Ny bruk av eldre bygninger; energi- og miljøutfordringer
|
|
- Sigurd Borge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ny bruk av eldre bygninger; energi- og miljøutfordringer Gamle bygninger med nye klimainstallasjoner = energisluk? Tor Helge Dokka & Inger Andresen, SINTEF bygg og miljø, avd. Arkitektur og byggteknikk. Innledning Eldre bygninger har ofte dårlig isolerte konstruksjoner og vinduer, og er samtidig ofte veldig utette, med tilhørende stor infiltrasjon. Dette fører til bygg med stort oppvarmings- og energibehov. Nye moderne yrkesbygg er bedre isolert og har en tettere klimaskjerm, men har samtidig oftest energikrevende ventilasjons-, oppvarmings-, kjøle- og belysningsinstallasjoner. Tross bedre isolasjonsstandard og mer tett klimaskjerm er energibruken i moderne yrkesbygg (kontorbygg, skoler, helsebygg, o.l) omtrent lik eller høyere enn i eldre bebyggelse 1. Kobler man en eldre bygning med dårlig isolert og utett klimaskjerm sammen med kravet til moderne klimatisering i form av oppvarming, kjøling, ventilasjon og belysning, vil slike bygninger kunne bli potensielle energisluk. Når man samtidig vet at en alt større andel av byggeaktiviteten i Norge blir ombygging, rehabilitering og ny bruk av eldre bygg, ser man at det er viktig med fokus på energieffektive løsninger for slike byggeprosjekter. Denne artikkelen prøver å gi noen retningslinjer og råd om hvordan man kan oppnå energieffektive og miljøvennlig byggerier, når man bygger om eldre bygninger til ny bruk. Det er viktig å finne gode helhetlige løsninger som tar utgangspunkt i mulighetene til den gamle bygningen. Det er også viktig å ta hensyn til arkitektoniske og verneverdige sider ved den eksisterende bygningen, noe som kan være en stor utfordring bl.a. ved oppgradering av klimaskjermen. I andre tilfeller kan vernehensyn og energieffektive løsninger gå hånd i hånd.
2 Figur 1 Eksempel på dominerende ventilasjonsinstallasjoner i et gammelt bygg. Muligheter i mange eldre bygg Noen av mulighetene som kan utnyttes i gamle bygninger er: Mye termisk masse, dvs. tunge varmelagrende konstruksjoner i tegl, mur og betong, som kan brukes bevisst til klimatisering av bygget. Høye vinduer som gir god dagslystilgang. Stor takhøyde som er gunstig både når det gjelder luftkvalitet og termiske forhold. Eksisterende bygningsmessige kanaler (oftest avtrekkskanaler) som kan brukes i et naturlig-, hybrid- eller mekanisk ventilasjonsanlegg. Få og utprøvde materialer som gir liten forurensing til inneklimaet. Problemer og utfordringer i eldre bygg Vanlige problemer med gamle hus er: Dårlig isolert tak, gulv og yttervegger. Dårlig isolerte og trekkfulle vinduer. Verneverdige eksteriør (fasader) og interiør, som gjør det vanskelig å etterisolere bygninger, og eller skifte ut til bedre vinduer. Utilstrekkelig ventilasjon, og dårlig termisk komfort tilpasset ny bruk av bygget Fukt-, råte- og muggproblemer pga. av utette tak, dårlig drenerte grunnmurer og utilstrekkelig ventilerte kalde kjellere/kryprom. Uklok etterisolering kan øke problemet. Nye interne belastninger og nye krav til komfort gir stort behov for tekniske føringsveier, især ventilasjonskanaler. Dette kan være, og er ofte, et stort problem å få til i eldre verneverdige bygninger. Volumiøse og dominerende ventilasjonsinstallasjoner, som skjemmer interiøret (se figur 1) og i enkelte tilfeller eksteriøret til bygget. Dette er særlig et problem i verneverdige bygg. Etterisolering
