 1977 var svært ineffektivt for bankvirksomhet Det var meget energikrevende - over 500 kwh/m 2 /år Bygget var lite fleksibelt og var lite arealeffektivt Inneklimaet var kritikkverdig og hadde negativ effekt på vårt arbeidsrelaterte sykefravær I tillegg hadde konsernet behov for å samle sin virksomhet i Trondheim i samme bygg

3 Banken hadde ambisjoner om å være Mer enn en bank en bank med en tydelig miljøprofil 3

4 Vår miljøambisjon ble formulert i arkitektkonkurransen, og konkretisert i planfasen Effektivitet og økonomi Bygget skal ha god driftsøkonomi Arealeffektive løsninger Energiriktige materialer Optimale tekniske løsninger Energi Bygget bør ligge under de nye energikravene som ventes fra Dette bør synliggjøres både overfor brukere av bygget og omgivelsene. Bygget bør ha en energi- og miljøriktig profil Varme Bygget bør ha vannbåren varme, for å kunne ha mulighet til ulike energibærere innen fornybar energi. Bygget vil være tilknyttet fjernvarmeanlegg «I praksis innebærer dette at materialvalg og arkitektur / arealløsninger bør være basert på energiberegninger i tillegg til estetikk, plassering i terreng mm.»

5 Et spenstig energibudsjett skilte vinnerkonseptet fra konkurrentene i arkitektkonkurransen Et overraskende potensial Vårt energiforbruk i det gamle hovedkontoret var ca 540 kwh/m2/år I Agraff sitt vinnerkonsept lanserte de et energibudsjett med et forbruk på under 85 kwh/m2/år for kontordelen av bygget Dette budsjettet møtte skepsis, men satte standarden for alt etterfølgende arbeid Andre innovative løsninger som ble introdusert i vinnerkonseptet Smart bygningskropp kompakt, tett og ekstra isolert med lite varmetap Smarte yttervegger beregnet glassareal gir god varmekontroll og ytterligere nye løsninger ble identifisert i samspill med NTNU, rådgivere, arkitekt og entreprenører Fortrengningsventilasjon via installasjonsgulv, behovsstyrt med VAV pr sone Bruk av betong som termisk masse Behovsstyrt belysning i alle rom også med dagslyskompensasjon Vannbåren varme via en kombinasjon av høy- og lavtemperatur radiatorer Klimakontroll gjennom et avansert SD-anlegg

6 Nye løsninger Ventilasjonsprinsippet spesielt Avkast Uteluft Teknisk rom Filter Avkast ut røykluker når det ikke er behov for gjenvinning Til gjenvinning ved behov Roterende varmegjenvinner Varme- og kjølebatteri Overstrømning til atrium Trykksatt installasjonsgulv T Luftmengder styrt etter temperatur i oppholdssonen (dagtid) og betongtemperatur (nattkjøling) Eksponert betong Spjeld for luftmengderegulering i hver sone Fortregningsdiffusorer i gulvet

7 Styrker og svakheter på tilluft via installasjonsgulv STYRKER + Meget god fleksibilitet + Meget god utnyttelse av termisk masse + Fortrengningsventilasjon + Innovativ løsning + Lavt trykkfall i fordelingsnett + Estetikk alt er skjult SVAKHETER - Vanskelig å behovsstyre og soneinndele - Få (ingen) erfaringer med slike løsninger i Norge

8 Det samlede energiforbruket for hele bygningsmassen på m2 var på 166 kwh/m2/år i 2013 Energiblokk Varme (kwh) Strøm (kwh) Totalt (kwh) Spesifikt (kwh/m 2 ) Hovedmålere Datasentral med kjøling i Blokk A/G Blokk B-F etg Snøsmelting Varmt tappevann ii ,3 U1/U Umålt iv iii ,6 i Beregnet ut fra gjenvinning til lavtemperatur varmekurs, som gir stabile temperaturer på 140 kw ii Beregnet ut fra fjernvarmeforbruk når det ikke er oppvarmingsbehov i bygget ~ 2000 kwh/uke iii Radiatorkurs i U1/U2 er ikke målt kwh tilsvarer spesifikt 19 kwh/m 2 i kjelleren. Ikke usannsynlig siden denne er fullt oppvarmet. iv Reservekraft, 2x kjølemaskiner, takvarme Blokk G, utendørs belysning, strøm i U1/U2, usikkert anslag prosesskjøling/datasentral