3 Teknisk forskrift gir krav til U-verdi for yttervegger på maksimum 0,22 W/(m 2 K) for yttervegger og 0,15 W/(m 2 K) for tak og gulv. Ytterkonstruksjonene i eldre bygg har som regel langt dårligere varmeisolasjon. Etterisolering av yttervegger kan ofte være en spesiell utfordring på grunn av vernekrav eller estetikk. Det er også et forholdsvis kostbart tiltak. Etterisolering av golv og tak er som regel enklere, men vil ha temmelig liten energispare-effekt dersom bygget har mange etasjer (transmisjonsvarmetapet gjennom yttervegger vil da være dominerende). Ved vurdering av etterisoleringstiltak bør man ikke kun se på konstruksjonenes isolasjonsverdi i seg selv, men også tenke på konsekvenser for estetikk, verneverdi, innemiljø, og fukt/kondensfare. I tillegg må man vurdere alternative, avbøtende energisparetiltak. Hvis etterisolering av ytterkonstruksjonene er vanskelig eller av ulike grunner ikke ønskelig, slik at man ikke kan oppfylle U- verdi-kravet i byggeforskriften, kan man benytte seg av muligheten for å beregne energirammer eller varmetapsrammer for bygget. På denne måten kan man f.eks. la være å etterisolere yttervegger hvis man benytter høyisolerende vinduer eller et energi-effektivt ventilasjonssystem. Figur 2 Rehabilitert fasade i Christian Krogsgate 32. Utvendig etterisolering var her uaktuelt av vernehensyn. Innvendig etterisolering ble vurdert som lite hensiktsmessig fordi det ville gi liten energisparegevinst (små arealer, store kuldebroer) i forhold til kostnadene. Utbedring av vinduer En stor del av varmetapet i eldre bygg skyldes gjerne trekk gjennom uttette spalter mellom vinduskarm og ramme og mellom karm og vegg. Dette kan enkelt utbedres ved å montere nye tettelister mellom karm og ramme og dytt mellom karm og vegg. Eldre bygg har ofte vinduer med ett lag glass, dvs. at man har en U-verdi som ligger langt over kravet til nybygg (U-verdi rundt 5,0 W/(m 2 K) i forhold til et krav på 1,6 W/(m 2 K) for rom med innetemperatur over 20 C). Dersom det av ulike grunner ikke er ønskelig å skifte vinduet eller ruten (pga. estetikk,
4 vernehensyn, tekniske vanskeligheter, etc), kan montering av en ekstra rute innvendig være et godt alternativ. Hvis mulig, anbefales det å bruke en forseglet rute med LE-belegg og argongass som den indre ruten. Man kommer da ned i en U-verdi på 1,2 W/(m 2 K), som er godt under kravet til vinduer i nybygg. Dette kan være et aktuelt avbøtende tiltak hvis man ikke ønsker å etterisolere ytterveggen for å tilfredsstille kravet i byggeforskriften. Hvis man velger å benytte kun ett lag glass i den innvendige ruten, bør man velge et glass med LE-belegg for å oppnå en vesentlig forbedring av varmeisolasjonen. Koblede ruter og varevinduer vil også redusere trekkproblemer, samt gi mulighet for å legge solavskjermingen mellom rutene. Utvendig solavskjerming er mest effektiv for å hindre problemer med overoppheting og behov for kjøling. Utvendig solavskjerming blir imidlertid ofte et dominerende arkitektonisk element. Hvis den eksisterende fasaden har en spesiell karakter eller verneverdi, ønsker man derfor gjerne å unngå utvendig solavskjerming. Det nest beste med hensyn til å hindre overoppvarming, er å legge solavskjermingen mellom vindusrutene. Ved montering av varevindu eller koblet rute, er dette mulig. Enhver solavskjerming vil redusere utsyn og dagslystilgang til rommet. Derfor vil en regulerbar solavskjerming være det beste. Man kan også benytte solavskjermingen til å reflektere dagslyset opp mot taket og lenger inn i rommet. Utnyttelse av høye vinduer til dagslys Eldre bygg har ofte stor takhøyde og høye vinduer med innadskrånende vindussmyg, noe som gir gode dagslysforhold i bygget. Dette bør tas vare på og utnyttes. Flere undersøkelser har vist at god dagslystilgang innendørs har stor innvirkning på menneskers trivsel og helse. Spesielt viktig er dette vinterstid, da vi oppholder oss mye innendørs og dagslystilgangen generelt er dårlig. Figur 3 Vindu i et gammelt bygg med innadskrånet smyg som gir gode dagslysforhold i rommet. Dagslyset kan også utnyttes til å spare energi til elektrisk belysning. Man kan installere systemer med dagslyssensorer som slår av eller dimmer den elektriske belysninger i takt med dagslystilgangen. Dette vil ikke bare redusere energibruk til belysning, men vil også redusere energibruk til kjøling, noe som kan være av stor betydning for bygg med store internvarmelaster fra lys og utstyr, som f.eks. kontorbygg.
5 Ny bruk av eldre bygg vil ofte føre til at man benytter lokaler som tidligere ikke har vært benyttet til rom for varig opphold, f.eks. kjellerrom. Disse har ofte små vindusarealer, liten takhøyde, og dermed dårlige dagslysforhold. Det kan være aktuelt med spesiell tiltak, f.eks. dagslyshyller eller lyskanaler, for å få til tilfredsstillende dagslysforhold i slike lokaler. Utnyttelse av termisk masse, passiv kjøling Med termisk masse menes tunge bygningskonstruksjoner som er eksponert mot romluften. Eksempler er betongdekker uten nedsenket himling, betonggulv med tynt gulvbelegg (liten varmemotstand), vegger i betong, tegl eller lettklinkerbetong. Effekten av termisk masse er at temperatursvingninger dempes, og at det blir en faseforskyvning mellom maks varmelast og maks temperatur. Endel eldre bygg har tunge etasjeskillere og skillevegger og fasader i tegl. Hvis ikke disse bygges inne eller isoleres innvendig, kan man bruke disse konstruksjonenes varmelagringsevne til å dempe temperatursvingninger, redusere kjølebehovet, og til å overføre varme fra dagen (varmeoverskudd) til natten hvor det vanligvis er oppvarmingsbehov. Figur 5 viser temperaturforløp i et normalt cellekontor på 12 m² med lett konstruksjon (lettvegger, nedsenket himling og teppe på gulv) og ett med tung konstruksjon (eksponert betonghimling og tynt gulvbelegg). Som vi ser er maksimaltemperaturen 2-3 C lavere i det tunge rommet, og temperaturforløpet er mer stabilt over døgnet. Temperaturforløp tungt og lett rom Operativ temperatur ( C) Klokkeslett Tungt rom Lett rom Figur 4 Temperaturvariasjon i et tungt- og et lett kontorrom. Mye termisk masse (tunge konstruksjoner) fører også til at man reduserer behovet for mekanisk kjøling betraktelig, og i enkelte tilfeller kan man unngå mekanisk kjøling i sin helhet. Selv om det er mange gunstige effekter ved utnyttelse av termisk masse, er det også noen ulemper: Ved temperatursenking om natten eller i helgen, vil temperaturen senkes sent og det går tregt å få temperaturen opp til komfortnivå etter senking (dette er selvsagt avhengig av installert oppvarmingseffekt). Effekten av temperatursenking er derfor dårligere enn for ett lett bygg. Eksponert betong, og tildels tegl og lettklinkerblokker, er harde overflater som absorberer lyd i liten grad. Dette gir lengre etterklangstid i slike rom, og kan derfor føre til dårligere akustikk. Dette er særlig et problem i store rom
6 (lengre etterklangstid enn små rom), mens det sjelden er noe problem i kontorer (cellekontor) som er normalt møblert. På gulv vil eksponert betong, eller betong med tynt gulvbelegg kunne føles kaldt hvis skotøy ikke brukes. Utnyttelse av stor takhøyde Mange eldre bygg, særlig bygg fra 1950-tallet og eldre har i utganspunktet stor takhøyde og dermed også stort romvolum. Dette ble før brukt bevisst for å få akseptabel luftkvalitet og termisk komfort i lokaler med stor men ofte variabel personbelastning. Særlig kan man finne dette i eldre skoler og andre forsamlingslokaler. Stor takhøyde og stort romvolum kan sies å ha to effekter: En tidsavhengig effekt; når personer kommer inn i et stort rom vil det ta lengre tid før stasjonær (tidsuavhengig) konsentrasjon og temperatur nås enn i et lite rom. Dvs. at store rom har en større buffereffekt for variabel personbelastning (og andre belastninger). En stratifiseringseffekt; i høye rom vil varmluftstrømmer fra personer og annet utstyr (f.eks. PC) føre til at forurensning og varme stiger opp mot himlingen. Hvis det ikke er lufttilførsel høyt i rommet (som det vanligvis er ved konvensjonell omrøringsventilasjon) vil dette føre til en stratifisering i rommet, med høyere konsentrasjon og temperatur i øvre del av rommet i forhold til den nedre delen av rommet (oppholdssonen). Denne effekten er størst når lufttilførselen til rommet er lavt i rommet, og luftavtrekk fra rommet er plassert høyt i rommet. Dette prinsippet kalles fortrengningsventilasjon, og er ofte brukt i rom med stor personbelastning (møterom, klasserom, etc.). Figur 5 Viser målt CO 2 konsentrasjon i en konserthall som funksjon av høyde over gulvet (Palonen et al.). CO 2 konsentrasjon er ca. tre ganger så høy i avtrekket ved himling som i oppholdssonen ( meter over gulvet). Konserthallen har fortrengningsventilasjon og relativt stor takhøyde. Ulempen med stor takhøyde og stort romvolum er fare for lengre etterklangstid og dermed dårligere akustikk. Varmebehovet vil også øke noe i oppvarmingssesongen, pga. at varmen samler seg ved taket. Alternative ventilasjonsløsninger I mange eldre bygg vil det være meget problematisk å installere et konvensjonelt mekanisk ventilasjonsanlegg, med dets krav til tekniske føringsveier.