9 Energiforbruket i blokk C (kontor og butikkareal) er økende i perioden 2011 til Romoppvarming generelt, samt romkjøling for butikk er driverne Energipost Romoppvarming Ventilasjonsvarme Varmt forbruksvann Vifter, pumper og vent.kjøling Teknisk utstyr og belysning Romkjøling Totalt Blokk C (kwh/m 2 ) Blokk C (kwh/m 2 ) Endring 2011 til ,4 14, % 3,9 5,8 +48 % 5,3 6,9 +30 % 7,1 11,8 +66 % 60,3 64,0 +6 % 4,2 15, % 87,2 118,6 +36 % i Beregnet ut fra målt fjernevarmeuttak når det ikke er oppvarmingsbehov og arealfordelt på BRA. ii Medregnet reservekraft = 10,0 kwh/m 2 for kontordel (målte verdier fra Blokk E) iii Forbruk målt på isvann. Energibruk (el) beregnet med anslått årsvirkningsgrad på 2,0.

10 Energiforbruket i kontordelen av blokk C har stabilisert seg på 77 kwh/m2/år, men er fortsatt lavere enn ambisjonsnivået for prosjektet Energipost Romoppvarming Ventilasjonsvarme Kontordel Blokk C 2011 (kwh/m 2 ) Kontordel Blokk C 2013 (kwh/m 2 ) Endring 2011 til ,9 5,5 +12 % 3,9 5,8 +48 % i Varmt forbruksvann 5,3 6,8 +29 % Vifter, pumper og vent.kjøling 7,1 11,7 +65 % ii Teknisk utstyr og belysning 44,7 47,1 +5 % Romkjøling Totalt i 0 - Beregnet ut fra fjernvarmeforbruk når det ikke er oppvarmingsbehov i bygget. ii Medregnet reservekraft = 10,0 kwh/m 2 for kontordel (målte verdier fra Blokk E) 65,9 76,9 +17 %

11 Det er svært gledelig at bygget har fått belønning og oppmerksomhet for sin miljøprofil

12 Noen læringspunkter fra vårt prosjekt det handler om å sette seg ambisiøse mål og spille på regionens unike kompetansemiljøer Sett ambisiøse mål SpareBank 1 SMN våget å ta skritt inn i ukjent terreng Mer enn en bank Presset på med hårete mål og har tatt i bruk utradisjonelle metoder for å nå det Tenk nytt i samspill Byggherre, prosjekteringsgruppe og entreprenør fant løsninger i fellesskap og alle deltakerne fikk et unikt eierskap til valgte løsninger på vei mot målet Tett oppfølging i alle faser Aktiv kvalitetskontroll med utgangspunkt i målsettinger Ha en robust plan også for testfasen og første driftsår Legg til rette for måling og evaluering av resultatet SD-anlegg med gode loggefunksjoner for feilfinning og optimal drift Godt bestykket med målere og et godt energioppfølgingssystem Bygget setter høye krav til driftsteknikker Involver brukerne av bygget så tidlig som mulig sikrer eierskap

13 Noen flere erfaringer Innemiljø Harde overflater er utfordrende på akustikk og generert lyd fra tale mm Ingen ventilasjonsstøy som kamuflerer annen lyd Montering av flere absorbenter på veggene ble løsningen Subjektiv oppfatning av hva som f eks er «varmt nok» kan være krevende «Snille» tilpasninger setter helheten på utfordringer Tidvis trekk ved gulvet ved åpning av VAV Løsningene er fleksible og svarer til forventningene; støtter opp om samhandlingen Ytre miljø Vi har et åpent bygg hvor vi deler historie og kunst med publikum, Kirkeruinen Salamandernatten Bildekunst i publikumssoner Cafe Saldo har blitt et samlingssted

14 Vi er godt fornøyd etter tre år, men tar noen etter? Takk for oppmerksomheten!