7 Konvensjonell mekanisk ventilasjon med store luftmengder og høyt trykktap fører ofte til høyt energibehov til transport (vifter), oppvarming og kjøling av lufta. Alternative ventilasjonsløsninger der man forsøker å redusere luftmengdebehovet, redusere behovet for luftbehandling, og redusere behovet for tekniske føringsveier, bør vurderes spesielt ved nybruk-prosjekter. Figur 6 Eksempel på en alternativ ventilasjonsløsning, hvor luften tas direkte inn gjennom fasaden, og forvarmes i en konvektor før den tilføres rommet. Oppsummering For å få et energieffektivt bygg med godt inneklima er det viktig at man har en integrert angrepsmåte der man ser ventilasjon, bygningskropp, belysning, o.l. i sammenheng. Typisk fremgangsmåte ved integrert design er: Se om det er praktisk mulig å redusere/eliminere kuldebroer og å bedre isolasjonsevnen til vinduer uten at dette går utover verneverdige og arkitektoniske hensyn. Dette er viktig for å unngå kalde gulv (kuldebroer) og kaldras fra vinduer, men også for å gjøre bygget mer energieffektivt. Reduser luftmengdebehovet ved å: bruke lavemiterende (lavt forurensende materialer), reduser kjølebehovet og dermed luftmengdebehovet, bruk et ventilasjonsprinsipp med høy ventilasjonseffektivitet, bruk av overstrømingsløsninger til korridorer, toaletter, kopirom, o.l. Bruk fortrengningsventilasjon (friskluft tilført i gulvhøyde med lav impuls/hastighet og 2-4 C undertemperatur) som er meget gunstig med hensyn på god luftkvalitet i pustesonen (høy ventilasjonseffektivitet) og som også fjerner varme fra rommet effektivt. Fortrengningsventilasjon sammen med stor takhøyde er meget gunstig. Minimer horisontale luftføringsveier i så stor grad som mulig. Se om det er mulig å ha føringsveier og lufttilførsel i forbindelse med fasaden. Figur 9 gir eksempel på en tilluftskonvektor hvor luften kan tas direkte inn gjennom fasaden. Bruk overstrømningløsninger fra rom med høyt krav til luftkvalitet (kontorer, klasserom, møterom, etc.) til rom med mindre krav til luftkvalitet (korridorer, trapperom, toaletter, kopirom, o.l.). Slik kan man utnytte bygningskroppen som luftføringsvei og gjenbruke behandlet luft. Minimer internlaster og solbelastning i kjølesesongen i så stor grad som mulig. Moderne belysningssystemer og solavskjerming gjør det mulig å redusere denne varmebelastningen til et minimum. Se om det er mulig å greie seg uten mekanisk kjøling, ved å redusere varmebelastningen, utnytte termisk masse, og bruke nattventilasjon (frikjøling).
8
Ny bruk av eldre bygninger; energi- og miljøutfordringer
Ny bruk av eldre bygninger; energi- og miljøutfordringer Gamle bygninger med nye klimainstallasjoner = energisluk? Tor Helge Dokka & Inger Andresen, SINTEF bygg og miljø, avd. Arkitektur og byggteknikk.
DetaljerPassiv klimatisering
Passiv klimatisering - Betong med fortrinn som energisparer i bygg - Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Disposisjon Passiv/naturlig klimatisering, hva og hvorfor Utnyttelse av tung bygningsmasse/betong/termisk
DetaljerUtnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger
Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger
DetaljerFasadens innvirkning på innemiljø og energibruk
Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Arnkell Jónas Petersen Erichsen & Horgen AS M 1 Arnkell Navn: Nasjonalitet: Utdannelse: Universitet: Firma: Stilling: Arnkell Jónas Petersen Islandsk Blikkenslagermester
DetaljerIda Bryn Erichsen & Horgen AS
Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk Ida Bryn Erichsen & Horgen AS M 1 Hvad solskind er for det sorte muld er sand oplysning for muldets frende. Grundtvig M 2 Oversikt Energibruk i kontorbygg
DetaljerEnergieffektivisering
REHABILITERING OG BUNDET ENERGI Eksisterende bærekonstruksjon beholdes og regnes dermed ikke inn i bundet energi Bevisst valg av tilførte materialer Ved å gjenbruke feks fasadeglass til innvendige skillevegger
DetaljerMUNCH & DEICHMANSKE - MODERNE BYGG MED LAVT ENERGIBRUK
MUNCH & DEICHMANSKE - MODERNE BYGG MED LAVT ENERGIBRUK Hvordan kombinere høye krav til innemiljø med lavt energibruk? Miljøkrav i prosjektet De nye kulturbyggene (Deichman og Lambda) skal være ledende
DetaljerSD-anlegg Styring av varne og ventilasjon..og andre saker. Sunndalsøra Kjell Gurigard, Siv ing Kjell Gurigard AS
SD-anlegg Styring av varne og ventilasjon..og andre saker Sunndalsøra 241013 Kjell Gurigard, Siv ing Kjell Gurigard AS 90520861 kjell@gurigard.com 1 SD-anlegg Senkning av romtemperatur: hva er rett romtemperatur
DetaljerVentilasjon gjennom dobbeltfasader og atrium
Ventilasjon gjennom dobbeltfasader og atrium Fungerer det etter hensikten? Tor Helge Dokka, Inger Andresen, Tommy Kleiven SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Hva er doble fasader? ytterfasade innerfasade
DetaljerHvilke krav til gode løsninger?
Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig
DetaljerIntegrerte elektroniske persienner
Integrerte elektroniske persienner Vinduer med integrerte persienner er mer en skjerming av sjenerende sollys. Produktet i seg selv reduserer energibehovet i bygg gjennom økt isolering i glasset, og redusert
DetaljerOmbygging til moderne bruk Bygningsfysikk. Pål Kjetil Eian, Norconsult AS
Ombygging til moderne bruk Bygningsfysikk Pål Kjetil Eian, Norconsult AS 1 Hva er bygningsfysikk? Kunnskapen om de fysiske prosessene knyttet til varme-, luft- og fukttransport i en bygning (fysikkens
DetaljerFremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi
BYGG FREMTIDENS BOLIG Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi Fremtidens energiløsninger gode å leve med FREMTIDENS BOLIG Komfortabelt, miljøvennlig og lønnsomt Det
DetaljerKjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon.
Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon. Balansert ventilasjon i boliger Ventilasjon er viktig og nødvendig for å sikre godt inneklima i boliger.
DetaljerKjøpsveileder Oppgradering av bygningskroppen. Hjelp til deg som skal oppgradere bygningskroppen.
Kjøpsveileder Oppgradering av bygningskroppen Hjelp til deg som skal oppgradere bygningskroppen. Start oppgradering med en Energirådgiver Første steg i en energioppgradering er å gjøre en vurdering av
DetaljerBoliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong
Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker
DetaljerEnergitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk
Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en
DetaljerDilemmaer og balansering av krav
Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Dilemmaer og balansering av krav Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten, 25. 27. februar 2013 Ole Petter Haugen Utviklingssjef Region Bygg Oslo, NCC Contruction
DetaljerGodt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.
Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi
DetaljerENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF
ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien
DetaljerHvorfor må energibruken ned?
Bedre enn TEK hva er fremtidens laveergihus Lavenergibygg Passivhus - Konstruksjonsløsninger- Dr.ing og Byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk AS Illustrasjon: B. Kaufmann, Passivhaus inst. 1 Hvorfor
DetaljerEr lufttette hus farlige for helsen?
Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk
DetaljerFor å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.
1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen
DetaljerTermisk masse, akustikk og inneklima
Termisk masse, akustikk og inneklima Oslo, 12.02.2018 Niels Lassen - Seniorrådgiver & PhD kandidat, Skanska Jarle Ellefsen - Seniorrådgiver, Brekke & Strand Akustikk AP1 Løsninger for markedet Leietakerkrav
Detaljerparasite ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 Miljøbeskrivelse: Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen
ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 parasite Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen Vår intensjon med sykkelsenteret Rotor:parasite er å aktivisere torget i Trondheim
DetaljerGamle hus representerer store ressurser
Gamle hus representerer store ressurser Hvordan gjennomføre gode klimatiltak og samtidig ta vare på de kulturhistoriske verdiene? Marte Boro, Seniorrådgiver Riksantikvaren v/ Annika Haugen Enøk for å redusere
DetaljerUTFORDRINGER MED HØY TEMPERATUR I NYE BOLIGER?
UTFORDRINGER MED HØY TEMPERATUR I NYE BOLIGER? Nasjonal inneklimakonferanse 09.05.17 Petter L. Nøstdal Markeds- og FoU-ansvarlig Veidekke Entreprenør AS, Distrikt Oslo 2 I 2007 KOM OGSÅ DENNE VEILEDNINGEN
Detaljer- Endret bygningsfysikk hva er mulig?
1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,
DetaljerBygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi
Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Seminar 9. mars 2016. Brygger og andre kaldhus. Ellen M Devold, Høyer Finseth as Punkter for å lykkes Utgangspunkt hva har vi?
DetaljerOppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS
Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk g y Ingrid Hole, Norconsult AS Eksempel energibudsjett (TEK) Netto energibehov: Energipost gp Boligblokk Kontorbygg Romoppvarming 37,5 27,9 Ventilasjonsvarme
DetaljerNorske erfaringer med glasskontorbygg
Norske erfaringer med glasskontorbygg Ida Bryn Erichsen & Horgen AS M 1 Endring i fasadeutforming M 2 Fra ENOVA s energistatistikk for 2002 M 3 Fra ENOVA s energistatistikk for 2003 M 4 Fra ENOVA s energistatistikk
DetaljerNye energikrav hva innebærer dette av endringer?
Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign
DetaljerRAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund
RAPPORT Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund Oppdragsgiver Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesbiblioteket i Ålesund v/ Inger Lise Aarseth Postboks 1320 6001 Ålesund Gjennomført
DetaljerEnergisparing i gamle murgårder
Å reparere fasader i mur, tegl og puss Seminar i Trondheim februar 2019 Energisparing i gamle murgårder Moderne bygningsteknologi: Mange materialtyper Luft og vanntette strukturer Kontrollert ventilasjon
DetaljerFlexit boligventilasjon
Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,
DetaljerHybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger
Hybrid ventilasjon Vår visjon: BSI As skal være en ledende systemintegrator og bistå markedet med de beste løsninger for å oppnå bærekraftige bygg med de mest energieffektive løsninger og dokumentert godt
DetaljerFasader i glass som holder hva vi lover
Fasader i glass som holder hva vi lover Line Karlsen HiOA og Ida Bryn Erichsen & Horgen AS 1 Hva er «Fasader i glass som holder hva vi lover»? FoU prosjekt 2008-2009, 2011-2013. Finansiert av Forskningsrådet
DetaljerPowerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg
Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg Asplan Viak AS Peter Bernhard Omvisning Naturvernforbundet, 14. mars 2015 Powerhouse Kjørbo - Prosjektopplysninger Prosjekttype: Rehabilitering av kontorbygg
DetaljerKunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012
Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012 Passivhus Energitak svarende Passivhus nivå Hvorfor Passivhusnivå? Virkning av tak på miljø og drift Passivbygg Et bygg nesten
DetaljerForretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.
Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg
DetaljerSMNs nye hovedkvarter: Bankens målsettinger og arkitektoniske konsekvenser. Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate
Nytt hovedkontor for SpareBank1 SMN i Søndre gate Program for konkurransen Gjør ditt skip vakkert og godt mannskap vil følge deg Program for konkurransen PLANLØSNING GENERALITET FLEKSIBILITET PUBLIKUMSRETTA
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter
DetaljerVeidekke. Distrikt Indre Østland. Rudsflata 11 2360 Rudshøgda Telefon: 62 33 17 00
Veidekke Distrikt Indre Østland Rudsflata 11 2360 Rudshøgda Telefon: 62 33 17 00 Dagens Veidekke Skandinavisk aktør Totalmarked 350 milliarder NOK 5-6 % markedsandel 6.300 ansatte Omsetning 20 milliarder
DetaljerSIMIEN Resultater vintersimulering
Sammendrag av nøkkelverdier for Barnehage Ny del Tidspunkt Min. innelufttemperatur 9,0 C 00:45 Min. operativ temperatur 9,4 C 07:00 Maks. CO konsentrasjon 48 PPM :00 Maksimal effekt varmebatterier: 5,7
Detaljerprns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard
30. januar 2012, 08.30 09.10 prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en
DetaljerEnergikonsept Strindveien 4
Energikonsept Strindveien 4 Thommesen AS Bakgrunn Teori Integrert Design Prosess Integrert Energi Design Integrert bygnings konsept Praksis Prosjekt 1 met Prosjekt 2 Hagaløkkveien Prosjekt 3 Strindveien4
DetaljerRehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder. Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15
Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder Ellen M Devold Asker rådhus 15.10.15 Gode forbilder NVE-bygget Påstand: Gode forbilder er trygge på seg selv En angrepsmåte Definer handlingsrommet
DetaljerEnergibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1
Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 28330 kwh 52,5 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 753 kwh 2,8 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 542 kwh 0,0 kwh/m² 3a Vifter
DetaljerVedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole
Etter å ha vært på to befaringer er det vår klare oppfatning at Landås skole ikke er av bedre kvalitet enn Fridalen. Den bærer tydelig preg av manglende vedlikehold gjennom 47 år. Generell oppussing av
DetaljerGir VAV for dårlig innemiljø?
Gir VAV for dårlig innemiljø? Finn Drangsholt Høgskolen i Oslo Hvorfor VAV/behovsstyring Redusere energibruken i tomme rom til et minimum Optimalisere energibruk i forhold til aktivitet/prosesser og tilstedeværelse
DetaljerVelkommen til. Norsk murdag 2009
Velkommen til Norsk murdag 2009 12. mars Thon Hotel Vika Atrium Norsk murdag 2009 1 Velkommen Kim Robert Lisø forskningssjef Norsk murdag 2009 2 Program for dagen Velkommen Utfordringer og løsninger knyttet
DetaljerEnergieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no
Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,
DetaljerPassiv klimatisering FORFATTER(E) Tor Helge Dokka, Marit Thyholt OPPDRAGSGIVER(E) Avantor ASA
TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 Foretaksregisteret: NO 948 007
DetaljerTiltak i nye og eksisterende bygg
Framtidens byer - første administrative samling Nydalen 21. - 22. august 2008 Verksted 2: Bygg og energi Tiltak i nye og eksisterende bygg Sylvia Skar, Norconsult 1 29.08.2008 Energifakta Den samlede energibruken
DetaljerSammenligning av balansert, hybrid og naturlig ventilasjon
INNSIKT Sammenligning av balansert, hybrid og naturlig ventilasjon Kan naturlig ventilasjon gi like god opplevd luftkvalitet og termisk komfort som moderne balansert ventilasjon? Eller er hybrid ventilasjon
DetaljerTENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen?
TENK SMART NÅR DU REHABILITERER Hvordan heve komforten og senke strømregningen? REDUSER VARMETAPET Etterisolering gir lavere energiutgifter, bedre komfort og øker verdien på boligen din. ISOLERING Loft
DetaljerRehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner
Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan
DetaljerSLIK FÅR DU GODT INNEKLIMA ETTER OPPUSSING DEL 3: ETTERMONTERING AV VENTILASJON I SMÅHUS
SLIK FÅR DU GODT INNEKLIMA ETTER OPPUSSING DEL 3: ETTERMONTERING AV VENTILASJON I SMÅHUS Hvorfor skal et hus ha ventilasjon Prosessen der luft byttes ut Mindre fukt CO2 Lukt Illustrasjon: Flexit 2 23.11.2017
DetaljerUndersøkelse av inneklima
Undersøkelse av inneklima n Brukerundersøkelse (Örebroskjema) n Intervju n Eksisterende rapporter (Intervjuer og spørreundersøkelser av Fjell Barnehage og Marienlyst skole) 1 Hva er forresten innemiljø?
DetaljerPassivhusstandarden NS 3701
Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter
Detaljer3 Artikkel 2: Eksempler på hybrid ventilasjon
8 3 Artikkel 2: Eksempler på hybrid ventilasjon 3.1 Bakgrunn I State of the Art rapporten /1/, utarbeidet i prosjektet IEA Annex 35 Hybvent, presenteres 22 pilotbygninger med hybrid ventilasjon. Ti av
DetaljerVEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO
STATENS VEGVESEN VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO Offentlig kontorbygg OMBYGGING/RENOVERING Totalentreprise Oslo 21-05-12 Side 1 av 15 R a p p o r t T e r m o g r a f e r i n g o g t e t t h e t s p r ø v i
Detaljer8-21 Energi og effekt
8-21 Energi og effekt Det er tre måter som kan brukes for å vise at bygningen tilfredsstiller det generelle forskriftskrav om at lavt energiforbruk skal fremmes. Energiramme Hovedmetoden er beregninger
DetaljerLUFTBASERT KJØLEHIMLING
LUFTBASERT KJØLEHIMLING Meta Luftbasert Kjølehimling Fleksibilitet i utførelse, form og farge. www.meta.no 1 Kjølehimling Fordeler i forhold til tradisjonelle systemer: alt i ett himling med riktig akustikk,
DetaljerREHABILITERING OG ETTERISOLERING
REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere
DetaljerAlle har krav på et Komplett pakke. Kampanjekjøp
TENK ENERGISPARING NÅ Den kalde vinteren har fått oss til å tenke på fordelene ved å etterisolere, skifte vinduer og dører, samt sørge for et godt inneklima. Vi har tenkt på energisparing i alle former,
Detaljer2 Artikkel 1: Hybrid ventilasjon; muligheter og barrierer
3 1 Innledning Denne rapporten er basert på fire artikler om hybrid ventilasjon, publisert i tidsskriftet NORSK VVS. Disse artiklene er igjen basert på State of the art rapporten utarbeidet i IEA 1 Annex
Detaljertil passivhus - et fremskritt?
Passivhus 2015: Å bygge om til passivhus - et fremskritt? Frederica Miller, Gaia Arkitekter Oslo 28. september PASSIVHUS 2015 Å BYGGE OM TIL PASSIVHUS ET FREMSKRITT? Eksisterende bebyggelse er verdifulle
DetaljerBrød og Miljø. prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger. forslag til ny Norsk Standard
Brød og Miljø 1. februar 2012, 08.40 09.05 prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard
DetaljerArkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter
Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a
DetaljerENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING
ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers
DetaljerNorconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:
Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger
DetaljerForenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter
Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter Tor Helge Dokka, SINTEF Byggforsk, 7465 Trondheim, Norge Leif Amdahl, Norsk VVS forening, Postboks 2843 Tøyen, 0608
DetaljerNorsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?
Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk
DetaljerPASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.
VEDLEGG 1.10 KONGSBERG KOMMUNALE EIENDOM KF PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no
DetaljerTolkning av forskriftene Hvordan praktiseres kravene? Alexander Marini, MRIF Bygningsfysikk
Tolkning av forskriftene Hvordan praktiseres kravene? Alexander Marini, MRIF Bygningsfysikk - 18.1.2017 1 Erfaringer.. Meg selv: 6-7 år med simuleringer i IDA ICE. Ikke utdannet innen VVS, men en god blanding
DetaljerDepotbygget på Haakonsvern
Depotbygget på Haakonsvern Nullenergibygg med 8 grep Byggherre og PL: Forsvarsbygg PRL: Stema Rådgivning ARK: LINK Arkitektur RIV, RIE og RIB: Multiconsult Spesialrådgiver energi: ZEB Av Inger Andresen,
DetaljerPassiv klimatisering FORFATTER(E) Tor Helge Dokka, Marit Thyholt OPPDRAGSGIVER(E) Avantor ASA
TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 Foretaksregisteret: NO 948 007
DetaljerByggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo
Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no Solarkonferansen Kristiansand, 18. juni 2014, Bakgrunn 40% Bygg står
DetaljerNotat MULTICONSULT. Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012. Emne: Varmeisolering og tetthet Oppdr.nr.: 122982
Notat Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012 Emne: Oppdr.nr.: 122982 Til: Bjørndalen Panorama sameie Arne Chr. Knutshaug Kopi: Utarbeidet av: Trond S. Ulriksen Kontrollert av: Erik Algaard
DetaljerEnergibalansen. Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør
Energibalansen Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør the Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) Glass og Fasadedagene, Lillehammer 3-4.April 2014 Innhold Varmetilskudd vs. Varmetap hva
DetaljerEr lavenergiboliger og barnehager mulig i Norge?
Er lavenergiboliger og barnehager mulig i Norge? Ny energimerkeordning og EUs energidirektiv Dr.ing. og byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Arkitektur og byggteknikk 1 Konklusjoner Er lavenergiboliger og
DetaljerNeste generasjon behovsstyring. Geir Bruun Frokostmøte
Neste generasjon behovsstyring Geir Bruun Frokostmøte 10.5.17 1 Kort om GK Historie GK ble etablert i 1964. GK eies i dag 100 % av familien Karlsen. Fagområder Ventilasjon, byggautomasjon, kulde, rør og
DetaljerOthilienborg Borettslag
Othilienborg Borettslag Beboermøte 25. april 2017 Mulig rehabilitering BEBOERMØTE 26. april 2017 Bakgrunn for møte Tilstand blokker Beboerundersøkelse Forslag til tiltak Helhetlig tankegang og langsiktig
DetaljerHva er et miljøbygg? Hvor har vi vært, hvor er vi og hvor skal vi? Energidagen Trondheim 2017
Hva er et miljøbygg? Hvor har vi vært, hvor er vi og hvor skal vi? Energidagen Trondheim 2017 Ole Aksel Sivertsen Markedssjef Bygg og energisystem Enova SF Livskraftig forandring veien mot lavutslippssamfunnet
DetaljerGod kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk
God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010 Catherine Grini, 1 Forord Det finnes ikke dårlig vær, det finnes bare dårlig klær. Gjelder også i Bergen? Gjelder også for hus? 2 Tilstandsanalyse
DetaljerSluttrapport nov. 2006
Sluttrapport nov. 2006 Terrassehusene - Stjørdall Rehabilitterri ing med fforrmål l 50% rreduksjjon av enerrgi ifforrbrrukett Stjørdals landemerke fra 1970, de tre meget synlige terrasseblokkene i lia
DetaljerKriterier for Passivhus og Lavenergiboliger
Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15
DetaljerEtter 2010. Eldre hus <=> stort energiforbruk? Nye hus <=> mindre energiforbruk? Kursdagane 2011
1 Kursdagane 2011 Oppgradering av eksisterande bygningar, mulegheiter og begrensningar Amanuensis Arvid Dalehaug, Institutt for bygg, anlegg og transport NTNU Redusert energibruk ved tiltak på bygningskroppen
DetaljerNorsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre?
Norsk Innemiljøorganisasjon Fagmøte 08.02.2012 Får vi nok frisk luft i boligene våre? v/ Siv.ing. Kjell Ivar Moe Multiconsult AS Tema Hva er ideelle luftmengder i boliger? Utfordringer for bruker Sentralt
DetaljerOppgradering Bodøsjøen brl
1 Oppgradering Bodøsjøen brl Beboermøte 11.4.2019 (oppfølging fra møte 26.3.2019) Styrets jobb 2 - "... leie verksemda i laget i samsvar med lov, vedtekter og vedtak i generalforsamlinga. Styret kan ta
Detaljer1 Torshov Kvartal 3 B/L
1 Torshov Kvartal 3 B/L Protokoll fra ordinær generalforsamling i Torshov Kvartal 3 B/L ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerHva er et Lavenergi- og Passivhus?
Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på
DetaljerFasader i glass. Som holder hva vi lover
Fasader i glass Som holder hva vi lover Fasader i glass Som holder hva vi lover Forskningsrådet Glass og Fasadeforeningen SAPA, St Gobain, Solskjermingsgruppen, Entra, Avantor, Omega Termografering, HIOA,
DetaljerVeien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller
GRUNNMUR GUIDEN Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller HVORFOR GRUNNMUR? Alle bygg trenger et fundament som trygt overfører vekten av bygget til grunnen. Fundamentet skal utformes
DetaljerPowerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard
- Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,
DetaljerRAPPORT. Bygg C, Vestveien, Ski Termisk komfort og oppvarming via ventilasjonsluft. SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk. Bjørn J.
SBF BY A07014 - Åpen RAPPORT Bygg C, Vestveien, Ski Termisk komfort og oppvarming via ventilasjonsluft Bjørn J. Wachenfeldt SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk Juni 2007 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF
DetaljerNS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger
Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem
Detaljer8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger
8-34 Ventilasjon 1. Generelle krav En bygning må tilføres tilstrekkelig mengde ren uteluft for å tynne ut de forurens-ningene som finnes i inneluften. Ventilasjonsanlegg må dimensjoneres og utføres slik
Detaljer